Kildekritikk

Photo by Nathan Dumlao on Unsplash

Hvilke kilder er holdbare når du skriver faglige og akademiske tekster?

I faglig skriving i høyere utdanning må du sette deg inn hva slags kilder du kan og bør bruke, og hvilke du ikke bør bruke. Dette er en del av skrivearbeidet.

Sjekk på ditt eget studiested hva de som arbeider der vil råde deg til. Det kan være forskjeller fra studiested til studiested.

Jeg skal gi deg noen råd som jeg mener er fornuftige. Sjekk gjerne om dine egen lærer er enig i dem.

Jeg skal ikke skrive om den tekniske side av det å referere til andre. Det universitetet eller den høgskolen du er student ved har antagelig lagt ut veiledninger for hvordan du skal arbeide med dette. OsloMet har denne siden. Legg merke til at dette universitetet skriver generelt om hvordan du skal arbeide med oppgaveskriving, men at det også deler opp noe av informasjonen fakultetsvis (altså i ulike fagområder). Noen av de rådene de gir er tverrfaglige, noen andre er koblet til konvensjoner og tradisjoner i bestemte fag.

Jeg skal gi deg noen generelle råd om kildekritikk. Ett tips er å undersøke om kildene er sterke eller svake.

La oss begynne med Wikipedia (og liknende nettressurser)

Kan du bruke Wikipedia når du leter etter fagstoff for å skrive en oppgave?

  • Du vil nok kunne få ulike svar på dette spørsmålet hvis du spør flere lærere, forskere og fagforfattere. Mitt svar er kort og greit: Ja, bruk gjerne Wikipedia i begynnelsen av skrivearbeid, når du skal begynne å undersøke et tema du skal skrive om. Mange artikler på Wikipedia er grundige og gode. Ved å lese en slik artikkel kan du få en oversikt over de viktigste sidene ved temaet ditt. Men ikke bruk disse artiklene som kilder i din egen oppgaveskriving. Som referanse er Wikipedia i utgangspunktet en kilde du ikke kan stole på. Du vet ikke hvem som har skrevet artikkelen, og du vet ikke hva denne skriveren bygger på.

 

Hvilke kilder kan du og bør du bruke?

  •  Noen vil svare at du kun kan bruke forskningsartikler og bøker som gjengir forskning. Det er fordi dette er kilder som er reliable – til å stole på. Jeg vil si at du kan gå bredere ut enn det. Det finnes fagartikler og fagbøker som ikke er direkte forskningsbaserte, og som kan være gode kilder. Èn tommelfingerregel kan være: det som er publisert i et solid tidsskrift eller på et solid forlag kan regnes som faglige kilder.

 

Kan du bruke aviser, nettsider, blogger og andre sosiale medier som kilder?

  • De kildene jeg nevner her kan være ganske ulike. En gjennomarbeidet kommentarartikkel i en anerkjent avis står sterkere enn et blogginnlegg. Men begge har det til felles at de er ikke-faglige kilder. De kan ha nyhetsverdi, eller verdi som meningskilde. Hvis du vil bruke en slik kilde er det viktig at du viser i din tekst at du forstår dette. La oss si du skriver om ungdom og røyking. Kanskje du har funnet fram til noen solide forskningsartikler om dette temaet. Og så vil du samtidig vise at en privatperson har skrevet et blogginnlegg om røykingens farer. Da kan du løse det ved å vise til forskningskildene i ett eller flere avsnitt der du redegjør for hva forskere på området har kommet fram til. Og så, kanskje helst i et eget avsnitt, kan du trekke fram blogginnlegget, og vise tydelig at dette er en annen type kilde.

 

Sterke og svake kilder

Dermed står vi ved hoverådet; Vurder dine kilder. Undersøk om de er sterke eller svake. Bruk flest sterke kilder, og si fra (i teksten) hvilke kilder som er svake, og hvordan du vil bruke dem.