Kategorier
Intern interesse OsloMet

Stødig økning i forskningsaktiviteten ved HiOA

HIOA har i lengre tid hatt en stødig (og over tid betydelig) økning i sine forskningsaktiviteter. Grafen under viser økningen i antall vitenskaplige publikasjoner. Fakultet TKD var selvfølgelig stolte når tallene for 2015 kom, siden de nesten doblet antall publiseringspoeng per ansatt (og under ser du dekan Egil Trømborg med en powerpointkake i anledningen).

Vitenskaplige publikasjoner

Figur 1: Økning i antall publikasjoner ved HiOA (Kilde: DBH. Fram til 2011 er tallene for HiO og HiAK summert).

Gil Trømborg 600

Vi har også sett en god økning i inntekter fra eksterne bidrags og oppdragsforskningsaktiviteter (BOA).  HiOA har fått flere tilslag på nasjonale søknader til Forskningsrådet så langt i 2016.  For eksempel så deltok HF i hele 25 søknader til Forskningsrådet i løpet av 2015 og vant 8, altså en tilslagsprosent på 32 prosent (17 prosent for prosjekter HF selv koordinerer), som er godt over gjennomsnittet i Forskningsrådet.

 BOA-inntekter 2012-2016 600

Figur 2: Økning i bidrags- og oppdragsinntekter 2012-2016 (Kilde: HiOA).

I tillegg er det slik at HiOA er et universitet som ligger nært samfunnsutfordringene, og mange av disse må adresseres i samarbeid med andre. Ikke bare bør mange av utfordringene adresseres i samarbeid med andre, de bør adresseres med et internasjonalt blikk. Det er derfor også gledelig at forskningsmiljøene ved HiOA orienterer seg mer internasjonalt. I 2015 bidro HiOA på 13 søknader til Horisont 2020 hvorav 9 fikk en score over terskelen. En av disse var RRI-Practice som fikk finansiering og som HiOA koordinerer. I tillegg sendte vi inn 5 søknader til andre europeiske programmer som ikke faller inn under H2020-paraplyen.

Hittil i 2016 (juni) har HiOA bidratt på 15 søknader til Horisont 2020. Vi venter fortsatt på svar på flere av disse, men alle de 6 vi har fått scoren på er over terskelen. Vi ser også at flere av søknadene ikke bare er over terskelen, men såpass høyt over at de er svært nært finansiering. Alle er av svært god kvalitet. Vi har også bidratt til 9 søknader til andre europeiske/nordiske programmer (som jeg kjenner til).

Korkene skyter stadig i taket på HiOA. Øverst ser du en blid direktør for Arbeidsforskningsinstituttet ved SVA, Arild Steen. Men det viktigste i det lange løp er ikke pengene (selv om de også er viktige), det er hva prosjektene gjør med oss som forskere, forskningsmiljøer og universitet. Økt ekstern prosjektdeltakelse gir fagmiljøene våre nasjonal og internasjonal erfaring og utviklingsmuligheter, ph.d.-studenter og postdoktorander, og et effektivt framdriftstrykk.

Eksterne prosjekter bidrar også til å styrke våre ph.d.-programmer, også med flere ph.d.-stillinger.  Derfor valgte HiOA å bruke de nye stipendiatene i 2017 til å styrke fagmiljøenes evne til å hente inn ekstern prosjektfinansiering. HiOAs ph.d.-programmer er en viktig, integrert del av vår forskningsaktivitet. De siste årene har vi hatt en solid økning i volumet på programmene, som figuren under viser.

vekst i antall phd-studenter 600

Figur 4: Utviklingen i antall ph.d.-studenter på HiOAs programmer.

Vi ser også at mange forskere som er tidlig i sin forskerkarriere vender blikket utover og ønsker å bygge sine egne internasjonale nettverk og samarbeide med forskningsinstitusjoner i utlandet. Et eksempel på dette er den store økningen i interesse vi har sett for utenlandsstipendet for PhD og postdocs. Antall søknader om utenlandsstipend økte med nesten 60 % fra 2014 til 2015, mens tildelingen i NOK økte med 100 %. Hittil i 2016 har vi allerede passert det vi tildelte i hele 2015.

graf økning i utenlandsstipend 600

Figur 3: Økning i tildeling av utenlandsstipend.

