Kategori: Mastertorg 2024

Bakgrunn for prosjektet

Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Digitaliseringen innebærer at samhandling mellom mennesker i økende grad skjer via elektroniske plattformer. Omlegging fra analoge til digitale systemer i offentlig forvaltning og i kommunikasjon mellom innbyggerne har store sosiale og samfunnsmessige konsekvenser. Nye digitale løsninger kan være til nytte i den offentlige forvaltningen og for innbyggerne, men det er også risiko for nye former for utelukkelse, marginalisering og økte sosiale forskjeller.

Forskningssenteret for digitalisering av offentlige tjenester og sosialt medborgerskap CEDIC https://uni.oslomet.no/cedic/ studerer konsekvensene av spenningene mellom digitalisering og politikk, juss og etikk for offentlige tjenester, demokrati og sosialt medborgerskap.

Forslag til tematikk

• Digibarnevernet
• Teknologi/digitalisering/KI i skolen
• Teknologi/digitalisering/KI i barnehagen
• Teknologiske hjelpemidler for barn med særskilte behov

• Digitalisering av NAV
• Teknologi og eldre
• Teknologi på sykehjem

• Digitalt samfunnsarbeid (NYBY)
• Teknologi og etniske minoriteter
• Teknologi og inkludering

• Teknologi og politikk
• Innovasjonspolitikk

Det oppfordres til å finne egne problemstillinger.

Foreliggende data

Det kan finnes foreliggende data, gitt at forskningsspørsmålet passer. Vi har samarbeid med KS, Lillestrøm kommune, Bydel Søndre Nordstrand og Bydel St. Hanshaugen, Melhus kommune, Helse SørØst, Sunnås sykehus

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling, førskolelærer, grunnskole, helseledelse, sykepleie, teknologi og design

Prosjektet kan ta imot maks 8 studenter. De som blir med i prosjektet vil få et masterstipend på 20 000 kr. Veiledning vil foregå individuelt og i tverrfaglige grupper

Veiledere vil være professor Marit Haldar, professor Rune Halvorsen, professor Randi Wærdahl, professor Julia Køhler-Olsen eller førsteamanuensis Erik Børve Rasmussen

Kontaktpersoner

Søknad med CV og kort prosjektbeskrivelse sendes til Rune Halvorsen runeh@oslomet.no eller Marit Haldar marit.haldar@oslomet.no

Bakgrunn for prosjektet

Praksis i barnevernet skal overholde et kvalitetskrav – de skal være forsvarlige. Dette er ikke et entydig krav. Det er også ikke noen uttalt enighet om hva vi kan legge i begrepet for å sikre lik kvalitetsstandard i praksis. Allikevel skal Helsetilsynet og statsforvalterembedet føre tilsyn med praksisfeltet i barnevernet, og da ut fra en oppfatning om hva kravet kan og bør være.

Tilsyn skal da bidra til å sikre at barneverntjenester ikke bare holder sine praksiser innenfor lovkrav, men også at de er i tråd med profesjonelle standarder, og i tråd med alle parters grunnleggende rettigheter. Statsforvalterembetet og Helsetilsynet har derigjennom blitt gitt omfattende fullmakter til å sikre at kvaliteten i praksis både står til grunnleggende lovkrav, men også at den forbedres for å sikre forsvarligheten. P.t. foreligger det svært lite forskning på dette området, og Helsetilsynet har et uttalt behov for ny og moderne kunnskap om tjenestens praksis og organisasjon.

Hensikt med prosjektet

Hensikten med prosjektet er enkel – generere forskning på et avgjørende område innen barnevern både nasjonalt og internasjonalt. Manglende kunnskap til tross, så har tilsynet en sentral og grunnleggende rolle i barnevernsektoren.

Det er særlig tre aspekter som er avgjørende å forske på: (1) Hvordan forstås forsvarlighetskravet som et rettskrav og ut fra ulike kunnskapsperspektiver. Tilsynet har en sentral rolle i å drive tilsyn med praksis, og påpeke når den ikke er forsvarlig (ikke er lovlig praksis i streng forstand), og også påpeke hvilken praksis som er mer forsvarlig enn annen praksis. (2) Hvordan føres tilsyn på en slik måte at barn og foreldres rettigheter bedre blir sikret. Barn og foreldre har konstitusjonelle rettigheter i Norge, hver for seg, men også som familie, og barnevernet er forpliktet å håndheve disse. (3) Hvordan forstås sammenhengen mellom den rettslige standarden som forsvarlighetskravet er og kvalitet i utviklingen av profesjonell praksis.

