Prosjektleder: Jane Dullum
Prosjektmedarbeidere: Elisiv Bakketeig, Kari Stefansen
Varighet: 2019-2024
Finansiering: Justis- og beredskapsdepartementet
Problemstillinger
Prosjektet tar utgangspunkt i at bruk av legalstrategi, dvs. bruk av straffeapparatet for å avdekke og forhindre vold i nære relasjoner, er og har vært et viktig politisk virkemiddel.
Samtidig har flere studier vist at det kan være utfordringer knyttet til straffeapparatets håndtering av saker om vold i nære relasjoner. Mange saker henlegges, sakene tar ofte svært lang tid, og det kan også være høye terskler for politiets og påtalemyndighetens inngripen.
Mange ofre ønsker heller ikke å anmelde utøver. I tillegg vet vi lite om deler av straffesakskjeden, særlig om domstolenes behandling av sakene, herunder kjennetegn ved de sakene som kommer til domstolene, hvilke forhold som pådømmes og hvilke straffer som utmåles, og hvordan dette eventuelt har endret seg over tid.
Vi vet også lite om mulige alternativer til straff, og om konfliktrådsbehandling kan være et egnet alternativ til ordinær straffesaksbehandling.
Den overordnede målsettingen med dette prosjektet er å få mer helhetlig kunnskap om straffesakskjeden og om straffeapparatets håndtering av vold i nære relasjoner. Prosjektet vil også undersøke årsakene til mulige flaskehalser i feltet, med særlig vekt på det høye antallet henleggelser. Samlet vil prosjektet gi ny kunnskap og et styrket grunnlag for diskusjonene om bruk av legalstrategi i saker om vold i nære relasjoner.
Følgende temaer utforskes særlig:
- Påtalemønstre i saker om vold i nære relasjoner. Hvilke forhold har betydning for påtalemyndighetens påtalepraksiser (henleggelse, tiltale), også sett i lys av endrede styringssignaler og føringer for behandling av sakene fra overordnet påtalemyndighet?
- Domstolenes behandling av saker om vold i nære relasjoner. Hva kjennetegner sakene som kommer til domstolene? Hvem er de tiltalte, hvem er de fornærmede? Hvilke straffer utmåles, og hvilke hensyn tillegges vekt ved straffeutmålingen?
- Konfliktrådene og vold i nære relasjoner. Hva kjennetegner saker som henvises til konfliktrådsbehandling? Hvordan blir sakene håndtert i konfliktrådene? Er konfliktrådsbehandling et egnet alternativ i saker om vold i nære relasjoner?
- Straffeapparatet som sosialt felt: målkonflikter og flaskehalser. Straffesaksbehandlingen av saker er styrt av og underlagt ulike føringer og logikker, alt fra konvensjoner som EMK og Istanbulkonvensjonen, det norske lovverket, mål- og prioriteringer fra henholdsvis Riksadvokaten og Justisdepartementet. I hvilken grad kan organiseringen og oppbyggingen av selve straffesaksfeltet bidra til målforskyvninger, silingspraksiser og lokale praksiser – som ikke nødvendigvis stemmer overens med overordnede politiske føringer?
Datagrunnlag
Prosjektet anvender intervjudata med aktører på ulike nivåer av straffesakskjeden, fra representanter for overordnet styringsnivå (Justisdepartementet, Riksadvokaten) til den enkelte påtalejurist. Også policy- og styringsdokumenter utgjør et sentralt empirisk materiale.
Delprosjektet om domstolenes behandling av sakene vil bygge på et utvalg rettskraftige dommer om familievold (strl 1902 § 219 og strl 2005 §§ 282 og 282) fordelt over tid og sted, samt observasjon av et utvalg rettsforhandlinger. Konfliktrådsprosjektet vil på sin side basere seg på intervjuer med representanter for konfliktrådene, samt at vi vil forsøke å rekruttere til intervju parter som har deltatt i konfliktrådsbehandling.
Kontakt
For spørsmål om prosjektet, kontakt forsker Jane Dullum (oslomet.no), e-post: jadu@oslomet.no.