I begynnelsen var det ingenting. Eller. Kanskje bittelitt her og der, i krokene og på loftet og sånt, men med liten forankring høyere opp enn til studieleder eller utover grensene av eget institutt. Det hender med jevne mellomrom at ildsjeler klarer å skape noe som blir større enn seg selv. Dette er en sånn historie.

Høivik eller egget?

MOOCAHUSET startet som et e-læringsprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, nå OsloMet) i herrens år 2013. I spissen for prosjektet stod Helge Høivik, dosent ved Læringssenter og bibliotek. I løpet av 2014 søkte prosjektet Norgesuniversitetet (nå HK-dir) om midler, sammen med et tiltak fra fakultet for helsefag (nå helsevitenskap) om digitalpedagogisk erfaringsdeling. MOOCAHUSET@HiOA ble organisert for produksjon av digitale læreverk og aksjonslæring. I 2015-16 fikk det støtte fra Norgesuniversitetet (DIKU) som et utviklingsprosjekt, etter en grundig godkjenningsprosess i rektoratet. 

Parallelt med dette, i 2013-2015, fikk fakultet for helsefag (nå helsevitenskap) igangsatt flere utviklingsprosjekter på midler fra institusjonens eCampus-prosjekt. Prosjekter vi i dag kjenner som læreverk i Anatomi, fysiologi og biokjemi, Patologi og Hjerte-lunge-fysiologi. Nøkkelpersoner fra disse prosjektene er også å finne på lista over prosjektdeltakere i MOOCAHUSETS søknad til Norgesuniversitetet. Helge Høivik var en avgjørende pådriver for åpen publisering av læreverk etter forlagsmodellen.

Læreverkene slik vi kjenner dem idag hadde ikke eksistert uten MOOCAHUSET. Samtidig fikk MOOCAHUSET bein å gå på takket være HF-prosjektene. Det er fristende å spørre hva som kom først, høna eller egget? Svaret vil selvsagt være: Helge Høivik.

Hva skal barnet hete?

August 2016 lanserte MOOCAHUSET et flunkende nytt nettsted for publiserte læreverk. Tittelen var «Bokskapet».

Det var flere grunner til navnevalget:

  1. Det spilte på det fysiske bokformatet, i og med at læreverkene fulgte sammen hierarkiske struktur.
  2. Det skulle speile forlagsvirksomhet og kunnskapsforvaltning.
  3. Det understreket prosjektets plassering i Læringssenter og Bibliotek.

Den største motforestillingen var selvsagt (la oss bare si det som det er) at det var et dølt navn. Det gir overhode ingen konnotasjoner til digtalfaglig transformasjon, som jo er kjernevirksomheten. Ei heller er det særlig internasjonalt (The Book locker? The Bookshelf? Come on!). Men navnet skjemmer tross alt få eller ingen; under kan du se en bakomfilm fra lanseringen av den første store tittelen, Anatomi og fysiologi (2016).

Læreverket i Anatomi & Fysiologi fikk oppmerksomhet i Khrono før lansering. 

Det fikk ytterligere oppmerksomhet med gode eksamensresultater å vise til etter første gjennomkjøring. 

Fra pandemi til Bokskapet 2.0

I løpet av 2019-2021 skjedde det flere endringer:

  • MOOCAHUSET sin prosjektperiode ble avsluttet, og Bokskapet gikk over som egen enhet inn i normal drift ved Universitetsbiblioteket OsloMet
  • Pandemien utløste et straksbehov for å tilgjengeliggjøre alle læreverk, også dem som ikke hadde vært til årlig revisjon (noen måtte også republiseres)
  • Helge Høivik pensjonerte seg (men holder fortsatt koken i eteren).
  • Emma Vestli, en av Bokskapets 2 ansatte i 100% stilling, takket for seg og flyttet til skogs. Inn kom forlagsredaktør Ingebjørg Sæbøe.
  • Medieredaktør Gabi (delaktig i eventyret siden 2014) og Ingebjørg begynner å legge en plan for «det nye Bokskapet». Arbeidstittel er Bokskapet 2.0

OsloMetX 2022

Her er vi altså, på trappene av neste generasjon Bokskapet. Denne gang i en mer internasjonal, og muligens mer generisk drakt: OsloMetX.

Forklaringen er like enkel som den er genial: alle de andre gjør det. Institusjoner som bruker plattformen Open edX tar nemlig vanligvis en X etter navnet sitt, som f.eks. HarvardX eller MITx. Nå også OsloMet.

Et navnebytte genererer også flere endringer, ikke minst en finpuss av forlagsmodellen. Med prosessmaler og publiseringsstandarder skal det være enklere å forholde seg til kriterier for kvalitetssikring, både på form- og innholdssiden. Herunder ligger fokus på klarspråk og universell utforming, som er og blir et ufravikelig prinsipp for alle publikasjoner.

Dette får konsekvenser også for alle eksisterende læreverk; det blir et omfattende revisjonsarbeid og en påfølgende nedskalering av backlist.

«Det blir bra» kunne vi lese på endeløse barnetegninger i vinduene under pandemien. Dette er noe vi har valgt å ta med oss ut av krisen, og inn i arbeidet for bedre læring.  Og middelet er styrkingen av lærernes digitale forfatterskap. Det innebærer en dreining fra rollen som foreleser over til læringslederen. Fra den upersonlige brønnen av fagkunnskap til den personlige sparringspartneren. Og dersom hjertet er på rett plass, kan læreverkene ruste lærerne for dette skiftet.