Forfatter: Jan Messel

Det er i juli 2020 50 år siden de første elevene startet på sin utdanning i proteseteknikk ved den nyetablerte Statens skole for proteseteknikk ved Sophies Minde.

Denne artikkelen omhandler sider ved utdanningen fra planlegging og etablering av skolen og de første 30 årene fram til år 2000. Artikkelen omhandler utviklingen fra en håndverksutdanning til en høgskoleutdanning fra 1981. Det gås nærmere inn på vurderinger og evaluering av utdanningen i årene 1998-2000 som medførte betydelige endringer i studieopplegget. Artikkelen omhandler også utdanningens organisering og lokalisering i den aktuelle perioden.

Ergoterapi, tidligere kalt arbeidsterapi, er en helsefaglig betegnelse for behandling gjennom forskjellige former for arbeidsaktivitet. Terapien har som mål å hjelpe mennesker til å oppnå maksimalt funksjonsnivå ut fra egne forutsetninger. Det er et mål å forebygge ulykker, isolasjon og aktivitetstap. Ergoterapifaget omfatter medisin, natur-, samfunns- og humanvitenskap, med særlig vekt på pediatri, psykiatri, geriatri, nevrologi, ortopedi og kunnskap om utstyr og hjelpemidler for mennesker med psykisk eller fysisk svekkelse.
Ergoterapi oppsto i USA ca. år 1910 og kom først i gang innen psykisk helsevern og seinere ved tuberkulosesanatoriene. De to verdenskrigene satte fart i utdanningen av ergoterapeuter i den vestlige verden fordi mange hadde behov for opptrening etter krigsskader.
Ergoterapeuter er en helsepersonellkategori som arbeider innen ulike områder av helse- og sosialtjenesten. Ergoterapeuter gir tilbud bl.a. trening i enkelte aktiviteter, tilrettelegging av hjemmet og råd om bruk av hjelpemidler. Ergoterapeuter vurderer også hvordan menneskers omgivelser hemmer og fremmer aktivitet. Det kan være hjem, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner, offentlige bygg, barnehager, bo- og uteområder.
Den første arbeidsterapiavdelingen ved Ullevål sykehus åpnet i 1952. Avdelingen hadde 3 hovedoppgaver: opptrening, aktivisering og ettervern.
I 2011 var det om lag 3500 yrkesaktive ergoterapeuter i Norge.

Den formelle etableringen av yrkeslærerutdanningen skjedde først etter andre verdenskrig. Det var en yrkesteoretisk og allmennfaglig utdanning md et omfang på ett år. Seinere ble den utvidet til 1,5 år. For de som var tilsatt i skolen ble det etablert kortere kurs. Egil Einarsen var den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole.

I 1990 hadde lokalsituasjonen i Oslo og Akershus i lang tid vært preget av store problemer og mangel på prioritet hos myndighetene. Andre steder i landet ble det reist nye bygg for høgre utdanningsinstitusjoner. I Oslo-regionen hadde det fra 1970-årene vært mer aktuelt å vurdere hvilke institusjoner som kunne flyttes ut av byen.

Den eneste ordinære statlige nybyggsaken for høgskolene i Oslo og Akershus har vært Andrea Arntzens hus i Pilestredet 32 som sto ferdig våren 2013. Ulike former for leiebygg representerer ca 90% av OsloMet – storbyuniversitetets bygningsmasse.

Virksomheten til de tidligere høgskolene i Oslo og Akershus var i 1990 lokalisert på 24 ulike steder. Fram til 2006 ble alle disse lokalene fraflyttet – også statens eiendommer.

I Oslo har virksomheten etter hvert blitt samlet i Pilestredet 32-52 og nærliggende Stensberggt. 26-29.  I Akershus ble virksomheten samlet på Kjeller i 2003.

Bislet høgskolesenter 1992. Utviklingen av lokaler 1992-94.

Etter mange års arbeid med å bedre lokalsituasjonen for høgskolene i regionen ble det av departementet tatt et nytt grep i 1990.  Det var behov for å redusere antallet høgskoler i regionen, samtidig som det ble nødvendig å øke antall studieplasser også i denne regionen der det var stor søkning til studiene, og stort behov for arbeidskraften som ble utdannet ved høgskolene.

Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus foretok utredning med sikte på samling av flere høgskoler i høgskolesentra. Spesielt var samlokalisering av de to lærerhøgskolene i Oslo og helsefaghøgskoler prioritert. Etter hvert ble lokalisering på Frydenlund (Pilestredet 52) valgt. Det var det klart høgst prioriterte alternativet blant brukerne og departementet.  Valget hadde bl.a. sammenheng med beliggenheten sentralt i byen og at den store bryggerieiendommen ville gi mulighet for utvidelse. Det var i 1988 etablert leieavtale i Pilestredet 56 for Fysioterapihøgskolen og ortopediingeniørutdanningen. Seinere hadde også Ergoterapihøgskolen i Oslo flyttet dit. Statens eiendommer i Wergelandsveien 27 og 29 som var under rehabilitering, kunne også sees som en del av det samme høgskolesenteret.

Den første leieavtalen omfattet lokalene i Pilestredet 52. De første lokalene ble tatt i bruk i august 1992. Allerede i mai 1992 ble det skrevet under tilleggsavtale med bl.a. spesialrom for lærerutdanningen. De to avtalene omfattet da det som i dag er Anna Sethnes hus – Pilestredet 52 – med i alt 17 100 kvm.

Bislet høgskolesenter ble etablert fra 1. august 1992 og var til 31. juli 1994 én høgskole.  Lokalitetene omfattet Pilestredet 56 (fysio, orto og ergo) Pilestredet 52 (allmennlærerutdanning og mensendieck-utdanning). Allmennlærerutdanningen representerte største delen av studenter ved høgskolesenteret.

Det var stor økning i studenttallene ved de fleste utdanningene ved Bislet høgskolesenter og ved førskolelærerutdanningen. Våren 1993 ble det klart at det ville bli én høgskole i Oslo. Frydenlund-området var planlagt utbygget og var et naturlig sted å samle så mye av høgskolevirksomheten som var praktisk og økonomisk mulig. Departementet sendte anmodning til Statsbygg om utvidelse av leieforholdet på Frydenlund for å få plass til journalistutdanningen og utvidelse av førskolelærerutdanningen i Oslo.  Manglerud skole der Barnevernsakademiet var lokalisert, skulle beholdes men hadde ikke plass til mer enn 400 studenter. Statens reseptarhøgskole ble også plassert inn i Pilestredet 50 sammen med andre helsefagutdanninger. Det ble regnet med at Bislet høgskolesenter med denne utvidelsen ville ha plass til minst 2 600 studenter.

Utvidelsen med ytterligere 12 480 kvm bruttoareal omfattet Katti Anker Møllers hus (P 50). Bygget ble tatt i bruk fra høsten 1994.

Utviklingen av Frydenlund-området 1994- 2001.

Med etableringen av Høgskolen i Oslo fra 1. august 1994 var all virksomheten delt inn i 7 avdelinger med betydelig spredning av lokaliteter.  Det ble naturlig å legge plan om å få samlet lokalene til de ulike avdelingene så snart det var mulig.

Rektor Steinar Stjernø sendte i august 1994 ut et notat med tittelen: HVORDAN UTVIKLE IDENTITET OG FELLESSKAPSFØLELSE I HØGSKOLEN I OSLO? Det første av 5 punkter gjaldt «Fysisk identifikasjon; samle høgskolen fysisk».  Det ble pekt på problemene med stor geografisk spredning og behovet både internt og utad for å kunne framstå som én høgskole. Det ble pekt på muligheten for utvidelser på Frydenlund og seinere Rikshospitalområdet som ville bli ledig.

Fellesadministrasjonen holdt til i Welhavensgt. 9 og på Frydenlund til den i desember 1994 kunne ta i bruk Wergelandsveien 27. Da ble mer av Fellesadministrasjonen (ca. 60 stilinger) samlet der. Welhavensgt. 9 ble for en del overtatt av studentsamskipnaden (OAS). Seinere fikk de hele bygget til de fra høsten 2005 kunne flytte til Wergelandsveien 27.

Det viste seg at Oslo kommune hadde behov for Manglerud skole igjen, slik at det var mulig å flytte fra dette leieforholdet allerede i 1995. Med en del planlagt fellesbruk av lokaler innen Avdeling for lærerutdanning – bl.a. felles bibliotek og studentkantine – ble det inngått avtale om 4 100 kvm spesialinnredede lokaler for førskolelærerutdanningen i det såkalte Næringsbygg I (Eva Balkes hus/Pilestredet 48) som var under oppføring. Avdeling for lærerutdanning kunne dermed samlokaliseres på Frydenlund høsten 1995.

I Næringsbygg I (P 48) var 2/3 av bygget uten leietakere. Det ble da mulig å få plass til utdanningen i bibliotek- og informasjonsfag som var lokalisert i Dælenengengt. I byggets 6. og 7. etg. ble det plass til ergoterapiutdanningen som flyttet fra Pilestredet 56. Leieavtale ble formelt inngått i april 1995 og bygget ble tatt i bruk av høgskolen høsten 1995. Avdeling for journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag var fra høsten 1995 samlokalisert på Frydenlund.

I april 1995 ble det også inngått leieavtale om det såkalte byggetrinn V – Elisabeth Lampes hus – med sikte på at det skulle tas i bruk i juli-august 1998. Med dette var fysioterapi- og ortopediingeniørutdanningene lokalisert til nye lokaler på Frydenlund. Avdeling for helsefag var samlokalisert på Frydenlund fra 1998.

Kommunal- og sosialarbeiderutdanningene var i 1994 lokalisert på Ammerud med langsiktig avtale i et skolebygg der det var bygd en del kontorpaviljonger. Stedet hadde flere positive kvaliteter, lokalisert like ved Lillomarka, men det lå heller avsides i forhold til høgskolens øvrige virksomhet. Da det viste seg at Oslo kommune ville få bruk for skolebygget igjen, ga det mulighet for å se på nye løsninger. En mulig løsning var Pilestredet Park med mange ledige bygg etter Rikshospitalet. En annen framtidig mulighet var Pilestredet 46 om NKS valgte å flytte et annet sted.