Forslag til problemstillinger

• Institusjonalisert mistillit i barnevernet – forstår tjenestekontorer forsvarlighet likt? Forstår kontaktpersoner forsvarlighet likt? Forstår sentral forvaltning forsvarlighet likt? Forstår tilsynsmyndighetene forsvarlighets likt? Hva er utfordringen med en variabel forståelse av forsvarlighetskravet?
• Forsvarlighetskravet – hva sier forskning om forsvarlighet som standard for profesjonell praksis? Er det ulike teoretiske innganger, ulike praksistyper og er det ulik kunnskap som peker seg ut til å være mer forsvarlig enn andre?
• Tilsyn av barnets rett til vern – hvordan forstås dette av tilsynet? Spørsmålet er grunnleggende, men fortsatt ubesvart.
• Tilsyn med en rettslig standard (forsvarlighetskravet er en såkalt rettslig standard) – hvordan tilnærmer man seg forsvarlighet i praksis
• Tilsynets rolle – hemmer eller fremmer det profesjonell praksis i barnevernet
• Hvem velger hva som er mest forsvarlig?

Tilgang til data / metode

Dette er nybrottsarbeid og studentene vil stå for sin egen datafangst, under tett veiledning. At prosjektet har trukket til seg Helsetilsynet som partner sikrer svært god tilgang til data. Mest foretrukket data er dokumentdata og intervjudata. Surveydata kan også vurderes.

Det er et månedlig tilsynsseminar som arrangeres ved Institutt for Sosialfag eller ved Helsetilsynet. I seminaret deltar ansatte ansvarlige for tilsyn nasjonalt og i region øst i Norge. Her diskuteres masteroppgavene, data, metode, funn, og er et forum etablert for skriving av masteroppgaver. Det vil også gis individuell veiledning.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, Barnevern, Familiebehandling, International Social Welfare and Health Policy

Maks antall studenter: 5

Kontaktperson

Søknad eller spørsmål sendes til Asgeir Falch-Eriksen – asgeirer@oslomet.no

Bakgrunn for prosjektet

Den uttalte målsetningen med et fosterhjem har vært og er at utsatte barn og unge skal oppleve stabilitet når de bor i fosterhjem. Dette skal da innebære et kompetent hjem i en naturlig familiekontekst, og at de da ikke bare unngår brudd og utilsiktede flyttinger men at de også trives i fosterhjemmet. Målet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap som skal bistå til å utvikle fosterhjemstjenesten mot at de skal kunne gjennomføre sine lovpålagte krav om å håndheve barns rettigheter. Hovedproblemstillingene til prosjektet kan oppsummeres i følgende spørsmål: Hvordan sikrer man stabilitet under et fosterhjemsforløp i barnevernet?

Hensikt med prosjektet

Hensikten med dette prosjektet er å gi en unik tilgang til tjenestefeltet og la masterstudenter forske på utviklingen av ulike sider ved den nye fremgangsmåten fosterhjemstjenesten jobber med i BUFETAT region øst (den implementeres også i andre regioner i Norge, men utvikles her) og i stadig flere kommuner. Forskningen som masterstudentene gjør blir således uvurderlige innspill i hvordan fosterhjemstjenesten kan videre utvikles.

Nå som kommunene har det meste av ansvaret for fosterhjemsarbeidet så er det et poeng i seg selv at kunnskapsbasert praksis utvikles som er i tråd med krav og forventninger på feltet og særlig hvordan barn og foreldres rettigheter overværes av praksis. Barn og foreldre har de samme rettighetene uavhengig av kommune og barneverntjenesten, og rettighetene må sikres og håndheves på en så likelydende måte som mulig for å overvære grunnprinsippet i rettsstaten om likhet for loven.

Forslag til tematikk

• Erfaringer med matching hos saksbehandlere i kommunen (mellom ny og gammel metode)
• Hvordan forstås praktiseringen av retten til respekt for familieliv sammenliknet med hva rettigheten krever fra et menneskerettighetsperspektiv?
• Forsvarlighetskravet i fosterhjemstjenesten – står organisering av tjenesten til de rettslige kravene? Hvilke svakheter er de største?
• Hvem sitt beste? Hvordan jobbes det med barnets beste interesser
• Er staten egnet som familie – et kritisk blikk på midlertidige plasseringer i statens omsorg.
• Oppsummering av kunnskap på oppfølging i fosterhjem

Tilgang til data

Det er en del intervjudata som foreligger, og det er mye dokumentdata.