Logo intern interesse mørk 200

Dette er en artikkel i en serie for de som er spesielt interessert i HiOA. Du kan lese mer om hvordan HiOA støtter fram forskningen i artikkelen «Ett år og en god sommer«, og om veksten i HiOAs rekrutteringsstillinger i artikkelen «Rekrutteringsstillinger ved HiOA«.

Gledelig er det å se at flere av søknadene som er vunnet er i samarbeid imellom ulike fagmiljøer ved HiOA, for eksempel «Front Line Innovations in the Welfare Services», som inkluderer SVAs AFI og KAI, «A cross sectoral approach to high quality health care transitions for older people», som er et samarbeid mellom HF og SVAs NOVA, «Sites of Access. Entry opportunities into employment for people with disabilities», som inkluderer SVAAFI og KAI, HF og SAM, «The effect evaluation of combined cognitive and vocational interventions after traumatic brain injury: a randomized controlled trial», som inkluderer SVAAFI og KAI.

Forøvrig: følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebooksidepå Twitterpå LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Hvis du ønsker å følge ytterligere med på FOU-aktiviteten på HiOA, så sjekk innom HiOAs FOU-sider på nettet.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på FacebookTwitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
Intern interesse

Ett år og god sommer

Siden rektoratet startet i august i fjor, har mye av arbeidet vært rettet mot innføringen av ny ledelsesstruktur og få på plass et komplett lederteam. Områdene med størst fokus og arbeid for meg har vært NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet, posisjoneringen av HiOA for universitetsakkreditering og utviklingen av grunnlagsdokumentet for en akkrediteringssøknad, overtakelsen av NIBR og SIFO, utviklingen og integreringen av SVA, etableringen av Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI), styrkingen, koordineringen og kvalitetskontrollen av doktorgradsprogrammerne, og styrkingen av høyskolens eksterne profil.  

Jeg synes at vi i året som har gått har fått til mye som vil bli viktig for utviklingen av forskning, utviklingsarbeid, innovasjon ved HiOA.  Også på struktursiden er listen lang, og jeg skal nevne noen punkter her.

Verktøy og infrastruktur:

HiOA har skaffet eller vil snart ha skaffet kraftigere servere for forskningsdata, datalagring med høy informasjonssikkerhet for forskningsdata som krever god personssikkerhet, et nytt system for spørreundersøkelser, en datalagringsløsning som tilfredsstiller Open Science-kravene til EU-kommisjonen, og en ERP-løsning med prosjektstyring og prosjektrapportering.

Styrket tjenestenivå:  

Økonomiavdelingen etablerer en controller med spesialkompetanse innen prosjektregnskap. FOU-seksjonen har styrket prosjektakkvisisjonsstøtten, og skaffet en ressurs på bibliometri, Open Access, Open Data / Open Science.  IT-og FOU-seksjonene etablerer en “Data Management Group” som vil bistå forskerne i håndtering av forskningsdata.  FOU-seksjonen arbeider med å skaffe rammeavtaler for assistanse på EU-revisjon, kontrakter og IPR.  IT-avdelingen har styrket sin forsknings- og prosjektstøtte, og Seksjon for bibliotek og læringssentrene etablerer en forskerstøttegruppe med forskningsbibliotekarer. 

Kompetanseutvikling:

HR-avdelingen arbeider med å utvikle og levere et program for lederutvikling av mellomledere (institutt-og studieledere), med et spesielt fokus på forskningsledere. Vi diskuterer om vi skal levere et eget forskningslederprogram til våre forskergruppeledere. SPS er gitt i oppdrag å utvikle og levere et kurs for ph.d.-veiledere. Og vi arbeider med et kompetanseutviklingsprogram for fou-administrativt ansatte.

Strategisk utvikling:

FOU-seksjonen arbeider med å endre støttetjenestene fra å være passive “on demand” til å ta en aktiv institusjonsutviklende rolle.   Etableringen av Bærerakettprogrammet, ERC-programmet, arbeidet med å utvikle en type prosjektkontor og utvikling av en BOA-strategi er gode eksempler på dette. FOU-seksjonen har også fått i oppdrag å utvikle et forslag til en institusjonell innovasjonsstrategi i nært samarbeid med fakultetene og studiesiden.  Ellers starter ledelsen arbeidet med å utvikle en ny institusjonsstrategi som viderefører Strategi2020 og viktige steg på veien mot en regions- og informasjonsstrategi.

