Kronikk: «Fulle jenter er lette bytter»: Seksuell risiko og beskyttelsesstrategier blant ungdom på fest.
Av: Rikke Tokle, Kristin Buvik, Kari Stefansen og Gerd Marie Solstad
Seksuell vold rammer mange unge. Jenter er særlig utsatt. Alkohol er ofte en del av bildet – de fleste hendelsene skjer på fest. Vår forskning viser at jenter pålegger seg selv ansvaret for å unngå festovergrep. Hvorfor er det fortsatt sånn?
NKVTS publiserte nylig en rapport om forekomsten av ulike former for vold i den norske voksenbefolkningen. Blant kvinner hadde 20 % vært utsatt for et seksuelt overgrep før de fylte 18 år. Tilsvarende tall for menn var 5 %. Tidligere studier[i] viser at en stor andel av kvinners rapporterte overgrep skjedde da kvinnene var fulle, sov eller på andre måter var ute av stand til å si nei.
I vår ferske studie, som bygger på mer enn 100 intervjuer, snakket vi med ungdom om fest og drikking. Ungdommene fortalte at de oppfatter festen som en risikofylt arena. Det er ikke uten grunn. Mer problematisk er det at jenter opplever at det er de selv som har ansvaret for å hindre at de utsettes for seksuelle overgrep på fest. Vår forskning handler om grunnene til at dette skjer, og hvilke konsekvenser det har for jenter.
I denne kronikken oppsummerer vi funnene våre ved å peke på tre ting som er viktige for å forstå hvorfor jenter selv tar ansvar for å unngå festovergrep: Vi må lytte til fortellingene om voldtekt som sirkulerer blant ungdom. Vi må se på de sosiale normene som eksisterer rundt drikking og sex. Og vi må ha et blikk for betydningen av sosiale statusposisjoner i ungdomstida.
Fortellinger om rus, fest og utsatthet
I vår studie snakket ungdom om både positive og negative sider ved å drikke alkohol på fest. Drikking ble forbundet med samhold, moro og avkobling, men også med risiko for overstadig beruselse, kaos og tap av kontroll. Ungdommene snakket også om kjønnsforskjeller.
Fulle gutter ble beskrevet som aggressive og seksuelt pågående, mens fulle jenter ble omtalt som seksuelt tilgjengelige og lette bytter. Mange av jentene fortalte at de følte på risikoen for overgrep som en del av det å drikke og gå på fest. Dette utsatthetsperspektivet var fraværende i intervjuene med guttene.
Den seksuelle risikoen fremsto som selvsagt for jentene – noe de tok for gitt og forholdt seg aktivt til. De viste til saker som var fremstilt i tradisjonelle og sosiale medier, og venner og bekjentes erfaringer som «bevis» for at det er en reell risiko for å bli utsatt for festovergrep. Ikke minst så vi et knippe sirkulerende «voldtektsfortellinger» som gikk igjen. Fortellingene hadde flere fellestrekk – de handlet om overfall, fremmede menn, bevisst overskjenking og «spiking» av drikke.
Fortellingene om jenters utsatthet rommet også utsatthet på sosiale medier – på ungdomsfesten er smarttelefoner aldri langt unna. Jentene vi snakket med var bevisst muligheten for å få lite flatterende eller belastende innhold fanget av et mobilkamera og delt på sosiale medier.
Ungdommene snakket om at jentene selv var den ansvarlige part: Jenter «bør vite» at seksualisert innhold kan spres på sosiale medier. De «bør» ta ansvar for å unngå dette.
Slik ser vi at ansvarliggjøring av jenter bidrar til å opprettholde forventninger til hvordan gutter og jenter skal oppføre seg på fest. Jenter forventes å beskytte seg selv, og risikerer stigmatisering og stempling hvis de bryter med forventningene. Passer du ikke på, kan du skylde deg selv.
Fordreid forståelse av overgrep
Hvorfor er vi opptatt av disse sirkulerende voldtektsfortellingene? Hva har det med jenters opplevelse av ansvar å gjøre? I forskningen vår så vi tegn til at voldtekstfortellingene eller myter om voldtekt forkludrer unges syn på hva et overgrep er.
Den prototypiske voldtekten som ofte figurerte i ungdommenes fortellinger er kilde til flere misoppfatninger om seksuelle overgrep i ungdomstida – både når det gjelder hvem som begår overgrepene og hvordan de utspiller seg. Tidligere forskning har vist at utøveren som oftest ikke er en fremmed, men en person jenta kjenner fra før; en jevnaldrende, en venn, en kjæreste.
Ungdommenes fortellinger speiler at seksuelle overgrep blant ungdom ofte skjer i forbindelse med fest og drikking. Men festovergrep foregår også på andre måter. Utover scenariet med en manipulerende eller aggressiv utøver, viser forskning at festovergrep skjer som følge av mer kaotiske eller eskalerende situasjoner, ofte hvor begge parter er beruset.
På samme måte som kunnskap er makt, finner vi at misoppfatninger er kilde til sårbarhet. Det manglende samsvaret mellom ungdommenes forståelse av overgrep og faktiske forhold, kan slå tilbake på jenter som utsettes for overgrep. Det tydeligste eksemplet i vår studie handlet om troverdighet og sosialt stigma.
Vi fant at jentene i større grad stilte spørsmål ved om egen eller andres festovergrepserfaringer faktisk var overgrep når hendelsene avvek fra den etablerte fortellingen. Jentene slet med å forstå utøveren som en faktisk utøver dersom personen var en venn, en som jenta hadde ligget med før, eller en kjæreste.
