Finansiering: Justis- og beredskapsdepartementet
Prosjektperiode: 2016-2020
Forsker: Lars Roar Frøyland (oslomet.no) (ph.d.-student)
Veiledere: Tilmann Von Soest (Psykologisk institutt, UiO), Svein Mossige (NOVA og Psykologisk institutt, UiO)
Ungdomstiden er den perioden i livet hvor sannsynligheten er størst både for å bli utsatt for vold og for selv å utøve vold. Forskning har vist at det å bli utsatt for vold i ungdomstiden kan ha negative konsekvenser for framtidig utvikling, blant annet for mental helse, egen involvering i kriminalitet og avvik og tilpasning i skole og arbeidsliv. Videre har forskning vist at generell problematferd i ung alder, som da også inneholder voldelig atferd, henger sammen med senere kriminalitet, økonomiske vanskeligheter, et problematisk forhold til rusmidler og problemer med mental og fysisk helse.
Ungdom som utøver vold i ungdomstiden, har også dårligere framtidsutsikter enn andre unge når det gjelder utdanning, og de er oftere involvert i både voldskriminalitet og annen kriminalitet.
Videre har eksisterende longitudinelle studier gitt viktig kunnskap om ulike beskyttende faktorer og risikofaktorer for voldsutøvelse. Av individuelle egenskaper har manglende sosialkognitive evner blitt trukket fram som en risikofaktor, da dette kan føre til at sosiale situasjoner feiltolkes og besvares med aggresjon. Samtidig har høy intelligens og et rolig temperament blitt trukket fram som beskyttende faktorer.
Videre er positive holdninger til og historikk med vold identifisert som risikofaktorer, mens avvisende holdninger til vold fungerer beskyttende. Positive holdninger til familie og skole har også beskyttende effekter, mens fravær av slike holdninger er en risiko for voldsutøvelse.
Enkelte biologiske mål har også vært trukket fram både som risikofaktorer og beskyttende faktorer, som hjertefrekvens og nivået av stresshormonet kortisol i blodet, mens svak psykisk helse er identifisert som en risikofaktor for voldsutøvelse. Videre har samspillet mellom individ og henholdsvis familie, jevnaldrende og skole blitt trukket fram som både risikofaktorer og beskyttende faktorer for forekomst av vold. Sist er forhold ved nabolaget viktig, som graden av sosial deprivasjon, samhold og generelle boforhold.
Ved å bruke to populasjonsbaserte spørreundersøkelser blant norske skoleelever (UngVold 2007 og 2015) og koblede registerdata vil denne studien av unge voldsutøvere i Norge gi informasjon om kunnskapshull på feltet.
En sentral målsetning i prosjektet er å undersøke endringer i nivået av voldsutøvelse over tid på samfunnsnivå, og hvordan endringer over tid kan forklares av samtidige forandringer i beskyttende faktorer og risikofaktorer for voldsutøvelse. Det vil videre blitt undersøkt hvordan tilsvarende faktorer henger sammen med variasjon i voldsnivået i mer begrensede sosiale enheter, representert ved skolene som deltok i undersøkelsen.
Sist vil prosjektet undersøke hvordan vold i ungdomstiden kan ha konsekvenser for framtidig sosial marginalisering, både knyttet til senere kriminalitet og til marginalisering i utdanning og arbeidsliv. Hvilke framtidige konsekvenser har voldsbruk i ungdomstiden for sosial marginalisering og kriminalitet, og kan sammenhengen forklares av relevante beskyttende faktorer og risikofaktorer for marginalisering?
Resultatene blir publisert i form av vitenskapelige artikler, samt en doktoravhandling som planlegges ferdigstilt sommeren 2020.
Publikasjoner
Frøyland, Lars Roar; von Soest, Tilmann (2017). Trends in the Perpetration of Physical Aggression among Norwegian Adolescents 2007-2015. Journal of Youth and Adolescence (springer.com).
Kronikk i Aftenposten om trender i voldsbruk blant ungdom (aftenposten.no)
Kontakt
For mer informasjon, kontakt Lars Roar Frøyland, e-post: lars.r.froyland@oslomet.no