Insitamenter:

Vi har videreført HiOAs strategiske stipendiatfinansiering, etablert et omfordelingsfond for å redusere transaksjonskostnader ved bruk av SVA-ressurser, og et budsjett soms skal brukes til å redusere muligheten for at vi får en nedgang i antall professorstillinger som en følge av aldersavgang.

Organisering og ledelse:

Fakultetene gikk i mot at prodekanene skulle være ansatte stillinger med administrativt ansvar på sine områder, og ikke funksjoner. Men både LUI og TKD arbeider med å etabler FOU-seksjoner, vi har etablert et ledernettverk for fou-administrativt område (under HiOAs modell for tjenesteforvaltning), og prodekanene for FOU møtes jevnlig.  I tillegg har jeg arbeidet for å øke utvalgenes langsiktige, strategiske arbeid.

Annet:

Vi har blitt medlem av European University Association, deres underkapittel EUAs Council for Doctoral Education (CDE), og blitt Charter & Code-sertifisert.  I løpet av høsten innfører vi den såkalte TDI-modellen for budsjettering og kostnadsføring. 

Prorektor for forskning og utviklingsarbeid har som verktøy den sentrale FOU-seksjonen, doktorgradsutvalget (DGU), FOU-utvalget (FOUU), forskningsledernettverket, Forskerutdanningssekretariatet, rektoratet og ledergruppen.  I året som har gått har Anne Ullman fungert som forskningsdirektør og vært en fabelaktig makker i å utvikle administrasjon og støttesystemer.  Men administrasjonene i alle høyskolens seksjoner er viktige for utviklingen av HiOAs evne til å utføre forskning av høy kvalitet og arbeidet krever en stor grad av koordinering og samarbeid.

 

Kategorier
Intern interesse

Stipendiatfordeling 2017

FOU-utvalget har vedtatt en modell for fordeling av 30 stipendiatstillinger med oppstart i 2017.  Modellen etablerer en tydelig profil for 2017, setter føringer og retning, men overlater til enhetene å eksekvere fordelingen. Utvalget ønsker også at profil og modell skal endres over framtidige utlysninger, nettopp for å kunne gi hver utlysning en klar profil, og samtidig over en periode kunne møte ulike behov.

Stillingene skal benyttes til å styrke den strategiske utviklingen til identifiserte fagmiljøer, til å inspirere slike miljøer, og til styrke deres evne til å hente inn ekstern prosjektfinansiering.  Finansieringen er delt inn i to grupper, én på 11 stipendiatstillinger, og den andre på 19.

(1) Finansiering av 11 stipendiatstillinger skal fordeles til forskningsgrupper, fou-fellesskap eller andre identifiserte fagmiljøer tilknyttet det såkalte «Bærerakettprogrammet». Finansieringen fordeles til fakultetene, sentrene og rektor, som beskrevet i tabellen under.  Enhetene vil i samarbeid med Bærerakettprogrammet selv velge hvilke miljøer som skal få tildelt stillingene. 

Sum LUI SAM HF TKD SVA SPS Rektor
Bærerakettprogrammet 11 2 2 2 2 1 1 1

 

(2) Finansiering av 19 stipendiatstillinger skal fordeles til fakultetene, sentrene og rektor som beskrevet i tabellen under.  Enhetene skal fordele stillingene etter følgende retningslinjer:  

  • Stillingene skal gå til fagmiljøer, inkludert forskningsgrupper, fou-fellesskap, eller andre identifiserte miljøer.
  • Stillingene skal stimulere til økt arbeid med eksternt finansierte prosjekter med eksterne partnere.
  • Det skal legges vekt på om de eksterne prosjektene finansierer ph.d.-studenter ved HiOAs egne ph.d.-programmer.
  • Stillingene kan skrives inn i eksterne prosjektsøknader der det kan styrke søknadenes konkurranseposisjon.
  • Stillingene kan legges til fagmiljøer som har sikret større eksterne prosjekter, og gjerne som en forsterkning av prosjektene.
  • Stillingene kan brukes til å belønne fagmiljøer som har sendt inn sterke søknader, men som allikevel ikke har vunnet.  
Sum LUI SAM HF TKD SVA SPS Rektor
Knyttet til eksterne søknader 19 4 4 4 2 2 2 1