Økonomiutdanningen (Økonomisk College) med 300 studenter var overført fra Oslo kommune fra 1. august 1994 og ble i januar 1995 flyttet fra Oslo handelsgymnas til Wergelandsveien 29 som var pusset opp i løpet av 1994.

I Pilestredet 56 skulle leieforholdet for helsefagene etter planen avvikles sommeren 1998. Det ga grunnlag for forhandlinger med Thon-gruppen om en ny leieavtale for lokalene slik de sto, samt for en del tilleggsarealer i høybygget.  I løpet av høsten 1998 ble det mulig å samlokalisere hele Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag (ØKS) i Pilestredet 56 ved at økonomiutdanningen ved starten av høstsemesteret flyttet fra Wergelandsveien 29. Fra Ammerud kom flyttingen ved slutten av høstsemesteret. Samlokaliseringen i Pilestredet 56 ble vurdert som en midlertidig løsning med kortsiktig leieavtale.

I mai 1998 overtok høgskolen lokaler i Pilestredet 38 (1 273 kvm) der utviklingsstudiene, flerkulturell forståelse og norsk fagspråk flyttet inn. Virksomheten var en tid organisert som Senter for flerkulturell og internasjonal utdanning (SEFIA). Leieavtalen ble etter noen år avviklet.

Fyrhuset var over lengre tid vurdert å få innredet.  Det syntes bl.a. godt egnet som studenthus, men kostnadene var store.  Da høgskolen fikk bevilgning til å starte utdanning i tannteknikk og måtte ha nye laboratorier til dette, ble det fra departementets side gitt bidrag i form av innskudd og husleiemidler slik at bygget lot seg realisere og kunne tas i bruk i januar 2 000. Det ble innredet kafé på bakkeplan.  Studentparlamentet og studentorganisasjonene fikk en etasje og de øverste to etasjene ble laboratorier for tannteknikerutdanningen. Studentparlamentet flyttet høsten 2005 til Pilestredet 46.

I 1996 overtok høgskolen det nederste bygget på området, Pilestredet 40 med 1 480 kvm. Her ble Pedagogisk utviklingssenter og deler av den sentrale Studieseksjonen lokalisert.

Med NKS-gruppa i Pilestredet 46 og Riksrevisjonen i Pilestredet 42 var bryggeriområdet på Frydenlund nå fullt utbygd.

Pilestredet Park.

Planlegging av etterbruken av Rikshospitalområdet, kalt Pilestredet Park, ble innledet med en arkitektkonkurranse i 1991. Departementet, det regionale høgskolestyret og seinere HiO meldte tidlig interesse for etablering av høgskolevirksomhet i området. Våren 1995 ble et foreløpig rammeprogram basert på 2900 studenter oversendt til Statsbygg.  Dette skjedde i forståelse med departementet. Planene omfattet Avdeling for estetiske fag, Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag, Avdeling for sykepleierutdanning og Fellesadministrasjonen.  Brutto arealbehov ble anslått til 36 000 kvm.

I første fase ble deler av Kirurgibygget, Kvinneklinikken og Øyeavdelingen vurdert. Seinere ble Bakteriologi-øre-nese-halsbygget vurdert sammen med andre bygg.

Prosjektet i Pilestredet Park var så omfattende og kostbart at det for høgskolen ville medføre 20 mill. kroner i økt årlig husleie.  Dette viste det seg vanskelig å få prioritet for. Størrelsen på byggeprosjektet gjorde også at det måtte handteres som en vanlig statlig byggesak.  Utsiktene for å få dette til lå så langt fram at det viste seg ikke mulig å få reservert de aktuelle eiendommene til høgskoleformål. De ble etter hvert solgt til nærings- og boligformål.

Patologibygget var planlagt som nye kontorlokaler for Rikstrygdeverket.  Da det viste seg at bygget med planlagt tilbygg ikke ble stort nok for formålet, kom dette bygget på markedet. Arealet var på ca. 19 000 kvm bruttoareal med tilbygg. Kirurgibygget (Pilestredet Park 33) var solgt til Thon-gruppen i 1996, med klausul om å leie tilbake til staten inntil 9 400 kvm for høgskolevirksomhet. Lokalene i Kirurgibygget og Patologibygget ville kunne knyttes sammen og gi plass til avdelingene for estetiske fag og sykepleierutdanning samt Fellesadministrasjonen.

Dette prosjektet ble prioritert som et nødvendig bygg for å opprettholde kapasiteten i sykepleierutdanningen i Oslo. Man tok sikte på byggestart i 2004-05 og ferdigstillelse i løpet av 2-3 år.

På denne bakgrunnen tok høgskolen i 2002 sjansen på å foreta en midlertidig samlokalisering av sykepleierutdanningen og flytting av Avdeling for estetiske fag.  De tidligere bygningene for sykepleierutdanning på Ullevål og Aker ble sammen med statens bygg i Cort Adelersgt. 33 fraflyttet for å skaffe økonomisk grunnlag for nye lokaler.

Som midlertidig løsning, bl.a. for å få disponere de lokalene som kunne leies tilbake fra Thon i Kirurgibygget (9 400 kvm), ble disse lokalene satt i stand for Avdeling for estetiske fag og for sykepleierutdanningen. Her tok høgskolen for første gang i bruk ny ordning med selv å betale for investeringer i faste innredninger, kabling osb., med interne avdrag over 20 år.

Sykepleierutdanningen fikk i tillegg disponere bygget i Falbesgt. 5, som høgskolen i samråd med Statsbygg brukte etter at Statskonsult flyttet til Holberg terrasse. Seinere inngikk høgskolen avtale med huseier fram til sommeren 2018. Videreutdanningene i sykepleie ble lokalisert til Pilestredet 56. Sykepleierutdanningen flyttet fra sine lokaler på Ullevål, Aker og Bjerregaardsgate og ble bedre samlokalisert, men med klart uhensiktsmessige lokalforhold. Men en regnet med at det var kortvarig.

I august 2002 (Skriftet 10 år på Frydenlund) uttrykker høgskoledirektøren at Patologibygget ventelig kan tas i bruk i 2005 eller 2006.  Det var i meste laget optimistisk. Dette byggeprosjektet ble rammet av en byggestopp i staten som varte i 4-5 år. Etter at det ble gitt startbevilgning og byggebevilgning på Statsbudsjettet, sto hele bygget ferdig i mars 2013. Bygget er meget tiltalende med høgskolens største auditorium med 450 plasser.  Det har fått kunstnerisk utsmykning fra KORO og tildelte utstyrsmidler.

Nå hadde virksomheten ved spesielt sykepleierutdanningen økt så mye at det ikke var aktuelt med plass til Fellesadministrasjonen i bygget. Det ble fakultetsadministrasjonen for Fakultet for helsefag ved HiOA i stedet.

Flyttingen av Avdeling for estetiske fag fra Cort Adelersgt 33 til Pilestredet Park skjedde ved årsskiftet 2002-03. Avdelingen fikk da nye kontor og spesialrom. For en tid fikk de bruke tilleggslokaler i Wergelandsveien 29, St. Olavsgt. 32 og Pilestredet 46.

Med sluttføringen av Andrea Arntzens hus fikk Institutt for estetiske fag og Institutt for sykepleierutdanning lokaler som planlagt. En lang flyttehistorie var endelig avsluttet.

Pilestredet 46 m.m.

Mot slutten av året 2004 ble det klart at NKS-gruppen ville flytte fra Pilestredet 46.  Bygget er på ca. 9 000 kvm. Store deler av bygget var innredet som kontor og det viste seg vanskelig å nytte bygget for Avdeling ØKS. Det var imidlertid behov for å finne en samlet lokalisering av høgskolens fellesadministrasjon som var plassert i Wergelandsveien 27 og flere andre steder på Frydenlund. Finansiering av husleien skjedde med utleie til Universitets- og høgskolerådet (i 6. etg), flytting av virksomheten til Avd. EST i Wergelandsveien 29 (der Litteraturhuset kunne overta) til byggets 1. og 2. etg., samt avvikling av Welhavensgt. 9 og flytting av studentsamskipnadens administrasjon til Wergelandsveien 27.

I Stensberggt 29 har høgskolen etter hvert overtatt hele bygget til Senter for profesjonsstudier og IT-seksjonen.  I 1.etg. i Falbesgt 18 (boligene) ble det leid et areal på 382 kvm til studentarbeidsplasser og undervisning for Avdeling for helsefag.

I 2011 ble det inngått avtale med Statsbygg om store deler av lokalene etter Kunstakademiet i St. Olavsgt 32 til bruk for Studentsamskipnaden i Oslo til kontorer og som studenthus for studentene i Oslo sentrum.  Det var en kortsiktig avtale for 5 år som nå er avviklet.

Pilestredet 35.

Det var siden flyttingen til Pilestredet 56 i 1998 klart at det måtte finnes en permanent lokalisering av Avdeling for samfunnsfag (tidligere ØKS).  Leiemarkedet var i 2004 gunstig og det viste seg mulig å få flere utbyggere på banen. Thon-gruppen planla utbygging av Pilestredet 56. Leieavtalen med Entra eiendom om lokalene til Avdeling for ingeniørutdanning i Cort Adelersgt. 30 ville utløpe i 2006. Det ble utarbeidet et romprogram for de to avdelingene samlet, der en del fordeler med felles lokalisering ble utnyttet.

Det ble lagt ut anbud for et slikt romprogram og både Thon-gruppen og Gjensidige forsikring meldte seg med tilbud. Etter omfattende vurderinger og forhandlinger ble det inngått avtale med Gjensidige forsikring i januar 2005 om et areal på 26 800 kvm brutto i det bygningskomplekset som nå har adresse Pilestredet 35. Høgskolen har selv betalt faste innredninger, kabling, AV-utstyr m.v. som avdras internt over 20 år.

Byggearbeidene ble forsinket i forhold til avtalt plan.  Bygget ble gradvis tatt i bruk fra årsskiftet 2006-07 av Avdeling for samfunnsfag. Avdeling for ingeniørutdanning fullførte vårsemesteret 2007 i Vika og flyttet i juni 2007. De store problemene som oppsto ved innflyttingen i dette bygget på grunn av forsinkelsen, medførte store problemer for Avdeling for samfunnsfag som måtte flytte inn før bygget var helt ferdig.

Omrokeringen på Frydenlund.