Det er et månedlig fosterhjemsseminar som arrangeres ved BUFDIRs lokaler på Helsfyr sammen med de som jobber med fagutviklingen av fosterhjemstjenesten på østlandet. Her diskuteres masteroppgavene, data, metode, funn, og er et forum etablert for skriving av masteroppgaver. Det er cirka 20 som deltar.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, Barnevern, Familiebehandling, International Social Welfare and Health Policy

Maks. antall studenter på prosjektet er 5

Kontaktperson

Søknad eller spørsmål sendes til Asgeir Falch-Eriksen – asgeirer@oslomet.no

Om prosjektet

Hvis du i din masteroppgave vil forske….

• tett på praksisfeltet
• i en bydel i Oslo
• på prosjekter som skjer «her og nå» og som er utviklet av praktikerne selv
• på temaer som handler om forebygging av skolefrafall, inkludering og styrking av barn, ungdom og deres familier i skole og hverdagsliv?

… så håper vi du vil se nærmere på dette prosjektet!

Dette forskningsprosjektet handler om utvikling av mer helhetlige og «treffsikre» metoder for å bistå innbyggere med utfordringer knyttet til deltakelse i skole og arbeid i bydel Sagene. Bydelen har Oslos høyeste konsentrasjon av kommunale boliger (2098 leiligheter i 2019), og frafall fra videregående skole har gjennom en årrekke ligget på et stabilt høyt nivå (32%) – betydelig høyere enn både landsgjennomsnittet (23%) og gjennomsnittet i Oslo (19%).  Det er cirka 300 familier i bydelen som regnes som levekårsutsatte, og tjenesteapparatet rapporterer om utfordringer med å komme i posisjon for å kunne hjelpe.

Ledelsen ved Nav Sagene har tatt initiativ til å utvikle en ny tilnærming for oppfølgingsarbeid rettet mot denne brukergruppa. Oppfølgingsarbeidet skal utvikles i tråd med 1) et direktiv fra politisk hold i bydel Sagene om at Nav skal arbeide mer målrettet med sine brukere, der innsatsen skal være innrettet mot arbeid og skolegang og 2) et behov for bedre samordning av tjenestene slik at alle som jobber med brukere trekker i samme retning.

Nav Sagene har som ambisjon at en slik samordnet og helhetlig tilnærming skal bli den nye arbeidsformen for bedre å kunne hjelpe levekårsutsatte i bydelen.

I forskningsprosjektet følger og dokumenterer vi dette arbeidet. Vi er i kontinuerlig dialog med Nav-kontorets ledergruppe og leder for Ungdomsenheten for å følge deres arbeid og deres tanker om behov for økt kunnskap om sine arbeidsmåter og tjenester. Med andre ord – dette er et forskningsprosjekt som er praksisnært, og hvor samarbeid, dialog og prosess er nøkkelord for den tilnærmingen vi har til det å forske og å produsere kunnskap. Her har du som masterstudent mulighet til å forske tett på praksis og å følge et utviklingsprosjekt samtidig som det faktisk skjer!

Forslag til problemstillinger

I dette prosjektet vil du altså ha muligheten til å være med og forske i tett samarbeid med praksis – de som arbeider med målgruppa, hvordan de i fellesskap utvikler, prøver ut og opplever nye arbeidsmetoder og hva som kan utvikles for brukernes beste. For å kunne dokumentere, beskrive og analysere det sosialfaglige arbeidet som foregår i bydelens prosjekt, søker vi derfor 2-3 engasjerte masterstudenter med interesse for kvalitative metoder.

Vi har et særlig behov for masterstudenter som kan følge disse prosjektene som er igangsatt i bydelen:

1. Aktiv mestring / «Matteprosjektet»

Dette er et tilbud som er utviklet i samarbeid med ungdomstiltakene og skolene i bydelen. Målgruppa er elever i ungdomsskolen som strever med matte. Elevene får tilbud om ekstra undervisning og et sosialt opplegg omkring det å mestre matte. Det kan også ha innvirkning på hvordan de har det sosialt og å knytte nye bekjentskaper. De undervises av «mentorer» som er ungdom i videregående skole, noe som gjør at elevene blir kjent med eldre ungdom fra bydelen som lykkes i videregående. Det er skrevet en masteroppgave (våren 2023, veiledet av Sidsel Natland) om dette prosjektet som handler om hvordan matteprosjektet hjalp til å bli bedre i matte, men som også ser på hva de unge tenker om framtidsmuligheter og hvordan familieliv og bakgrunn kan påvirke disse tankene.

