Dersom arbeidet til mangfoldsrådgiverne i ungdomsskolen og voksenopplæringen skal fungere best mulig, må mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA.
Høsten 2021 ble det igangsatt treårige pilotprosjekt med mangfoldsrådgivere på fem ungdomsskoler i utsatte byområder og ved to voksenopplæringssteder. Målet var å nå ut til nye målgrupper som enten utsettes for, eller står i fare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Mangfoldsrådgiverne er ansatt hos IMDi, men utplassert i skolene, litt på samme måte som helsesykepleiere.
NOVA fikk i oppdrag av IMDi å utarbeide en følgeevaluering av de tre pilotårene (oslomet.no). Rapporten er skrevet av Monica Five Aarset sammen med forskerkollegaene Ingrid Smette og Stine Bruland.
Er viktige ressurser på voksenopplæringssentrene
Evalueringen viser at en stor del av mangfoldsrådgivernes tid i voksenopplæringssentrene går med til å hjelpe deltakere med mange ulike problemer.
– Noen av disse problemene er klart innenfor ordningens mandat, for eksempel i situasjoner der en person som har inngått ekteskap mer eller mindre under tvang, har kommet til Norge som familiegjenforent og deretter har problemer med å komme seg ut av et voldelig forhold, forteller Aarset.
Forskernes vurdering er at ordningen bidrar til å nå målet om å gi hjelp til utsatte som har problemer med å få tilgang til hjelp på andre arenaer.
Rådgiverne på voksenopplæringssentrene gir imidlertid ikke bare hjelp i saker som er innenfor mandatet for ordningen, men også på mange andre områder.
Få saker om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Evalueringen viser at mangfoldsrådgiverne på ungdomsskolene kommer i berøring med svært få saker om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Ifølge forskerne er dette er i tråd med forventningene ut fra eksisterende kunnskap.
Når det gjelder saker der det er snakk om ufrivillig utenlandsopphold, er det ofte skolen selv som avdekker dem.
– Ledere og andre ansatte ved skolene som vi har intervjuet, forteller at disse sakene ville ha blitt håndtert av skolen selv hvis de ikke hadde hatt en mangfoldsrådgiver på skolen, sier Aarset.
Uklart hva som menes med negativ sosial kontroll
En av oppgavene til mangfoldsrådgiverne er å gi råd og veiledning til barn og unge utsatt for negativ sosial kontroll. Men i evalueringen fant forskerne ut at både mangfoldsrådgivere og skoler synes det var uklart hva som falt inn under dette begrepet. Det bringer de nå videre til IMDi.
– Negativ sosial kontroll brukes hovedsakelig om foreldrerestriksjoner som blir oppfattet som for strenge. Men det viser seg å være vanskelig å vite eksakt hvor grensen går mellom akseptabel streng kontroll og for streng kontroll, sier Aarset, og legger til at mangfoldsrådgiverne etterlyser en faglig diskusjon om hva som legges i begrepet og hvordan de skal jobbe med det.
Må bli tydeligere hva rådgiverne skal gjøre
I rapporten anbefaler forskerne også å endre selve mandatet rådgiverne jobber etter, slik at mandatet er tilpasset den institusjonen de jobber i og målgruppen de jobber med.
– I ungdomsskolen fungerer rådgiverne i stor grad som en sosialfaglig ansatt som jobber bredt med vanlig ungdomsproblematikk. Men her er det behov for fagutvikling i ordningen, blant annet rundt hvilken rolle mangfoldsrådgivere skal ha i samarbeid med andre sosialfaglige profesjoner i skolen.
I voksenopplæringen er det annerledes. Der finnes det ikke andre sosialfaglige kollegaer å sparre med, og rådgiverne kan fort få en rolle som elevenes kanskje eneste kontaktpunkt til offentlige tjenester.
– Mange av brukerne i voksenopplæringen er gjerne nyankomne og har sammensatte utfordringer, for eksempel kan de trenge hjelp til å orientere seg i Norge og til å komme i kontakt med hjelpetjenester.
Siden mangfoldsrådgivernes arbeidshverdag er svært ulike avhengig av hvor de jobber, anbefaler forskerne at dette tydeliggjøres bedre. Helt konkret foreslår de at hovedmandatet til rådgiverne i ungdomsskolen omformuleres til et “bredt og sosialt forebyggingsarbeid”, og at det fokuseres mer på foreldre. Men i voksenopplæringen anbefaler de at mandatet i større grad reflekterer mangelen på annen sosialfaglig rådgivning.
Løft fram forebygging
Et siste, og like viktig poeng fra forskerne, er det de beskriver som “usynliggjøring av mangfoldsrådgivernes brede og sammensatte arbeid.”
– I offentligheten blir ordningen i all hovedsak presentert gjennom tallrapportering av saker som mangfoldsrådgivere har vært involvert i, forteller Aarset.
Rådgiverne skal registrere henvendelser fra eller på vegne av enkeltpersoner som «saker» i et registreringsverktøy som IMDi har utviklet. Negativ sosial kontroll var den klart største sakskategorien i 2023.
– Vår evaluering viser at sakene som registreres, utgjør en relativt liten del av mangfoldsrådgivernes totale arbeid, sier Aarset. – I rapporteringene er det også uklart hva som utgjør en «sak», og hva mangfoldrådgivernes bidrag har vært.
Forskerne anbefaler derfor at de faktiske arbeidsoppgavene som rådgiverne utfører, blir tydeligere i rapporteringen, og at det forebyggende arbeidet videreutvikles og løftes bedre fram i offentligheten.
Les mer
Aarset, M.F.; Smette, I. og Bruland, S. (2024). Mangfoldsrådgivere i ungdomsskoler og voksenopplæringssentre. Kort oppsummert 1/24 (oda.oslomet.no)
Aarset, M.F.; Smette, I. og Bruland, S. (2024). Mangfoldsrådgivere i ungdomsskoler og
voksenopplæringssentre. Fungerer det etter hensikten? NOVA Rapport 8/24 (oda.oslomet.no)
Om studien
Forskerne har undersøkt om pilotprosjektene har fungert etter hensikten, om mangfoldsrådgivernes mandatet gjenspeiler de utfordringer de møter på skolene og i voksenopplæringssentrene – og om det er samsvar mellom måten ordningen presenteres i offentligheten og det arbeidet de faktisk gjør i skolene.
Resultatene er publisert i rapporten Mangfoldsrådgivere i ungdomsskoler og voksenopplæringssentre. Fungerer det etter hensikten?
Artikkelen ble først publisert på oslomet.no (30.10.2024)