Førsteamanuensis Øystein Guttersrud og professor Kjell Sverre Pettersen er blitt engasjert av studieleder ved sykepleierutdanningen, HV, OsloMet, Judith Schrøder til å forsøke å utarbeide og utprøve en ny eksamensform for pensum og læringsutbyttene i sykdomslære. Eksamensformen er multiple choice-preget og vil bli digitalisert. Om man kunne få lagt til et spørreskjema med flere variabler i tilknytning til denne eksamenen i sykdomslære, så har en slik tilnærming også publikasjonspotensial, både som metode-artikkel og som resultatfokusert artikkel – i kombinasjon med bakgrunnsfaktorer og psykometriske konstrukter.
Forfatter: kjellsverre
Vi håper at undervisningsopplegget concept cartoons, slik beskrevet i søknaden til Norgesuniversitetet i foregående blogginnlegg, kan bidra til stor grad av aktiv studentlæring av sentrale temaer innen anatomi/fysiologi og biokjemi (AFB). I søknaden til DIKU, som ble utarbeidet av førsteamanuensis Øystein Guttersrud og professor Kiell Sverre Pettersen, tar vi sikte på å oppskalere omfanget av concept cartoons til å kunne brukes innen i undervisning i AFB overfor alle helsefagstudender som har dette emnet i sin studieplan, også i nasjonal sammenheng.
Tittel på søknaden levert til Norgesuniversitetet 22. oktober 2018: «Digitalisert underveisvurdering og studentaktiv dybdelæring (DUSAD) i sykepleierutdanningen»
Pengene det søkes om skal gå til utvikling og utprøving av læringsverktøyet concept cartoons. Førsteamanuensis Øystein Guttersrud og professor Kjell Sverre Pettersen har skrevet søknaden.
Helt kort består underveisvurdering for læring i at studentene bruker mobiltelefon til å stemme på påstander i digitalt presenterte concept cartoons. En concept cartoon består av illustrerte personer karikert som tegneseriefigurer. Figurene i concept cartoons fremsetter påstander som representerer ulike ideer eller ulike perspektiver. I DUSAD vil påstandene reflektere feil- og hverdagsforestillinger hentet fra studentbesvarelser på nasjonal deleksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB) for sykepleierstudenter. I tillegg vil minst én påstand gjenspeile den vitenskapelig aksepterte ideen, og denne er knyttet til fagstoffet studentene har lest om før oppmøtet. En concept cartoon tydeliggjør dermed hvilket begrepet som skal læres. For å fremme studentenes motivasjon og vise at det aktuelle begrepet er yrkesrelevant, vil påstandene settes inn i en relevant klinisk kontekst. Eksempler på dette er situasjoner som viser helsepersonell som måler blodtrykk eller puls.
Kjernen i denne aktive studentlæringen er strukturerte gruppediskusjoner basert på disse påstandene. Da påstandene ofte representerer feil- og hverdagsforestillinger som tidligere studentkull faktisk har svart på deleksamen i AFB, åpner DUSAD for nyskapende og unike muligheter til å bruke summativ informasjon formativt. DUSAD fremmer dermed presis underveisvurdering og understøtter læring tilpasset studentenes observerte behov. Ved å sette påstandene inn i kliniske kontekster, tydeliggjør vi læringsutbyttets relasjon til praksisfeltet. DUSAD bygger således på erfaringsbasert kunnskap om at relevant undervisning øker studentenes motivasjon for læring.
Gjennom å utvikle digitale concept cartoons på bakgrunn av studentenes forestillinger om ABF-relatert pensumstoff, åpner DUSAD for unike muligheter til å understøtte presis underveisvurdering som treffer studentene, effektiviserer læringen, hever kvaliteten på undervisningen, øker motivasjonen for læring, og gjør undervisningen mer relevant.
Kategorier
Utlysning av postdoktorstilling
Program for forskning på digitalisering og læring søkte med søknadsfrist 20. desember 2018 etter en postdoktor-kandidat som skal forske på aspekter ved digitalisert vurdering i bachelorutdanning underliggende HV. Dette kan være formative vurderingsformer som fremmer læring, eller summativ vurdering som måler studenters læringsutbytte. Vi ønsker deg som behersker og kombinerer kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Primært ønsker vi forskning som videreutvikler kvaliteten på undervisningen og styrker vurderingspraksisen, og som dermed fremmer institusjonens mål om å skape fremragende sykepleierutdanning. Forskning med utgangspunkt i den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi er derfor spesielt aktuelt og vil bli prioritert.