Det ble i årene 2004-07 foretatt vurderinger av rombruken på Frydenlund. Det ble dokumentert at auditorier og undervisningsrom var forholdsvis dårlig utnyttet.  Videre var store arealer avsatt til spesialrom og mange av disse var brukt noen få timer i uken. Det var stor mangel på arbeidsplasser til studentenes eget arbeid, spesielt grupperom.

Flere orienteringer og behandling i styret samlet seg om at noe burde gjøres for å bedre forholdene.  Det var mange avveininger å ta om hvor omfattende en burde gjøre arbeidene, hvor kostbare de kunne bli og spesielt hvilke praktiske konsekvenser det hadde å bygge om og flytte mens virksomheten var i gang. Kostnadene ved å leie et evt. avlastingslokale som kunne brukes ett år mens en bygde om, ville i tilfelle bli betydelige.

Det ble til sist besluttet at arbeidene måtte gjennomføres i hovedsak i løpet av sommerferiene 2007 og 2008 og at arbeidene skulle gjennomføres som delprosjekter. Den første sommeren ble det foretatt store byggearbeider i Eva Balkes hus, der det i 1. og 2. etg. ble etablert nye lokaler for Læringssenteret som ble flyttet fra Anna Sethnes hus. Dette var den kompliserte og store delen av prosjektet, og den ble gjennomført etter planen. Det ble etablert nye undervisningsrom og kontor for lærerutdanningen i Anna Sethnes hus etter at det var etablert spesialrom for mensendieck-utdanningen i Katti Anker Møllers hus (P 50).  Sommeren 2008 ble det spesielt lagt vekt på videre tilrettelegging for helsefagutdanningene.

Blant de resultatene som ble oppnådd, var et nytt og tiltalende læringssenter i Eva Balkes hus. Mer enn 1000 kvm areal ble innvunnet til studentarbeidsplasser ved reduksjon av arealene til spesialrom, særlig for estetiske fag i lærerutdanningen.  Avdelingene fikk i større grad samlet sin virksomhet i færre bygninger. Arbeidene med etablering av bevegelseslaboratorium i kjelleren i Katti Anker Møllers hus tok lang tid. Det ble sluttført i 2012.

Det såkalte ventilasjonsprosjektet i Anna Sethnes hus ble ferdig prosjektert, men skrinlagt inntil videre på grunn av kostnadene. Det ble først mulig å ta dette opp igjen seinere, da det ble mulig å bruke avlastningslokaler i 2016-17.

Planlegging og gjennomføring av byggearbeidene på Frydenlund ble gjennomført av høgskolen selv. Arbeidene ble stykket opp i mindre prosjekter og flere byggmestre ble engasjert for avtalte begrensede oppdrag. Det ble ved evalueringen etterpå pekt på en del kritiske forhold som oppsto underveis, mest knyttet til endelig ferdigstilling og møblering av rom til planlagt tid. Med vanlig samlet planlegging, prosjektering og gjennomføring ville det trolig kommet fram så store kostnader og betydelige risikovurderinger at prosjektet da sannsynligvis ville blitt gjennomført i en mindre omfattende form.

Midlertidige lokaler. Utvidelser.

I Stensberggt. 25 og 27 (Holberg terrasse) ble det leid flere seksjoner til undervisning og ulike kontorformål, i alt ca. 3 000 kvm. Disse avtalene ble avviklet i to omganger i 2007 og 2014.

I Falbesgate 5 er bygningen over flere år blitt rehabilitert av privat gårdeier.  Bygget er i utgangspunktet et kontorbygg, men lokalene i kjeller og 1. etg. ble etter avtale med høgskolen bygd om til undervisningsrom. Lokalene har bl.a. blitt brukt til Kompetansesenteret for seniorer, og etter at sykepleierutdanningen fikk sitt nybygg til undervisning og kontorer for lærerutdanningen. Leieavtalen omfatter 6 400 kvm og skal etter planen avvikles når leieavtalen utløper sommeren 2018.

Lokalutviklingen i Akershus.

Fra 1980-årene var det planlagt å bygge ut statens eiendom på Stabekk for høgskolevirksomhet. Statens skoler for kost- og husøkonomer ble oppgradert til høgskoler og flyttet dit. Stabekk høgskole ble det nye navnet i 1985. Det ble foretatt videre ombygging og utvidelser i 1990-årene slik at Statens yrkespedagogiske høgskole kunne flytte dit.

Statsbygg utarbeidet en reguleringsplan for området med sikte på videre utbygging av høgskolevirksomhet på Stabekk. Planen var omfattende og førte til naboprotester og Bærum kommune ville ikke godkjenne utbyggingsplanen.

Etter etableringen av Høgskolen i Akershus i 1994, ble det arbeidet med planer om å samle høgskolen. Da kom det fram alternativ om å lokalisere hele virksomheten til Romerike. Der ble det satt av tomt like ved jernbanestasjonen i Lillestrøm. Med den nære kommunikasjon denne lokaliseringen ville gi til vestdelen av fylket og til Oslo, fikk denne planen rimelig god tilslutning internt i høgskolen.

Det viste seg imidlertid at en statlig byggesak på Lillestrøm ikke kunne realiseres raskt.  Alternativet med å bruke lokalene etter Telenor på Kjeller, ca. 3 km fra Lillestrøm stasjon, ble ikke positivt mottatt ved høgskolen, men ble trumfet gjennom ved politiske beslutninger. Etter nødvendige ombyggingsarbeider ble hele Høgskolen i Akershus samlet på Kjeller i 2003.

Erfaringene har vist at høgskolelokalene ikke ligger ideelt til kommunikasjonsmessig. Dette har ført til at det nå foreligger klare planer og ønske fra OsloMet – storbyuniversitetet om å flytte virksomheten til Lillestrøm ved utløpet av leieavtalen i 2023.

HiOA/OsloMet 2011-2018.

Høgskolen disponerte våren 2014 ca. 134 000 kvm ved studiested Pilestredet for nær 13 000 studenter. Det hadde da skjedd en betydelig og hardt tiltrengt utvidelse av arealene per student ved studiestedet. Det fikk situasjonen opp på et nivå med over 10 kvm bruttoareal per student, noe som fortsatt var meget lavt i forhold til andre høgskoler med den type virksomhet en har ved dette studiestedet.

I 2014 overtok høgskolen lokalene i Stensberggt. 26-28 etter Norges forskningsråd. Lokalene har et areal på 11 951 kvm og gir rom for høgskolens nye Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) samt Institutt for sosialfag ved Fakultet for samfunnsfag.

Fra 2016 ble bygget til Riksrevisjonen (Pilestredet 42) overtatt av høgskolen. Bygget har et areal på 13 372 kvm. Det førte til en betydelig bedring av lokalsituasjonen for virksomheten i Oslo. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier fikk overta dette bygget. Det frigjorde betydelige arealer i Pilestredet 52 (Anna Sethnes hus) og muliggjorde ombygging og rehabilitering av bygningene der. I tråd med plan for strategisk campusutvikling er det satset på utvikling av 1. etasje med ønske om å åpne opp og etablere flere studentarbeidsplasser. To mindre og ett stort auditorium er revet og erstattet med en stor hall med scene. Hallen brukes i det daglige som pauseareal og studentarbeidsplasser og til arrangementer av ulike slag. Gårdeier har bl.a. skiftet ut gamle ventilasjonsanlegg og lagt om og skiftet ut taket på deler av bygget. For å understreke byggets profil som studenthus, er en rekke studentnære tjenester og aktiviteter flyttet inn i den eldste delen.

Fra høsten 2018 vil studiested Pilestredet ha et samlet areal på 146 512 kvm og et samlet studenttall på ca. 17 000. Virksomheten på Kjeller disponerer et areal på 27 135 kvm og har et samlet studenttall på ca. 3 000. Høgskolen har ellers en del virksomhet som deltidsstudier i Bærum, med ca. 500 studenter lokalisert ved Bærum kommunes kunnskapssenter i Sandvika.

Institusjonens lokaler er et felleseie. Det medfører særlige utfordringer ved tildeling av arealer til ulike deler av virksomheten. Ønskemål og krav er det sjelden mulig å oppfylle fullt ut. Det er viktig å skape en innsikt og forståelse blant brukerne slik at beslutninger om fordelingen av lokaler oppleves som rimelig.

Økonomisk representerer husleie og drift av lokalene ca. 20% av institusjonens utgifter. Det vil fortløpende være behov for endringer og vedlikehold slik at bygningsmassen framstår som tiltalende for studenter og tilsatte. Ved utløpet av større leieavtaler må en foreta vurderinger av alternativer. Blir det videre leie, evt. kombinert med rehabilitering, eller skal en satse på et nytt alternativ.

I Oslo har mange av de løsningene som er skissert

, latt seg gjennomføre ved samlokalisering av flere virksomheter og felles utnyttelse av arealer, og da samlet sett med reduserte arealer i et nytt felles bygg. Institusjonens muligheter til å finne nye løsninger innenfor egne økonomiske rammer er blitt store, men som statsinstitusjoner er også det nye universitetet direkte underlagt departementet og statsrådens instruksjonsmyndighet, og må i større saker innhente samtykke fra overordnet myndighet.

(Denne artikkelen er en bearbeidet og forkortet utgave av en artikkel i boka Høgre utdanning 1994-2011 med vekt på virksomheten ved Høgskolen i Oslo (HiO), ABM-media a.s. 2014. Se også nettsiden til Forum for profesjonshistorie. Artikkelen gjelder primært virksomheten i Oslo. En del mer detaljerte beskrivelser finnes i den opprinnelige artikkelen.)

ABM-utvikling ble fra 1. januar 2003 etablert som statens samordnende organ for arkiv, bibliotek og museum under Kirke- og kulturdepartementet, med et eget styre med representanter for Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet og Kunnskapsdepartementet. Etableringen av det nye organet representerte en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og Norsk museumsutvikling.

I forbindelse med den interne organiseringen av virksomheten ble det aktuelt å vurdere et mer frittstående organ til å utgi ulike tidsskrifter og fagblad innen sektoren. Bok og Bibliotek var et etablert fagblad som lå under ABM-utvikling. Museumsnytt var et fagblad utgitt av Norges museumsforbund. Det manglet et fagblad på arkivsektoren. Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) var opptatt av å få etablert et arkivfaglig blad for hele arkivsektoren.

