Måned: november 2015

Kategorier
Studenter og studier

Men vi er ikke tøffere enn toget

Denne uken la regjeringen og samarbeidspartiene fem millioner kroner inn i statsbudsjettet til tiltak for å bedre studenters psykiske helse.   Dette er en start, men langt fra nok.  Vi trenger sårt til både oppmerksomhet og tiltak rundt dette temaet.

Da jeg leste nyheten tenkte jeg på at jeg i begynnelsen av semesteret sto sammen med førti nye studenter og hamret i bordet mens vi ropte “tøffere enn toget”. Hvorfor gjorde vi nå det?  Vel, jeg jeg hadde blitt bedt om å ønske noen nye studenter velkommen, men samtidig var jeg selv ny i jobben min.  Jeg var usikker og skremt over dette jeg hadde begitt meg ut på og grudde meg litt til ukene som lå foran meg. I tillegg var jeg ganske sikker på at mange av de nye studentene følte det samme. 

Kanskje du har flyttet hjemmefra, kanskje er du langt hjemmefra, kanskje du ikke ser noen kjente fjes, vennlige blikk eller trygge smil.  Da hjelper det litt når vi alle sammen slår i bordet og sier vi skal være tøffere enn toget.  Det skaper litt samvær og trygghet, kanskje.  Så det gjorde vi, alle sammen samtidig. 

Akkurat da vi gjorde det, husket jeg Tøffe, det lille lokomotivet.  Jeg hadde ikke tenkt på Tøffe på mange år. Tøffe het egentlig “Ivor the Engine” og var “hovedpersonen” (Tøffe er et tog, ikke en person, men Tøffe har absolutt personlighet)  i en TV-serie med fem-minutters episoder som første gang ble sendt på TV i Storbritannia i 1958.  NRK sendte serien på seksti-, sytti- og åttitallet, hvor de norske stemmene ble lest av Ragne Tangen og Rolf Just Nilsen.  Forresten, i oktober 2010 ble hele 27 episoder man trodde var forsvunnet for godt funnet i en grisebinge. Men det er en helt annen historie, og en historie jeg antakelig aldri kommer til å fortelle.

Det føles godt å slå i bordet og rope at vi er tøffere enn toget.  Men det er jo litt tull. Ingen av oss er tøffere enn toget, ikke egentlig.  Spesielt ikke tøffere enn Tøffe.

Jeg er ikke tøffere enn toget. Jeg sitter i lederteamet i en stor organisasjon, og jeg får stadig høre at «det må en leder tåle». Ofte er jeg uenig. Hva slags type mennesker er ledere som tåler alt? Er det de beste lederne vi kan ha? Og finnes de egentlig? 

Du er heller ikke tøffere enn toget.  Du skal ikke være tøffere enn toget.  Men det du må være, er å være flink til å be om hjelp når du trenger det. Ikke vent for lenge med å be om hjelp når det blir tøft. Det er ingen som tror du er tøffere enn toget.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i fjor viste at hver femte student sliter med alvorlige psykiske plager.  Omfanget av psykiske plager er dobbelt så høyt blant studenter som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe.

Tord gikk på en smell mens han var student og aktiv studentpolitiker, året før han ble leder for Studentparlamentet.  Men han tok telefonen til SiO Helse og sa «jeg trenger hjelp». Einar var klinisk deprimert og overbevist om at han ikke hadde noen plass hverken i arbeidslivet eller som student.  Men gjennom Fontenehuset endret han sakte mening om dette, og i høst fikk han prisen som “Årets student” på HiOA. Tord og Einar har oppnådd det de har oppnådd fordi de gjorde det som kanskje er vanskeligst:  de var åpne, tydelige og brukte systemet for å få hjelp. 