Kandidaten som programmet søkte etter burde ha:
* doktorgrad (ph.d.) innenfor helsefag, naturfagdidaktikk, informatikk, pedagogikk eller andre relevante fagområder; erfaring med utviklingsarbeid for å fremme kvalitet innenfor undervisning og/eller vurdering, fortrinnsvis digitaliseringsprosjekter og gode skriftlige og muntlige engelskkunnskaper Videre var det er ønskelig at kandidaten hadde erfaring fra undervisning i anatomi, fysiologi og biokjemi på sykepleierutdanningen; erfaring med bruk av multidimensjonale Rasch-modeller eller flernivåanalyse (LMM eller GLMM) og eventuell aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk.
Det forventes snarlig tilsetning i løpet av vårsemesteret 2019.
Faglig ledelse ved HV, OsloMet har ytret ønske om å undersøke hvordan sykepleierstudenter best kan tilegne seg kunnskap om anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB). Det har lenge vært kjent at studentene synes emnet AFB er utfordrende å lære seg. «Flipped klasserom» er således introdusert fra høstsemesteret 2018 som en undervisningsmodell som muligens kan bidra til økt studentaktiv læring. En av hovedstrategiene i «flipped classroom» som undervisningsform er at studentene skal studere digitalt tilgjengelige pensumelementer før de møter opp i forelesningsauditoriet. I dette PhD-prosjektet, som ledes av førsteamanuensis Kari Toverud Jensen og førsteamanuensis Unni Knutstad, begge ved HV, OsloMet, skal stipendiat Victoria Berre Oppgård kartlegge uformelle læringssituasjoner som skjer hos sykepleiere i undervisningen av AFB, deriblant undersøke hvordan den digitale undervisningmodellen «flipped classroom» og andre undervisningsmetoder kan skape uformelle læringsaktiviteter. Dette PhD-studiet startet høstsemesteret 2018.
Kategorier
Tilsetning av PhD-stipendiat
I slutten høstsemesteret 2017 ble det utlyst en stilling som phd i programmet. Det kom inn sju søknader, hvorav tre ble funnet kvalifisert. Disse ble innkalt til intervju. Etter at intervjuene var gjennomført i vårsemesteret 2018, innstilte vurderingskomitèen cand. polit. med hovedfag i pedagogikk, Nina Bjerketveit Ødegaard. Den 1. november 2018 ble Nina formelt tatt opp på doktorgradsprogrammet for Helsevitenskap. Tittel på hennes prosjekt er: «Digitalt læringsdesign i fysioterapiutdanning: studentenes læringstilnærminger- og utbytte, og underviseres holdninger til og erfaringer med digitale læringsdesign».
Hennes forskningsprosjekt har som mål å få kunnskap om hvilken «posisjon» og effekt digitalisering og digitale læringsdesign i emneplaner har for fysioterapeutstudenters læring. Med digitalt læringsdesign vises det her til en strukturell beskrivelse av de planlagte læringsaktivitetene hvor det integreres ulike digitale verktøy med mål om oppnåelse av forventet læringsutbytte. Følgende problemstillinger vil bli forsøkt besvart:
- Hvilken effekt har digitale læringsdesign i fysioterapiutdanning?
- Hvilke faktorer påvirker og forklarer studentenes læringstilnærminger for læringsutbytte, og hvordan innvirker et digitalt læringsdesign som flipped classroom-modellen på disse to?
- Hvilke erfaringer og holdninger har undervisere til digital læringsteknologi i undervisningen, og hvilke konsekvenser mener de digitalisering har for undervisning og studentenes læring?
Hovedveileder for phd-prosjektet er professor Kjell Sverre Pettersen, HV, OsloMet, mens biveiledere er førsteamanuensis Yngve Røe og førsteamanuensis Tone Dahl-Michelsen, begge ansatt ved fysioterapeututdanningen, HV, OsloMet.
Den 4. juni 2018 avholdt Senter for Profesjonsstudier (SPS), OsloMet, i samarbeid med Program for forskning på digitalisering og læring et seminar ved OsloMet for alle interesserte om temaet: «IKT og læring i høyere utdanning – hva sier forskningen?» Professor Jens-Christian Smeby ved SPS, ledet seminaret. Det var tre inviterte foredragsholdere, hvorav den ene var avdelingsdirektør ved Norges Forskningsråd, professor Sølvi LiIlejord. Rapporten som det ble tatt utgangspunkt i var: «Learning and teaching with technology in higher education – A systematic review», utgitt av Kunnskapssenteret for utdanning (se lenke til rapporten under). De øvrige som presenterte i lag med Lillejord var to av medforfatterne, Kristin Børte og Erik Ruud.
