Foreldrevold på retur?
Å bruke vold mot barn har vært forbudt i Norge siden 1972. Før UngVold-studien hadde vi lite kunnskap om hvor vanlig det var å oppleve vold fra foreldre. I UngVold har vi kartlagt både mild og grov fysisk vold fra foreldre i løpet av oppveksten både i 2007 og 2015. Skillet er basert på hva slags vold som har størst fysisk skadepotensial.
Et viktig funn fra UngVold-studien er at mild vold fra foreldre er blitt mindre vanlig. I 2007 oppga i alt 19 prosent at de var utsatt for dette fra far og 14 prosent fra mor. I 2015 var andelene redusert til 14 prosent fra far og 12 prosent fra mor. For grov vold var det ingen tilsvarende nedgang. Denne volden holdt seg stabil – på et betydelig lavere nivå enn den milde volden.
Vi fant også at mens mild vold skjedde i alle samfunnslag og livssituasjoner, var grov vold tydelig koblet til ulike former for vanskeligheter i familien som dårlig økonomi og rusbruk blant foreldrene. Funnene viser at foreldrevold er et sammensatt fenomen og peker mot at det å hjelpe foreldre som har en vanskelig livssituasjon, kan forebygge vold.
Les mer: Løvgren, M., Stefansen, K., Smette, I., & Mossige, S. (2017). Barn og unges utsatthet for fysisk vold fra foreldre. Endringer i mild og grov vold fra 2007 til 2015. Tidsskriftet Norges Barnevern, 94(2) (idunn.no)
Festovergrep: omfattende problem, varierte erfaringer
Internasjonal forskning har vist at om lag halvparten av alle seksuelle overgrep i ungdomstid og voksen alder er relatert til fest og drikking. I 2015 undersøkte vi hvor vanlig det er at ungdommer i Norge opplever slike overgrep, og hva slags erfaringer som skjuler seg bak tallene. Syv prosent av jentene og to prosent av guttene hadde minst én slik erfaring i løpet av ungdomstida.
«Eg var full og klarte ikkje tenkje klart. I ettertid hugsar eg svært lite og eg klarte ikkje gjere motstand eller stå opp for meg sjølv då han prøvde seg.»
Jente, 19 år
Overgrepene var av to typer. Den ene typen besto av kaotiske og forvirrende seksuelle interaksjoner, hvor det var vanskelig å klart ilegge noen ansvar eller skyld. Ofte var ofrene for fulle til at de klarte å si nei eller gjøre motstand. Dette ble rapportert av både gutter og jenter. Den andre typen, som det primært var jenter som beskrev, handlet om mer manipulerende og tvangsmessige overgrep.
Festovergrep er altså en betydelig mer variert erfaring enn det bildet ungdom ofte presenteres for i media – hvor det utelukkende skjer som følge av bevisst overskjenking eller neddoping. Dette er viktig kunnskap for de som jobber med forebygging av seksuell vold blant ungdom, og for ungdom selv.
«Dette var i forbindelse med at jeg var veldig overstadig beruset. Og jeg hadde blitt med en jente hjem uten at jeg var til stede for å ta denne beslutningen. Og i ettertid fikk jeg vite at vi hadde seksuell omgang, som hadde oppstått uten at jeg egentlig kunne velge å ville eller ikke ville dette. Og den følelsen dagen etterpå var at jeg hadde blitt utnyttet av denne jenta.»
Gutt, 19 år
Les mer: Stefansen, K., Frøyland, L. R., & Øverlien, C. (2020). Incapacitated sexual assault among youths: Beyond
the perpetrator tactics framework. Journal of Youth Studies, 24(10) (tandfonline.com)
Unges voldsbruk – først opp, så ned igjen
Hvor mange unge som opplever vold og/eller utøver vold varierer over tid, det samme gjelder andre typer problematferd. Vi har undersøkt hvor vanlig det er å utøve vold blant norske ungdommer. Funnene viser at forekomsten av fysisk vold ble halvert i perioden fra 2007 til 2015, før den deretter steg med over 30 prosent på tre år fra 2015 til 2018.
Endringer i unges fritidsmønster skapt av digitale medier er antakelig en viktig forklaring på utviklingstrekkene. Fra starten av 2000-tallet begynte unge å bruke langt mer tid inne foran en skjerm. De var dermed sjeldnere på steder hvor vold kan skje.
De siste årene har tilgangen til digitale medier blitt fullt og helt løsrevet fra hjemmet, og unge befinner seg dermed oftere i situasjoner hvor vold kan forekomme. Dette har resultert i at nivået av vold blant unge igjen stiger. Resultatene viser hvordan samfunnsendringer og vold er tett sammenvevet.
Les mer: Frøyland, L.R. (2022). Understanding Societal Trends in Adolescent Violence. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskap, nr. 1, 2022 (tidsskrift.dk).
De særlig utsatte
Begrepet polyviktimisering viser til det å være utsatt for flere typer vold gjennom oppveksten. Analyser fra UngVold viser at 8,6 prosent av de unge rapporterte om å ha vært utsatt for minst tre av fire typer vold som var inkludert i studien: mobbing, å ha sett eller hørt vold hjemme, fysisk vold og seksuell vold.
Unge som hadde vært utsatt for flere typer voldshendelser, fortalte langt oftere enn andre unge om emosjonelle vanskeligheter som depresjon, angst og traumesymptomer. Funnene viser hvor viktig det er å forebygge voldserfaringer i oppveksten, og å fange opp unge som har opplevd flere typer vold.
Les mer: Mossige, S. & Huang, L. (2017). Poly-victimization in a Norwegian adolescent population: Prevalence, social and psychological profile, and detrimental effects. PLOS ONE (journals.plos.org).
Se hovedsiden til UngVold-studien.
Finn flere publikasjoner på publikasjonssiden til Voldsprogrammet.