Jentenes rolle ble samtidig gjenstand for en moralsk evaluering basert på hvor mye hun hadde drukket og om hun tidligere hadde vist interesse for utøveren. Utfallet ble ofte at både overgrepet og troverdigheten til den utsatte jenta ble trukket i tvil.
Den sterkt kjønnede overgrepsfortellingen får også kjønnede virkninger. Ungdom beskrev hvordan det var akseptabelt for gutter å drikke seg fulle, miste kontrollen og være seksuelt aktive. Slik var det ikke for jenter, som tilsynelatende «gitt risikoen, burde vite bedre». Det kom frem i fortellinger der jenter ofte ble gjenstand for moralske vurderinger og stemplet som «horete» basert på at de hadde oppført seg feil – det vil si: vært «for» fulle, «for» flørtete, seksuelt aktive, eller hadde «latt seg» bli filmet.
Beskyttelsesstrategier og sosial sårbarhet
I lys av den etablerte voldtekstfortellingen framstår det på mange måter fornuftig og rasjonelt at jenter tar forholdsregler. Begrepet beskyttelsesstrategier kan være nyttig for å få fram hva det handler om. Jentene i vår studie beskrev individuelle strategier som å la være å drikke, ikke gå på fest, å drikke moderat, velge «de tryggeste» festene – private husfester fremfor åpne utefester, å passe på drikken sin, unngå å vise for mye hud eller kropp og «aldri» gå alene.
Den viktigste strategien var imidlertid den kollektive – det å ha venninner som passet på deg. En etablert praksis før festen var å avtale å ikke slippe hverandre av syne, begrense hverandres alkoholinntak eller rullere på å være edru, bevare kontroll og vokte de andre. Blant jentene fremsto det å bevare kontrollen over seg selv som viktigst.
Risikohåndtering ble forstått som et individuelt og moralsk ansvar som jenter påla seg selv og andre jenter. En uheldig virkning vi ser av dette, er at skyld og skam skyves fra utøver til offer. En annen er at det gjerne slår dårlig ut for jenter som allerede er sosialt sårbare. I studien vår fant vi at muligheten til å benytte seg av beskyttelsesstrategier hang sammen med jentenes sosiale posisjon i ungdomshierarkiet. Å kunne velge de «trygge festene» og mobilisere venner som passet på deg, forutsatte at du hadde gode venner og ble invitert på fest.
Jenter som sa at de var lite populære, beskrev hvordan de både manglet tilgang til attraktive fester og på venner de kunne mobilisere når de drakk. Overrepresentasjonen av negative seksuelle erfaringer blant jenter med lavere sosial status – fra horestempling og gråsoneovergrep til voldtekt – peker mot at sosial sårbarhet forsterker jenters seksuelle sårbarhet.
Et tveegget sverd
Jenter sosialiseres til en bevissthet om at de er særlig utsatt for seksuelle overgrep i drikkesituasjoner. I lys av at 1 av 5 kvinner utsettes for seksuelle overgrep før myndighetsalder, er det ikke vanskelig å forstå jenters søken etter kontroll. Likevel er det at jentene påtar seg ansvaret for å ikke bli utsatt for festovergrep et tveegget sverd. Beskyttelsesstrategiene hadde noen praktiske funksjoner. Den viktigste var at de bidro til en følelse av trygghet for jenter som ville feste.
Vi så også at fortellingen om seksuell risiko på fest ble benyttet for å fremstille avhold som en beskyttelsesstrategi, og slik gjorde det enklere å legitimere avholdsposisjonen og parere drikkepress blant jenter som ikke ønsket, hadde mulighet eller lov til å drikke. Det kunne også bidra til å bekrefte den høyere sosiale posisjonen til jenter som kunne drikke med venninnegjengen som sikkerhetsnett.
Samtidig viser studien vår at beskyttelsespraksisene har en mer problematisk side.
De bidrar til å opprettholde en sterkt kjønnet og villedende fortelling om festovergrep og ansvar blant ungdom. Dette er uheldig både for den enkelte og i et bredere samfunnsperspektiv. Risikonarrativet og de kjønnede normene for drikking og seksualitet vever jenter inn i dynamikker som både begrenser dem selv, leder til stigma for de som utsettes for overgrep og forsterker sosiale forskjeller i risiko.
Studien vår synligjør dermed et vedvarende behov for å ta et oppgjør med inngrodde forestillinger om at ofre kan skylde seg selv hvis de har gjort dumme ting, for eksempel drukket seg fulle eller vært på feil sted til feil tid. Dette er også relevant kunnskap når regjeringens voldtektsutvalg skal drøfte årsaker til hvorfor en betydelig andel overgrepsutsatte hverken oppsøker hjelp eller anmelder hendelsene til politiet.
Referanser
Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1).
Tokle, R., Buvik, K., Stefansen, K., & Solstad, G. M. (2023). Safety strategies, status positioning and gendered double standards: adolescents’ narratives of sexualised risk in alcohol intoxication contexts. Journal of Youth Studies, 1-16.
Stefansen, Kari; Solstad, Gerd Marie (2021). Festovergrep. Ødegård, Guro; Pedersen, Willy (Red.). UNGDOMMEN. Kapittel 10. s. 231-253. Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/ 10.23865/noasp.142.ch10
[i]Se f.eks. Stefansen, K., Frøyland, L. R., & Overlien, C. (2021). Incapacitated sexual assault among youths: beyond the perpetrator tactics framework. Journal of Youth Studies, 24(10), 1373-1387.