Se lenke til programmet for seminaret
Se også lenke til samme sak publisert i forskning.no
Her er lenke til hele rapporten det refereres til
Erfaringene fra dette seminaret kan oppsummeres slik:
God digital undervisning krever bedre pedagogikk. Lærere på universiteter og høgskoler mangler trolig nødvendig pedagogisk kompetanse til å få til god digital undervisning for aktiv og målrettet læring. Det trengs imidlertid mer forskningsbasert kunnskap om måten vi driver undervisning for studenters læring innen høyere utdanning. Dette gjelder generelt, men for bruken av IKT spesielt. Ny teknologi gir mange muligheter, men det er viktig å ha et kritisk blikk på hvordan den virker og om den faktisk bedrer studentenes læringsutbytte. Den foreliggende rapporten fra Kunnskapssenteret er således et viktig bidrag i så måte. Den viser at teknologien i seg selv i liten grad bidrar til bedre utdanningskvalitet, det står mer og faller på hvordan og hvilken kompetanse mange har til å benytte seg av den.
Programmet deltok med oralt innlegg på Læringsfestivalen 2018 ved NTNU, Trondheim, 3.-4. mai 2018.
Se lenke til Læringsfestivalen 2018
Professor Jens-Christian Smeby, SPS, OsloMet og professor Kjell Sverre Pettersen, HV, Oslo delte på presentasjonen. Denne hadde følgende punktvise innhold som både viste til avholdt og pågående aktivitet i programmet, samt ønsker for framtiden:
–En hjemmeside for programmet finnes
–En «idèmyldringsworkshop» for vitenskapelige ansatte innen helsefag er arrangert
–En systematic review er startet
–En blogg for programmet er etablert
–Nå foreligger innstillingen til stipendiatstillingen
–Ønsker å etablere et forskernettverk med tilknytning til programmet på tvers av helsefagene ved OsloMet
–I senere faser bør forskning på digitalisering og læring involvere hele OsloMet
–Inviterer her og nå til nasjonalt forskersamarbeid om digitalisering og læring
Som et viktig foretak innen programmet ble det i løpet av vårsemesteret 2018 opprettet et emnebibliotek ved HV, OsloMet som inneholder oppsummert forskning om hvordan ulike former for digitalisering av helsefagutdanning eventuelt bidrar til studenters læring. Databasen består av relevante forskningsartikler som systematisk oppsummer den internasjonale kunnskapen på feltet. Oppsummeringen vil foregå kontinuerlig. Ambisjonen er å utvide biblioteket til å også gjelde andre fagområder enn helsefagene ved OsloMet. Ansvarlige for dette læringsbiblioteket er professor Jens-Christian Smeby ved Senter for profesjonsstudier (SPS), OsloMet og universitetsbibliotekar Malene Wøhlk Gundersen, OsloMet.
Se lenke til laeringsbiblioteket.no her:
Den 7.3. 2018 arrangerte Program for forskning på digitalisering og læring (PFDL) en workshop for ansatte primært ved HV om programmets tema. Noen andre ved OsloMet var spesielt invitert. Hensikten med denne workshopen var særlig å få særlig kartlagt ««Hvilke digitaliseringstilnærminger overfor helsefagstudenter kan gjøres til forskbare temaer?» Disse burde kunne gi føringer for etablering av et internt aktivt forskernettverk om digitalisering ved fakultetet. De ansattes utdanningsforskning på dette feltet burde også kunne gi egne meritterende vitenskapelige publikasjoner og eventuelt flere fremtidige ph.d.-kandidater. Det skulle også tilsettes en stipendiat innen PFDL i løpet av 2018, så idèmyldringen blant workshopdeltakerne kunne ideelt sett også gi hint om forskbare temaer for denne kommende stipendiaten.
Det møtte frem ca. 20 deltakere på denne workshopen. Programmet for dagen var som følger:
Program
-13.00-13.10: Innledning om prosjektet av dekan ved HF, Gro Jamtvedt, senterleder Oddgeir Osland ved SPS og professor og prodekan for FoU ved HF, Sølvi Helseth
-13.15-13.30: Innledning til workshopen ved prosjektleder Kjell Sverre Pettersen og professor Jens-Christian Smeby, SPS
-13.30-14.30: Presentasjon av prosjekter om digitalisering ved LUI av førsteamanuensis Louise Mifsud og førstelektor Tonje H. Giæver. Påfølgende idemyldring om digitaliseringsforslag gjennomføres i grupper etablert blant deltakerne
-14.30-15.00: Kaffepause
-15.00-16.30: Framlegg av gruppene og diskusjon
-16.30-16.50: Oppsummering
-17.00: Pizza
Til sammen 6 arbeidsgrupper ble etablert. Disse la fram sine forslag i plenum. Komprimerte sammendrag av disse gruppenes arbeid følger i kulepunkter:
• Det er ønskelig at man styrker kompetansen i læringsanalyse blant vitenskapelig ansatte for å kunne gjøre forskningstilnærminger overfor digitalisering og læring. Det er også ønskelig å gjøre mer forskning på HF sin simuleringsenhet.