Styret for ABM-utvikling vedtok i september 2004 at relevante miljøer innenfor ABM-sektoren skulle inviteres til å vurdere etablering av en institusjon «ABM-media» med formål å utgi publikasjoner og media innenfor arkiv, bibliotek og museumsfeltene. Noe av bakgrunnen for etableringen var kritikk fra flere hold, særlig fra Norsk Bibliotekforening, mot at et statlig organ skulle utgi et sentralt tidsskrift for sektoren. Det handlet om tidsskriftets redaksjonelle uavhengighet. Det samme kunne sies om Museumsnytt som ble utgitt av Norges museumsforbund, og skulle være et redaksjonelt uavhengig tidsskrift.

I løpet av året 2005 foretok ABM-utvikling en rekke sonderinger med ulike interessenter om å etablere et frittstående selskap. Norges museumsforbund var tidlig interessert i etableringen. Høgskolen i Oslo fikk formell forespørsel i januar 2005. Henvendelsen ble besvart i februar 2005, med en positiv interesse, men da forutsatt at det nye selskapet kunne etablere en publiseringskanal med en godkjent referee-ordning.

I de videre vurderingene ble det klarlagt at ABM-utvikling, som hadde eierinteresse, ikke selv hadde fullmakt til å gå inn i et aksjeselskap og kjøpe aksjer. Slik fullmakt hadde imidlertid Høgskolen i Oslo, noe som var ett moment for den løsningen som ble valgt.

Høgskolen i Oslo kommer formelt på banen.

Det ble holdt et møte på Høgskolen i Oslo i januar 2006 mellom høgskolens administrative ledelse og ledelsen ved ABM-utvikling. Her ble det med forbehold om styrets godkjenning fra høgskolens side uttrykt interesse for å gå inn med aksjekapital og bidra til å etablere selskapet ABM-media. Høgskolen ønsket å ha tung aksjepost, men ikke så mye som 50% av aksjene.

Høgskolens motivasjon for å gå inn i ABM-media var følgende:

-Engasjement i utgivelsen av Bok og Bibliotek kunne basere seg på at dette kunne bli et fritt og uavhengig debattblad, en mulig arena for høgskolens egne tilsatte.

-Høgskolen hadde utdanninger innen museum og arkiv. Tilsatte innen disse fagområdene kunne få muligheter for å delta i debatter og ellers publisere.

-Det var svært viktig for høgskolen at det kunne bli etablert et felles forskningstidsskrift for arkiv, bibliotek og museum som det var meritterende å publisere i.

Det var ellers en avgjørende forutsetning fra høgskolens side at ABM-utvikling måtte inngå en avtale på minst 3 år med ABM-utvikling om økonomisk støtte til utgivelsen av Bok og Bibliotek tilsvarende utgiftene en hadde med dette.

Med dette som bakgrunn ble det fremmet sak til styret for HiO i mars 2006 der det ble gitt tilslutning til at høgskolen går til videre drøftinger med ABM-utvikling og med fullmakt til å medvirke økonomisk ved kjøp av aksjer i et nytt medieselskap.

Etablering av ABM-media a.s.

Etter styrevedtaket ved HiO ble det gjort en del sonderinger som førte til at Norges museumsforbund og Landslaget for lokal- og privatarkiv ble eiere av det nye medieselskapet sammen med Høgskolen i Oslo.

8. november 2006 ble det avholdt generalforsamling og stiftelsesmøte i ABM-media a.s. Det ble inngått aksjonæravtale med samlet aksjekapital på kr 400 000,-, hver aksje pålydende kr. 1000,-. Høgskolen i Oslo ble eier av 45% av aksjene, Norges museumsforbund med 45% og Landslaget for lokal- og privatarkiv med 10% av aksjene. (Seinere fikk Biblioteksentralen overta 1 aksje fra HiO og en aksje fra NMF, siden Forlagssentralen som regnskapsfører skulle eie aksjer.) ABM-utvikling sikret sine interesser med en plass i styret. Det ble videre undertegnet og fastsatt vedtekter for ABM-media a.s. Det ble foretatt valg av styremedlemmer og revisor. Øivind Frisvold ble valgt som styreleder.

Styret i ABM-media a.s. holdt sitt første konstituerende møte 8. november.

Virksomheten til ABM-media de første årene.

Virksomheten den første tiden besto i å drifte fagbladene Bok og bibliotek og Museumsnytt. Disse ble i hovedsak finansiert med statlige bevilgninger. Biblioteksentralen førte regnskapet etter nærmere avtale. Selskapet ble ledet fra lokaler leid av Høgskolen i Oslo, der Bok og bibliotek de første årene ble lokalisert, og med daglig leder i timebetalt deltidsstilling. Først var Kariann Bigseth daglig leder, fra 2008 Hans Martin Fagerli.

Museumsnytt ble fortsatt lokalisert hos Norsk museumsforbund. Redaktør Inger-Anne Hovland fortsatte til 2008 da Signy Norendal overtok stillingen. Bok og bibliotek skulle rekruttere ny redaktør, noe som skjedde i to omganger. Fra september 2007 har Odd Letnes vært redaktør. Det ble utviklet nettsider for begge tidsskriftene.

Fra 2008 etablerte selskapet forlagsvirksomhet med sikte på å utgi faglige rapporter innenfor ABM-sektoren. ABM-media ble registrert som forlag innenfor UH-sektorens publiseringssystem på nivå 1. Publikasjonene ble trykket etter samme system som høgskolens egne publikasjoner, dvs. i mindre opplag i første omgang, og så med nye opptrykk etter behov.

Det ble også søkt om og innvilget fritak fra merverdiavgift og skatt på selskapet ut fra selskapets målsetting om at opparbeidet overskudd skal gå inn i driften og brukes til utvikling av nye prosjekter. Selskapet ble drevet med noe overskudd som ga mulighet for å utvikle virksomheten og bl.a. utgi publikasjoner med lite salgpotensiale.

Det ble arbeidet med å etablere et digitalt tidsskrift innen arkivområdet, noe som ble realisert i 2010 med Gudmund Valderhaug som ansvarlig redaktør.

ABM-utvikling ble lagt ned i 2010 med virkning fra 1. januar 2011. Ideen om et fellesskap mellom arkiv, bibliotek og museum lever likevel ennå i ABM-media a.s. som fortsatt drives etter forutsetningene ved etableringen av selskapet. Nils Pharo er styreleder og Lars Egeland er daglig leder. De tre tidsskriftene er i god drift og det utgis stadig nye bøker på forlaget.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) utgjør i dag en del av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette senteret ble etablert i 2014 og utvidet i 2016. AFI har imidlertid en historie i forhold til høgskolen som strekker seg 15 år tilbake i tid.

I det følgende skisseres historien fra AFI ble omdannet til aksjeselskap i 2002 og til høgskolen fikk ansvar for forvaltning av eierskapet i 2005. I 2014 ble AFI a.s. sammen med NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) overtatt av Høgskolen i Oslo og Akershus. SVA – Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ble dannet. Historien om AFI a.s. sin virksomhet i tiden som aksjeselskap gjenstår å skrive.

Det var på nyåret i 2002 at ledelsen ved Høgskolen i Oslo (HiO) ble kontaktet av styreleder for AFI Knut Grøholt. Han ville undersøke interessen for eierskap i AFI som da skulle omdannes til aksjeselskap. AFI var da et statlig institutt under Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og var blant de institusjonene som Regjeringen og statsråd Viktor Normann ønsket å privatisere.

Høgskolen sendte 19. februar 2002 et brev til AAD og meldte interesse for å bli vurdert i et framtidig eierskap. AAD meldte tilbake 11. mars om at HiO var blant de seks interesserte som hadde meldt seg og inviterte til møte i departementet 19. mars for å presentere høgskolens intensjoner i forhold til eierskapet.

Høgskolens intensjon og vurderinger.

På møtet i AAD 19. mars 2002 la høgskolen fram et notat der den presenterte sine faglige visjoner og ambisjoner ved et eventuelt eierskap. Høgskolens interesse i forhold til AFI gikk først og fremst på muligheten til å videreutvikle og øke sin forskningsinnsats. Det ble pekt på at AFI sine arbeidsområder for en stor del var sammenfallende med høgskolens interesseområder knyttet til arbeidsliv, arbeidsmiljø, likestilling, organisasjonsutvikling, utvikling og fornyelse i offentlig sektor, arbeid og læring, bedriftsutvikling og innovasjon. Disse emnene arbeides det med innen høgskolens grunn- og etter- og videreutdanninger og i forskningsarbeid. Det ble pekt på at HiO ikke hadde tilknytning til noen privat forskningsorganisasjon, noe som i visse sammenhenger kan være en gunstig organisasjonsform for forankring av forskningsprosjekter. Med AFI sin nære lokalisering til HiO (Da i Stensberggt. 29) ville det kunne utvikles samarbeid med høgskolen knyttet til bibliotek, IT-drift og IT-tjenester, kurs og kompetanseutvikling og ulike administrative tjenester.

Notatet ble lagt fram for HiO-styret i møte 21. mars 2002 sammen med en muntlig orientering.

Omdanningen av AFI til aksjeselskap.

På bakgrunn av St.prp. nr. 57 (2001-2002) Omdanning av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til aksjeselskap og salg av aksjer (framlagt 26. april 2002), ble det gjort vedtak i Stortinget om å omdanne AFI til aksjeselskap. AFI a.s. ble etablert fra 1. juli 2002 med Knut Grøholt som styreleder. Styret fikk i oppgave å vurdere framtidig eierforhold. AAD fikk fullmakt til å selge inntil 100% av aksjene.

Ny runde om eierforholdet.

På nyåret i 2003 ble det en ny invitasjonsrunde i forhold til styret for AFI a.s. med frist for å melde interesse innen 15. februar. Ledelsen ved HiO hadde et møte med AFI 28. januar der høgskolen ble presentert sammen med begrunnelse for eventuelt eierskap i AFI. Begrunnelsen var den samme som ble presentert for AAD i mars året før. I dette møtet kom det fram at styret for AFI ønsket å få klarlagt om det var grunnlag for en bredere deltakelse fra statlige høgskoler knyttet til eierskapet.