SIO tilbyr korttidsterapi med individuell behandling hos psykolog, psykiater, psykomotorisk fysioterapeut og gruppebehandling.  I tillegg har de en rekke kurs- og gruppetilbud. Du kan få hjelp til å håndtere manglende motivasjon, dårlig studieprogresjon, konsentrasjonsproblemer, skrivesperre, perfeksjonisme, stress, eksamensangst, problemer i parforhold, kjærlighetssorg, problemer i forhold til medstudenter, tristhet, engstelse, sorg, sjenanse, lav selvfølelse, ensomhet, overgrep, mobbing, rus, seksuell identitet, uventet graviditet, livskriser og en rekke annet.  Og på hjemmesidene finner du også mange gode råd og tips om hvordan du skal håndtere hvordan og studielivet på en best mulig måte. 

I tillegg til tilbudene fra Samskipnaden og det offentliger, så finnes det flere andre interessante tilbud.  Ett eksempel er Fontenehuset som ligger like ved siden av HiOAs campus på Pilestredet.   Et fontenehus er et arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt en psykisk sykdom. På Fontenehuset i Oslo kan du få støtte til lønnet arbeid, studier, kontakt med hjelpeapparatet og ulike behov i din livssituasjon.

Legg sjela inn i arbeidet ditt. Legg sjela inn i studieårene. Men husk også å legge helsa inn i dem.

Lesestoff og linker

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook,Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
Ukategorisert

We’re Still in the Age of the Butterflies

55 years ago on this day, three sisters were clubbed to death by the secret police in the Dominican Republic. The United Nations has chosen November 25 as the International Day for the Elimination of Violence Against Women, in memory of the sisters Mirabal, in homage to all women in the world, and to support and energize everybody all over the world who try to stop the violence.

My heart was beating faster as I stepped through the doors to the reception area at the Brussels Airport. I had flown in from Vancouver while F had arrived from Tokyo a few days earlier.  We had not seen each other for months, and it was only a week until our wedding.  I saw her immediately, of course, standing right across the floor, just inside of the ropes, with a big smile. A little girl was clutching her hand, looking at me a bit skeptically. F lifted her little goddaughter so I could give her a hug.  «Camila will be with us until Minou arrives.»

I was thinking about this episode today; and of Minou and her daughter Camila. For it is a special day. On this day 55 years ago, on November 25 1960, Camila’s grandmother and her sisters, Minerva, Maria Teresa and Patria Mirabal, were clubbed to death by General Rafael Trujillo’s secret police. And the United Nation’s General Assembly has chosen this date as the International Day for the Elimination of Violence against Women, in memory and in homage to the brave sisters.

General Rafael Trujillo held absolute control over the Dominican Republic for 30 years. His formula for holding power was simple. More than 30,000 people were executed during his regime.

Trujillo was known to use his power to have his way with young women, and the families of the bourgeois feared the invitations to balls and dinners at his residences. The young Minerva defiantly withstood Trujillo’s attempts at seduction. Under a New Year’s celebration in San Cristobal,Trujillo asked Minerva if she agreed with his political ideology.  Minerva replied that politics did not interest her. «And what if I send my subordinates to conquer you?» said Trujillo. Minerva replied «And what if I conquer your subordinates?» [1].

Minerva studied law and became a lawyer, but was declined a license to practice. Minerva and her sisters, Maria Teresa, Patria and Dedé, became involved in the political movement against Trujillo, and together they formed a group they called «The movement of the fourteenth of June», named after the date of a massacre Patria had witnessed. The sisters nom de guerre became «the Butterflies» – Las Mariposas.

But Minerva and María Teresa were discovered, imprisoned, mistreated and raped. Fortunately Trujillo’s regime  experienced an increased international opposition, and the Organization of American States sent observers to the country. This was probably the reason why a number of female political prisoners, including Minerva and María Teresa eventually were released.

But Trujillo had a problem. The Butterflies were becoming a strong symbol of the resistance against him. 25. November 1960, on the way home from a visit to Maria Teresa and Minerva’s jailed husbands, Patria, Minerva, Maria Teresa, and their driver, Rufino de la Cruz, were stopped by Trujillo’s secret police. One of them explained later as follows:

«After we stopped them, we took them to a place near the ravine where I ordered Rojas to pick up some sticks and bring one of the girls. He obeyed the order and chose the one with the long braids. Alfonso Cruz chose the highest and Malleta the driver. I ordered them to go to a sugar cane grove beyond the road.  They were separated so that they should not witness the execution of each other.»[3]

The murder of the Butterflies had great effect on the Dominicans, and Trujillo died in an assassination attempt six months later. He had ruled the country for 30 years.

