I bloggen du nå har åpnet, publiserer jeg nytt om egen tegne- og stedsforskning. En forskningsinteresse er kolonialisering av det samiske som også inkluderer art-ografiske tilnærming (Waterhouse, 2021) der jeg anvender digitale og fysisk tegneuttrykk i visuell kommunikasjon og ett mål er å stille kritiske spørsmål om hvordan det samiske formidles i høyere utdanning.

Jeg ble utdannet klassisk tegner ved Statens Kunst- og Håndverkskole ved den helt spesielle Tegnelinjen, ved Grafisk avdeling, ledet av energiske ledende norske tegnere som Oscar Reynert Olsen, Gunnar Aune og Hans Norman Dahl og flere spennende norske tegnere. Fagmiljøet fremmet tegning som egen selvstendig kunstart, flere sentrale i fagforening Tegnerforbundet (juryert medlemskap) og flere satt i redaksjonen for Numer, Norges tegnefaglige tidsskrift. Forskning innen barnetegning men også det som kan kategorieres som samfunnstegning/ skaptegning/ private/ fordekte/forbudte eller gatas tegnespor, er min pågående forskning. Ikke minst forteller dette at handlingen å sette tegnespor, er utbredt som individuell kreativ kraft.

Min forskning i dag dreier seg om å spore tegning som allment uttrykk i vår samtid. Stedene hvor tegning gjøres, kobles til å bli sett. Min master(hovedfag) i 1990 het Form og valør i billedflaten – teknikk var kulltegning i stort format og geometriske grunnformer inspirert av studie av jernalderens bruksform fra Universitetets kulturhistoriske samling. I dette arbeidet provoserte, forstyrret og gikk jeg i motstand ved å forske på en etablert komposisjons-regel det gylne snitt. Disse arbeidene ble utstilt på Kulturhistorisk Museum i 1991 og Høstutstillingen 1991. Heftet Jordfunn med skisser og foto, handlet om den tre år lange forskningsprosessen. forøvrig omtalt som første hovedfag/master i fri tegning i Norden.

Å forske på visuell kommunikasjon – streker i samtiden

Mitt utgangspunktet er å forstå tegning som felles samtidsuttrykk. Jeg tar utgangspunkt i tradisjonelle kategorier: den frie hånds tegning, skisse/kroki og anvendt tegning, akt-studie og digital tegning. I min vitenskaplige monografien Å tegne sammen (2019) gjennomgår jeg forskning på rabbel og barnetegning og analyserer barns billedskaping i lys av tegnefagets fagbegrep. Funn er koblet til individuelle og kooperative tegneprosesser, barn- barn, voksen-barn, voksen – voksen, situasjoner og handlinger der tegning opptrer, kategoriseres og analyseres som samtidsuttrykk. Et funn er det jeg valgte å betegne som skaptegnere, et annet er by-gate-tegnere og steds-tegning. I kapittelet i den vitenskapelige antologien Barn i by (2021) om skapingsmiljøer inngår barns krittstreker på stubber og berg i lekeuniverset. Poenget er her at barn har lett tilgang til iboende estetiske uttrykk som i leken.

I tegnefaglige forskningsprosesser, er jeg særlig opptatt av å bruke det klassiske tegnefagets kategorier som kan deles i objekttegning, skaptegning og by- og gate-vegg-tegning. I dette inngår kategoriene barnetegning – ungdomstegning og voksnes møteskribbel – mønster design som jeg kobler til steds-identitet. I Grafitti og Street Art har jeg som nevnt sporet undergruppen objekt-tegning, som jeg deler i underkategorier i ulike formater og på gjenstander. Målet med å kategorisere er å vise at menneskets fundamentale behov for å sette spor, forteller om eksistens med strek i sin samtid. «Jeg var her – (anonymt)» og disse spor endret stedet om det er byspor i betong, eller kulturhistoriske spor som bergkunst.

I forskningsbloggen du nå leser, viser jeg egne foto av andres anonyme gatespor og egne arbeider som del av tegnefagets bredde og variasjoner i visuelle uttrykk både i rolle som profesjonell tegner og tanken er å se tegnefaglige begreper i lys av anonyme folkelig tegne-designere på objekter. Et mål er å søke å forstå væren i verden og eksistensielle spor i samtiden, i forbudt bydesign, på tekniske objekter, mur og metall som f eks. takrenner eller elektriske installasjoner.