HiO tok kontakt med høgskolene i Akershus, Buskerud, Vestfold og Agder om samarbeid knyttet til overtakelse av eierskapet til AFI. Etter et møte 10. mars 2003 med representanter for ledelsen ved de fem høgskolene var det enighet om at disse burde opptre sammen og melde interesse for eierskap i AFI. Det ble lagt vekt på at alle høgskolene hadde klare faglige interesser i forhold til forsknings- og utredningsvirksomheten ved AFI. Det var enighet om at høgskolene samlet burde søke om å oppnå en eierandel på minst 70% i selskapet.

De fem høgskolene utarbeidet en felles intensjonserklæring som ble oversendt til AFI 28. mars.

Styret ved HiO hadde møte 27. mars 2003 (S-sak 35/2003) der styret sluttet seg til forslaget om at HiO sammen med andre høgskoler skulle søke om å få eierskap i AFI a.s. Det ble også vedtatt at HiO kunne gå inn med inntil 2,1 mill. kroner i aksjekapital.

AFI sin anbefaling og vurderinger.

Styret for AFI anbefalte høgskolealternativet for AAD i juni 2003. AAD sluttet seg i august 2003 til anbefalingen og ba styret om å arbeide videre med konkretisering av betingelser og avtaledokumenter i forhold til høgskolene.

I begrunnelsen for styrets valg kommer det fram at det var et valg mellom SINTEF og høgskolekonstellasjonen. En hovedgrunn for å velge høgskolene var at de ut fra egne erklæringer og forklaringer om sin interesse, klarest så ut til å være innstilt på å bygge opp AFI som et nasjonalt og internasjonalt senter for handlingsrettet arbeidslivsforskning og aksjonsforskning.

Det var betydelig sammenfall mellom AFIs og høgskolenes faglige, forskningspolitiske og samfunnsmessige interesser. Høgskolene ville ha utfordringer knyttet til faglig og forskningsmessig oppgradering av personalet. Et stort flertall av de tilsatte og den faglige ledelsen ved AFI støttet høgskolealternativet og ønsket å ta aktivt del i de store utviklingsoppgavene høgskolene sto overfor. Et siste moment var knyttet til vurderingen av at AFI og SINTEF var de største miljøene innenfor arbeidslivsforskning, med SINTEF som det største. Det kunne være ønskelig med konkurranse innen dette forskningsfeltet. AFI og høgskolene sammen ville utgjøre et konkurransemessig alternativ til SINTEF.

Videre vurderinger. UFD kommer på banen.

Videre drøftinger mellom høgskolene og AFI tok en del tid. Høgskolen i Agder og ekstern bidragsyter gjorde vurderinger av økonomien til AFI på oppdrag av høgskolene i fellesskap. Usikkerhet om framtidig størrelse på grunnbevilgningen til instituttet ga grunn til visse bekymringer.

I mai 2004 kom Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) formelt inn i bildet. Det ble etter hvert klarlagt at AFI a.s. burde overføres fra AAD til UFD og at HiO sammen med en konstellasjon av høgskoler skulle forvalte statens eierskap i selskapet. Det ble også klarlagt at AFI a.s skulle drives videre uten av eierne kunne ta ut direkte overskudd. Det medførte at selskapet ble overført vederlagsfritt til UFD. Det ble ikke nødvendig for høgskolene å stille med aksjekapital.

To av høgskolene trakk seg i juni 2004 ut av samarbeidet fordi fagmiljøene ved disse ikke viste særlig interesse for samarbeid med AFI. Det ble utarbeidet en avtale mellom høgskolene i Oslo, Agder og Vestfold (datert 23. november 2004) som grunnlag for videre samarbeid, med fordeling av ansvar for eierforholdet på 48% til HiO, 26% til HiA og 26 % til HiVe. I avtalen var det bl.a. nedfelt at høgskolene samlet skulle sette inn 2 mill. kroner over en femårsperiode i samarbeidsprosjekter knyttet til arbeidslivsforskning.

Overføring av eierskapet. Forvaltningsansvaret overføres til høgskolene.

Det var i september 2004 fattet beslutning i Regjeringen om at eierskapet til AFI skulle overføres til UFD. UFD ba i brev 14. september 2004 om at HiO i samarbeid med høgskolene i Agder og Vestfold skulle fremme forslag til nytt styre overfor AAD. Det var viktig å gi høgskolene nødvendig tid til å forberede styreoppnevningen.

Den formelle beslutningen om overføring av statens eierinteresser i AFI a.s. fra AAD til UFD ble fattet i statsråd 15. oktober 2004. Overføringsdatoen ble satt til 1. januar 2005.

AFI a.s. får nytt styre og ledelse.

De samarbeidende høgskolene fikk ansvaret for å sette sammen nytt styre.  Nytt styre i Arbeidsforskningsinstituttet a.s. ble oppnevnt i ekstraordinær generalforsamling 5. januar 2005. Representanter for de tre samarbeidende høgskolene møtte for eiersiden. Professor Steinar Stjernø (rektor ved HiO 1994-2000) ble valgt til styrets leder. Departementets fullmaktsbrev er datert 31. januar 2005. Det gir HiO fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i AFI a.s. på vegne av departementet etter nærmere retningslinjer og bestemmelser. Departementet stadfestet retningslinjene for samarbeid med høgskolene i Agder og Vestfold.

Styret gikk raskt inn i arbeidet med økonomistyring og organisering. Arild Steen ble tilsatt som direktør og tiltrådte i september 2005.

Kort om AFI a.s. 2005-2014.

Det var fra tidligere en del samarbeid mellom høgskolene og enkeltpersoner ved AFI.  Det tok en del år før det faglige samarbeidet utviklet seg i større grad mellom forskere i AFI og høgskolenes tilsatte. For AFI ble de første åra preget av en betydelig omstilling, bl.a. ved at tallet på fakturerte timer per forskerårsverk ble økt og antall administrative årsverk ble redusert. På tross av nedtrapping i grunnbevilgningen til AFI, skjedde det en positiv utvikling for forskningsvirksomheten.

På den administrative siden ble det samarbeidet om kjøp av tjenester fra HiO, først ved bibliotek- og dokumentasjonstjenestene, seinere om IT-drift og andre driftstjenester. Tilsatte ved AFI fikk ellers tilbud om deltakelse i tilbud for tilsatte ved HiO innen kompetanseutvikling, men ikke minst gjennom ulike bibliotek- og dokumentasjonstjenester fra Læringssenteret ved HiO. Den positive utviklingen for AFIs virksomhet varte ved.

Fra 1. januar 2014 ble AFI a.s. overdratt til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sammen med Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Fra 1. januar 2016 ble også instituttene Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) del av HiOA. De fire instituttene utgjør nå Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved HiOA.

 

 

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) utgjør i dag en del av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette senteret ble etablert i 2014 og utvidet i 2016. AFI har imidlertid en historie i forhold til høgskolen som strekker seg 15 år tilbake i tid.

I det følgende skisseres historien fra AFI ble omdannet til aksjeselskap i 2002 og til høgskolen fikk ansvar for forvaltning av eierskapet i 2005. I 2014 ble AFI a.s. sammen med NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) overtatt av Høgskolen i Oslo og Akershus. SVA – Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ble dannet. Historien om AFI a.s. sin virksomhet i tiden som aksjeselskap gjenstår å skrive.

Det var på nyåret i 2002 at ledelsen ved Høgskolen i Oslo (HiO) ble kontaktet av styreleder for AFI Knut Grøholt. Han ville undersøke interessen for eierskap i AFI som da skulle omdannes til aksjeselskap. AFI var da et statlig institutt under Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og var blant de institusjonene som Regjeringen og statsråd Viktor Normann ønsket å privatisere.

Høgskolen sendte 19. februar 2002 et brev til AAD og meldte interesse for å bli vurdert i et framtidig eierskap. AAD meldte tilbake 11. mars om at HiO var blant de seks interesserte som hadde meldt seg og inviterte til møte i departementet 19. mars for å presentere høgskolens intensjoner i forhold til eierskapet.

Høgskolens intensjon og vurderinger.

På møtet i AAD 19. mars 2002 la høgskolen fram et notat der den presenterte sine faglige visjoner og ambisjoner ved et eventuelt eierskap. Høgskolens interesse i forhold til AFI gikk først og fremst på muligheten til å videreutvikle og øke sin forskningsinnsats. Det ble pekt på at AFI sine arbeidsområder for en stor del var sammenfallende med høgskolens interesseområder knyttet til arbeidsliv, arbeidsmiljø, likestilling, organisasjonsutvikling, utvikling og fornyelse i offentlig sektor, arbeid og læring, bedriftsutvikling og innovasjon. Disse emnene arbeides det med innen høgskolens grunn- og etter- og videreutdanninger og i forskningsarbeid. Det ble pekt på at HiO ikke hadde tilknytning til noen privat forskningsorganisasjon, noe som i visse sammenhenger kan være en gunstig organisasjonsform for forankring av forskningsprosjekter. Med AFI sin nære lokalisering til HiO (Da i Stensberggt. 29) ville det kunne utvikles samarbeid med høgskolen knyttet til bibliotek, IT-drift og IT-tjenester, kurs og kompetanseutvikling og ulike administrative tjenester.

Notatet ble lagt fram for HiO-styret i møte 21. mars 2002 sammen med en muntlig orientering.

Omdanningen av AFI til aksjeselskap.

På bakgrunn av St.prp. nr. 57 (2001-2002) Omdanning av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til aksjeselskap og salg av aksjer (framlagt 26. april 2002), ble det gjort vedtak i Stortinget om å omdanne AFI til aksjeselskap. AFI a.s. ble etablert fra 1. juli 2002 med Knut Grøholt som styreleder. Styret fikk i oppgave å vurdere framtidig eierforhold. AAD fikk fullmakt til å selge inntil 100% av aksjene.

Ny runde om eierforholdet.

På nyåret i 2003 ble det en ny invitasjonsrunde i forhold til styret for AFI a.s. med frist for å melde interesse innen 15. februar. Ledelsen ved HiO hadde et møte med AFI 28. januar der høgskolen ble presentert sammen med begrunnelse for eventuelt eierskap i AFI. Begrunnelsen var den samme som ble presentert for AAD i mars året før. I dette møtet kom det fram at styret for AFI ønsket å få klarlagt om det var grunnlag for en bredere deltakelse fra statlige høgskoler knyttet til eierskapet.