• Ta utgangspunkt i det nyutviklete digitale undervisningsopplegget i prosjektet «Bak overskriftene»
og bruke dette til forskning på studentenes evne til kritisk vurdering av helsepåstander. Dessuten teste ut digitalt læringsmateriell – noe andre har laget – eller OsloMet selv? Det er også viktig å involvere studenter; hva ønsker de av digitale læringsmateriell, og hvilken for-forståelse av dette har studentene?
• Et viktig tema for studium er kartlegging av lederansattes og studentenes holdning til digitalisering for læring. Er det også mulig, at digitalisering for læring har potensial i seg til å kunne (lettere) bidra til studentenes kunnskapservervelse på høyere kognitive nivåer? Slik som nevnt av andre arbeidsgrupper, er det trolig ønske om å ville kartlegge studenters nåværende bruk – og forhold til – digitale verktøy for egen læring. Et annet viktig aspekt som antydes her, at hvilke økonomiske kostnader som følger av digitalisering for læring. Man kan kanskje se for seg en cost-benefit-analyse utført (i samarbeid med helse-økonomer?).
• Enda et argument for å styrke/satse på læringsanalyse ved OsloMet, fordi dette vil kunne generere data fra digitalt basert undervisning. Siden dette muligens er et relativt nytt konsept for enkelte, har jeg her tatt med et utdrag fra: https://iktsenteret.no/ressurser/notat-laeringsanalyse Sist oppdatert 16. juni 2017: Læringsanalyse bygger ikke på en bestemt læringsteori eller modell. Den internasjonale diskusjonen om læringsanalyse er tverrfaglig og føres av forskere innen informatikk og utdanning, beslutningstakere og utviklere av digitale pedagogiske ressurser og verktøy. Det handler om hvordan vi analyserer data om læring og hvordan læringssystemer kan forbedres ved å bli evidensbasert. Læringsteknologi har vært pådriveren i utviklingen av læringsanalyse. Forskningsnettverket «Society for Learning Analytics Research (SoLAR)» har formulert den mest brukte definisjonen av begrepet og fastslår at læringsanalyse omfatter:
«registrering, innsamling, analyse og rapportering av data om elever i en kontekst, der målsettingen er å forstå og forbedre læringsprosessen og det sosiale miljøet der læring foregår.»
I tillegg har det vært en ambisjon om at læringsanalyse skulle gjøre det mulig å forutsi eller framskrive en elevs læringsforløp over tid.
• Det antydes at man bør undersøke hva det vil si – og hvilken betydning det har – at studentene forbereder seg på en ny måte til undervisning via bruk av digitale verktøy. Det antydes også at man bør kartlegge lederes holdninger til digitalisering. Nyinnføring av plattformen Canvas har også iboende potensial til å kunne brukes i forskningsøyemed, med særlig adresse til digitalisering av undervisning. Er de tradisjonelle forelesningene under press fra de som ivrer sterkt for digitalisering av disse? Kan dette utgjøre et forskbart tema? Uansett endrete undervisningsformer; kunnskaps- og ferdighetskvaliteten til våre uteksaminerte kandidater fra helsefagene må være god nok for å trygge pasientsikkerheten. Dette impliserer at vi alltid må skule mot praksisfeltenes behov og endringer når vi driver undervisning i våre helseutdanninger.
• Det kom nok et argument for å forske på studenters forhold til læring via digitalisering. Det foreslås å gjøre følgeforskning . Et mulig forskningsprosjekt er etniske gruppers forhold til digitalisering. Et innspill kan være i hvilken grad hensynet til kultursensitivitet blir tatt i utarbeidelse og utprøving av digitale verktøy? Det foregår også digitalisering i praksisfeltene; i hvilken grad bør dette gjenspeiles i HF sin verktøy- og temasatsning på digitalisering? Hvilke digitaliseringsferdigheter er det således viktig at våre uteksaminerte kandidater har – ikke minst når det gjelder økningen av digitale hjelpemidler for effektiv, interaktiv helsekommunikasjon mellom pasient og helsepersonell?