Da Oslos eldre innbyggere ble spurt om hva som opptar dem, sto transport øverst på lista. Dette vil kanskje overraske noen, men det gir mening når vi anerkjenner den sentrale rollen transportmidler har i å forme byene og livsstilen vår.
Helt siden den industrielle revolusjonen har transportmidler symbolisert potensialet til og kampen mellom teknologiske paradigmer. Dette er en gjensidig skapende prosess som har innvirkning på alle aspekter av livene våre. Dampmaskinene symboliserte sin epoke, og bilen har dominert siden tidlig på 1900-tallet. En rask titt på hvordan byene våre er utformet avslører bilens totaldominans. Uten bilen ville ikke forstadslivet være mulig.
Den demografiske revolusjonen er en annen lydløs revolusjon. Økt levealder kombinert med redusert fruktbarhet har ført til en uovertruffen økning av andelen eldre i befolkningen. Konsekvensene av denne endringen er så omfattende, historisk unike og omkalfatrende at de kun kan beskrives som en revolusjon, den såkalte levealdersrevolusjonen.
Selv om levealdersrevolusjonen har globale dimensjoner, er det viktig å understreke at de største utfordringene vil gjøre seg gjeldende i en spesifikk kontekst: bymiljøet. Under ledelse av verdens helseorganisasjon, WHO, har nettverket av aldersvennlige byer som mål å utveksle ideer og erfaringer om dette temaet.
Debatt om urban samferdselspolitikk er et sentralt aspekt i det aldersvennlige byinitiativet. Denne debatten er også en god mulighetn til å belyse muligheter og se på utfordringer som må takles. I Oslo er et av de viktigste politiske temaene for tiden hvordan man kan utfordre og endre den bilsentrerte byen.
“Debatt om urban samferdselspolitikk er et sentralt aspekt i det aldersvennlige byinitiativet. Denne debatten er også en god mulighetn til å belyse muligheter og se på utfordringer som må takles. I Oslo er et av de viktigste politiske temaene for tiden hvordan man kan utfordre og endre den bilsentrerte byen.”
Tiltakene for å skape et bilfritt bysentrum skapte overskrifter internasjonalt og har vært kontroversielle. Ambisjonen om at man i bysentrum fortrinnsvis skal gå, så sykle eller bruke offentlig transport og kun bruke bilen som siste utvei kan bli umulig å oppnå om vi ignorerer konsekvensene av levealdersrevolusjonen.
Vi er nødt til å anerkjenne at aldersdiskriminering finnes. Vi må ønske mangfold velkommen, også aldersmangfold og mangfold innen den eldre aldersgruppen. Skrøpelighet er et viktig aspekt, men det er stadig mindre tilstrekkelig kun å fokusere på dette for å bedre alle aldersgruppers framkommelighet.
Vi lever i hypermobilitetens tidsalder, der vi reiser lengre og oftere enn noensinne. Ettersom vi blir eldre, kan det bli vanskeligere å reise langt, samtidig som slike reiser blir stadig mer nødvendig dersom vi ønsker at familiemedlemmer skal kunne støtte og yte omsorg for hverandre.
De teknologiske og demografiske revolusjonene byr på både utfordringer og muligheter. I denne konteksten er god offentlig styring særlig viktig. En god samferdselspolitikk i Oslo vil gi retning til og muliggjøre innovative løsninger. I tillegg til å skape et trygt og funksjonelt samferdselsnettverk for alle aldersgrupper, er det nødvendig med et nytt blikk på den gjeldende oppdelingen av livet basert på fasene studier, jobb og pensjonstilværelse.
I dag, mandag 11 juni kl. 14.00-16.00, går den tredje debatten om et aldersvennlig Oslo av stabelen. Debatten arrangeres av Oslo Kommune og OsloMet og fokuserer på transport og samferdsel og stedet er Litteraturhuset kø. Gratis deltakelse, registrering her.
Videoopptak fra de to foregående debattene kan du finne her.