HiO tok kontakt med høgskolene i Akershus, Buskerud, Vestfold og Agder om samarbeid knyttet til overtakelse av eierskapet til AFI. Etter et møte 10. mars 2003 med representanter for ledelsen ved de fem høgskolene var det enighet om at disse burde opptre sammen og melde interesse for eierskap i AFI. Det ble lagt vekt på at alle høgskolene hadde klare faglige interesser i forhold til forsknings- og utredningsvirksomheten ved AFI. Det var enighet om at høgskolene samlet burde søke om å oppnå en eierandel på minst 70% i selskapet.

De fem høgskolene utarbeidet en felles intensjonserklæring som ble oversendt til AFI 28. mars.

Styret ved HiO hadde møte 27. mars 2003 (S-sak 35/2003) der styret sluttet seg til forslaget om at HiO sammen med andre høgskoler skulle søke om å få eierskap i AFI a.s. Det ble også vedtatt at HiO kunne gå inn med inntil 2,1 mill. kroner i aksjekapital.

AFI sin anbefaling og vurderinger.

Styret for AFI anbefalte høgskolealternativet for AAD i juni 2003. AAD sluttet seg i august 2003 til anbefalingen og ba styret om å arbeide videre med konkretisering av betingelser og avtaledokumenter i forhold til høgskolene.

I begrunnelsen for styrets valg kommer det fram at det var et valg mellom SINTEF og høgskolekonstellasjonen. En hovedgrunn for å velge høgskolene var at de ut fra egne erklæringer og forklaringer om sin interesse, klarest så ut til å være innstilt på å bygge opp AFI som et nasjonalt og internasjonalt senter for handlingsrettet arbeidslivsforskning og aksjonsforskning.

Det var betydelig sammenfall mellom AFIs og høgskolenes faglige, forskningspolitiske og samfunnsmessige interesser. Høgskolene ville ha utfordringer knyttet til faglig og forskningsmessig oppgradering av personalet. Et stort flertall av de tilsatte og den faglige ledelsen ved AFI støttet høgskolealternativet og ønsket å ta aktivt del i de store utviklingsoppgavene høgskolene sto overfor. Et siste moment var knyttet til vurderingen av at AFI og SINTEF var de største miljøene innenfor arbeidslivsforskning, med SINTEF som det største. Det kunne være ønskelig med konkurranse innen dette forskningsfeltet. AFI og høgskolene sammen ville utgjøre et konkurransemessig alternativ til SINTEF.

Videre vurderinger. UFD kommer på banen.

Videre drøftinger mellom høgskolene og AFI tok en del tid. Høgskolen i Agder og ekstern bidragsyter gjorde vurderinger av økonomien til AFI på oppdrag av høgskolene i fellesskap. Usikkerhet om framtidig størrelse på grunnbevilgningen til instituttet ga grunn til visse bekymringer.

I mai 2004 kom Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) formelt inn i bildet. Det ble etter hvert klarlagt at AFI a.s. burde overføres fra AAD til UFD og at HiO sammen med en konstellasjon av høgskoler skulle forvalte statens eierskap i selskapet. Det ble også klarlagt at AFI a.s skulle drives videre uten av eierne kunne ta ut direkte overskudd. Det medførte at selskapet ble overført vederlagsfritt til UFD. Det ble ikke nødvendig for høgskolene å stille med aksjekapital.

To av høgskolene trakk seg i juni 2004 ut av samarbeidet fordi fagmiljøene ved disse ikke viste særlig interesse for samarbeid med AFI. Det ble utarbeidet en avtale mellom høgskolene i Oslo, Agder og Vestfold (datert 23. november 2004) som grunnlag for videre samarbeid, med fordeling av ansvar for eierforholdet på 48% til HiO, 26% til HiA og 26 % til HiVe. I avtalen var det bl.a. nedfelt at høgskolene samlet skulle sette inn 2 mill. kroner over en femårsperiode i samarbeidsprosjekter knyttet til arbeidslivsforskning.

Overføring av eierskapet. Forvaltningsansvaret overføres til høgskolene.

Det var i september 2004 fattet beslutning i Regjeringen om at eierskapet til AFI skulle overføres til UFD. UFD ba i brev 14. september 2004 om at HiO i samarbeid med høgskolene i Agder og Vestfold skulle fremme forslag til nytt styre overfor AAD. Det var viktig å gi høgskolene nødvendig tid til å forberede styreoppnevningen.

Den formelle beslutningen om overføring av statens eierinteresser i AFI a.s. fra AAD til UFD ble fattet i statsråd 15. oktober 2004. Overføringsdatoen ble satt til 1. januar 2005.

AFI a.s. får nytt styre og ledelse.

De samarbeidende høgskolene fikk ansvaret for å sette sammen nytt styre.  Nytt styre i Arbeidsforskningsinstituttet a.s. ble oppnevnt i ekstraordinær generalforsamling 5. januar 2005. Representanter for de tre samarbeidende høgskolene møtte for eiersiden. Professor Steinar Stjernø (rektor ved HiO 1994-2000) ble valgt til styrets leder. Departementets fullmaktsbrev er datert 31. januar 2005. Det gir HiO fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i AFI a.s. på vegne av departementet etter nærmere retningslinjer og bestemmelser. Departementet stadfestet retningslinjene for samarbeid med høgskolene i Agder og Vestfold.

Styret gikk raskt inn i arbeidet med økonomistyring og organisering. Arild Steen ble tilsatt som direktør og tiltrådte i september 2005.

Kort om AFI a.s. 2005-2014.

Det var fra tidligere en del samarbeid mellom høgskolene og enkeltpersoner ved AFI.  Det tok en del år før det faglige samarbeidet utviklet seg i større grad mellom forskere i AFI og høgskolenes tilsatte. For AFI ble de første åra preget av en betydelig omstilling, bl.a. ved at tallet på fakturerte timer per forskerårsverk ble økt og antall administrative årsverk ble redusert. På tross av nedtrapping i grunnbevilgningen til AFI, skjedde det en positiv utvikling for forskningsvirksomheten.

På den administrative siden ble det samarbeidet om kjøp av tjenester fra HiO, først ved bibliotek- og dokumentasjonstjenestene, seinere om IT-drift og andre driftstjenester. Tilsatte ved AFI fikk ellers tilbud om deltakelse i tilbud for tilsatte ved HiO innen kompetanseutvikling, men ikke minst gjennom ulike bibliotek- og dokumentasjonstjenester fra Læringssenteret ved HiO. Den positive utviklingen for AFIs virksomhet varte ved.

Fra 1. januar 2014 ble AFI a.s. overdratt til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sammen med Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Fra 1. januar 2016 ble også instituttene Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) del av HiOA. De fire instituttene utgjør nå Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved HiOA.

 

 

Dokumentasjonsheftet har som formål å gi høgskolen en rapport om hva som har skjedd i senterets utvikling disse 15 årene, og dokumentere innsatsen fra mange av de stadig flere pensjonister og seniorer som har vært og er tilknyttet høgskolen gjennom senteret. Det vil gi høgskolen grunnlag for å vurdere betydningen av et slikt senter, når man skal ta standpunkt til hvordan og i hvilket omfang denne virksomheten skal fortsette.

Dernest er heftet en tilbakemelding til hver enkelt av de mange som gjennom årene har vært tilknyttet senteret, hatt en arbeidsplass her, og opprettholdt sitt faglige engasjement gjennom en slik tilknytning til sitt tidligere, faste yrke, og til høgskolen. Her vil de se både hva den enkelte har gitt av innsats, men ikke minst se utviklingen av senteret som et sammenskuddslag med mange forskjellige aktiviteter, preget både av dugnadsånd, tverrfaglig kontakt, sosialt fellesskap – og samtidig den individuelle frihet til selv å styre sin innsats.

Det er registrert at HiOAs kompetansesenter for seniorer er nærmest enestående i universitets- og høgskolesektoren. En har hørt mange fagfeller fra andre institusjoner omtale senteret vårt med noe som kan nærme seg misunnelsesblandet begeistring. Her har HiOA gjort noe riktig, viktig og vellykket. Kompetansesenteret for seniorer har gitt vesentlige bidrag til høgskolen, til fagligheten, og til den enkeltes sosiale liv.

Dokumentasjonsheftet kan kjøpes på høgskolens nettbokhandel. Det kan fritt lastes ned.

I det følgende kan en lese historien om bakgrunnen for etablering av Kompetansesenteret og dets historie.

Bakgrunn.
Høgskolen har mange tilsatte som har gått og vil gå, av med alderspensjon. Det har både fra høgskolens og den enkeltes side vært viktig å legge til rette for en fleksibel overgang fra arbeid til pensjonisttilværelse.

For mange vil det være viktig å kunne arbeide videre som pensjonist med faglige spørsmål som en er i gang med og ønsker å videreutvikle. Samtidig kan det være ønskelig å opprettholde noe av det personlige fellesskapet med kollegaer etter mange arbeidsår, og kanskje i en ny faglig og sosial sammenheng møte likesinnede i et stimulerende fellesskap. Å kunne ha adgang til sitt tidligere arbeidssted og ha mulighet til å bruke en arbeidsplass der, er i så måte både nødvendig og viktig.

Samtidig er det nyttig og ofte viktig for høgskolen å ha muligheten til fortsatt å kunne bruke tidligere ansatte, i f.eks. undervisning, veiledning, eksamens- og vurderingsarbeid, som sakkyndige i utvalg, og for å skape kontinuitet og overganger i forskergrupper. Seniorer kan for eksempel bli brukt som mentorer for nytilsatte og opprykkskandidater. Dette innebærer å legge til rette for at høgskolen beholder og utnytter erfaring, kompetanse, kulturkunnskap og nettverk som eldre medarbeidere har opparbeidet.

Den vanlige modellen for å møte dette behovet er at noen pensjonister opprettholder tilknytning til sitt institutt eller fakultet, i korter eller lenger tid, gjerne også med arbeidsplass.
HiOA har i tillegg fra 2002 drevet sitt eget kompetansesenter for seniorer.

Når seniorer og pensjonistene publiserer i tilknytning til sine tidligere fakulteter og har tilknytning der, blir publiseringen registrert på fakultetene. De som arbeider på Kompetansesenteret uten fakultetstilknytning, får sine publikasjoner og FoU-aktiviteter publisert på en egen enhet under Administrasjonen. Den del av seniorenes publisering som registreres under publikasjonspoeng, får direkte innvirkning på høgskolens budsjett ved økte inntekter. Ellers bidrar seniorenes aktiviteter til intern budsjettfordeling ved institusjonen.

