Til tross for bred politisk enighet om å bekjempe vold i nære relasjoner, har norsk forvaltning utfordringer med å samordne innsatsen på tvers av sektorer. En ny analyse peker på hva som skal til for å lykkes.
Norske myndigheter har i årevis pekt på behovet for en helhetlig og samordnet politikk mot vold i nære relasjoner. Til tross for sterk tverrpolitisk enighet om å bekjempe denne volden, viser det seg gang på gang at målet ikke nås.
Den vanlige forklaringen er at norsk statsforvaltning er for sektorisert. En ny analyse, basert på intervjuer med forvaltningsaktører som har jobbet med handlingsplaner på feltet, bekrefter at sektortenkningen spiller en rolle – men peker samtidig på et mer sammensatt bilde. Artikkelen er skrevet av Elisiv Bakketeig og May-Len Skilbrei.
Ifølge forskerne ligger potensialet for en helhetlig politikk i samspillet mellom to ulike styringslogikker. Den sektororganiserte, hierarkiske logikken sikrer økonomisk støtte oppover i systemet og faglig forankring nedover i den enkelte sektor. Den sektorovergripende, nettverksbaserte logikken bygger derimot på et kunnskapsfellesskap som er bygget opp over tid, og som gjør at deltakerne kan jobbe mot et felles mål, som en handlingsplan.
Dette fellesskapet skaper tillit mellom deltakerne – en tillit som er avgjørende for at enkelte aktører kan ha mer innflytelse enn andre og navigere på vegne av nettverket innenfor det hierarkiske systemet. Når denne tilliten er til stede, kan hierarki og nettverk trekke i samme retning, noe forskerne mener er en viktig forutsetning for å lykkes med en mer helhetlig politikk på feltet.