For å følge prosjektet videre, er det behov for å skaffe mer data og kunnskap om hvordan flere ungdommer opplever matteprosjektet, og konkret om de forbedrer karakteren sin. Dette har bydelen selv ønsket seg at vi fra forskningssiden kan se nærmere på – så her er det snakk om praksisnær forskning i tråd med praksisfeltets egne behov!

Det er også behov for å få mer kunnskap om mentorene og hvordan de ser på seg selv og sin rolle som «forbilder» for de yngre ungdommene.

Det er også av interesse å dokumentere hvordan samlingene foregår. Så her kan man prøve seg på både intervju og observasjon som metode.

Vi tenker at dette kan passe for en masterstudent på barnevern eller sosialt arbeid som er interessert i skole, frafall, forebyggingsperspektiv, ungdomskultur og tverrprofesjonelt arbeid.

2. Utvikling av styrket innsats omkring overgang barnehage – skole

Bydelen ser et behov for å starte innsats for inkludering og deltakelse i skole og aktiviteter enda tidligere enn de til nå har tenkt at trengtes. Derfor setter de i januar 2024 i gang arbeidet med en ressursgruppe som skal utvikle en måte å arbeide for å nå de familier/barn hvor det kan være risiko for at barnet tidlig begynner å streve i skolesammenheng. Kartlegging av disse foregår i et tett tverrfaglig samarbeid mellom Nav, Oslohjelpa, barnehage og skole. Her er det derfor fokus på barnet og barnets familie; hvordan tas de med for å bli mer informert og i stand til å følge og støtte sine barn i overgangene?

Fokus på barnet i overganger mellom barnehage og skole, samt fokuset på familiens rolle, gjør at vi tenker dette er et prosjekt som kan passe for en masterstudent i familiebehandling. Det systemiske perspektivet, samhandling på mesonivå mellom barnets ulike mikrosystemer og familiens medvirkning kan være interessante perspektiv for å analysere og drøfte det som skal igangsettes. Her er det åpent for andre fokus i tråd med hvordan ressursgruppen utvikler tiltaket.

Det vil også være mulig å komme i dialog med oss i forskningsgruppa om du tenker at det er mulig å utvikle egne problemstillinger innenfor prosjektet og de temaene som her er skissert. Det kan eksempelvis være tverrfaglig samarbeid og organisering av tjenester om det er interessant for deg!

Metode og datainnsamling

Du kan få tilgang på kvalitative data (individuelle intervju, guppeintervju, observasjoner) som prosjektet allerede har produsert, men du må i tillegg fremskaffe nye empiri til ditt selvstendige masterprosjekt.

Antall studenter

maks 3 studenter. Mest aktuelt for Sosialt arbeid og Barnevern.

Kontaktpersoner

Søknader på cirka 1 side ønskes velkommen. Veildedning skjer individuelt og i grupper, samt ved deltakelse i prosjektmøter.

Veiledere: Veiledere kan være Sidsel Natland eller Kjetil Wathne.

Kjetil Wathne: kjetwa@oslomet.no

Sidsel Natland: sidsna@oslomet.no

Om prosjektet

Prosjektet «Masteroppgaven som litteraturoversikt» søker 2-4 masterstudenter for å skrive en masteroppgave som litteraturoversikt. Hvis du ennå ikke vet problemstillingen for oppgaven din, kan du velge en av alternativene som presenteres her. Et dagsaktuelt tema er å oppsummere forskningen på tverrfaglig samarbeid. Hvis du ønsker å fokusere på diskurser eller politikk, kan det være å oppsummere forskning på «Hva blir problemet framstilt som?/What’s the problem represented to be?” (Bacchi & Goodwin, 2016), “Gjenstridige problemer/Wicked Problems» (Rittel & Webber, 1973), “The Advocacy Coalition Framework” (Sabatier, 2007), “The Multiple Streams Approach” (Kingdon, 1984), “Policy stages” (Jann & Kai, 2007), «Inkrementalisme” (Lindblom, 1979), eller «Punctuated Equilibrium» (Baumgartner et al., 2018).

