Kategorier
OsloMet

Fire trinn i en rakett: Hvorfor SVA er en god idé

I en periode på to år har Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) overtatt virksomheten til fire etablerte forskningsinstitutter og trukket dem inn i sin egen virksomhet. Med 220 ansatte blir Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) et av Europas mest spennende og slagkraftige samfunsforskningssentre.  Vil vi ved å etablere SVA styrke vårt vårt overordnede samfunnsoppdrag?

Svaret er ja. Absolutt ja. Og effekten er i form av en firetrinnsrakett.

Trinn 1: Talleffekt

Det første trinnet er umiddelbart, enkelt og uinteressant, og dreier seg bare om at HiOAs indikatortall endrer seg litt som følge av virksomhetsoverdragelsene.  

Trinn 2: Vi styrker instituttene

AFI og NOVA er tydelige på at markedsposisjonene deres har styrket seg siden de flyttet inn på campus i Pilestredet i oktober 2014. De tilskriver virksomhetsoverdragelsene for tildelinger av prosjekter til en verdi av nærmere 100 millioner kroner. Tre viktige grunner til bedre prosjekttilfang kan være at

  • med HiOA i ryggen har instituttene tilgang til flere ressurser i søknadsarbeider,
  • med HiOA i ryggen er instituttene mer troverdige som solide prosjektpartnere,
  • i samarbeid med HiOA kan instituttene spille på et mye større fagregister.

Dette gjør det ikke bare lettere å vinne prosjekter, men også å utvide søknadsfokuset, både til større og mer kompliserte prosjekter (inkludert internasjonale bidragsprosjekter) og til utlysninger som krever delkompetanse instituttene selv ikke har.

På HiOA vil forskerne og enkeltdisiplinene danne større felleskap. Dette er ikke bare  viktig for å være og framstå som robuste prosjektpartnere, men også for å bygge opp og vedlikeholde eksellente miljøer. Søkerlistene til AFI og NOVAs ledige stillinger ble klart sterkere etter at de ble en del av HiOA.

Trinn 3: Vi styrker HiOA

Julen 2014 telte SVA summarisk opp 30 samarbeidsaktiviteter mellom SVA og resten av HiOA, fra prosjektsamarbeid og deltakelse i fakultetenes forskningsgrupper til faglige arrangementer og profilering. Ett år senere har de lagt tellingen bak seg – aktivitetene er så mange at det synes unødvendig.  Viktigst er kanskje at SVA og resten av HiOA har funnet hverandre i en rekke prosjektsøknader.  Slike samarbeid har ført til ekstern finansiering av 12 prosjekter så langt, inkludert prosjektene

  • “Et lag rundt læreren”, som er finansiert med 3,4 millioner kroner fra Utdanningsdirektoratet og er et samarbeidsprosjekt imellom AFI og LUI.
  • “PRAKSISVEL/Contradictory institutional logics in interactions”, som er finansiert med 13.5-millioner kroner fra Forskningsrådet og er et samarbeid mellom AFI, SPS, HOV, SAM og HF.  
  • “Contingent Life Courses”, som er finansiert av NordForsk med 10 millioner kroner og er et samarbeid mellom NOVA og SAM.
  • “Organizing for Media Innovation”, som er et BIA-prosjekt på 24 millioner kroner og inkluderer AFI, TKD og journalistutdanningen på SAM.

Prosjektene har relevans for utdanningsaktiviteten til HiOA. For eksempel så inkluderer de omtrent åtte ph.d.-stillinger til høgskolens doktorgradsprogrammer, og BIA-prosjektet inkluderer utvikling av nye undervisningsemner.

Trinn 4: Vi skaper synergi

I figuren under har jeg lekt med Legoklosser.  Ulike fagmiljøer i SVA er representert med hver sin kloss.   Miks noen av HiOAs  forskningsmiljøer inn i dette og tenk på hva vi kan få ut av dette (jeg ga opp etter en liten stund – fakultetene på HiOA har tross alt mer enn 70 forskergrupper alene).

