Forskning

Jeg har foreslått begrepet tegneskam og skaptegnere som to polariserende fenomen i min forskning noe jeg formidler på NRK P1+ i 2019. Skaptegnere er et interessant fenomen i sammenheng med tegneskam, fordi det tydeliggjør at det å tegne for å tenke er utbredt blant voksne og ved å løfte frem alle som tegner på møte-innkallinger, på post-it- lapper, eller skribler ideer på ulike flater, tydeliggjøres glede over og den visuelle lyst til å sette spor.

Jeg har videreført dette til å studere gatas rabbel, skisser og krokier: eller gata skaptegnere (de anonyme og forbudte): hvis man først begynner å legge merke til gatas anonyme spor og tegn men også de større piece i form av Street art, begynner omfanget av skaptegnere å tre frem. I Å tegne sammen intervjuer jeg en som selv definerer seg som grafitti-artist og jeg skriver om tegne-forbud – som lett kan pekes på som noe som ikke angår oss. Men min påstand er at tegneforbud også er svært utbredt i hverdagen og at dette kan ha rammet tegneglede (Fønnebø, 2021 (2019), s. 149-153.

Under Covid-19 nedstengningen er det også utført mange nye måter å kommunisere med eldre på der tegning på vinduet på hver side, ble utført på sykehjem, der det å kommunisere og skape glede via speiling, viste at også eldre utforsker å snakke gjennom tegning. Dette og mye mer skjer på området det vi kommuniserer visuelt og utvider visuell litracy.

Det skjer endel på forskningsområdet innen å tegne sammen,det å anvende tegning i kommunikasjon, kan handle om å «snakke» og om å sette spor i ulike sammenhenger. I den sammenheng minner jeg om følgende som ble publisert tilknyttet utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/2019/slik-kan-tegning-styrke-kreativiteten/ 

Tegning, arkitektur, rom og sted