Thea Søland har skrevet en masteroppgave ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo der hun undersøker hvordan beskyttelsestiltaket «omvendt voldsalarm» anvendes i norsk rettspraksis.
Tiltaket, som skal beskytte voldsutsatte ved å pålegge utøveren restriksjoner, fikk fornyet politisk oppmerksomhet etter den såkalte «drapsbølgen» i januar 2024, hvor sju av elleve drap skjedde i nære relasjoner.
Søland har analysert 159 rettskraftige dommer og kombinert kvantitativ og kvalitativ metode for å kartlegge hvilke faktorer som påvirker rettens avgjørelser. Funnene viser at vurderingene ofte preges av skjønn og normative forestillinger, snarere enn klare juridiske retningslinjer. Retten legger blant annet vekt på hvorvidt fornærmede og tiltalte passer inn i stereotypier om «ideelle» ofre og gjerningspersoner.
Oppgaven reiser viktige spørsmål om hvem tiltaket faktisk beskytter, og om det har bidratt til å flytte ansvaret for trygghet fra den voldsutsatte til voldsutøveren – slik intensjonen var.
Oppgaven ble gjennomført med stipend fra Voldsprogrammet ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.