Studenten forventes å følge et 10-vekttalls valgemne «Research Training» (SIW4500) via prosjektet «The Literature Review Project» (TLRP) høsten 2024, men dette er ikke et absolutt krav. Fordelen med deltakelse i valgemnet TLRP, er at du vil inngå i en gruppe der dere sammen lærer å reflektere over hverandres litteratursøk, kritiske vurdering av litteraturen, og tolkning og oppsummering av forskningen. Dette hjelper deg med å svare på spørsmålene «Hva vet vi om dette emnet?» og «Hva tilfører studiet mitt eksisterende kunnskap?». Prosjektet gir deg også ytterligere kunnskap om og ferdigheter til å velge hva slags type litteraturgjennomgang du vil skrive, oftest en variant av «aggregative review» eller «interpretive review», eventuelt en kombinasjon.

Data og metode

Data er tilgjengelig via Universitetsbiblioteket og digitale databaser på OsloMet, samt litteratur tilgjengelig på internettet. Litteratur om ulike typer oppsummeringer blir gjennomgått i valgemnet Research Training (SIW4500).

Hvorfor skrive en litteraturoversikt?

Tolkninger av oppsummeringer av forskning er en kunnskap som arbeidslivet i økende grad trenger etter hvert som kunnskapsbasert politikk brer seg. Spesielt vil dette gjelde studenter som ønsker å søke jobber i kunnskapsorganisasjoner, som universiteter, direktorater, FN eller frivillige organisasjoner. De lærer også fordelene ved å jobbe systematisk, får oversikt over feltet, og svare på hva en studie kan tilføre eksisterende kunnskap på feltet. De vil forstå mye mer om hva som skal til for å kunne publisere i internasjonale tidsskrifter.

Kontaktperson

Send søknad til førsteamanuensis Simon Innvær – simoinn@oslomet.no

Referanser

Bacchi, C. (2016). Problematizations in Health Policy: Questioning How “Problems” Are Constituted in Policies. SAGE Open, 6(2). https://doi.org/10.1177/2158244016653986

Bacchi, C., & Goodwin, S. (2016). Poststructural Policy Analysis : A Guide to Practice (1st ed. 2016. ed.). Palgrave Macmillan US : Imprint: Palgrave Pivot.

Baumgartner, F. R., Jones, B. D., & Mortensen, P. B. (2018). Punctuated Equilibrium Theory: Explaining Stability and Change in Public Policymaking. In P. A. Sabatier & C. M. Weible (Eds.), Theories of the policy process (Fourth edition. ed.). Routledge.

Jann, W., & Kai, W. (2007). Theories of the policy cycle. In F. Fisher, G. J. Miller, & M. S. Sidney (Eds.), Handbook of Public Policy Analysis (Vol. 125, pp. 20). CRC Press, Taylor and Francis.

Kingdon, J. W. (1984). Agendas, Alternatives, and Public Policies. Little Brown and Company.

Lindblom, C. E. (1979). Still Muddling, Not Yet Through. Public Administration Review, 39(6), 517-526. https://doi.org/10.2307/976178

Rittel, H., & Webber, M. (1973). Dilemmas in a general theory of planning. Integrating Knowledge and Practice to Advance Human Dignity, 4(2), 155-169. https://doi.org/10.1007/BF01405730

Sabatier, P. A. (2007). Theories of the policy process (2nd ed. ed.). Westview Press.

Om prosjektet

Mediebildet og offentlige debatter viser en økt interesse for å oppsøke eller skaffe kunnskap om slektskap, enten bakover i historien, for å identifisere biologiske foreldre eller for å oppfylle rettigheter og kunnskap om helse o.l. Her har digitale registre og teknologiske løsninger åpnet for ny kunnskap, men også bidratt til at vi tenker på familien vår på nye måter. Vi er interessert i prosjekter som retter søkelyset mot familiepraksiser hvor menneskers egne studier av slektskap inngår, enten det er slektsgranskning mer generelt, eller spesifikk søken etter eget biologisk opphav. Hvilken betydning har disse prosessene for vår selvforståelse og følelse av tilhørighet?

Vi er også interessert i prosjekter som vil undersøke måter å treffes på, hvordan vi blir kjent med hverandre og beslutter oss for å danne familiegrupper. Hvordan velger vi en partner? Hvem eller hva styrer våre prioriteringer eller valg? Her vil også beslutninger og prosesser knyttet til det å bli foreldre være interessante. Er det å få barn en selvfølge eller et valg? Er det en rettighet å få barn? Hvordan forholder man seg til det å trenge hjelp til å bli foreldre, eller til adopsjon eller fostring? Vi er interessert i prosjekter fra alle ledd i familiekonstruksjonen, hvilke praksiser som er vanlige og uvanlige.