Much has changed since the death of the Butterflies. Minerva’s daughter Minou is a deputy in parliament and is campaigning to become the country’s next president.  The granddaughter Camila has just finished her studies at Sciences Po and the London School of Economics.

But although much has changed, we still live in the time of the Butterflies. Women are still oppressed.  They still experience violence.

Women are subject to violence all over the world. Political violence, domestic violence, systemic violence, institutionalized violence, random violence. They experience violence because they bloom, because they smile, because they cry, because they have ambitions.  They experience violence because they want to become something more, something better, something for themselves. They experience violence because they are strong, because they resist, or because they give in. They experience violence because they are women.

35 percent of all women will in their lifetime experience violence. Over 600 million women live in countries where domestic violence is not illegal. In many countries, girls are prevented from going to school. 250 million women today were married before the age of 15. An estimated 133 million girls and women have experienced some form of genital mutilation. And each year in Norway, hundreds of women and children bear the brunt of fleeing from their homes to a shelter to save lives and health.

Violence against women is about human rights, democracy, equality, crime and public health. And it is about what’s right and what’s wrong.  Please reflect on how you can contribute to change this. Get Involved.

References

[1] Miguel A. Garcías, “Tres Heroinas y un Tirano”, as refered here.

[2]  Frank Moya Pons, “The Dominican Republic: A National History”, Markus Wiener Publishers (May 1, 1998)

[2] Ciriaco de la Rosa, fra den Dominikanske ensykolpedia 1997, CD-ROM, as refered here.

 

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook,Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
Universitet og samfunn

Vi er fortsatt i sommerfuglenes tid

Min kjære ventet på meg i ankomsthallen.  Ei lita jente knuget hånden hennes og så på meg med store øyne.  Hun løftet opp sin lille guddatter så jeg kunne gi henne en klem.  “Camila skal være sammen med oss til Minou kommer”, sa hun med et stort smil.

I dag tenker jeg på Minou og hennes datter Camila.  For på denne dagen for 55 år siden, 25. november 1960, ble Camilas bestemor og hennes søstre, Minerva, Maria Teresa og Patria Mirabal, klubbet til døde av  general Rafael Leónidas Trujillos hemmelige politi.  Og til minne om søstrene Mirabal valgte FNs generalforsamling nettopp denne datoen til FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner.  

Fra 1930 til 1961 holdt general Rafael Leónidas Trujillo absolutt kontroll  over Den dominikanske republikk.  Hans formel for å holde makten var enkel. Mer enn 30.000 mennesker ble henrettet under hans regime.

Trujillo var kjent for å bruke sin posisjon til å få sin vilje med unge jenter. Borgerskapets familier fryktet invitasjonene til ballene og middagene ved residensene. Under nyttårsfeiringen i San Cristobal mislyktes Trujillo i sitt forsøk på å forføre den unge Minerva.  Under dansen spurte Trujillo om Minerva var enig i hans politiske ideologi, Minerva svarte at politikk ikke interesserte henne. “Og hva om jeg sender mine underordnede for å erobre deg?”  Sa Trujillo.  Minerva svarte da “Og hva om jeg erobrer dine underordnede?”[1].

Minerva hadde studert jus og ble advokat, men fikk ikke lisens til å praktisere. Hun hadde, som flere i hennes familie, blitt involvert i den politiske bevegelsen mot Trujillo. Maria Teresa ble med i motstandsarbeidet gjennom Minerva, senere kom også Patria med etter at hun hadde blitt vitne til en massakre, og til slutt kom den fjerde søsteren, Dedé Mirabal, også med. Sammen dannet de en gruppe de kalte “Bevegelsen av fjortende juni”, oppkalt etter datoen for massakren Patria var vitne til.  Søstrenes nom de guerre  ble “Sommerfuglene”  [2].  