Med tanke på nyrekruttering og økonomi er det viktig for høgskolen som arbeidsgiver å få klarlagt så tidlig som mulig når en stilling blir ledig. Her kommer også inn spørsmål om bruk av kontorer. Det er som regel mangel på kontorplass, og det er viktig å få klarlagt om det er aktuelt med kontor-/arbeidsplass nær tidligere kollegaer, eller om det skal søkes slik plass ved Kompetansesenteret for seniorer.

Kostnaden ved kontorer/arbeidsplasser (husleie og drift) er en samlet felles utgiftspost på høgskolens budsjett som det er lite fokus på, så lenge økonomien ikke direkte berører budsjettet til den enkelte enhet.

Livsfasepolitikk.
Ved Høgskolen i Oslo ble forholdet til seniorene tatt særlig opp i arbeidet med Strategiplanen 2001-2003: «Personalpolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere i et velfungerende og utfordrende arbeidsmiljø», het det i «pkt. 1.3.8 Personalpolitikk og arbeidsmiljø».

Det ble i strategiplanen pekt på at «Gjennomsnittsalderen for de tilsatte er høy. Dette stiller krav til høgskolen om å utvikle en fleksibel livsfasepolitikk. Seniormedarbeidere skal gis utviklings-muligheter, og det skal tilrettelegges for fleksible løsninger, slik at de kan utnytte sin innsikt og sine ferdigheter også i siste del av yrkeskarrieren.»
Strategiplanen ble vedtatt i forbindelse med budsjettfordelingen for 2001og ble ført videre i planperioden 2004-2007.

I 2002 ble det oppnevnt et seniorutvalg, ledet fram til 2011 av Thor Skott Hansen. Utvalget fikk som mandat å foreslå sosiale tiltak for seniorene og pensjonistene, og være et rådgivende utvalg i forhold til seniorpolitikken ved høgskolen. Utvalget hadde ett medlem fra den sentrale administrasjonen, ett fra tjenestemannsorganisasjonene, en var senior (tilsatt over 60 år) og en var pensjonist.

Det var allerede tidligere etablert en del tiltak. Ett av disse var tilbud om seniorkurs for alle over 60 år om «forberedelse til pensjonsalderen.» Dette var et interessant og nyttig kurs som bl.a. inneholdt pensjonistøkonomi. Det var også en individuell rådgivingsbolk som mange fant meget nyttig.

Dessuten ble det innført en ordning med seniorsamtale, enten separat eller som del av medarbeidersamtalen for tilsatte som nærmet seg pensjonsalderen. Seniorsamtalen ga nærmeste leder viktig informasjon om medarbeiderens situasjon, hans eller hennes vurdering av denne, og mulige ønsker ved overgangen til pensjon.

Fra 1997 fikk vi en ordning med seniorstipend. Stipendet kunne søkes for et halvt eller ett år, i særtilfelle inntil to år. Formålet var å gi seniormedarbeidere alternative arbeidsoppgaver ved slutten av yrkeskarrieren, eksempelvis å arbeide med ulike prosjekter, dokumentere kompetanse og erfaring, skrive undervisningskompendier, fullføre en grad mm. mens man ennå var i arbeidsmiljøet ved høgskolen. Mange har fortsatt med slike oppgaver som pensjonister, nå knyttet til Kompetansesenteret for seniorer. Flere enn 150 tilsatte ved HiO fikk glede av seniorstipendordningen før avvikling i 2012.

Seniorutvalget tok dessuten initiativ til jevnlig å organisere arrangement og samlinger for høgskolens pensjonister i Festsalen, med foredrag og underholdning, samt dagsturer til ulike steder i Østlandsområdet for opplevelse av kultur og historie.

Etablering av Kompetansesenteret for seniorer.
I 2002, etter møte med noen tidligere institusjonsledere og pensjonister, kom konkrete tiltak som ville sikre adgang til høgskolens lokaler for pensjonistene, med tilgang til høgskolens service og nettverk med bl.a. «senior» e-post. Dette ble oppstarten til etablering av Kompetansesenteret for seniorer.

Høgskolen inngikk i 2002 leieavtale for bygningen i Falbes gate 5 som et ledd i å samle sykepleierutdanningen. Det ble da mulig å etablere 16 arbeidsplasser for seniorer i 1. etg., med kjøkken og et mindre samlingsrom. Noen seniorer hadde kontorplasser ande steder. Etter hvert ble det også mulig å samle flere i en del av 2. etg. i samme bygning og med felles kantine i 5. etg. Dette har vist seg å fungere utmerket for de seniorene som jevnlig bruker arbeidsplassene der.

I 2011 disponerte Kompetansesenteret 24 arbeidsplasser som ble benyttet av mer enn 30 seniorer og pensjonister. I 2017 er antallet seniorer økt til 65 med faste arbeidsplasser og 55 som har drop-in-plass.

Tilknytning, eller «medlemskap» i senteret, medfører å beholde adgangskort og nøkkel til kontor, adgang til høgskolens nettverk, telefon og e-post, kulturaktiviteter og læringssentre, dvs. arbeidsplass med tilgang til all faglig infrastruktur. Det er egen søknadsprosedyre for tildeling. Begrunnelsen må være faglig, og plass tildeles for et semester om gangen.

Virksomheten ved Kompetansesenteret 2002-2017.
Det var i starten ulike vurderinger av hvordan et Kompetansesenter for seniorer skulle organiseres og drives. Det ble midlertidig satt av en årlig bevilgning på kr 70 000, mens en gjorde vurderinger av muligheten for at senteret kunne organiseres som en oppdragsenhet med noe egenfinansiering. Ut fra vurderinger av de administrative utfordringene med økonomiforvaltning, også før skatte- og avgiftsspørsmål, ble dette skrinlagt. Kompetansesenteret fikk en årlig bevilgning til drift og baserte seg ellers på gjenbruk av inventar, pc- og annet utstyr fra resten av høgskolen. På inntektssiden ville høgskolen få bidrag ved registrerte publikasjoner og publikasjonspoeng samt en kompetansepool å bruke til undervisning, veiledning, utvalg mm.

Skrivekursene ble tidlig en sentral og samlende virksomhet ved senteret. Initiativet lente seg til impulser fra to kanter. På den ene sida hadde rask endring innen høgre utdanning med omorganisering og ekspansjon åpnet for samarbeid mellom forskjellige yrkesutdanninger og utdanningstradisjoner. På den andre sida en følge av reformbølgen på 80- og 90-tallet, der de mange små utdanningsenhetene forsvant og gikk inn i større enheter. Det var åpnet et behov for å dokumentere historiene til de små institusjonene. Noe var allerede gjort, for eksempel hadde seniorer sørget for at Oslo og Sagene lærerhøgskoles historie ble skrevet.

Men historien består også av historiene, de personlige, opplevde beretningene om levd liv og yrkesliv. Disse bitene av historien lever særlig hos den enkelt og plasseres gjerne innenfor den muntlige fortellertradisjonen. Da Ole Christian Lagesen og Per Østerud på senteret i 2008 tok initiativet til å sette i gang et skrivekurs der fortellingen sto i sentrum, visste de også at det i våre fagmiljøer var folk som kunne bidra med egen innsikt og erfaring. Av våre egne må spesielt nevnes Jorun Fougner, Tordis Fosse og Egil Fossum. Dessuten var vi kjent med at dette var tiltak som var utprøvd ved andre institusjoner, blant annet ved Nansenskolen, der rektor Inge Eidsvåg sa seg villig til å bidra med sine erfaringer i startfasen. I tillegg har blant andre forfatterne Gro Dahle, Karin Sveen og Karsten Alnæs vært med som inspiratorer ved flere av kursene.
Det første kurset startet høsten 2008 med 20 deltakere. Kurset varte hele vinteren og ble organisert ved samlinger som bestod av innspill omkring det å skrive, og ikke minst framlegg, drøfting og bearbeiding av tekster i grupper og i plenum. På vårparten forelå det nærmere 30 ferdige tekster til en kursrapport, som Høgskolen i Oslo kunne legge fram i bokform. Tittel på boka ble «Mennesker vi møtte, valg vi tok» (HiO-rapport 2009 nr. 9). Den bestod av 6 hovedkapitler: «Fra oppvekst til yrkesvalg», «Loddet er kastet», «Biter av et yrkesliv», «Levd yrkesliv», «Administrativ yrkeshistorie» og «Fortellingen: livets subjektive virkelighet». Kapitteloverskriftene forteller mye om emnevalg for dette og også i de senere kursene.

Kurset ble så vellykket at tiltaket ble gjentatt neste høst etter samme modell, med flere deltakere siden noen fra det første kullet ønsket å fortsette. Det ble åpnet for større bredde av tekster, både i antall, omfang og sjanger. Fortellingsformen var fremdeles i fokus. Det viser tittelen på årsrapporten: «Øyeblikk og tilbakeblikk – høgskolefolk erindrer» (HiO-rapport 2010 nr. 13).

Fra 2008 til 2017 har senteret hatt skrivekurs hvert år. Dette har gitt stor skriveaktivitet med stadig nye og bredere perspektiver på erindringslitteraturen. I løpet av perioden er det trykt 10 rapporter, en fra hvert årskull og en samlerapport som har fått tittelen «Her står det om livet – og yrkeslivet. Høgskolefolk forteller» (HiOA-rapport 2013 nr. 5). Denne rapporten er organisert i fire hovedkapitler: «Veien inn i yrkeslivet», «Yrkesliv i utsnitt og lengdesnitt, «Her står det om livet» og «Fra oppvekstår». I korttekst signaliserer også denne kapittelinndelingen noen hovedtemaer og retningen i 9 års engasjerende skrivekurs.

Skrivekursene har vært åpne for seniorer og pensjonister fra senteret og hele høgskolen. Nærmere 70 personer har deltatt, av disse har 27 gått på tre kurs eller flere. Skrivekursene har uten tvil spilt en viktig rolle, både for det faglige og det sosiale miljøet ved Kompetansesenteret. Det tiende skrivekurset er satt i gang høsten 2017. Siden 2013 har Jorun Fougner gått inn i kursledelsen sammen med Ole Chr. Lagesen.

