Onsdag under Arendalsuka møttes forskere, KS, OBOS og leder i eldrerådet i Arendal for å diskutere hvordan man bedre kan legge til rette for at flere kan bo trygt lenger i eget hjem.
En samfunnsutfordring som krever samhandling
I 2030 vil det være flere eldre (65 år og eldre) enn barn og unge (0-19 år) i Norge. Selv om eldre blir stadig friskere og behovet for hjelp utsettes til senere i livet, vil antallet eldre øke presset på kommunenes tjenester. De demografiske utfordringene kan ikke alene løses med bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Derfor er regjeringen i gang med en reform som skal gjøre det trygt å bo lenger i eget hjem. Reformen ble lansert i en stortingsmelding før sommeren (regjeringen.no)
Bo trygt lengst mulig i egen bolig
Reformen skal sørge for en mer helhetlig eldrepolitikk som bidrar til at eldre kan oppleve en aktiv alderdom og en trygg eldreomsorg, noe som understrekes ved at seks departementer skal samarbeide om gjennomføringen av reformen. Et hovedmål i reformen er at eldre skal kunne bo trygt lengst mulig i egen bolig. Dette målet er ikke nytt, men bygger ifølge forsker Hans Christian Sandlie ved NOVA, OsloMet på en omsorgsmodell med delt ansvar:
– Det forventes at eldre planlegger og tilrettelegger egen bosituasjon med tanke på alderdom og nedsatt funksjonsevne, mens kommunene tar ansvar for de nødvendige tjenestene. Dette forutsetter også at utbyggerne og markedet tar ansvar for å bygge de boligene det er behov for, forklarer Sandlie.
På seminaret Er det trygt å bo hjemme livet ut, stilte forskerne følgende spørsmål til panelet og salen: Har eldre forutsetning og motivasjon til å planlegge og tilrettelegge egen bosituasjon? Er kommunene forberedt på det ansvaret som faller på dem? Bygger utbyggerne de boligene som eldre har behov for?
Bosituasjon handler om mer enn bare bolig
BOVEL-forskerne Maja Flåto og Hans Christian Sandlie ved NOVA, OsloMet innledet med ny forskning om eldre og bolig med utgangspunkt i en kommende rapport som er skrevet på oppdrag fra Husbanken. I undersøkelsen har de sett på hva som kjennetegner boligsituasjonen og boligønsker blant hjemmeboende innbyggere som er 75 år og eldre. Gjennom en spørreundersøkelse og fokusgrupper har de sett på hvorvidt de planlegger egen bosituasjon for en alderdom med nedsatt funksjonsevne.
I presentasjonen vektla de faktorer deltakerne i fokusgruppene mener er viktige for en trygg og god bosituasjon:
- Områder som gir muligheter for sosialt samvær
- Venner og familie spiller stor rolle for trygghet
- Mulighet for å gå tur i umiddelbar nærhet til skogen eller tilrettelagte turområder
- Aktiviteter i seniorsenter eller kulturhus
- «Lett med bil»
Flåto fremhevet at funnene understreker at bosituasjon handler om mer enn bare bolig.
Mobiliteten blant eldre større enn forventet
Videre viser de til at mange eldre har gjort ulike former for tilrettelegging av sin bosituasjon med enkle grep, som installering av tekniske hjelpemidler. Det er imidlertid en del som oppgir at de bor i en bolig der det ikke er hensiktsmessig å bygge om eller gjøre den aldersvennlig. Alternativet vil da ofte være å flytte. Studien viser også at en del eldre flytter.
– Tallene viser at den største andelen flyttet inn i nåværende bolig før fylte 60. Men det er likevel en betydelig andel som har flyttet etter fylte 60 år. Noen har også flyttet etter fylte 70 og 80 år. Dette tyder på at flytting seint i livet er vanligere enn tidligere antatt, sier Sandlie.
Studien viser også at jo eldre du er når du flytter, jo større er sannsynligheten for at du flytter til en alderstilpasset bolig.
Av sentrale utfordringer i arbeidet med å få flere til å bo hjemme livet ut, trekker Sandlie frem behovet for å forstå at den eldre befolkningen er variert og sammensatt. Det er derfor behov for variasjon i boligløsninger for eldre. Videre er det viktig med en forventningsavklaring i eldrepolitikken med hensyn til hvem som har ansvar for hva og til hvilket tidspunkt. Dette vil kreve god informasjon og medvirkning.
Panelet: Behov for kompetanse, regelverksendringer og forebygging
Disse punktene var paneldeltakerne fra KS, eldrerådet og OBOS enige i. De pekte også på hva som fremstår som de største utfordringene for de ulike aktørene.
Anne Gamme (KS) forteller at den største utfordringen for kommunene kommer til å bli mangelen på helsepersonell, og da særlig i hjemmetjenestene. Her må sektoren tenke annerledes, både når det gjelder digitalisering og bredden av boligtilbud.
– Sammenligner vi oss med våre naboland har vi høy dekning av omsorgstjenester i Norge, Men det kommer til å bli annerledes i fremtiden enn vi er vant til. Vi trenger flere tilpassede boliger. Særlig i distriktene er dette en utfordring, sier Gamme.
Christina Solli Ektvedt (OBOS) forteller at mange av deres medlemmer var over 65 år, og at de jobbet for å finne gode løsninger på dette feltet. De har imidlertid opplevd at diskusjoner med kommunen om bygningstekniske ting kan være en utfordring – særlig når man ønsker å tilpasse boliger til de eldres ønsker og behov. Hun etterlyser mer fleksibilitet i reguleringsplanene, slik at de bedre kan ta hensyn til de faktiske behovene og ønskene blant deres eldre kjøpere.
Stein Torgersen, leder av eldrerådet i Arendal er opptatt av at brukerne blir hørt. Han trekker fram forebyggende hjemmebesøk som et viktig tiltak for å kunne motivere eldre til å planlegge egen bosituasjon i tide. Her burde man trekke veksler på tverrfaglig kompetanse utover det helsemessige.
Ordstyrer og direktør ved NOVA, Guro Ødegård, konkluderte med at dette er en samfunnsutfordring vi alle må være med på å løse – og som det skal fortsette å forskes videre på ved NOVA og BOVEL.