Men Minerva og María Teresa ble oppdaget, fengslet og mishandlet. Heldigvis opplevde Trujillos regime økt internasjonal motstand på samme tid, og Organisasjonen av amerikanske stater sendte observatører til landet. Dette var antakelig årsaken til at en rekke kvinnelige politiske fanger, inkludert Minerva og María Teresa etterhvert ble frigjort.  

Men Trujillo hadde et problem. Sommerfuglene hadde begynt å bli et sterkt symbol på motstandskampen, og det så ikke ut at de lot seg skremme. 25. november 1960, på vei hjem fra et besøk hos Maria Teresa og Minervas fengslede ektemenn, ble Patria, Minerva, María Teresa, og deres sjåfør, Rufino de la Cruz, stoppet av Trujillo hemmelige politi. En av dem forklarte seg senere slik:

«Etter at vi stoppet dem, førte vi dem til et sted i nærheten av kløften hvor jeg beordret Rojas til å plukke opp noen stokker og ta med seg en av jentene.  Han adlød ordren og tok hun med de lange flettene. Alfonso Cruz valgte den høyeste og Malleta sjåføren. Jeg beordret dem til å gå til en sukkerrørlund bortenfor veien, de ble adskilt slik at de ikke skulle oppfatte henrettelsen av de andre.» [3]

Drapet på Sommerfuglene hadde stor effekt på dominikanerne, og Trujillo døde i et attentat seks måneder senere.  Han hadde da styrt landet i 30 år.  

Mye har endret seg siden Sommerfuglenes død. Minervas datter Minou er nestleder i parlamentet og driver i disse dager valgkamp for å bli landets neste president, mens datterdatter Camila nettopp har gjort ferdig studiene sine ved Institut d’études politiques de Paris og London School of Economics.  

Men selv om mye har endret seg lever vi fortsatt i sommerfuglenes tid. Undertrykkelse av kvinner og vold mot kvinner eksisterer fortsatt.

Over hele verden blir kvinner utsatt for vold.  Politisk vold, vold i nære relasjoner, systemisk vold, institusjonalisert vold, tilfeldig vold.  De blir utsatt for vold fordi de ønsker, vil og skal noe mer, noe bedre, noe for dem selv. De blir utsatt for vold fordi de er sterke og står i mot eller fordi de gir etter.  De blir utsatt for vold fordi de er kvinner.

35 prosent av alle kvinner vil i løpet av livet oppleve vold. Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt.  I mange land hindres jenter fra å gå på skolen.  250 millioner kvinner i dag ble gift før de fylte 15.  Anslagsvis 133 millioner jenter og kvinner har opplevd en form for kjønnslemlestelse.  Og i Norge må hvert år mange hundre kvinner og barn bære byrden av å flykte fra sine hjem til et krisesenter for å redde liv og helse.

Vold mot kvinner er et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem.  Bidra for å endre dette.  Engasjér deg.  

Og fortell oss hva vi på HiOA kan gjøre for å bidra.

 

Kommentarer, aktiviteter, informasjon og referanser

Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner på markeres i flere av landets byer 25. november.  Ett eksempel er Rød knapp-aksjonen, som har et arrangement  på Litteraturhuset.  Dagen er begynnelsen på en aksjonsperiode som varer i 16 dager.   

På HiOA er det et HiOAs nettverk for seksualitet og folkehelse som også engasjerer seg i kampen mot vold mot kvinner.  Bachelorprogrammet i sosialt arbeid har et emne om vold i nære relasjoner.  HiOA har også en rekke relevante forskningsaktiviteter relatert til vold, kvinner og vold mot kvinner.  Ett eksempel er  Voldsprogrammet som er et forskningsprogram om vold i nære relasjoner.

