Tereza Ø. Kuldova: – Vi trenger mer forskerstyrt forskning

Tereza Kuldova-portrett med tekstplakat som sier: - Vi trenger mer forskerstyrt forskning og tillitsbasert styring

Bli kjent med de plasstillitsvalgte i NTL OsloMet. Tereza Østbø Kuldova er plasstillitsvalgt på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Hvorfor valgte du å bli tillitsvalgt for NTL?

Det er viktig å være med på å styrke universitetsdemokratiet, medbestemmelse og partssamarbeidet lokalt. Medbestemmelse og den norske modellen utfordres i økende grad av nye, mer autoritære styringsformer og HR-systemer, som innskrenker rommet for faglig skjønn og ytringsfrihet (se rapporten Faglig skjønn under press).

NTL er et av de største fagforbundene i LO og er en engasjert og engasjerende fagforening som står for fellesskap, velferd, solidaritet og demokrati. Jeg støtter foreningens tydelige posisjon når det gjelder forskning og høyere utdanning (ntl.no).

NTL organiserer både administrative og vitenskapelige ansatte ved OsloMet, og jeg mener at det er helt essensielt å jobbe sammen på tvers av stillingskoder. Slike kunstige oppdelinger skaper ofte uheldige skillelinjer.

Vi må jobbe sammen for en felles visjon om universitetsdemokrati og tillitsbasert styring for alle.

Hvilke saker synes du er viktig å jobbe for?

For meg som forsker er det særlig viktig å jobbe for å få gjennomslag for NTLs forsknings- og utdanningspolitikk. Jeg mener at vi trenger å få gjennomslag for mer forskerstyrt forskning og tillitsbasert styring. Jeg går inn for valgt rektor og kollegialitet som styringsform; med andre ord, akademisk autonomi og selvstyre.

Vi ser i økende grad de negative konsekvensene av malplassert mål- og resultatstyring, «indikatorfetisjisme» samt et uholdbart kortsiktig konkurransesystem som skaper en liten elite og en stor mengde «tapere».

Jeg mener at vi må danne felles front mot den nedbyggingen av universiteter som samfunnsinstitusjon som Aksel Tjora og bidragsyterne i antologien «Universitetskamp» (ark.no) beskriver i detalj. Vi må ta imot hans oppfordring til universitetskamp.

Han selv skriver at han «risikerer å bli en sektorens (eller institusjonens) hoffnarr, som ytrer kritikk som kanskje blir lyttet til av enkelte, men som neppe bidrar til justert kurs» (khrono.no).

Jeg mener at vi alle må bli slike narrer og idealister, for kynisme – som vi ser brer seg i akademia – har aldri endret noe i verden. Da gjelder det å være hoffnarr og idealist. Eller, for å sitere fra NTLs handlingspla (ntl.no), vi jobber for at:

En større andel av forskningsmidlene må kanaliseres direkte til institusjonene og ikke gjennom Norges forskningsråd eller EU. (…) NTL krever at en større andel av midlene i Norges forskningsråd går til forskning som er satt i gang av forskerne selv.

Offentlig finansierte forskningsinstitusjoner som universiteter og høgskoler, samt forskningsinstitutter, må være de største bidragsytere til forskning på vesentlige samfunnsoppgaver. Forskningsinstituttene må gis grunnbevilgninger som er tilstrekkelige til å ivareta forskernes faglige utvikling.

ntl.no

Hva blir viktig i 2021?

I tråd med kollega og NTL-tillitsvalgt Mari Deviks svar på dette spørsmålet i tidligere intervju, blir det særlig viktig å tilnærme oss kritisk og bevisst til nye arbeidsmetoder, teknologier, og unntaksordninger som ble innført under korona-krisen og fortsatt gjelder. Unntaksordninger har en tendens til å feste seg.

Særlig to ting blir viktig å følge med på: det første den dramatiske utviklingen i nye digitale teknologier og de muligheter dette gir og fratar – både arbeidsgiver og de ansatte.

Det andre er endringer i arbeidstidsordninger og forståelsen av arbeidstid, idet de fleste ved OsloMet er tvunget til å jobbe hjemmefra, og skillet mellom privatliv og arbeid viskes ut.

Koronapandemien har dermed aktualisert spørsmål om arbeidstid, fleksibilitet, digital styring og overvåking og kontroll. På mange måter settes relasjonen mellom arbeidstid og digitalisering i nytt perspektiv.

Det blir også viktig å følge med på utviklingen av den pågående diskusjonen om åndsrettigheter og opphavsrett knyttet til undervisningsmateriale og videoforelesninger (universitetsavisa.no).

Hvorfor mener du flere burde velge NTL?

Først og fremst har vi en flott handlingsplan (pdf), men man får også fordeler ved å være organisert i en LO-forbund (ntl.no), og ikke minst det spennende NTL Magasinet (frifagbevegelse.no), som jeg setter stor pris på, i tillegg til det sosiale felleskapet NTL ved OsloMet klarer å skape, alle pizza-sammenkomstene, julebordet og medlemsmøtene.

Og hvis ikke det er forlokkende nok, er NTL karameller et argument i seg selv.

Karameller med NTL-logo på papiret

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *