What are the facilitator and inhibitor factors for young adults, who receive welfare benefits or health services in Norway due to long-term pain and psychological distress, to participate in education and work (OsloMet)

franro på 2. november 2023

About the project

This Master’s Thesis project is a part of a broader PhD project at OsloMet where we involve young adults, health personnel, researchers, and NAV to answer our project questions using a needs-identified research model. We believe this method can remarkably contribute to increasing the usefulness and utility of the research.

Long-term pain and psychological distress in young people can negatively affect participation in education and work and have significant consequences for individuals and society. The project’s ambition is to contribute to developing more holistic knowledge about facilitator and inhibitor factors that influence young adults with long-term pain and psychological ailments to participate in education and work.

The primary purpose of this master project is to identify the viewpoints and perceptions of the target group, young adults who receive welfare benefits or health services in Norway, and to understand what are, in their view, the factors that can facilitate or inhibit their participation in education or at work (job, career). We hypothesize that we will identify a list of factors that can facilitate and inhibit their participation in education and work, where the evidence can help us delineate a strategy that enhances their participation and limit or minimize the barriers.

The project is part of the bridge-building initiative at the Faculty of Health Sciences and is a UNIKOM collaboration between the Bydel Grünerløkka and OsloMet.

Aims and method(s)

A Cross-Sectional Study will be designed, with the aid of an anonymous online questionnaire to collect the data from the target group in Norway. With the aid of this method, the factors will be identified and evidence will be documented.

We expect to identify the key considerations in supporting this group by formulating and delineating a strategy to assist them in education and work and diminish barriers in their ways.

The ultimate goal is to have a collaborative strategy where NAV, the health care system, and the educational system can together implement a useful strategy for the target group in Norwegian society. This will not only benefit the target group, but the society as a whole in terms of health economy, NAV resources, educational resources, and manpower for the future of our society.

This project is an online anonymous survey and hence, no REK approval is required. We will inform SIKT. However, no sensitive or personal data will be collected via the online anonymous questionnaire.

We are looking for

A student in Social Work or International Social Welfare and Health Policy, with interest in cross-sectional quantitative studies with the aid of online anonymous surveys; A good understanding of long-term pain and psychological distress.

Contact

Principal supervisor/project manager: Parisa Gazerani PharmD, PhD, Professor
OsloMetropolitan University, P50, L239
E-mail parisaga@oslomet.no

Co-supervisor: Frida Elise Larsen, PhD candidate
Workplace – address OsloMetropolitan University, P50
E-mail fridaeli@oslomet.no

Further reading / Inspiration

1) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6303634/
2) https://bmcmusculoskeletdisord.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12891-019-2877-5
3) https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10790268.2021.1922231

SOS-barnebyer – Ettervernprosjektet / Fra konflikt til tillit

franro på 2. november 2023

Om prosjektene

I 2024 ønsker vi å invitere masterstudenter til å skrive masteroppgaver koblet opp mot to av våre nye programmer i Norge.

Bakgrunnen for prosjektene er mangler og behov i barneverntjenesten som vi har kartlagt i vårt arbeid. Begge prosjektene startet opp i 2023 og er finansiert av Bufdir. SOS-barnebyer har etablerte arbeidsgrupper og er godt i gang med kunnskapsinnhenting. Vi har avtaler med barneverntjenester som skal prøve ut programmene/modellene vi utarbeider. Målet er å utarbeide måter å jobbe på, herunder former for tiltak og verktøy, som kan bedre kvaliteten i tjenestene for barn, ungdom og deres familier.

Ettervernsprosjektet

Ettervernsprosjektet vil ha fokus på bolig og nettverk. I dag er det store variasjoner i tiltak og hvordan barneverntjenestene følger opp ungdom som har ettervern. Hvor ungdommene bor i landet er helt avgjørende for hva de får av tiltak. Samtidig vet vi at flere av disse ungdommene er i en spesielt sårbar fase der gode tiltak potensielt kan være helt avgjørende. SOS-barnebyer har etablert samarbeid med Landsforeningen for barnevernsbarn, UngNorge og fire barneverntjenester på Østlandet. Barneverntjenestene deltar i en arbeidsgruppe og skal prøve ut programmene i sine respektive tjenester.

Skisse til problemstilling / aktuelle spørsmål:

1) Kartlegging av nettverk til ettervernsungdom som har vokst opp helt eller delvis uten sine biologiske foreldre. Undersøke ungdommers egen opplevelse av nettverk, og i hvor stor grad de selv oppsøker sine biologiske foreldre som voksne? Og hvordan er i så fall denne kontakten?

2) Jobber barneverntjenesten aktivt for å bygge nettverk? I så fall hvordan? Hva er barnevernsansattes oppfatning av deres muligheter til å hjelpe ungdom med nettverk? Hvilke verktøy, innganger, muligheter opplever ansatte selv at de har?

3) Fokus på ettervern i et livsløpsperspektiv – i hvilken grad klarer barneverntjenestene å tenke hele livsløp-perspektivet i sitt ettervernsarbeidet?

Fra konflikt til tillit

Prosjektet Fra konflikt til tillit tar for seg barneverntjenestens mulighet til oppfølging av barn og foreldre i saker hvor samarbeidet er særlig utfordrende, som ved manglede tillit og høyt konfliktnivå. Vi vet at godt samarbeid mellom barneverntjenesten og foreldre er helt avgjørende for barna og hjelpen de får. Samtidig står barneverntjenesten i en krevende situasjon der de både skal hjelpe, men på den andre siden også vurdere om omsorgen er god nok. Foreldre skal på sin side ta imot hjelp fra ansatte som har beslutningsmyndighet i deres sak, som de kan oppleve seg misforstått eller mistrodd av, og som kan være personifiseringen av krisen og traumet de står midt i.

Formålet med prosjektet er å utvikle modeller som kan styrke samarbeidet, redusere konflikt og øke tillit. Prosjekt utvikles i samarbeid med Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF). To tjenester på Østlandet er koblet på og skal prøve ut programmene som utvikles i sine respektive tjenester.

Skisse til problemstilling / aktuelle spørsmål:

1) Dersom det er konflikt/manglende tillit mellom barneverntjenesten og foreldrene, hvordan påvirker dette barneverntjenestens oppfølging av barnet?

2) Dersom det er konflikt/manglende tillit mellom barneverntjenesten og foreldrene, hvordan påvirker dette samarbeidet mellom partene rundt barnet, for eks. knyttet til samvær?

3) Hvilke offentlige instanser vil barnevernsforeldre oppleve som nøytrale / tillitsvekkende, og som støttende parter inn i en pågående barnevernssak?

4) Hvordan benytter foreldre i denne situasjonen seg av familie, nettverk, andre privatpersoner eller ressurser til støtte i sin sak? I så fall hvordan fungerer denne støtten?

Om oss

SOS-barnebyer i Norge samarbeider med en rekke kommuner og barneverntjenestene for å utvikle nye og bedre tilbud for barn, ungdom og deres familier. SOS-barnebyer leverer ikke egne tjenester i Norge, våre prosjekter i konkrete måter å arbeide på som gagner barn, ungdom og familier der de bor. Erfaringene i dette arbeidet tar vi med i vårt politiske arbeid.

Kontaktperson

Olivia Salles
Fagrådgiver, SOS-barnebyer Norge
olivia.salles@sos-barnebyer.no / tel.: 988 22 543

Sosionomer i Oslo universitetssykehus – Screeningverktøy for vurdering av pasienters psykososiale behov på sykehus

franro på 18. januar 2023

Om prosjektet

Det er utfordrende å vurdere hvem som har psykososiale behov/opplevde utfordringer blant somatiske pasienter, og hvem som skal prioriteres til individuell oppfølging med sosionomfaglig oppfølging/intervensjon på sykehuset.  Dagens praksis synes å være noe tilfeldig og avhengig av at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse, avdekker behov og henviser til riktig tid.

Både helsepersonell og sosionomfaglig personell har begrenset med ressurser, og det vil være svært nyttig med et slik skreeningverktøy tidlig i sykdomsforløpet for å prioritere hvem som bør få individuell oppfølging av sosionom. Prosjektet har som mål å utforske hvilke skreeningsverktøy som er egnet til å avdekke spesifikke sosiale/psykososiale behov blant pasienter på sykehus, og derigjennom kvalitetssikre prioritering av sosionomfaglige ressurser / valg av hensiktsmessig intervensjon.

Data

Det foreligger noe forskning og kunnskap om temaet internasjonalt. Det bør gjennomføres systematiske litteratursøk og gjennomgang av aktuelle kunnskapskilder i henhold til en norsk kontekst.  

Aktuelle deltakere vil kunne samarbeide med prosjektgruppen som har utarbeidet nasjonal retningslinje for psykososial kartlegging og vurdering på sykehus som berører hva som skal tas opp i den individuelle oppfølgingen av sosionom.

Se lenke: Sosionomens psykososiale kartlegging og vurdering av voksne pasienter. 

Forslag til tema

Aktuelt tema: sosialt arbeid/psykososial arbeid i somatisk sykehus. Screeningverktøy for vurdering av pasienters psykososiale behov.

Mulig problemstilling: «Hvilke skreeningverktøy egner seg for å avdekke psykososial behov/utfordringer hos pasienter på norske sykehus?

Aktuelt for hvilke studieretninger?

Prosjektet er særlig relevant for studieretningen Sosialt arbeid. 1-2 masterstudenter antas være aktuelle for prosjektet.

Hvem er vi?

Det er ansatt rundt 200 sosionomer i sosionomtjenesten ved Oslo universitetssykehus. De jobber både i somatikken og innen psykisk helse og avhengighet, og yter tjenester til ulike sengeposter, poliklinikker og dagenheter.

Sosionomene i somatikk gir tilbud om psykososiale tjenester som kartlegging, råd, veiledning og støttesamtaler når sykdom og skade rammer pasienter og pårørende. For sosionomene i psykisk helse og avhengighet varierer yrkesrollen mellom behandlingsansvar i tverrfaglige team, miljøterapeutisk arbeid, gruppe- og familiebehandling og individuell behandling.

Undervisning og opplæring til pasienter, pårørende og helsepersonell er en integrert og aktiv del av sosionomenes tjenestetilbud. Yrkesgruppens overordnede mål er å bidra til et helhetlig tverrfaglig behandlingstilbud ved sykehuset, slik at pasienter og deres pårørende bedre kan mestre sin livssituasjon. Sosionomene møter pasienter og pårørende med en høy faglig standard og profesjonalitet.

Mange sosionomer har videreutdanning eller mastergrad i familiebehandling, sosialt arbeid, jus, psykisk helse og rus. Noen sosionomer bidrar også i forsknings- og utviklingsarbeid, og det er svært ønskelig å samarbeide tett med utdanningsinstitusjoner og deres mastergradsstudenter om aktuelle prosjekt.

Kontaktperson

Hanne Synnøve Skedsmo Nilsen – hskedsmo@ous-hf.no

Leder for fagspesifikt nettverk for sosionomer i OUS

Enhetsleder for sosionomer-Rikshospitalet, Seksjon for fysioterapeuter og sosionomer | Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet