I halvannet år har de 14 barnehageavdelingene vi samarbeider med testet ut Trall som verktøy i barnehagens musikkarbeid. Trall har innspillinger av kjente og ukjente sanger og er utviklet av musikkpedagoger og forskere på barnehagelærerutdanningen på OsloMet. Nesten 300 musikere er med i Trall og du finner sanger til forskjellige situasjoner og aktiviteter, og på mange dialekter og rundt 30 språk. Man kan bruke Trall på bokmål, nynorsk, engelsk eller sør-, nord- eller lulesamisk.
I prosjektet viste det seg imidlertid raskt at en app ikke er nok i seg selv. Som digital sangbok har den mye potensiale, men den må aktiveres som en del av barnehagens praksis. Og det betyr at personalet må se hvordan den kan tas i bruk. For å støtte de ansatte i dette arbeidet så utviklet vi et metodehefte med åtte aktiviteter. Metodeheftet er inspirert av den aksjonsforskningsinspirerte prosjektmetodikken.
Aksjonsforskning er en systematisk undersøkelse av egen praksis, og målet er å videreutvikle det vi allerede gjør (McNiff, 2002). Det er de ansattes praksis som står sentralt for utviklingsarbeidet. I metodeheftet legger vi opp til utforsking og videreutvikling av egen praksis hvor utprøving og refleksjon over handling er viktige komponenter. Hver aktivitet er tredelt.
Selve aktiviteten er lagt opp rundt et lydspor fra Trall. For å utforske de ulike mulighetene som ligger i en digital sang- og opplevelses-app så tar hver aktivitet for seg en aktuell måte å bruke sangen på. For eksempel er en av oppgavene sentrert rundt hvilken historie sangen forteller, og oppfordrer til å jobbe med historien. Ikke bare gjennom å synge med på sangen, men ved å koble den til andre hendelser i barnehagen. Det kan være forming, drama, historiefortelling osv. Et annet oppdrag ber de ansatte om å kun bruke kompet på sangen inn i en aktivitet. I en senere bloggpost skal vi vise dere litt mer om hvordan dette kunne se ut.
Videre blir personalet bedt om å observere. Til hver aktivitet så er det spesifikke observasjonskriterier. Observasjon er en viktig del av barnehageansattes jobb. I enkelte tilfeller brukes spesifikke observasjonsskjemaer, men ofte er observasjonen mer usystematisk. Slik som her. Da tar personalet på seg de «brillene» de skal se med akkurat denne dagen og ser spesifikt etter «noe». Det kan være barnas reaksjoner, det kan være kommunikasjon mellom voksne og barn, det kan være samhandling mellom barna, det kan være hvordan barna responderer på en sang eller en fortelling og så videre. Det som er viktig er at de har samme observasjonsoppdrag, fordi det skal brukes i tredje del av aktiviteten.
I tredje del blir personalet bedt om å reflektere sammen over hva som skjedde. Ut fra observasjonskriteriene og gitte refleksjonsspørsmål skal de snakke sammen om aktiviteten. Denne siste delen er en viktig komponent fordi barnehagepersonalets musikkarbeid ofte er kroppslig. Da synges sanger og det skjer bevegelse. De ansatte deltar ofte sammen med barna og musikken, kommunikasjonen og samhandlingen sitter i kroppen. I etterkant er det derfor viktig å forsøke å sette ord på hva som skjedde slik at man kan dele opplevelsene.
Den siste delen av oppgaven, om refleksjon og deling, er i mange tilfeller den vanskeligste. Det er krevende å dele opplevelser som man ikke har satt ord på tidligere (Engesnes og Lafton, 2025). Samtidig kan denne formen for deling bidra til at man ser nye aspekter ved egen praksis. Slik kan gruppa sammen videreutvikle seg.
Kilder
Engesnes, N., & Lafton, T. (2025). Lydlandskaping. Barnehagelæreres profesjonsutøvelse i barnehagens lydmiljøer. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 19(2), 1–20. https://doi.org/10.23865/up.v19.5914
McNiff, J. (2002). Action research for professional development [online]. http://www.jeanmcniff.com/ar-booklet.asp.