The Ministry of Foreign Affairs is currently working on a Stortingsmelding (White Paper) on the Nansen programme for humanitarian and military support to Ukraine. UKRAINETT’s steering group has authored and sent input to the Ministry about the white paper. Read UKRAINETTs input in Norwegian here:
Til Utenriksdepartementet
v/ Statssekretær Eivind Vad Petersson
Innspill til stortingsmelding om Nansen-programmet
Norsk forskning på Ukraina vil bidra til å oppdatere Norge og partnerland med mer nyansert kunnskap om landet.
UKRAINETTs styringsgruppe viser til Utenriksdepartementets arbeid med en melding til Stortinget om Nansen-programmet. Vi ønsker med dette å komme med noen innspill til meldingen.
Kort om UKRAINETT
UKRAINETT er et tverrfaglig nettverk av forskere, undervisere og eksperter på Ukraina basert i Norge som ble opprettet i april 2022. Vi teller i dag drøyt 70 medlemmer. UKRAINETT koordineres av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og har en styringsgruppe med representanter fra 10 norske universiteter og fagmiljøer som er involvert i forskning på Ukraina. En del av UKRAINETTs medlemmer er ukrainske forskere som har flyktet til Norge som en følge av krigen. Disse kan – og ønsker å – være en ressurs gjennom sin kunnskap om hjemlandet og sine utstrakte nettverk. UKRAINETTs hjemmeside: https://uni.oslomet.no/ukrainett/
Ett av UKRAINETTs formål er å formidle forskningsbasert kunnskap om Ukraina til beslutningstakere, næringsliv, sivilsamfunn og allmenheten. Våre medlemmer ønsker å bidra til at støtten gjennom Nansen-programmet er informert og kunnskapsbasert.
Gjennom forskning i Ukraina, ofte i samarbeid med ukrainske institusjoner, og universitetssamarbeid (blant annet gjennom Forskningsrådets NORRUSS+ program og Eurasia-programmet til HK-dir) har norske forskere og eksperter opparbeidet seg betydelig kunnskap om landet. Etter Russlands storskala angrepskrig fra februar 2022 har UKRAINETTs medlemmer blitt mye brukt til å formidle slik kunnskap i media, gjennom utstrakt foredragsvirksomhet og i dialog med beslutningstakere.
Styrke norsk Ukraina-kompetanse gjennom forskning og utdanning
Nansen-programmet vil sette nye krav til forvaltning og krever dyp kunnskap og ekspertise om ukrainske forhold. Etter vår mening bør det norske forsknings- og ekspertmiljøet med mangeårig erfaring og etablerte nettverk i Ukraina involveres som støtte til forvaltningsapparatet.
Allerede etter halvannet år med storskala krig er Ukraina nå på mange områder et annet land enn det var før 2022. Maktkonstellasjoner forskyves, nye konfliktlinjer trer fram, og både sivilsamfunnet og det militære står overfor nye og komplekse utfordringer. Det er derfor viktig med fortløpende kunnskap om de store endringene som skjer i det ukrainske samfunnet. Den norske forvaltningen vil trenge innsikt i slike samfunnsendringer for at den sivile og militære støtten til Ukraina skal være mest mulig effektiv. Her kan norske forskningsmiljøer med kompetanse på Ukraina bidra.
Behovet for kunnskap om Ukraina er stort nå og vil være det i lang tid framover. Ferdigheter i ukrainsk språk og inngående kunnskap om ukrainsk kultur og samfunn er essensielt for å kunne forske på Ukraina. For å sikre kompetanse i Norge på Ukraina og ukrainske forhold i årene som kommer mener vi derfor det er viktig at regjeringen i tillegg til å støtte forskning på Ukraina, også støtter undervisningstilbud ved norske universiteter både i ukrainsk språk og ukrainsk politikk, kultur og samfunn.
Utdanningssamarbeid og kapasitetsbygging
Ukraina er avhengig av å videreføre og utvikle utdanningen av høykompetente arbeidstakere, både til forvaltning og det private. Dette gjelder både under og etter krigen. Her spiller ukrainske universiteter en helt avgjørende rolle. Mange norske universiteter og høgskoler har allerede lang erfaring fra samarbeid med ukrainske partnere om utdanningsprosjekt og kapasitetsbygging gjennom ulike støtteordninger. Den største og viktigste av disse har vært Eurasia-programmet, finansiert av UD og administrert av SiU/Diku/HK-dir i perioden 2010-2021. Programmet ble ikke videreført etter 2021, men vi ser nå at det kan være god grunn til å gjenopplive det med spesielt fokus på Ukraina. Ordningen var organisert etter ODA-prinsipper, den sikret at partnere i Ukraina fikk være med på å definere prosjektenes innretning og de finansierte prosjektene dekket mange relevante fagområder som korrupsjonsbekjempelse, energiomstilling og sosial rehabilitering. PWCs evaluering av programmet fra 2021 gir god innsikt i mulighetene programmet byr på.
Hvordan fremme Ukraina-forskning i Norge?
Støtte til forskning kan kanaliseres gjennom målrettede forskningsprogrammer som for eksempel administreres av Forskningsrådet. En mer fleksibel ordning for raskere kunnskapsinnhenting kan være å utlyse og etablere rammeavtaler med ulike ekspertmiljøer. Det bør også følge med øremerkede midler til å finansiere forskningsbidrag fra forskere ved ukrainske universiteter og forskningsinstitusjoner. Disse institusjonene vil – og særlig så lenge Ukraina er i krig – være viktige samarbeidspartnere i kunnskapsinnhentingen og innsamling av forskningsdata. Vi anbefaler også at det settes av midler til følgeforskning av Nansen-støtten for å sikre at den er mest mulig effektiv.