Den store og stadig økende oppslutningen om senterets virksomheter har sammenheng med at det ivaretar både en sosial og en faglig funksjon. Senteret har dessuten fått et klart preg av tverrfaglighet. Det har blitt en møteplass for akademikere/profesjonsutøvere med vidt forskjellig faglig bakgrunn, ofte med både praksis- og forskningserfaring fra yrker og fagfelt profesjons-høgskolen retter sine utdanningstilbud mot. Det sier seg selv at det verdsettes høyt å oppleve senteret som møteplass og finne tilhørighet i et rikt tverrfaglige miljø. For mange er det denne situasjonen som gir inspirasjon og grunnlag for å opprettholde sin faglige aktivitet med vitenskapelig publisering, bokprosjekter og undervisning langt inn i pensjonsalderen.

På to felter har aktiviteten vært særlig stor. Det ene gjelder videreføring av faglig arbeid i form av fullføring av f.eks. dr. gradsprosjekter, forskningsprosjekter, fagbøker eller bidrag i forbindelse med påbegynt utredningsarbeid, undervisning, veiledning, mentoring. Det andre dreier seg om historiske framstillinger og drøftinger av utdanninger, innhold og undervisningsformer i relasjon til det utdanningsområdet en hadde vært knyttet til.

Ikke overraskende er det innenfor de store avdelingene lærerutdanning og helsefag en vil finne den mest omfangsrike og største variasjon av publikasjoner. I Kompetansesenterets fellesrom er den foreløpige bokproduksjon plassert. Det dreier seg om 45 til 50 bøker. Det som ikke er kommet med her, er publikasjoner av mindre format. Det er vitenskapelige artikler og essays, i både nasjonal og internasjonal faglitteratur og tidsskrifter, og bidrag til lærebøker innen de forskjellige profesjonsutdanningene. I tillegg kommer mengder av foredrag og innlegg i seminar og konferanser som er publisert i ettertid. Sammen med vikarvirksomhet, veiledningsarbeid, bokanmeldelser og gjesteforelesninger utgjør alt dette en vesentlig side ved den faglige innsatsen til de som har tilhørighet ved HiOA-senteret.

Faglig-sosialt liv
Et sentralt omdreiningspunkt i Kompetansesenterets faglig-sosiale liv er onsdagstreffene. De er mangesidige formiddagssamlinger som er organisert i forhold til en semesterplan med rom for åpne foredrag, dagsaktuell samtale eller debatt. Man tar med matpakken. Enkelte ganger, særlig på slutten av semesteret brukes samlingen til å markere fødselsdager eller andre begivenheter. Noen onsdager møtes man bare til felles formiddagskaffe, og samtaler om både sosiale og faglige temaer uten forberedte innlegg.

Dette organiserte samværet har en valgt ledelse, som gjennom semesteret er ansvarlig for det faglige program. I vedleggene finnes en oversikt over temaene de siste fem årene. Det viser en usedvanlig stor bredde, med bidrag fra praktisk talt alle de fagfelter som høgskolen gir utdanning på. I tillegg blir også noen tidsaktuelle samfunnsspørsmål tatt opp, og det er også enkelte litterære emner.

I tillegg har senteret av og til stått for debattmøter. De er utadrettede tiltak som ikke har vært regelmessige, men som bygger på fagkompetanse, initiativ og interesse blant senterets medlemmer, og noen ganger også på kontakt med andre fagmiljø ved høgskolen. Eksempelvis et debattmøte om «Skal landet vårt gro att? Korleis berge norsk landbruk», med journalist Siri Helle som innleder. Gunn Jorunn Sørum, leder i Norges Bygdeungdomslag og førsteamanuensis Jan Johnsen, var hovedkommentatorer. Et annet åpent møte tok opp norsk økonomi, og et særlig vellykket møte behandlet «klassereiser». Senteret har også hatt egne møter som lanserer bøker produsert av pensjonistene. En av de siste bøkene, er blitt til som et dugnadsarbeid mellom tre pensjonister med lang fartstid i lærerutdanninga, boka «Norsk lærerutdanning i etterkrigstida. Ei utvikling i spenning mellom tradisjon og fornying», forfattet av Sigmund Sunnanå, Universitetet i Stavanger, og Åsulv Frøysnes og Per Østerud, begge ved Kompetansesenteret. Lanseringen skjedde i samarbeid med Senter for profesjonsstudier.

En møteplass for samfunnsdebatt på høgskolen var også de såkalte «Frokostslagene» initiert og ledet av Rune Slagstad. Det var åpne seminar for hele Høgskolen, der representanter fra Seniorsenteret deltok aktivt. Da Slagstad avsluttet sitt arbeid, overtok Lagesen og Østerud fra senteret tiltaket i to semester.

En gruppe pensjonister fra senteret reiste i 2010 på studietur til Lasell College og Lasell Village i Boston for å høste erfaring om seniorpolitikk ved en amerikansk utdanningsinstitusjon hvor seniorsenter og pensjonistresidens lå på campus. Noen av erfaringene bidro til diskusjonen om videreutviklingen av vårt senter og aktivitetene der. Fellesskap, aktiviteter, faglige utfordringer og konsentrasjonsmuligheter ble fremhevet (HiO-rapport 2011 nr. 16).

Innenfor rammen av pensjonist- og seniorarbeidet har det også vært arrangert en rekke turer til kulturinstitusjoner, andre utdanningssteder og andre besøksmål av særlig interesse. Flere av senterets tilknyttede har vært sentrale i opplegg og gjennomføring av disse turene, som naturligvis har vært åpne for alle høgskolens pensjonister.

Å bidra til å utvikle digitale historiefortellinger var også en sentral aktivitet ved senteret i flere år, i samarbeid med utviklingsenheten Enny ved høgskolen. Flere seniorer har laget slike fortellinger.

Senteret har holdt fotokurs og laget kunstutstillinger, basert på arbeider laget av senterets egne, tilknyttede pensjonister. Det er også laget utstillinger av vitenskapelig produksjon i høgskolens Læringssenter.

I en tidlig fase ble det også laget en Seniorkompetansebase, i samarbeid med Statskonsult, Senter for seniorpolitikk og andre høgskoler og universiteter. Aktiviteten rundt denne basen var stor i flere år.

Det sentrale ved senteret er likevel en konsentrert akademisk aktivitet – et dedikert arbeid av den enkelte pensjonist, i et fellesskap, for å utvikle faglighet og formidle kunnskap innen sitt fagfelt.

Oppsummering og ønsker for framtida.
Virksomheten ved Kompetansesenteret for seniorer de 15 årene det har vært i funksjon må vurderes som en berikelse for høgskolen og for den enkelte som har deltatt. Det er mange som har fått anledning til å arbeide videre med oppgaver de har ønsket. De har kunnet gjøre dette i det tempo og omfang de selv har kunnet velge. Mange har opplevd nye faglige fellesskap og funnet noen de kunne drøfte sitt arbeid eller sine videre studier med.

Mange har fortsatt med oppgaver for høgskolen av ulike slag, men nå i et omfang de selv har kunnet velge. Dette har vært til stor nytte for høgskolen, som har kunnet dra veksler på medarbeider med et solid kunnskapsgrunnlag.

Den sosiale sida ved det fagfellesskapet som er utviklet ved Kompetansesenteret har vært særlig viktig for mange. Frammøtet på onsdagssamlingene viser betydningen av dette. Det er jevnlig ca. 40 som møter, da er det ikke plass til flere i samlingsrommet.

Det er sannsynlig at lokalene i Falbes gate 5 må fraflyttes sommeren 2018. Vi som er knyttet til Kompetansesenteret regner med at høgskolen finner et egnet sted. Det er behov for et lokale med 40 arbeidsplasser som gir arbeidsplass gjennom uken til 100 eller flere pensjonister. Det er behov for kjøkken og et samlingsrom for minst 50. Behovet for arbeidsplasser for seniorer blir bare større i årene som kommer. Muligheten for arbeidsplass ved egen institusjon etter at de formelt er blitt pensjonister blir i stigende grad sett på som en selvfølge av flere og flere av de faglige ansatte. Samtidig øker betydningen for høgskolen av å kunne forlenge perioden hvor høykompetente pensjonister bidrar faglig i institusjonens virke.

At det også blir tilrettelagt for arbeidsplasser ved fakultetene for noen professorer kommer ikke til å fortrenge behovet for et HiOA-senter for aktive pensjonister med ønske om fortsatt faglig innsats.

 

 

Østlandets musikkonservatorium ble del av Høgskolen i Oslo og Avdeling for estetiske fag i 1994. Denne organiseringen kom til å vare i bare ett og et halvt år. Det var forutsatt at konservatoriene i Oslo, Bergen og Trondheim skulle vurderes i forhold til kunstinstitusjonene og deres forankring i Norgesnettet. Det medførte at annen organisering enn ved høgskolene ble vurdert i Bergen, Trondheim og Oslo. Allerede tidlig i 1995 kom det i gang et utredningsarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole. Det endte med innlemming av konservatorieutdaningen i Norges musikkhøgskole fra 1. januar 1996 med 165 studieplasser og 40 stillinger.

Det var uro om musikkutdanningen i forbindelse med høgskolereformen, noe som bl.a. førte til et innlegg i Dagbladet fra Arne Skouen 7. september 1994, med tegningen BARCAROLA av Finn Graff med statsråd Gudmund Hernes i aksjon som gondolfører. Rektor Steinar Stjernø svarte 12. september at nødropet var ubegrunnet og at konservatorieutdanningen ville få utvikle sin egenart og etterstrebe kunstnerisk kvalitet i den nye høgskolen.

Det var med sterkt blandede følelser høgskolen lot musikkutdanningen gå, men det var åpenbart at en samling av den utøvende musikkutdanningen i Oslo ville bety en klar faglig styrking for begge parter. Det er i ettertid ikke tvil om at dette også ble resultatet.

En mer omfattende beskrivelse av musikkutdanningen i Oslo med dens tilblivelse og utvikling, samt en oversikt over den nasjonale virksomheten de siste 200 årene fremgår av artikkelen Musikkutdanning i Oslo. Utviklingstrekk gjennom 200 år av Thor Skott Hansen.