Hvis du mener noe mangler (eller er feil) har du helt sikkert rett, men det er ikke så nøye, for dette er kun en hastig lek for å illustrere hovedpoenget: De fire SVA-instituttene og HiOA har en lang rekke fagområder som ligger tett opp til hverandre, eller som dekker ulike sider ved samme tematikk.  Etableringen av SVA gir ikke bare en sterk styrking av hvert fagområde, men en rekke nye muligheter. Synergimulighetene er svært mange.  

SVA 5

Les mer

Denne artikkelen forteller om effekten av å etablere og utvikle SVA. I artikkelen “HiOA etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra” kan du lese hvorfor vi gjør det.

Forøvrig, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
Universitet og samfunn

Julenigjen

Jeg har sittet i en times tid og arbeidet med universitetssøknaden. Hele rektoratet og universitetsprosjektdeltakerne vil være nok opptatte med det i jula, skal vi nå tidsfristen.  Men det føles ikke helt som jobb. Ikke når jeg kan sitte i hagen til Don Juan og Doña Nery, Florissas foreldre, her i Santo Domingo, i skyggen av et tre.

Men nå sitter jeg i døren og ser ut på hagen og gaten bortenfor, og rugger litt og tenker. Det er et voldsomt regnskyll som lager et svare bråk.  Jeg har aldri noe annet sted opplevd så voldsomme regnskyll, ei heller så klare dager, som her i Santo Domingo.

Juleforberedelsene er godt i gang, og det er som vanlig en diskusjon om vi kommer til å ha nok plass til alle som kommer umeldt til middagen på julaften.  Jeg håper Don Juan tar seg litt mer fri enn vanlig. Han er 87 år, og jobber fortsatt full tid, går på jobb litt etter klokken ni og kommer hjem en gang imellom seks og syv på kvelden.

Og det gjør han fordi han føler at han må.  Det er for mange mennesker som er avhengig av ham til at han kan trekke seg tilbake: to hushjelper, sjåføren, arbeidsledige slektninger — og med alle dem også deres familier.  Konvolutter med en kort melding skrevet med skrivemaskin på forsiden. “Takk for ditt gode arbeid”, “send mine beste ønsker til…”

Den dominikanske republikk er en øy i solen, på mange måter også i metaforisk forstand, men ikke hvis vi tenker på offentlige velferdsgoder. Heldigvis trenger ingen å sulte eller fryse, øya er utrolig fertil.

Regnskyllet letter litt, snart vil den sterke solen brenne bort alle spor av dette skyfallet, kattene vil komme ut i gatene igjen, ståket og bråket fra nabobygningene vil tilta, og Marino, sjåføren, vil hente Don Juan slik at han kan spise lunsj hjemme sammen med oss i dag.

Jeg innbiller meg at det Don Juan ønsker mest er tid til å lese. Kanskje jeg projiserer min egen boklengsel på ham, men helt klart, han er en lesehest, hele huset her er et bibliotek. Jeg minnes med ikke så liten beskjemmelse første gang jeg kom hit for å hilse på Juan og Nery; jeg var i shorts, sandaler og en T-skjorte; i god norsk kunnskapsløshet tenkte jeg at her er det varmt, da kler man seg slik.  Men Den dominikanske republikk er en konservativ, katolsk kultur; jeg har i alle disse årene aldri sett Don Juan i noe annet enn sorte penbukser, hvit skjorte og dressko.

Og da satt vi der og snakket sammen, og han spurte meg ut om alt mulig om Norge som jeg ikke hadde så god kjennskap til. Han hadde lest mange flere norske klassikere enn meg, og ville lære mer om forfatterne, om vår kultur, om vår litterære historie, om våre komponister.  

Noen år senere sa Florissas søster en setning til meg som jeg nok ikke vil glemme så lett: “Den dagen forstod jeg hvor høyt min far elsker Florissa”.

