Her har jeg skrevet ned noen av mine egne skriveråd. Du fungerer for meg. Hvis du kan bruke noen dem, er det fint. Eller kanskje det fungerer best for deg å omforme dem til noe som passer bedre for deg? Skriving er en personlig, ja rent en ganske privat aktivitet. Da må man tillate seg å ta personlige og private valg om den
Å skrive er å arbeide
Det er et arbeid
Men kan det være morsomt å arbeide?
Den gode nyheten er at du har ganske stor frihet i hvordan du legger opp arbeidet. Vil du sitte i senga i stedet for ved skrivebordet? Gjør det. Så lenge det er nyttig og du får gjort det du skal.
Lese gjennom teksten underveis
Når jeg arbeider med en tekst, forsøker jeg å se på den fra mange ulike vinkler. Dette gjør jeg flere ganger under en skriveprosess. Her har jeg noen konkrete triks som jeg vil dele med deg.
- Jeg arbeider mest på skjerm. Digitale skriveredskaper er en fantastisk oppfinnelse. Med hjelp av tastatur og skjerm kan vi skrive, stryk, klippe, lime, bla enkelt i store dokumenter, flytte tekst, merke tekst, legge inn kommentarer underveis i teksten, merke med digital markeringspenn, kjøre stavesjekk osv. Likevel merker jeg noen ganger at skjermen begrenser meg. Særlig når jeg skal lese gjennom det jeg har skrevet, for å få en oversikt over det. Da stopper jeg, lagrer dokumentet (alltid med minst èn sikkerhetskopi et annet sted, gjerne i nettskyen). Så printer jeg ut dokumentet og leser det i papirversjon. Da oppdager jeg alltid nye sider av det jeg skriver om. Alltid. Spesielt hvis jeg tar med meg papirversjonen et annet sted; på trikken, på stranda, på kafe. Gjerne i senga eller på sofaen. Å ligge mens man leser sin egen seriøse tekst – det har en verdi. Det tror jeg fullt og fast på.
Å skaffe seg skrivevaner
Forfattere lager seg skrivevaner. Les gjerne et forfatterintervju og se at noen alltid har en kaffe med seg, noen skriver på kafe, noen skriver best tidlig om morgenen, andre må ha det rolig rundt seg.
Èn av mine egne vaner er at jeg alltid har hvite ark i A4 størrelse og en penn ved siden av meg. Da kan jeg notere strøtanker, lage mine egne illustrasjoner eller tankekart, eller jeg kan notere noe jeg skal huske til senere på dagen. Disse arkene hjelper meg både til å holde på konsentrasjonen og til å la tanke flyte videre, for eksempel via en figur som bidrar til å klarne tanken.
Mitt råd i denne sammenhengen er at du bør skaffe deg dine egne skrivevaner. Finn ut hva du trives med, og hva som fungerer slik at du blir produktiv. Hvor ofte og hvordan tar du pauser? Fungerer det best med stillhet eller musikk på øret? Hvor lange er dine skriveøkter før du mister effektiviteten? Bli kjent med deg selv som skriver. Skriv gjerne ned en liten fortelling til deg selv med tittelen ”Mine skrivevaner”.
Når du har funnet fram til dine vaner kan du stille deg selv spørsmålet om det fungerer, om du bør variere noen av dem, eller kanskje om du bør endre på noen av dem.
Å komme raskt i gang – for å ikke stresse, og for å få tid til kvalitetsarbeidet mot slutten. Skriv litt hver dag.
Hvis du opplever å stå fast, å ikke komme videre i skrivingen kan et godt råd være; bytt arbeidsoppgave [i]. Gjør noe annet; les en artikkel du har planlagt å referere til, rydd i referanselista slik at alle titlene kommer i alfabetisk rekkefølge, plukk ut et begrep i din egen tekst som du er litt usikker på definisjonen av og søk etter gode forklaringer på (og skriv din egen formulering slik at du skjønner hva begrepet sier). Ved at du bytter til en annen oppgave som er knyttet til skrivearbeidet ditt, beholder du oppmerksomheten på temaet – men får hvile fra det som gjorde at du stoppet opp. Min egen erfaring er at det kan være god bruk av kreftene. Men det kan også være lurt å ta en pause, gjøre noe helt annet. Flere profesjonelle forfattere sier at det å gå tur er en veldig god metode når de står fast. Den friske lufta, men særlig det at du bruker kroppen fysisk, kan hjelpe deg. Dessuten får tankene gjerne spille fritt når du går, og kanskje finner du ut av det som gjorde at arbeidet stoppet opp – mens du egentlig tenker på noe helt annet.
[i] Fekjær, Silje Bringsrud, 2013, Hvordan bli en lykkelig masterstudent. Masteroppgavehåndbok. Oslo: Gyldendal akademisk