I bloggen du nå har åpnet, publiserer jeg nytt om eget kunstnerskap I dag arbeider jeg i mitt atelier på Nesodden med flere prosjekter, blant annet med å fremme kunstnergruppa SPOR som består av ei gruppe tegnere, grafikere og malere, som ble utdannet under entusiaster for tegnefaget: Oscar Reinert Olsen (blir 100 år i 2025!) og Hans Norman Dahl (døde 29 jan. 2019). I 2024 vil noen av oss stille ut på Galleri Åkern under Kongsberg Jazzfestival, hvor arbeider av Hans også vil bli vist. Det dang Van Ty, Kari-Bente Faleide og undertegnede som skal vise arbeider. Jeg er utdannet klassisk tegner ved Statens Kunst- og Håndverksskole (SHKS) ved den helt spesielle Tegnelinjen, ved Grafisk avdeling, ledet av norske tegnere som nevnt vår kjære Oscar , Hans Norman, Gunnar Aune og andre spennende norske tegnere.
Fagmiljøet fremmet tegning som selvstendig kunstart, flere sentrale i Tegnerforbundet (juryert medlemskap) og flere i redaksjonen for Numer, Norges tegnefaglige tidsskrift. Jeg har særlig utført forskning innen barnetegning men også det som kan kategorieres som samfunnstegning/ skaptegning/ fordekte/forbudte eller gatas tegning. Dette er en kontinuerlig pågående forskning. Ikke minst forteller mine funn at handlingen å sette tegnespor, er alment utbredt som en individuell kreativ kraft. tegneforskning bygget på boka Å tegne sammen som jeg skrev i 2021 og Kunstneriske bevegelser (2022) mens jeg var dosent i kunstfag ved OsloMet. Mine forskningsinteresser inkluderer et begrep: a-r-t-ografisk, en tilnærming til jorda materialitet og materialer slik Ann-Hege Waterhouse, (2021) utviklet innen kunstfag i sin doktorgrad. Jeg gjør digitale og fysiske/analoge tegning. En annen forsknings-interesse er kolonisering, og særlig har jeg fordypet meg i hvordan dette har virket i det samiske og stiller kritiske spørsmål om hvordan det samiske formidles i høyere utdanning. I 2023 gav Anne-Lise Johnsen Swart, Hege Merete Somby og jeg ut Samiske stemmer i skolen, der 10 samiske forfattere fra markasamisk, lulesamisk, sjøsamisk, skolesamisk, nord- og sørsamisk ståsted formidler om egen historisk og kulturelle identitet.
Min forskning i dag dreier seg om å spore tegning som allment uttrykk i vår samtid. Stedene hvor tegning gjøres, kobles til å bli sett. Min master(hovedfag) i 1990 het Form og valør i billedflaten – teknikk var kulltegning i stort format og geometriske grunnformer inspirert av studie av jernalderens bruksform fra Universitetets kulturhistoriske samling. I dette arbeidet provoserte, forstyrret og gikk jeg i motstand ved å forske på en etablert komposisjons-regel det gylne snitt. Disse arbeidene ble utstilt på Kulturhistorisk Museum i 1991 og Høstutstillingen 1991. Heftet Jordfunn med skisser og foto, handlet om den tre år lange forskningsprosessen. forøvrig omtalt som første hovedfag/master i fri tegning i Norden.
Å forske på visuell kommunikasjon – streker i samtiden
Mitt utgangspunktet er å forstå tegning som felles samtidsuttrykk. Jeg tar utgangspunkt i tradisjonelle kategorier: den frie hånds tegning, skisse/kroki og anvendt tegning, akt-studie og digital tegning. I min vitenskaplige monografien Å tegne sammen (2019) gjennomgår jeg forskning på rabbel og barnetegning og analyserer barns billedskaping i lys av tegnefagets fagbegrep. Funn er koblet til individuelle og kooperative tegneprosesser, barn- barn, voksen-barn, voksen – voksen, situasjoner og handlinger der tegning opptrer, kategoriseres og analyseres som samtidsuttrykk. Et funn er det jeg valgte å betegne som skaptegnere, et annet er by-gate-tegnere og steds-tegning. I kapittelet i den vitenskapelige antologien Barn i by (2021) om skapingsmiljøer inngår barns krittstreker på stubber og berg i lekeuniverset. Poenget er her at barn har lett tilgang til iboende estetiske uttrykk som i leken.
I tegnefaglige forskningsprosesser, er jeg særlig opptatt av å bruke det klassiske tegnefagets kategorier som kan deles i objekttegning, skaptegning og by- og gate-vegg-tegning. I dette inngår kategoriene barnetegning – ungdomstegning og voksnes møteskribbel – mønster design som jeg kobler til steds-identitet. I Grafitti og Street Art har jeg som nevnt sporet undergruppen objekt-tegning, som jeg deler i underkategorier i ulike formater og på gjenstander. Målet med å kategorisere er å vise at menneskets fundamentale behov for å sette spor, forteller om eksistens med strek i sin samtid. «Jeg var her – (anonymt)» og disse spor endret stedet om det er byspor i betong, eller kulturhistoriske spor som bergkunst.