 

For alle stillingene gjelder følgende:

  • Stillingene er på tre årsverk hver, og skal ha oppstart tidlig i 2017.  
  • Stillingene skal inngå i fagmiljøer og brukes for å styrke disse.
  • Stillingene skal veiledes av fast ansatte ved HiOA.
  • Ved vurdering av veiledere, ber FOU-utvalget om at enhetene tar hensyn til sine behov for å bygge opp bredden av veiledningserfaring.  
  • Veiledere som får tildelt stillinger under denne finansieringen skal følge et godkjent ph.d.-veiledningskurs.
  • Stipendiatstillingene skal anvendes på HiOAs egne ph.d.-programmer.   
  • Finansieringen av tre av stillingene kan gjøres om til postdoktorfinansiering dersom ph.d.-programmenes volumkrav er ivaretatt. Dersom det blir nødvendig vil det bli avholdt et arbeidsmøte for å avklare hvilke stillinger dette i så fall skal gjelde.  

Logo intern interesse mørk 200

Dette er en artikkel i en serie for de som er spesielt interessert i HiOAs indre liv.  Du kan lese mer om KDs tildelinger av rekrutteringsstillinger til sektoren og til HiOA her, og om fordelingsmodellen for 2016 her.

Sammenlignet med andre institusjoner har HiOA dessverre en svært lav tildeling av KD-stillinger. Vi har i dag 78 KD-stillinger og skulle, hvis vi hadde samme antall per doktogradsholdende ansatt som UiS eller UiA, hatt over 200.  Sammenlikner vi oss med Høyskolen i Sørøstnorge, skulle vi hatt nesten dobbelt så mange som det vi har i dag. En viktig oppgave for HiOA framover er derfor å arbeide for å øke antall stipendiatstillinger vi får fra KD.  Det er en oppgave som hviler på oss alle i organisasjonen.

Forøvrig: følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebooksidepå Twitterpå LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Hvis du ønsker å følge ytterligere med på FOU-aktiviteten på HiOA, så sjekk innom HiOAs FOU-sider på nettet.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på FacebookTwitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
Intern interesse

Opp i stratosfæren med boosterprogrammet

HiOA har i dag snart 80 dyktige forskningsgrupper.  De har ulike foci og mål og er på ulike nivåer i sin utvikling. De har ulik sammensetning av fagprofiler og stillingstyper, ulik møtefrekvens og samarbeidsform, ulik involvering av studenter (inkludert ph.d.-studenter), ulikt eksternt engasjement og ulik fokus på og interesse for deltakelse i prosjekter sammen med andre institusjoner.

Og alle av dem har et sterkt ønske om å utvikle seg videre.

I et samarbeid imellom fakultetene, sentrene og HiOAs felles støttefunksjoner starter vi til høsten et prosjekt for å utvikle en mer systematisk og strategisk støtte til forskningsmiljøene enn det vi gjør i dag. Boosterprogrammet starter som et pilotprosjekt med sju utvalgte grupper, hvor alle HiOAs fakulteter og sentra er representert. Programmet skal utvikle konkurransedyktige, synlige og attraktive forskergrupper ved hjelpe miljøene med å etablere langsiktige mål, tydeliggjøre sine strategier, øke sine eksterne engasjement, og ikke minst, nå sine mål.  For å oppnå dette vil flere ulike FoU-administrative tjenester både sentralt og på enhetene blir tilpasset spesielt behovene for disse miljøene.

Mye av fokuset vil være på hvordan forskergruppene kan styrke sin evne til å skaffe ekstern finansiering. Årsaken til denne vinklingen er at for mange av forskningsgruppene vil en styrket konkurranseposisjon i finansieringsprogrammene være en effektiv måte å oppnå en rekke annen ønsket utvikling på.  Eksterne prosjekter gir nasjonalt og internasjonal prosjektsamarbeid, styrker internasjonal interaksjon og utviklingsmuligheter, bringer inn ph.d.-studenter og postdoktorander, og påfører gruppene en type framdriftstrykk som kan være svært hjelpsomt for gruppenes utvikling.  

