I vår ble det lyst ut stipender til studenter som ønsket å skrive masteroppgave om vold i nære relasjoner. Fire studenter nådde opp i konkurransen, alle fra Institutt for kriminologi ved UiO.
Under følger presentasjoner av de fire prosjektene.
Menn som offer for vold i nære relasjoner
Silje Veronica Eriksson
Det overordnede tema i oppgaven er vold i nære relasjoner. Fokuset er på menn som offer for slik vold. Jeg vil ta for meg møtet mellom hjelpeapparatet og menn som er utsatt for vold i nære relasjoner, og se nærmere på hva som kjennetegner dette møte. Spesielt relevant vil det være å se på hjelpetiltakenes problemforståelser og hvilke implikasjoner disse får for tilbudet til menn.
Menn som offer for vold i nære relasjoner kan sies å være et kunnskapshull i litteraturen om partnervold, det er først de senere årene dette har blitt satt mer på dagsorden. Undersøkelser viser at menn blir utsatt for vold i nære relasjoner, både fysisk, psykisk og seksuell vold. Ved å anlegge et bredt perspektiv håper jeg å finne interessante innfallsvinkler til temaet.
Pønologi og voldtekt
Julie Ryltoft Terjesen
Debatten rundt voldtekt har gjennomgått omfattende endringer siden 1970-tallet da den andre bølgen feminisme gjorde seg gjeldende. I henhold med flere kriminologiske teorier har det de siste tiårene også vært omfattende skifter ved straffeutviklingen i senmoderne samfunn. Hvordan ser så kriminalpolitikken på voldtektsfeltet ut sett opp mot disse teoriene om generell pønologi? Begrepet pønologi innebærer i denne sammenhengen straffeutvikling, straffenivå og straffebegrunnelser.
Masteroppgaven, med den foreløpige tittelen Pønologi og voldtekt, tar sikte på å undersøke temaet nærmere ved å analysere offentlige dokumenter som tar for seg voldtekt og strafferett, i hovedsak lovforarbeid sånn som proposisjoner og offentlige utredninger.
- Hvordan er straffereaksjoner legitimert og hva ligger til grunn for endringer av straffenivå og satsningsområder?
- Hva slags betydning har temaene kjønn og kriminalitetsofre i dokumentene?
Ifølge flere kriminologiske bidrag har senmoderne samfunn blant annet sett en økt straffetilbøyelighet og en større grad av ekspressiv, emosjonelt ladet straff for straffens skyld der ofrene har inntatt en sentral posisjon. Den skandinaviske velferdsstaten har i noen sammenhenger blitt sett på som et slags vern mot disse utviklingene. Likevel er det tegn til at det også her skjer skifter på området kriminalkontroll.
Oppgaven tar utgangspunkt i teoriene om disse generelle endringene og vil så empirisk undersøke området som omfatter reaksjoner på voldtekt. Dette er for eksempel et felt som kan tenkes å vekke stor emosjonell respons og dermed straffevillighet, og kan videre være et særlig egnet område for å fremme kriminalitetsofrenes posisjon.
Stalkingfeltets endring og politiets blikk
Linn Merethe Clausen
Stalking er et fornorsket engelsk uttrykk som viser til mellommenneskelige prosesser der en person driver vedvarende forfølgelse av en annen. Selve kjernen i begrepet er at hendelsene er gjentagende. I Norge har stalking fått økt oppmerksomhet, både i media og i politikken, og dette har medført at man er midt i en prosess der stalking fremmes som et sosialt problem og et felt som trenger økte strafferettslige virkemidler.
Målet for masteroppgaven er å se på hvordan politiet i sitt praktiske arbeid opplever endringene på dette feltet.
- Hvordan begrepsfester man som politiansatt stalkingfeltet og hvilke refleksjoner gjør de seg når de definerer det?
- Hvordan vil endringer i problemdefinisjonen og oppkriminalisering av stalking påvirke det praktiske arbeidet?
Gjennom intervjuer med ansatte i politiet er jeg interessert i å undersøke hvordan de selv definerer og reflekterer over stalking, deres egen oppfatning og kunnskap. I tillegg vil jeg finne ut av hvordan det konkret arbeides med stalkingsaker og hva politiet selv opplever de at er forventet av dem i dette arbeidet.
Oppgaven skal diskuteres med utgangspunkt i et pønologisk rammeverk, der fokus på teorier om straff og økt straffetilbøylighet i det sen-moderne samfunnet står sentralt.
Masterprosjektet: Ofre for stalking
Ingrid Skorem Forbregd
Prosjektet «Ofre for stalking» er en offerorientert undersøkelse som skal studere hvordan det oppleves å bli utsatt for stalking. Stalking er et vidt og uspesifisert begrep, men det kan blant annet innebære handlinger som uønsket kontaktforsøk, overvåkning, forfølgelse, trakassering, trusler eller vold. Målet er å skape mer kunnskap for å gi en bedre forståelse av hvilken type problem stalking er.
Mer spesifikt skal det undersøkes hvordan stalkingen påvirker ofrene og deres hverdag og hvilke tanker og følelser de de sitter igjen med. Hvilke meninger tillegger ofrene det de har opplevd og hva mener de er viktig å fremheve?
Viktimologi, spesielt teorier om seksualisert vold og vold i nære relasjoner, vil bli sett i sammenheng med dette. Dermed kan prosjektet bidra til økt kunnskap om både fenomenet stalking og om offerskap generelt.