I forskningsbloggen du nå leser, viser jeg egne foto av andres anonyme gatespor og egne arbeider som del av tegnefagets bredde og variasjoner i visuelle uttrykk både i rolle som profesjonell tegner og tanken er å se tegnefaglige begreper i lys av anonyme folkelig tegne-designere på objekter. Et mål er å søke å forstå væren i verden og eksistensielle spor i samtiden, i forbudt bydesign, på tekniske objekter, mur og metall som f eks. takrenner eller elektriske installasjoner.
Dette kobler jeg til stedsidentitet/stedsmyter og min master i arkeologi (2009) om spor i berg/stein fra veideristninger (6000-7000 år tilbake) og til bronsealderens sceniske strektegninger hugget på berg (1450 – 500 f. Kr.). Gjennom stedsanalyse (rundskue, mot vegg, utsyn, lys osv.) undersøkte jeg grad av det intensjonelle, kommunikasjon og potensiale som markeringer, fortelling og steds-identitet i fortiden. Stedsanalyse som metode, har jeg videreutviklet inn i barnehageforskning knyttet til barns lekeuniverser og rom, design – og stedforskning i barnehagens uterom fra 2010 – 2021 (Jf. Barn i by, Fønnebø, 2021).
Stedsforståelse, disneyfiskering og stedsmyter
Steds og tegneforskning har jeg samordnet i å undersøke skapingsmiljø i barnehagen og laget analyseverktøy for estetiske verksteder i kunstbasert forskning. Naturmaterialer og skapende prosesser i uterom er knyttet til å utfordre fagområdet Kunst, håndverk og kultur og kunnskapsproduksjon i kunstfagene på måter som fremmer lek, kommunikasjon og prosjektbasert tenking som kan fange opp tegning som del av tverrestetiske prosesser.
I 2021 publiserte jeg som nevnt to forskningsbaserte arbeider, der rom og stedsanalyse kobles sammen med material-utforskning og metode for stedsdynamikk. Dette knyttes til et verktøy jeg har utviklet for personalet til å analysere, avvikle, utvide og etablere steder for skapende verksteder i barnehagenes utemiljøer.
Sammenhenger – som ikke umiddelbart er tydelig for andre:
I Samiske stemmer i skolen, (2023) følger vi opp den første boka Samiske stemmer i barnehagen, men endrer fokus på skole og nyere krav til skolen om å integrere det samiske i undervisningen ytterligere sikret gjennom lovverket. I Samiske stemmer i barnehagen, (2021), og i bloggen: fagsnakk.no på cappelendammundervisning.no. forteller vi litt om hva bøkene handler om: om naturen som læringsarena, steds-identitet og spor og stedsfortellinger som gir tilhørighet der lek med naturmaterialer er del av fortellingene. Bøkenes forsidetegninger er laget av student Bua Phokha da hun gikk på Fordypning i kunst, håndverk og kultur i barnehagen i 2019.
Den vitenskaplige antologien Barn i byen – natur, helse og bevegelse i by og bynære strøk https://www.universitetsforlaget.no/barn-i-by, er arbeidet frem av forskergruppen Livskvalitet i barnehagen, OsloMet. Fra 2020-2021 samarbeidet vi om en forskningsbasert antologi der naturfag, pedagogikk og fysisk fostring var dominerende og hvor mitt bidrag fra forming handlet om sammenheng mellom estetisk nytelse, barns glede over å endre og utvikle sitt lekeunivers, ble koblet til rom, sted og fortelling. I kapittel 8, drøfter jeg stedsforståelse og stedsfortellinger og fremmer Modell for stedsdynamikk med eksempler fra barnehager i byen Oslo. Eksemplene er hentet fra studentprosjekter. Studentinvolvering har vært en viktig del i tidligere forskningsartikler i samarbeid med Fakultetet Teknologi, design og miljø, OsloMet. I kapitteletk, har jeg også utviklet en metode for barnehagers stedsanalytiske utviklingsarbeid.
I undervisningen arbeider jeg både aksjonsrettet og prosjektbasert der studentledelse og involvering, dialogbaserte metoder er mitt mål. Fra 2018-2020 ledet jeg emnet Fordypning i kunst, håndverk og kultur i barnehagen (30 stp.). Studentene deltok i ulike utfordrende seminarer og workshop der vi inviterte forskere inn og samarbeidet om studieturer til Finnmark i 2018 og 2019 som medførte arbeid med samiske temaer i mitt videre arbeid. Et annet forskningsseminar med den australske forskeren Kelly Boucher 31.10. 2018, om hva materialer gjør i kraft av seg selv, har inspirert meg i egen forskning om papir som et kraftfullt materiale: https://uni.oslomet.no/formskaperne/researching-with-materials-to-cultivate-an-ecology-of-practice-in-early-childhood-education/
Les mine siste innlegg her
1-7 juli vil en gruppe kunstnere viser deler av gruppa SPORs kunstuttrykk under Kongsberg jazzfestival på Galleri Åkern.