Kollaborativ utvikling av prosjektsøknader kan i seg selv være forskningsutviklende.  Når søknadsprosessene blir en naturlig og jevn del av gruppenes arbeid, bidrar de til å utvikle forskergruppenes langsiktige mål og strategi, tydeliggjøre og utvikle gruppenes forskningsagendaer, og få konstruktive og kritiske eksterne blikk på egne planer.  Boosterprogeammet kan bidra til at forskergruppene

  • utvikler søknadsstrategier og unngår tilfeldige søknader uten en overordnet plan, 
  • setter av tid til søknadsarbeid i sine arbeidsplaner, 
  • sørger for at ulike søknader sees i sammenheng og bygger på hverandre, 
  • følger opp avslåtte søknader og bruker dem til nye søknader, og
  • arbeider for at søknadsarbeid blir meritterende.

Kriteriene for å velge miljøene som skal delta inkluderer at de har kapasitet, sterk motivasjon, ønske om å arbeide langsiktig, og god støtte fra sin ledelse. Det bør også være god tematisk match imellom forskningsfokuset og Horisont 2020. Miljøene bør ha adekvat erfaring med  prosjektledelse og eksternfinansierte prosjekter. De skal altså ha kommet litt på vei, men de bør også ha et stykke igjen å gå.  

Da vil Stine Johansen og Vibeke Moe, som du ser bilde av øverst, ha noe å arbeide med. Vibeke leder gruppen som arbeider med Boosterprogrammet og hun sikter på kick-off i september.

 

Du finner mer fra meg på min Facebooksidepå Twitterpå LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Kategorier
Metaforisk mysing

Universitetet er et pass

Dette er meg. For en stund siden. På et universitet langt borte herfra. Kjempefornøyd. Men før vi går tilbake til de dagene og hvorfor dette bildet er her, skal vi gå enda lenger tilbake. Kanskje helt til høymiddelalderen, for det var da de første universitetene med en form for struktur dukket opp; Universitetet i Bologna i 1088, Universitetet i Paris omtrent i 1150, og universitetet i Oxford i 1167.

Arven etter de tidligste universitetene lever videre på mange måter, i rektors robe, i ritualene, og i rare titler og begreper som for eksempel dekan.  Men vi kjenner arven også igjen i vårt internasjonale utsyn og mobilitet.

Universitetenes internasjonale utsyn har alltid vært en drivkraft for intellektuell og økonomisk utvikling. Det er universitetenes metode. Da de italienske statene utviklet handelssamkvem med Bysantinerne, den islamske verden og Asia, oppdaget Europas lærde at de var intellektuelt i bakleksa. Og de responderte. Rundt 1140 ble nesten all gresk og arabisk vitenskapelig kunnskap oversatt til latin, og de europeiske universitetene begynte å utvikle seg.

Universiteter ble middelalderens kunnskapsarena for lærde fra nær og fjern, om man var student eller lærer.  Var man kunnskapstørst eller kunnskapsrik, reiste man til byen med universitetet, selv om det var i et annet land.  Og det kunne man gjøre for pensumstrukturen (inkludert grammatikk, retorikk, logikk, latin og aritmetikk) og språket ved universitetene (latin) var den samme, uansett hvilket europeisk land man var i.  Kunnskapstørst og et felles akademisk språk etablerte tidlig mobilitet blant akademikere og studenter.  

I begynnelsen var middelalderens universiteter mer grupper av lærde enn steder og bygninger. Ordet «universitet» betydde bare en samling av personer. Læreren var skolen. Studenter oppsøkt berømte lærde og studerte under dem, og de lærde vandret rundt på kontinentet for å undervise studenter og besøke andre læresteder og lærde for å lære mer. Universitetene var dermed selv mobile, de var hverken fast eller permanent plassert.  Institusjonene med de mest ettertraktede professorene blomstret og byene med de største attraksjonene for studentene sikret at universitetet ble værende.  

