Finansiering: Justis- og beredskapsdepartementet
Prosjektperiode: 2016-2019
Forskere: Elisiv Bakketeig (oslomet.no) (prosjektleder), Anja Bredal (oslomet.no)
Prosjektet vil vi undersøke hvordan familievernet, barnevernet, krisesentrene og barnehusene arbeider med vold i nære relasjoner, hver for seg og sammen, og hvilke implikasjoner tjenestenes tilnærming har for brukerne av tilbudene. Å analysere og sammenlikne data om fire tjenester gir gode muligheter for å se tjenestene i sammenheng, herunder å undersøke betydningen av virksomhetenes målsettinger og rammer for kvaliteten i tilbudet og for samarbeidet tjenestene i mellom. Et sentralt mål vil være å identifisere betingelser for å oppnå en mer helhetlig innsats.
Vi har valgt ut fire tjenester som alle har nøkkelposisjoner i tjenesteapparatet, men som har ulike historiske og organisatoriske utgangspunkt, i tillegg til at de har ulike roller. Konkret har vi valgt ut barnehusene og krisesentrene som eksempler på spesialiserte tiltak som har vold som sitt hovedanliggende. I tillegg inkluderer vi to tjenester, familievernet og barnevernet, hvor arbeid med vold i nære relasjoner inngår som en del av virksomheten.
En overodent problemstilling i prosjektet er hvordan ulike roller gir ulike utgangspunkt for samarbeid. Vi vet en del om hvordan de ansatte fra de spesialiserte tjenestene tenker om dette. Barnehusevalueringen viste at de ansatte oppfattet det som sin rolle å tilrettelegge for samarbeid ved å koordinere møteplasser og sørge for en klar ansvars- og oppgavefordeling (Stefansen m.fl. 2012 og Bakketeig m.fl. 2012). Bakketeig og Solberg (2009) har pekt på at familievernets tradisjon for å være en selvstendig tjeneste kan være en barrière for samarbeid. Dahle og Hennum (2008) påpeker at samarbeid ikke alltid bør skje, fordi terapeutiske hensyn kan tale for ikke å involvere politiet selv om saken omfatter straffbare forhold.
Når det gjelder barnevernet har forskning dokumentert mangler ved barnevernets arbeidsbetingelser for å få til godt samarbeid med andre instanser – som mangel på tid og fleksibilitet og høy turn-over blant saksbehandlere (Bakketeig og Backe-Hansen 2008). Denne typen barrièrer mot samarbeid er selvsagt sentrale, men det er også avgjørende å vite mer om hvordan ansatte forstår betydningen av samarbeid for kvaliteten på sitt eget arbeid. Og, hva samarbeid i så fall handler om.
Hensikten vår er å gå fra analyser av hvilke roller tjenestene har formelt sett, til de roller de tar i sin praktiske hverdag. Hva innebærer kravet om å sørge for en helhetlig tiltakskjede? Hva gjør barnehusene og krisesentrene for å få til dette? Hvor møter de på problemer, hva er årsakene, og hvor ligger løsningspotensialet?
Prosjektet vil gi innsikt i følgende tema:
1.Hvordan de ulike tjenestene forstår og arbeider med vold i nære relasjoner, inkludert samarbeid med andre instanser og hvordan et utvalg brukere opplever disse tjenestene.
2. Hvordan organisering, lovverk, fagdisipliner og ikke minst historiske tradisjoner påvirker arbeidsmåter og rolleforståelse i feltet.
3. Hvordan arbeidsdelingen fungerer, med særlig fokus på overlapp og blinde flekker, blant annet knyttet til grupper med sammensatte behov og hvordan tilbudet svarer på brukernes behov særlig når de har behov for bistand fra flere instanser og over tid.
Metode
Vi vil reanalysere eksisterende data fra evalueringen av barnehusene og evalueringen av krisesenterloven, kombinert med innsamling av nye data. På grunn av disse prosjektenes begrensede rammer har vi ikke kunnet utnytte disse datasettenes fulle potensial, og analysene har så langt vært mest av deskriptiv art. Allerede gjennomførte intervjuer med ledere og ansatte ved barnehus og krisesentre vil bli gjenstand for mer dyptpløyende og teoribaserte analyser i lys av det nyinnsamlede materialet. Vi vil supplere med intervjuer med ledere og ansatte ved et utvalg familievernkontorer og kommunale barneverntjenester.
Når det gjelder brukererfaringer, har vi et omfattende materiale av intervjudata fra brukere av krisesentre gjennom evalueringen av krisesenterloven. Vi har også spørreskjemadata fra barn og pårørende ved barnehus. Vår erfaring er at det er krevende å rekruttere informanter spesielt fra barneverntjenesten. Vi vil derfor vurdere om vi får tilstrekkelig informasjon om brukererfaringer med barnevernet og familievernet gjennom det eksisterende materialet. Dersom det viser seg å være behov for supplerende data vil rekrutteringen av brukerinformanter foregå via familievern- og barnevernkontor og avgrenset til saker hvor partene ikke lenger befinner seg i en situasjon med vold eller trussel om vold.
Kontakt
For spørsmål om prosjektet, kontakt forsker Elisiv Bakketeig, e-post: elisiv.bakketeig@oslomet.no