Dette kobler jeg til stedsidentitet/stedsmyter og min master i arkeologi (2009) om spor i berg/stein fra veideristninger (6000-7000 år tilbake) og til bronsealderens sceniske strektegninger hugget på berg (1450 – 500 f. Kr.). Gjennom stedsanalyse (rundskue, mot vegg, utsyn, lys osv.) undersøkte jeg grad av det intensjonelle, kommunikasjon og potensiale som markeringer, fortelling og steds-identitet i fortiden. Stedsanalyse som metode, har jeg videreutviklet inn i barnehageforskning knyttet til barns lekeuniverser og rom, design – og stedforskning i barnehagens uterom fra 2010 – 2021 (Jf. Barn i by, Fønnebø, 2021).

Stedsforståelse, disneyfiskering og stedsmyter

Steds og tegneforskning har jeg samordnet i å undersøke skapingsmiljø i barnehagen og laget analyseverktøy for estetiske verksteder i kunstbasert forskning. Naturmaterialer og skapende prosesser i uterom er knyttet til å utfordre fagområdet Kunst, håndverk og kultur og kunnskapsproduksjon i kunstfagene på måter som fremmer lek, kommunikasjon og prosjektbasert tenking som kan fange opp tegning som del av tverrestetiske prosesser.

I 2021 publiserte jeg som nevnt to forskningsbaserte arbeider, der rom og stedsanalyse kobles sammen med material-utforskning og metode for stedsdynamikk. Dette knyttes til et verktøy jeg har utviklet for personalet til å analysere, avvikle, utvide og etablere steder for skapende verksteder i barnehagenes utemiljøer.

Sammenhenger – som ikke umiddelbart er tydelig for andre:

I Samiske stemmer i barnehagen, forskningsbasert, fagfellevurdert, Cappelen, 2021, jf. https://www.cappelendammundervisning.no/_samiske-stemmer-i-barnehagen-9788202664619 og bloggen: fagsnakk.no på cappelendammundervisning.no. handler flere kapitler om naturen som læringsarena, steds-identitet og spor og stedsfortellinger som gir tilhøringhet der lek med naturmaterialer er del av fortellingene. Bokens forsidetegning er laget av fordypningsarbeidet til student Bua Phokha som gjennomførte Fordypning i kunst, håndverk og kultur i barnehagen i 2019.  

Den vitenskaplige antologien Barn i byen – natur, helse og bevegelse i by og bynære strøk https://www.universitetsforlaget.no/barn-i-by, er arbeidet frem av forskergruppen Livskvalitet i barnehagen, OsloMet. Fra 2020-2021 samarbeidet vi om en forskningsbasert antologi der naturfag, pedagogikk og fysisk fostring var dominerende og hvor mitt bidrag fra forming handlet om sammenheng mellom estetisk nytelse, barns glede over å endre og utvikle sitt lekeunivers, ble koblet til rom, sted og fortelling. I kapittel 8, drøfter jeg stedsforståelse og stedsfortellinger og fremmer Modell for stedsdynamikk med eksempler fra barnehager i byen Oslo. Eksemplene er hentet fra studentprosjekter. Studentinvolvering har vært en viktig del i tidligere forskningsartikler i samarbeid med Fakultetet Teknologi, design og miljø, OsloMet. I kapitteletk, har jeg også utviklet en metode for barnehagers stedsanalytiske utviklingsarbeid.

I undervisningen arbeider jeg både aksjonsrettet og prosjektbasert der studentledelse og involvering, dialogbaserte metoder er mitt mål. Fra 2018-2020 ledet jeg emnet Fordypning i kunst, håndverk og kultur i barnehagen (30 stp.). Studentene deltok i ulike utfordrende seminarer og workshop der vi inviterte forskere inn og samarbeidet om studieturer til Finnmark i 2018 og 2019 som medførte arbeid med samiske temaer i mitt videre arbeid. Et annet forskningsseminar med den australske forskeren Kelly Boucher 31.10. 2018, om hva materialer gjør i kraft av seg selv, har inspirert meg i egen forskning om papir som et kraftfullt materiale: https://uni.oslomet.no/formskaperne/researching-with-materials-to-cultivate-an-ecology-of-practice-in-early-childhood-education/

Les mine siste innlegg her