Søker prosjekter om betydningen av biologisk slektskap, foreldreskap eller opprinnelse for vår selvforståelse og mulighet til å delta på de samfunnsmessige og sosiale arenaene som familietilhørighet gir tilgang til og om praksiser for å skape, støtte og opprettholde familier, både innenfor og på tvers av generasjoner og sosiale grupper.

Studentprosjektet vil helt uavhengig av type praksiser som studeres, sortere under prosjektet Digitale familiepraksiser, et prosjekt som løper på Institutt for sosialfag, og innenfor rammene av CEDIC (Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship). CEDIC sikter mot å produsere tverrfaglig kunnskap om digitaliseringsprosesser i samfunnet og dets konsekvenser for menneskers livssjanser.  Mer om CEDIC finner du her: https://www.oslomet.no/en/cedic og her: https://uni.oslomet.no/cedic/ .

Metode / datainnsamling

Studenter som ønsker å gjøre en empirisk undersøkelse, bør avgrense seg til en sosialt eller kulturelt definert gruppe av befolkningen. Det er også en fordel, men ikke er forutsetning at studien er åpen for å se på bruk av arkiver, registre, nettsider, apper, stamtavler, sosiale medier, tekstmeldinger eller andre digitale redskaper i konstruksjon og opprettholdelse av familier og familietilhørighet. Bruken av slike redskaper krever former for digital kompetanse, som kan bidra til nye former for sosial ulikhet.

Hvilke kilder vi har til informasjon og kunnskap om egen slekt gjør også noe med hvordan vi tenker på familie, slektskap og tilhørighet. I noen tilfeller får det biologiske slektskapet klar forrang, mens i andre tilfeller vil det være i personenes interesse å tone ned biologiens betydning for familietilhørighet. Listen over mulige problemstillinger er lang. Her finnes det et stort behov for kunnskap om betydningen av ulike kompetanser og praksiser.

Aktuelt for

Vi forventer en kort søknad eller prosjektbeskrivelse som beskriver den eller de familiepraksiser som studenten ønsker å studere, hvorfor en syns at dette er interessant og noen ideer rundt hvilket empirisk materiale og metoder som kan brukes i prosjektet. Det er også mulig å gjøre en ren teoretisk studie eller litteraturgjennomgang på et avgrenset område. Søknaden bør også inneholde en kort betraktning om relevans for den studieretning studenten tar, og noen tanker om hvilken teori fra studiets litteratur, eller annen litteratur, som kan anses som relevant.

Prosjektet kan tilpasses alle sosialfaglige studieretninger, både heltid og deltid. Studentene vil utgjøre en studiegruppe sammen med veileder(e), hvor man sannsynligvis vil være på ulikt sted i prosessene sine ved gruppemøter. Det gir erfaringsmessig gode diskusjoner.

Slik søker du

Vi planlegger for tre nye studenter på prosjektet, men kan vurdere flere om vi mottar spesielt gode søknader. Veiledere for disse Masterprosjektene vil være Randi Wærdahl, Wenche Bekken eller annen relevant veileder fra CEDIC.

Kontakt professor Randi Wærdahl – randwa@oslomet.no

Om prosjektet

Er du engasjert i temaer som omhandler samvær mellom barn under barnevernets omsorg og deres biologiske foreldre? Ønsker du å bli en del av en forskningsgruppe hvor erfarne forskere med utvidet kunnskap innen dette området deler din interesse? Da bør du kontakte oss!

Prosjektdeltakere er Hilde A. Aamodt, Marianne Buen Sommerfeldt, Iselin Huseby Lie, Tanja Røed Larsen og Katerina Antoinette Eingrüber. Vi jobber alle innen samværstematikk, men med ulike innfallsvinkler, perspektiver og metoder.

Nettside

Mulige problemstillinger

Studenten velger selv problemstilling for sin masteroppgave. Gruppen er tilgjengelig for å veilede studenten i å identifisere potensielle kunnskapshull og kan komme med forslag til relevante problemstillinger.

Datainnsamling

Studenten står fritt i å velge metode for datainnsamling under veiledning fra prosjektgruppen. Det kan bli aktuelt å anvende eksisterende data dersom studenten ønsker det. Vi har også et ferdig utviklet og pilotert spørreskjema studenten kan anvende om ønskelig.

Aktuelt for

Prosjektet er aktuelt for de som tar master i sosialt arbeid, barnevern eller familiebehandling, og gruppen kan ta imot inntil fem studenter.

Kontaktperson

Iselin Huseby Lie iselinhu@oslomet.no