Akk.

Nå har det lettet, og Marino går til bilen. Snart sitter vi alle rundt bordet og gleder oss over å være sammen. Det er dette som gjenkjenner høytidene, det er det å være sammen og tenke på de vi ikke er sammen med.  Og da savner jeg mine egne foreldre som i år vil feire jula i Fauchaldsgata i Gjøvik.

Rett før jeg reiste kom Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon opp til kontorlandskapet vårt med kameraer, mikrofoner og store lamper for å intervjue oss om høsten vi har lagt bak oss og for at vi skulle formidle en julehilsen.  Opptaket finner du her (YouTube), og min julehilsen er ganske enkel

[shortquote_hioa quote=»Min julehilsen er ganske enkel; hvis du vet at du kommer til å ha det fint i jula, gjør noe for noen som kanskje ikke har det. Og husk at ofte er samvær det fineste du kan gi.  «]

Disse timene og dagene hvor vi fokuserer på å være sammen er dyrebare. Men la oss løfte blikket opp og huske at denne følelsen av takknemlighet og glede er den samme følelsen mennesker på alle kroker av jorden, tilhørende alle religioner, føler når de møtes for sine høytider.  Å være sammen styrker oss og det styrker båndene som knytter oss sammen.  Men la ikke det svekke båndene som knytter oss alle sammen, uansett språk, klima, rettene som står på bordet eller sangene vi synger. La ikke en styrket samhørighet skape en sterkere følelse av oss-mot-dem, hvem nå “dem” eller for den saks skyld “oss” er.

Ønsker du å lese mer?  

Ønsker du å lære litt mer om den Dominikanske Republikk, så ta en titt på en artikkel jeg skrev i Khrono (og også her på denne bloggen) om Minou som er en god venn av familien her.  Vel, artikkelen var mer om moren til Minou. For tyve år siden ble Minerva og hennes to søstre drept av diktatoren Trujillo, fordi hun var en stolt og tydelig stemme i kampen mot diktaturet her på den tiden.  Drapene førte til diktaturets fall, og mange år senere ble datoen for mordene FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebooksidepå Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
Digital kultur

Vår digitale virkelighet

Vårt moderne samfunn er gjennomsyret av teknologi, og all denne teknologien er basert på IKT. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IKT er i dag teknologiens hjerne, hjerte og lunger, den går på tvers av alle sektorer i samfunnet, og har muliggjort en enorm effektivitetsøkning og økonomisk vekst.

Og nesten alt som er drevet av IKT, nesten alt som i sin kjerne har programvarekode, fra kjøleskap og hjemmekameraer til styringssystemer for vannrenseanlegg og fabrikker, nesten alt er knyttet til et nettverk som igjen er en del av vår fysiske verden. IKT er det som gjør at relasjonene imellom de teknologiske komponentene i den verden vi lever er knyttet sammen i et verdensomspennende cyberunivers. Dette cyberuniverset er en vital virkelighet som inkluderer milliarder av mennesker og maskiner, og som øker raskt i størrelse. Det knyttes omtrent 100 nye ting til internettet hvert sekund,

Moderne teknologi kan dermed ikke lenger forstås som en samling av isolerte ting og prosesser. Overgangen imellom den digitale verden og den virkelige verden viskes bort. Teknologi har fått en altgjennomtrengende systemisk karakter. Teknologi er selve miljøet vi lever i.

Resultatet er at miljøet vi lever i har et massivt og ubegripelig antall direkte og indirekte avhengigheter, både fysiske og abstrakte. Og de er umiddelbare; konsekvensene av hendelser forplanter seg med elektrisitetens hastighet. I dette systemet er alt avhengig av alt – trafikklys, flytransport, telefonnettet, matproduksjonen, T-banen, oljeproduksjonen, sykehusene, kystvakten, bankene, energidistribusjonen, mobiltelefoner, heiser, minibanker, jetfly, og kontrollsystemene til våre energinettverk og vannverk. For å nevne noe.

