Forskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold i saker om vold i nære relasjoner. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn.
– Vår evaluering viser at adressesperre gir beskyttelse mot alvorlig vold, men det er et svært inngripende tiltak å leve med både for voksne, og særlig for barn. Det må derfor benyttes med varsomhet, sier prosjektleder og forsker ved NOVA, OsloMet, Jane Dullum.
Hun har sammen med forsker Stian Lid (NIBR) og Siri Brækhus Haugsand evaluert adressesperretiltaket, også kjent som kode 6 og 7 ─ et beskyttelsestiltak som innebærer at opplysninger om den trusselutsattes adresse i folkeregisteret skjermes mot innsyn.
Formålet er at personer som har vært utsatt for trusler ikke skal kunne spores opp ved hjelp av opplysninger registrert i folkeregisteret.
Å leve på adressesperre
Personer som lever med adressesperre, forteller at de i stor grad opplevde adressesperre som et trygghetsskapende tiltak som var helt nødvendig i deres situasjon. De som hadde barn, opplevde også at tiltaket ga trygghet for barna.
– De vi intervjuet, hadde ikke selv opplevd alvorlige sikkerhetsbrudd. Jeg tror mange kan akseptere begrensningene et liv med adressesperre medfører, fordi trusselsituasjonen de befinner seg i, er så alvorlig og oppleves som livstruende, sier Dullum.
En kvinne, utsatt for svært alvorlig fysisk og psykisk vold, forklarte det slik:
«Jeg må ha kode 6 hvis jeg ønsker å leve. Jeg kan bli drept. For min del vet jeg at jeg ikke har noe annet valg.»
Svært belastende og inngripende tiltak
Samtidig viser intervjuene at adressesperre også er et svært belastende og inngripende tiltak.
– Å leve med adressesperre innebærer at den som er utsatt for trusler må flytte, ofte til en annen landsdel, skifte navn, bytte jobb og skole, og bryte kontakten med blant annet fastlege og skolekrets, sier Dullum.
– Det betyr at det er den voldsutsatte som får sitt handlingsrom innskrenket, og som må bære belastningen av beskyttelsestiltaket, legger hun til.
En av kvinnene kommenterer det slik:
«Det jeg ikke forstår, er at jeg er straffet for resten av livet, men familien min kan leve fritt og leve som de vil. Jeg må være forsiktig hele tiden – det er så urettferdig at det skal være sånn.»
Evalueringen viser at livet med adressesperre også begrenser familieliv og sosialt liv, samt utdannings- og arbeidsliv. Tap av familie og tidligere nettverk er en særlig stor belastning for de trusselutsatte.
– Det at offentlige og private tjenester i dag i så stor grad er digitaliserte, gjør det å leve med adressesperre ytterligere komplisert, og det medfører i stor grad et digitalt utenforskap, forklarer Dullum.
Det er behov for en betydelig styrking av barnevernets arbeid med tiltak om adressesperre.
jane dullum
I dag er det barnevernet som beslutter adressesperre i barnevernssaker, og politiet i alle andre saker.
– Med tanke på de alvorlige konsekvensene et vedtak om adressesperre har for de berørte, er det viktig at beslutningene som ligger til grunn er godt fundert og ikke benyttes i tilfeller som kunne vært avhjulpet ved hjelp av mindre inngripende tiltak, sier Dullum.
– God håndtering av tiltaket, både av politiet og barnevernstjenestene, er også avgjørende for ivaretakelsen av den trusselutsattes sikkerhet, legger hun til.
Barnevernet må styrkes
Evalueringen viser at det er behov for en betydelig styrking av barnevernstjenestenes arbeid med adressesperretiltaket.
Ifølge forskerne er det helt avgjørende at barnevernstjenestene får en bedre beslutningsstruktur og ikke minst bedre fagstøtte i arbeidet. Dette gjelder både hvordan og når adressesperre skal besluttes, og hvordan barn som lever med adressesperre, skal følges opp.
Ulikt beslutningsgrunnlag ulik praksis
Politiets arbeid med adressesperresakene er styrket de senere årene, men evalueringen viser at det fremdeles utfordringer. Det er behov for å styrke politiets grunnlag for beslutning om adressesperre.
Også vurderingen av den trusselutsattes egnethet for adressesperretiltaket, og hvordan de som lever med adressesperre skal følges opp, er krevende for politidistriktene, og arbeidet er lite formalisert.
Uklarhet om disse spørsmålene kan føre til at beslutningsgrunnlaget for adressesperre blir ulikt, og at adressesperretiltaket blir praktisert forskjellig i politidistriktene.
Arbeidet med hvordan de som lever med adressesperre, skal følges opp, er krevende for politiet.
nova-forsker jane dullum
Et fragmentert regelverk
Evalueringen viser at det er utfordringer knyttet til den rettslige reguleringen av adressesperretiltaket. Regelverket fremstår som fragmentert og vanskelig å få oversikt over. Deler av regelverket er lite oppdatert, og det er ikke tilpasset dagens digitaliserte saksbehandling. Et lite tilgjengelig regelverk kan gjøre det krevende for politi og barnevernstjenestene å anvende regelverket.
Forskerne anbefaler derfor en systematisk gjennomgang av både utformingen og innholdet av regelverket.
Om studien
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har NOVA, OsloMet, gjennomført en evaluering av adressesperretiltaket. Den overordnede problemstillingen i evalueringen, er i hvilken grad adressesperre er et virksomt beskyttelsestiltak for utsatte for vold i nære relasjoner.
Adressesperreprosjektet er en del av Voldsprogrammet – et samfunnsvitenskapelig forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Gjennom en rekke større og mindre prosjekter forskes det på voldens art og omfang og på samfunnets håndtering av den.
Referanse
Dullum, J., Lid, S. & Haugsand, B.S. (2024): Adressesperre (kode 6 og 7). En evaluering av beskyttelsestiltaket adressesperre i saker om vold i nære relasjoner NOVA-rapport 7/24 (oda.oslomet.no)
Artikkelen blei først publisert på oslomet.no (17.09.2024)