I bloggen du nå har åpnet, publiserer jeg nytt om egen tegne- og stedsforskning. Jeg er utdannet tegner/hovedfag ved Statens Kunst- og håndverkskole og gikk den helt spesielle Tegnelinjen, ved Grafisk avdeling, ledet av energiske tegnere som Oscar Reynert Olsen, Gunnar Aune og Hans Norman Dahl og flere, alle sentrale norske tegnere. Fagmiljøet fremmet tegning som egen selvstendig kunstart, tegnerne var sentrale i vår fagforening Tegnerforbundet og flere satt i redaksjonen for Numer, Norges tegnefaglige tidsskrift.

Min forskning i dag dreier seg omkring å spore tegning som allment uttrykk i vår samtid. Stedene hvor tegning finnes, kobles til dette. Min master(hovedfag) i 1990 het Form og valør i billedflaten – teknikk var kulltegning i stort format og geometriske grunnformer inspirert av studie av jernalderens bruksform fra Universitetets kulturhistoriske samling. Jeg provoserte, forstyrret og gikk i motstand med en etablert komposisjons-regel det gylne snitt. Disse arbeidene ble utstilt på Kulturhistorisk Museum i 1991 og Høstutstillingen 1991. Heftet JORDFUNN med skisser og foto, handlet om den tre år lange forskningsprosessen. forøvrig omtalt som første hovedfag/master i fri tegning i Norden.

Å forske på visuell kommunikasjon – streker / tegning i samtiden

Mitt utgangspunktet er å forstå tegning som felles samtidsuttrykk. Jeg tar utgangspunkt i tradisjonelle kategorier: den frie hånds tegning, skisse/kroki og anvendt tegning, akt-studie og digital tegning. I min vitenskaplige monografien Å tegne sammen (2019) gjennomgår jeg forskning på rabbel og barnetegning og analyserer barns billedskaping i lys av tegnefagets fagbegrep. Funn er koblet til individuelle og kooperative tegneprosesser, barn- barn, voksen-barn, voksen – voksen, situasjoner og handlinger der tegning opptrer, kategoriseres og analyseres som samtidsuttrykk. Et funn er SKAPTEGNERE, et annet et by-gate-tegnere og ett er steds-tegning. Etter 2019, har jeg skrevet et kapittel i den vitenskapelige antologien Barn i by (2021) om skapingsmiljøer, det tegning inngår.

I forskningsprosesser, er jeg særlig opptatt av objekttegning, skaptegning og by- og gate-vegg-tegning. Kategoriene barnetegning til ungsdomstegning og voksen-skaptegning, møte-mønster design- tegninger kobles til steds-identitet-tegning. I Grafitti og Street Art har jeg sporet undergruppen objekt-tegning, som jeg deler i underkategorier i ulike formater og på gjenstander. Målet med å kategorisere er å vise at menneskets fundamentale behov for å sette spor, fortelle om eksistens med strek i sin samtid. «Jeg var her – (anonymt)» og endret stedet identitet med strek.

I forskningsbloggen du nå leser, viser jeg tegninger for å vise fagets grunnleggende bredde og gi innsyn i variasjoner i visuelle kommunikasjon for profesjonelle tegnere og anonyme folkelig tegne-designere som tegner på objekter, for å søke å forstå væren i verden og eksistensielle spor i samtiden, som fremkommer gjennom forbudt bydesign, på tekniske objekter, mur og metall som f eks. takrenner eller elektriske installasjoner.

Dette kobler jeg til min andre master i arkeologi (2009) om spor i berg fra veideristninger (6000-7000 år tilbake) til bronsealderens sceniske strektegninger hugget på berg (1450 – 500 f. Kr.). Gjennom stedsanalyser (rundskue, mot vegg, utsyn, lys osv.) undersøkte jeg grad av det intensjonelle, kommunikasjon og potensiale som markeringer, fortelling og steds-identitet i fortiden. Stedsanalyse som metode, har jeg videreutviklet inn i barnehage forskning knyttet til rom, design – og stedforskning i barnehagens uterom fra 2010 – 2021 (Jf. Barn i by, Fønnebø, 2021).

Stedsforståelse, disneyfiskering og stedsmyter

Steds og tegneforskning har jeg samordnet i å undersøke skapingsmiljø i barnehagen og laget analyseverktøy for estetiske verksteder i kunstbasert forskning. Naturmaterialer og skapende prosesser i uterom er knyttet til å utfordre fagområdet Kunst, håndverk og kultur og kunnskapsproduksjon i kunstfagene på måter som fremmer lek, kommunikasjon og prosjektbasert tenking som kan fange opp tegning som del av tverrestetiske prosesser.

Som nevnt; I 2021 publiserte jeg to forskningsbaserte arbeider, der rom og stedsanalyse kobles sammen med material-utforskning og metode for stedsdynamikk. Dette knyttes til et verktøy for personalet til å analysere, avvikle, utvide og etablere steder for skapende verksteder i barnehagenes utemiljøer.

I Samiske stemmer i barnehagen, forskningsbasert, fagfellevurdert, Cappelen, 2021, jf. https://www.cappelendammundervisning.no/_samiske-stemmer-i-barnehagen-9788202664619 og bloggen: fagsnakk.no på cappelendammundervisning.no. handler flere kapitler om naturen som læringsarena, steds-identitet og spor og stedsfortellinger som gir tilhøringhet der lek med naturmaterialer er del av fortellingene. Bokens forsidetegning er laget av fordypningsarbeidet til student Bua Phokha som gjennomførte Fordypning i kunst, håndverk og kultur i barnehagen i 2019.  

I 2021 publiseres en vitenskaplige antologi Barn i byen – natur, helse og bevegelse i by og bynære strøk https://www.universitetsforlaget.no/barn-i-by, der forskergruppen  Livskvalitet i barnehagen, OsloMet, har samarbeidet om en forskningsbasert antologi. I kapittel 8, drøfter jeg stedsforståelse og stedsfortellinger og legger frem Modell for stedsdynamikk med eksempler fra barnehager i byen.  Studentinvolvering har vært viktig i tidligere forskningsartikler i samarbeid med Fakultetet Teknologi, design og miljø ,OsloMet. I kapittelet i nevnte bok, har jeg også utviklet en ny metode for barnehagers stedsanalytiske utviklingsarbeid.

I tre år (2018-2020) ledet jeg emnet Fordypning i kunst, håndverk og kultur i barnehagen (30 stp.) som høsten 2021 har pause og forhåpentligvis tilbys på nytt i 2022. Studentene deltok på flere seminarer og workshop med forskere, samt studieturer til Finnmark i 2018 og 2019 som medførte arbeidet med samiske temaer i mitt videre arbeid. Et annet forskningsseminar med den australske forskeren Kelly Boucher 31.10. 2018, om hva materialer gjør i kraft av seg selv, har inspirert meg i egen forskning om papir som et kraftfullt materiale: https://uni.oslomet.no/formskaperne/researching-with-materials-to-cultivate-an-ecology-of-practice-in-early-childhood-education/

Les mine siste innlegg her