Hvis vi nå spoler fram til i dag ser vi at universitetene har fått mye sterkere forventninger og krav om å utvikle sine ansatte og studenter til å bli globalkyndige borgere forberedt på å leve og arbeide i den nye internasjonale verden.  Det er nå forventet at universitetene skal utvikle borgere som har en global bevissthet, en godt utviklet forståelse for andre kulturer, nasjoner og institusjoner, en kritisk forståelse for hvordan nasjonale og internasjonale spørsmål krysser hverandre, en godt utviklet bevissthet om egen rolle i en gjensidig avhengig verden, og en forståelse for hvordan de kan, både som borgere, fagpersoner og akademikere, bidra til og for verden.

Dette har vært en prosess hvor universitetene har blitt flinkere til å tjene samfunnet.  Økt mobilitet og internasjonalisering gjør at vi kan kan tjene den regionale og nasjonale kunnskaps- og økonomiutviklingen bedre.  I tillegg har vi i vår moderne tid oppdaget at mange av våre største utfordringer ikke bare er felles utfordringer for hele verden, men heller ikke kan adresseres uten internasjonalt samarbeid, både innen  forskning og utdanning.  Og det gjør vi blant annet ved å ta imot utenlandske studenter og kollegaer, og ved å selv reise ut.

Derfor er universitetene og forskningsinstitusjonene et pass til verden.  

Det er få lands innbyggere som har så stor frihet til å reise ut som vi har i Norge.  Men er du lærd eller læresøkende, åpner verden seg på en helt annen måte.  Utvandringen av lærde fra Europas totalitære stater til USA mellom 1917 og 1945 var massiv. De akademiske flyktningene fra den spanske borgerkrigen endret de akademiske landskapene i Mexico og Argentina.

På 1970-tallet begynte en sterk forflytning av studenter som en følge av at utdanningsinstitusjonene i en rekke land utviklet seg saktere enn utviklingen av økonomien og middelklassen. USA har opplevd de største tallene, først kom det mange iranske studenter tilUSA, deretter kom det en stor bølge med indere, og i år har landet mer enn 300 000 kinesiske studenter.  25% av studentene ved Australias universiteter er fra andre land, som har gjort Internasjonal utdanning til landets største tjenesteeksport.  

Hvis du lurer på hvordan du kan komme deg ut, snakk med noen på institusjonen hvor du er student eller er ansatt. Gå på nettet. Sjekk ut initiativer som Fulbrightprogrammet i USA og Erasmus Mundus-programmet i Europa, men let gjerne også etter utradisjonelle muligheter.

Og da kommer vi til bildet av meg fra lenge siden. Jeg hadde arbeidet i noen år ved Senter for industriforskning (som etter hvert ble en del av SINTEF) etter at jeg var ferdig med min Cand. Scient., da jeg kom over en beskrivelse av Rotarys utvekslingsprogrammer.  

For å gjøre en lang historie kort, tilbrakte jeg skoleåret 1991-92 ved Department of Computer Science på Portland State University i Oregon på et stipend betalt av Rotary.  Bildet er fra instituttets brosjyre hvor ansatte og akademiske gjester var presentert.  Se på bildet hvor stolt jeg var!  Men jeg var også «energized» og litt nervøs. Jeg syntes det var kjempegøy å undervise et kurs for masterstudenter i kunstig intelligens, pløye igjennom en bunke av forskningsartikler, utvikle det som skulle bli mitt eget ph.d.-prosjekt, og lære en annen kultur å kjenne. Og så endte jeg opp (etter en del om og men) med å kjøpe en gammel MGB og kjøre den nordover til Vancouver, Canada, hvor jeg tok en doktorgrad og etterhvert startet et firma og ble boende i mange år.

Slik var det at én liten søknad om finansiering av et opphold i utlandet endret hele livet mitt.  Universitetet er et pass til verden.

logo metforisk mysing

Jeg tror metaforer kan gi utgangspunkt for refleksjon.  For universitetet er ikke bare et pass, det er så mye mer. Det er et skip, det er et kloster, det er en narr, det er en maskin,…

Og med «universitet» inkluderer jeg selvfølgelig både universiteter og høyskoler.