Sommerfuglene har blitt internasjonale symboler for motstand og menneskerettigheter.  Boken “I sommerfuglenes tid” av Julia Alvarez er en roman om Mirabalsøstrene og kom ut på norsk i 1994.  Boken ble filmatisert i 2001 med Salma Hayek i hovedrollen som Mirabal.   Filmen «Tropico de Sangre» fra 2010 har Michelle Rodriguez i hovedrollen som Minerva.  “Kodenavn: Sommerfuglene” er en chilensk dokumentarfilm om Mirabalsøstrene med intervjuer med Dedé Mirabal og andre medlemmer av Mirabal familien.  Historien er fiksjonalisert i barneboken How the Butterflies Grew Their Wings  av Jacob Kushner. “Bukkefesten” av Mario Vargas Llosa skildrer drapet på Trujillo og dens effekt på livene til dominikanerne.  Boken gjør mange referanser til Mirabalsøstrene.  Mu-Kien Adriana Sangs bok “Jeg er Minerva” (“Yo soy Minerva”) er skrevet i forrm av brev fra Minerva til den gjenlevende søsteren Dedé og senere adaptert til et teaterstykke.  Doña Dedé utga i 2009 boken “Vivas en su Jardín” (Liv i hagen») om søstrenes liv.  Og er du på ferie i den Dominikanske republikk kan du besøke Mirabasøstrenes museum i deres fødeby Ojo de Agua.  På Nasjonalmuseet i Santo Domingo står en 1957 Chevrolet Bel Air med kullehull, bilen som Trujillo ble drept i.

Søstrene ble ikke drept i sukkerrolunden, som morderne opplyste i retten, men i et hus like ved.

[1] Miguel A. Garcías, “Tres Heroinas y un Tirano”, som gjengitt her.

[2]  Frank Moya Pons, “The Dominican Republic: A National History”, Markus Wiener Publishers (May 1, 1998)

[2] Ciriaco de la Rosa, fra den Dominikanske ensykolpedia 1997, CD-ROM, som gjengitt her.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
OsloMet

Om å brøyte løype

Glitrende sol, snødekt mark, rimete bjørker, en flokk stær i en ask og en fabelaktig god brøytet løype. Aaah, jeg blir glad og inspirert bare av å tenke på å komme meg på ski under slike forhold. Men det å gå i gode løyper krever ikke så mye energi. Og du ender opp der alle andre ender opp.   

Men å brøyte løype, se det er en annen sak, det er tungt.  Og det er kanskje ikke så gøy; det blir ihvertfall ikke så god rytme og gli av å streve seg gjennom snø til anklene. Det er lettere å gå i en god løype og vite det er feil enn å brøyte en ny løype i håp om at det er riktig. Og det er en annen side ved å brøyte løype som er viktig; det er lettere for andre å følge etter. Den som brøyter løype får da gjerne kritikk om hvorfor man bruker så mye energi. 

HiOA brøyter gjerne løyper. I 2011 fusjonerte Høgskolene i Oslo og Akershus.  Det var flere år før regjeringens push for økt strukturkonsentrasjon i sektoren.  Og det var tungt, krevde enormt mye energi, og mange var kritiske.  Men den nye organisasjonen fikk en viktig posisjon i universitets- og høgskolelandskapet, og ble den tredje største statlige høyere utdanningsinstitusjonen. Vi regner med at det ikke vil være lenge før HiOA har 20 000 studenter.  Og ved årsskiftet kommer mange etter i løypa. Strukturmeldingen satte sektoren på et spor mot å slå sammen 14 institusjoner til 5 og utrede sammenslåing av 9 til 3.  

HiOA har også brøytet andre løyper.   Høsten 2010 begynte HiOA å snakke med seks institutter for samfunnsvitenskapelig forskning i Oslo-regionen om å knytte dem tettere sammen med oss administrativt og faglig.   Etter en lang prosess valgte Arbeidsforskningsinstituttet AS (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) å overdra sine virksomheter til HiOA fra 1. januar 2014. AFI og NOVA flyttet inn på HiOAs campus for ett år siden, og ble organisert i et eget oppdragsforskningsinstitutt, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA).  Nå har Kongen i Statsråd gitt grønt lys for at Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Statens senter for forbruksforskning (SIFO) følger etter.