Dette systemet, hvor cyberuniverset og vår fysiske hverdag griper så sterkt inn i hverandre at vi ikke kan skille dem, dette systemet har dermed blitt komplekst langt utover vår forståelse og viser atferd som ingen kan forutsi, og noen ganger heller ikke kan forklare.

Og det er ingen vei tilbake. Norge vil ikke kunnet opprettholde sin moderne samfunnsstruktur uten IKT. Landets utvikling, dets demografi og kostnadsstruktur gjør det er mer avhengig av IKT enn de fleste andre land i verden. Vår eksistens, individuelt og samfunnsmessig, har blitt helt avhengig av komplekse teknologiske infrastrukturer.

Vi vet ikke en gang hva som er avhengig av hva lenger. I dette systemet får hendelser uante konsekvenser. Et lynnedslag i en transformator, et cyberangrep på et vannrenseanlegg, en programvarefeil i en basestasjon.  Og vi er blitt sårbare på en annen måte enn før. Sårbare, fordi IKT-systemer er komplekse til en grad som gjør det overveldende sannsynlig at de inneholder feil. Sårbare fordi IKT-systemer kan utsettes for snoking, vandalisme og angrep.   Sårbare, fordi andre land eller fremmede grupper kan påføre oss harme fra lang avstand. Sårbare, fordi systemene blir tettere og tettere knyttet sammen i indirekte avhengigheter vi ikke lenger forstår.

Men er vi mer sårbare enn før?  Kanskje ikke. Hva tror du?  På hvilke måter gjør teknologi oss mindre sårbare?

Referanser og leseliste

«Digital sårbarhet, sikkert samfunn. Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden» NOU, Norge soffentlige utredninger, 2015:3.

”Feasibility Study for a European Cybercrime Centre”, Neil Robinson et al., RAND Europe. Prepared for the European Commission, Directorate-General Home Affairs,Directorate Internal Security Unit A.2: Organised Crime, European Commission, 2012.

Cybersecurity strategy of the european union: An open, safe and secure cyberspace. European Commission, the High Representative of the Union for Foreign Affairs, and S. Policy,

The INTERPOL Global Complex for Innovation”,

“Department of Defense Strategy for Operating in Cyberspace”, US Department of Defense, July 2011.

“Et forsvar for vår tid: Ny langtidsplan for forsvarssektoren”, Prop. 73 S, Norwegian Ministry of Defence, 2012.

«Strengthening Forensic Science in the United States: A Path Forward», Committee on Identifying the Needs of the Forensic Sciences Community, National Research Council, 2009.

”Research in Information and Communication Technology at Norwegian Universities, University Colleges and Selected Research Institutes, An evaluation”, the Research Council of Norway, 2012.

”Samfunnssikkerhet”, St. 29 (2011–2012), Melding til Stortinget, det Kongelige justis- og beredskapsdepartementet, 2012.

”Innstilling fra Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. Juli”, 207 S (2011–2012), Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren, 2013.

“Innstilling fra justiskomiteen om terrorberedskap. Oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen”, 425 S (2012–2013) Meld. St. 21 (2012–2013), Justiskomiteen, 2013.

”Mørketallsundersøkelsen”, Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR), 2014.

”Kripos’ strategi 2011–2015”, Politiet 2011.

”Den organiserte kriminaliteten i Norge– trender og utfordringer 2013–2014”, Politiet 2013.

”Sikkerhetstilstanden 2014”, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) 2014, https://www.nsm.stat.no/globalassets/rapporter/rapport-om-sikkerhetstilstanden/rst_2014.pdf

”Utredning om departementenes arbeid med forskning. Rapport utarbeidet for Forskningsrådet”. Damvad 2013.

”Statsbudsjettanalysen”, NIFU (2012).

”Statistikk Forskningsrådet 2011”, Forskningsrådet

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebooksidepå Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook,Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.