Prosjektleder: Elisiv Bakketeig
Prosjektmedarbeidere: May-Len Skilbrei, Anja Bredal, Kari Stefansen,
Varighet: 2020-2024
Finansiering: Justis- og beredskapsdepartementet
Problemstillinger
Dette programområdet skal utforske den internasjonale og nasjonale målsettingen om en helhetlig, samordnet og offervennlig politikk mot vold i nære relasjoner nedfelt i Istanbulkonvensjonen, som Norge ratifiserte 1. november 2017. Tverrfaglig og tverretatlig samordning står sentralt i politikkutforming og styring. Samtidig skal samordning oppnås på et felt preget av stor kompleksitet. Vold i nære relasjoner hører til de mange komplekse samfunnsutfordringene som betegnes som «gjenstridige problemer». Å oppnå samordning kan derfor være særlig utfordrende på dette feltet. I Voldsprogrammets første periode gjennomførte vi flere prosjekter som adresserer utfordringene knyttet til samhandling mellom tjenester, herunder at samordning i seg selv kan ha både tilsiktede og indirekte virkninger. Samtidig har mulige utilsiktede virkninger av samordning vært viet lite oppmerksomhet både fagpolitisk og i forskningen om samordning. I Voldsprogrammet II vil vi arbeide videre med disse problemstillingene med utgangspunkt i to forskningstemaer:
1. Statlige styringsambisjoner: Muligheter og begrensninger for helhetlig politikk. Istanbulkonvensjonen krever at statene etablerer instanser «med ansvar for koordinering, gjennomføring, overvåking og evaluering av politikk og tiltak» (artikkel 10). I norsk sammenheng har denne oppgaven frem til i dag vært lagt til en interdepartemental gruppe, altså til det øverste statlige forvaltningsnivået. Overvåkningsfunksjonen har i tillegg vært ivaretatt av det samme organet som har det faglige ansvaret for politikkutformingen, men er i Justisdepartementets siste handlingsplan foreslått overført til et uavhengig nasjonalt organ. Spørsmål vi stiller oss er hvilke erfaringer er gjort i perioden hvor oppgaven lå hos den interdepartementale gruppen, hvilke vurderinger ligger til grunn for behov for endret organisering, og hvilke hensyn blir vektlagt ved valg av nytt uavhengig overvåkningsorgan sett opp mot Istanbulkonvensjonens målsetting om helhetlig, samordnet og offervennlig politikk?
Et annet spørsmål handler om hvordan oppnå samordnet og helhetlig politikk på et komplekst felt som vold i nære relasjoner innenfor en sektororganisert og linjestyrt statsforvaltning. Strategien Gode hver for oss. Best sammen 2021-2025 har som målsetting å oppnå en mer samordnet utvikling og gjennomføring av politikk, i lys av at stadig større kompleksitet i samfunnsutfordringene gir behov for bedre samordnet styring og oppgaveløsning. Det pekes samtidig på at departementenes rolle er i endring i retning av en mer rendyrket rolle som sekretariat for politisk ledelse og hvor stadig flere statlige oppgaver overføres fra departementsnivå til direktoratene. Samtidig er et tiltak i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner å styrke samarbeidet mellom direktoratene. Vi vil utforske hvilke implikasjoner disse (og andre) bevegelser har for å oppnå en samordnet, helhetlig og offervennlig politikk på feltet vold i nære relasjoner. Dette vil konkret gjøres ved å utforske handlingsplaner på feltet vold i nære relasjoner og med et nærblikk på prosessen rundt utforming av en felles, samordnet og tverrdepartemental politikk på feltet vold i nære relasjoner gjennom arbeidet med handlingsplanen Frihet fra vold Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021-2024.
2. Samordning i komplekse saker: Utfordringer og implikasjoner. Samordningsutfordringer settes på spissen i særlig komplekse saker, der flere instanser og dermed tjenestelogikker og lovverk er til stede samtidig. For eksempel kan en barnevernssak, en omsorgstvist og en straffesak foregå parallelt. Vi vil bruke data om slike saker, til å utforske hvilke forhold som legger til rette for og forhindrer samordning, og hva som eventuelt kan være uforutsette implikasjoner.
Datagrunnlag
Dette er et programområde som i stor grad har vokst frem gjennom tidligere prosjekter som nå vil bringes inn i en mer overordnet analyse av feltet. Datagrunnlaget vil derfor være eksisterende data, men der vi også samler inn noe nytt empirisk materiale. Fra Voldsprogrammets første periode vil vi blant annet trekke på data fra et prosjekt om samarbeid mellom fire hjelpetjenester (samarbeidsprosjektet), og prosjektet om partnervold. Vi vil også trekke på data fra straffesaksdokumenter knyttet til 49 straffesaker anmeldt etter familievoldsbestemmelsen. I tillegg vil vi anvende data og observasjoner fra pågående eller tidligere prosjekter om ulike tjenester som; barnehus, krisesenter, familievernet, sentre mot incest og seksuelle overgrep og evaluering av prosjekt November. Det nye materialet innhentet spesielt for dette programområdet, vil bestå av nasjonale styringsdokumenter og intervjuer med sentrale aktører på statlig nivå som er involvert i koordinering og styring av feltet vold i nære relasjoner og tilstøtende fagfelt.
Publikasjoner
Bakketeig, E., Stefansen, K., Andersen, L. C. & Gundersen, T. (2021). Evaluering av Statens barnehus 2021. NOVA Rapport 12/2021 (oda.oslomet.no).
Bakketeig, E., Dullum, J. & Stefansen, K. (2019). Samarbeid i saker om vold og overgrep: mot en hybridisering av hjelpetjenestene? Tidsskrift for velferdsforskning, Vol 22, 03/2019, s. 198-212 (idunn.no).
Bredal, A. (2019). Sikkerhet og støtte i familievoldssaker: Følgeevalueringen av Prosjekt November. NOVA Rapport 8/19 (fagarkivet.oslomet.no).
Bredal, A. & Stefansen, A. (2017). Barnahus for adults? Reinterpreting the Barnahus model to accommodate adult victims of domestic violence. I Johansson, S., Stefansen, K., Kaldal, A. & Bakketeig, E. (Red.). Collaborating against child abuse: Exploring the Nordic Barnahus Model. Palgrave (link.springer.com).
Dullum, J. (2020). Sikkerhet gjennom familiearbeid. Et samarbeid mellom politi og familievern ved Stovner politistasjon. NOVA Rapport 17/20 (fagarkivet.oslomet.no).
Johansson, S. & Stefansen, K. (2019). Policy-Making for the Diffusion of Social Innovations: The Case of the Barnahus Model in the Nordic Region and the broader European Context. Innovation: The European Journal of Social Science Research (tandfonline).
Løvgren, M., K. Stefansen, I. Smette og S. Mossige (2017). Barn og unges utsatthet for fysisk vold fra foreldre. Endringer i mild og grov vold fra 2007 til 2015. Tidsskriftet Norsk Barnevern, 94(2) (idunn.no).
Smette, I., Stefansen, K. & Dullum, J. (2017). Sentrene mot incest og seksuelle overgrep. En evaluering av sentrenes arbeid og rammevilkår. NOVA Rapport 16/17 (fagarkivet.oslomet.no).
Kontakt
For spørsmål om prosjektet, kontakt forsker Elisiv Bakketeig (oslomet.no), e-post: elba@oslomet.no.