Dette er et originalt trekk.  UH-sektoren og institutsektoren drives og finansieres på ulike måter, har ulike mål og er underlagt ulike politiske prosesser.  Og en god del mener at de to sektorene bør holdes separate. Dermed har det i årevis vært en tradisjon i akademia med å etablere randsoneinstitutter, som er eksterne forskningsinstitutter som UH-institusjonene flytter sin oppdragsforskningsaktivitet ut til.  

HiOA bestemte seg for å gjøre det stikk motsatte.  Og med det har vi bidratt til å bryte ned skillet imellom de to sektorene.

En gang i blant bør noen spørre “hvorfor gjør vi det på denne måten?”. En gang i blant bør noen prøve det motsatte, om ikke annet enn for å teste en hypotese.  Hvis ingen forsøker, vil intet endre seg. Vår gode forfatter, Tor Åge Bringsværd, uttrykte det i navnet på en av sine bøker, «den som har begge beina på jorda står stille». Progresjon, utvikling, er umulig uten endring. Endring er livets lov. Oppdagelse er en konsekvens av å ta en uventet sving, av å gå mot strømmen, av å brøyte en løype fordi vi skal et sted, et annet sted. HiOA skal utnytte endringene som kommer, gå sine egne veier, og bli et agendasettende, utfordrende kvalitetsuniversitet for vårt moderne samfunn.   

Hvis du ikke går etter det du ønsker, får du det ikke. Hvis du ikke spør, vil svaret alltid være nei. Hvis du følger en oppgått løype, havner du bare der andre har vært.

Lær mer

Her finner du nettsidene til SVA og dets institutter Nova, AFI, NIBR og SIFO.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
Ukategorisert

Om gatefotball, praksisplasser og hvordan Hilde vant

Det er alltid morsomt når søknader går gjennom, men det er spesielt morsomt når søknaden er et direkte resultat av målrettet forarbeid. Og det skal jeg fortelle litt om nå.  Det er en historie om hva du kan få til når du arbeider i team og bruker ressurser.  Det er en historie om Hilde, Lise, Stine og mange flere, men la oss starte med Hilde.

Hilde Sylliaas er førsteamanuensis ved institutt for fysioterapi ved HF-fakultetet ved høgskolen.   Hun er opptatt av at fysioterapistudentene skal få jobbe med andre brukergrupper enn de som man tradisjonelt tenker på som brukerne av fysioterapautenes tjenester, for eksempel narkomane, kriminelle, og andre marginaliserte grupper. Hvordan kan studentpraksis organiseres for å forbedre utjevning av ulikheter i helse?

Våren 2015 sendte hun inn en søknad til “Erasmus + strategiske partnerskap”. Dette var hennes første europeiske søknad. Og den vant!  Prosjektet har blitt HiOAs første koordinerte strategiske partnerskap for høyere utdanning, og er en fin fjær i hatten for fakultetet og instituttet.

Prosjektet “Relevance in practice placements–inclusion of marginalized people” er et strategisk partnerskap ledet av Høgskolen i Oslo og Akershus som skal løpe i perioden 2015-2018. Prosjektet skal bidra til at studenter lærer hvordan de kan bidra til å senke terskelen for at marginaliserte personer kan ta del i hverdagslivet.  Prosjektet skal videre

  • Utvikle en ny praksismodell for idretts- og fysioterapistudenter.
  • Etablere en kobling mellom profesjonsutdanningen og nye praksisarenaer.
  • Bedre studentenes kompetanse overfor marginaliserte grupper.
  • Indirekte forbedre helsetjenestene for sårbare innbyggere og sosialt marginaliserte grupper.

Hilde deltok på et arrangement om folkehelse i regi av Osloregionens Europakontor i Brussel før jul i 2014, her fikk hun  informasjon om hva som rører seg innenfor folkehelsefeltet i EU. Hun møtte også noen som visste at hun hadde jobbet med gatefotball, og de foreslo at hun utviklet et internasjonalt prosjektsamarbeid rundt det.

Hilde og andre ved Institutt for fysioterapi har arbeidet med å frambringe ny kunnskap om gatefotball som helsefremmende tiltak, både psykososialt og fysisk, for hjemløse, rusavhengige og andre som har kommet litt utenfor. I Norge har Frelesesarmeen arbeidet aktivt med å bruke gatefotball på denne måten. Målet er å skape positiv vekst i spillernes liv gjennom sosiale samlinger med fysisk aktivitet.   Hilde hadde allerede kontakter innenfor flere sektorer, inkludert  Halden fengsel og Frelsesarmeen.

Dette er jo mye viktigere enn resultatet av en Tippeligakamp

-Davy Wathne, sportjournalist i TV2 og dommer under NM i gatefotball i 2015.

Etter seminaret i Brussel tok Hilde kontakt med FoU-avdelingen på HiOA.  Stine Johansen tok tak i saken.  Hun mente at Hildes prosjektidé ikke passet direkte til en forskning- og innovasjonsutlysning innenfor Horisont 2020, men fant den likevel svært interessant og med elementer som var i tråd med mye av det EU vektlegger. En av Kommisjonens strategiske prioriteringer er nemlig sosial involvering, «social inclusion», og Hildes idé kunne ses i sammenheng med dette.

FOU- seksjonen ga derfor Hilde strategiske midler for å følge opp kontaktene fra møtet i Brussel.  Men fordi EU-teamet konkluderte med at H2020 antakelig ikke hadde en utlysning som var direkte relevant for Hilde nå, tok Stine kontakt med Lise Bakke Brøndbo i Seksjon for internasjonalisering.  Tanken var at Erasmus+ kanskje passet bedre til Hildes prosjektidé.

Lise er HiOAs institusjonskoordinator for Erasmus +. Hun har god kjennskap til disse utlysningene og har kompetanse fra tidligere Erasmus-prosjekt. Lise og Stine ble enige om at utlysningen “Erasmus + Strategiske partnerskap” passet best.  

I en rekke møter arbeidet Hilde, Stine og Lise sammen med å utvikle et prosjektforslag som ikke bare møtte kriteriene i utlysningen, men som også tydeliggjorde viktigheten og relevansen av prosjektet. Argumenter ble spisset, fremdriftsplan ble utformet, budsjettet etablert, partnernes roller avklart, kontraktsmalen bearbeidet, og med hjelp fra Ingrid Jacobsen fra FOU-seksjonen gikk man igjennom  paragrafene om  immaterielle rettigheter i kontrakten.  Og de deltok på SiUs (Senter for internasjonalisering av utdanning) søkerseminar i forkant av søknadsfristen.

I august fikk de beskjed om at søknaden hadde gått gjennom.  Og da kom fakultetet sterkt inn og etablerte en prosjektadministrasjon kort tid etterpå. Gro Mathilde Moldstad og Stine Andresen, fra henholdsvis seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering og seksjon for økonomi ved HF-fakultetet, bistår nå Hilde med å følge opp den administrative delen av prosjektet.

Og for et par uker siden hadde prosjektet sitt første planleggingsmøte med partnerne fra Högskolan Dalarna og Profesjonhøjskolen Metropol.   Bildet over er av Hilde i det hun ønsker velkommen. 

Dette er et godt eksempel på hvordan et akademisk miljø på HiOA kan samarbeide med ulike deler av HiOAs støtteapparat for å nå sine mål.  FoU-seksjonen, Seksjon for internasjonalisering og HFs fakultetsadministrasjon kom inn på ulike punkter i prosessen, og jobbet sammen for å oppnå noe viktig, spennende og utviklende.  

Og det er et godt eksempel på hvordan man kan vinne: Ved å jobbe i team.  Om det er i fotball, i en høyere utdanningsinstitusjon, eller i livet.

Lær mer

Se prosjektets Facebookside.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.