Forskning på digitalisering og læring - hva virker?

En nylig litteraturgjennomgang om bruk av teknologi i læring og undervisning i høyere utdanning, konkluderer med at det er behov for flere systematiske litteraturstudier for å etablere kunnskapsstatus (Lillejord, Børte, Nesje, & Ruud, 2018). Dette gjelder trolig særlig innen fysioterapeututdanning. En systematisk litteraturstudie fra 2015 har undersøkt effekt og brukererfaringer av online- teknologi i fysioterapeutundervisning (e-læring, websider, diskusjonsforum etc) (Mącznik, Ribeiro, & Baxter, 2015). Studien konkluderte med at bruken av slik teknologi hadde mange fordeler for studentene, for eksempel ved at den fremmet praktiske ferdigheter, dyp læring og refleksjon (Mącznik et al., 2015).  Nå er det imidlertid behov for tilsvarende oppfølgingsstudie.

Førsteamanuensis innen fysioterapeututdanningen ved OsloMet, Yngve Røe, ble derfor tildelt en økonomisk ressurs fra Program for Forskning på digitalisering og læring til å oppdatere denne studien til Macznik m.fl. Ressursen er brukt til å gjennomføre litteraturstudien i nært samarbeid med den nylige tilsatte PhD-stipendiaten Nina B. Øvergaard, universitetsbibliotekar Malene Wøhlk Gundersen, OsloMet, som har betydelig kompetanse i å gjennomføre systematiske litteraturstudier, samt med førsteamanuensis Hilde Tinderholt Myrhaug, som har lang erfaring med å utarbeide systematiske litteraturstudier, blant annet fra Folkehelseinstituttet.. Det er utviklet en søkestreng i Scopus som vil danne utgangspunkt for søk i andre databaser. Man har primært ønsket å finne prospektive studier av god kvalitet som sammenligner effekten av teknologistøttet og tradisjonell undervisning, studier som beskriver hvordan teknologi kan implementeres og kombineres med annen læring i klasserommet og studier som undersøker den optimale graden av fleksibilitet/autonomi i teknologistøttet undervisning. Forhåpentligvis vil denne litteraturstudien gi et godt, oppdatert bilde av forskningsfronten for teknologistøttet undervisning innen fysioterapeututdanning. Analyse og innsending av artikkel er planlagt utført i løpet av våren 2019. Det vil også bli aktuelt å gjennomføre en annen litteraturstudie innenfor den samme tematikken, men med et litt annet fokus.

For øvrig har det i de siste tre årene pågått et forskningsprosjekt om bruken av flipped classroom-undervisning innen fysioterapeututdanningen ved OsloMet. Dette forsknings- og utviklingsprosjektet har vært drevet og ledet av førsteamanuensis Yngve Røe ved denne utdanningen i samarbeid med stipendiat Nina B. Ødegaard samt interne og eksterne samarbeidspartnere. Forskningen har resultert i innsending av to vitenskapelige artikler i 2018 og oral resultatpresentasjon under Læringsfestivalen 2018 ved NTNU. I tillegg har et flere ansatte ved fysioterapeututdanningen tilegnet seg kunnskap og erfaring med teknologistøttet utdanning, blant annet ved produksjon av videoforelesninger og som veiledere i studentundervisningen.

Førsteamanuensis Øystein Guttersrud  og professor Kjell Sverre Pettersen er blitt engasjert av studieleder ved sykepleierutdanningen, HV, OsloMet, Judith Schrøder til å forsøke å utarbeide og utprøve en ny eksamensform for pensum og læringsutbyttene i sykdomslære. Eksamensformen er multiple choice-preget og vil bli digitalisert. Om man kunne få lagt til et spørreskjema med flere variabler i tilknytning til denne eksamenen i sykdomslære, så har en slik tilnærming også publikasjonspotensial, både som metode-artikkel og som resultatfokusert artikkel – i kombinasjon med bakgrunnsfaktorer og psykometriske konstrukter.

Vi håper at undervisningsopplegget concept cartoons, slik beskrevet i søknaden til Norgesuniversitetet i foregående  blogginnlegg, kan bidra til stor grad av aktiv studentlæring av sentrale temaer innen anatomi/fysiologi og biokjemi (AFB).  I søknaden til DIKU, som ble utarbeidet av førsteamanuensis Øystein Guttersrud og professor Kiell Sverre Pettersen, tar vi sikte på å oppskalere omfanget av concept cartoons til å kunne brukes  innen i undervisning i AFB overfor alle helsefagstudender som har dette emnet i sin studieplan, også i nasjonal sammenheng.

Tittel på søknaden levert til Norgesuniversitetet 22. oktober 2018: «Digitalisert underveisvurdering og studentaktiv dybdelæring (DUSAD) i sykepleierutdanningen»

Pengene det søkes om  skal gå til utvikling og utprøving av læringsverktøyet concept cartoons. Førsteamanuensis Øystein Guttersrud og professor Kjell Sverre Pettersen har skrevet søknaden.

Helt kort består underveisvurdering for læring i at studentene bruker mobiltelefon til å stemme på påstander i digitalt presenterte concept cartoons.  En concept cartoon består av illustrerte personer karikert som tegneseriefigurer. Figurene i concept cartoons fremsetter påstander som representerer ulike ideer eller ulike perspektiver. I DUSAD vil påstandene reflektere feil- og hverdagsforestillinger hentet fra studentbesvarelser på nasjonal deleksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB) for sykepleierstudenter. I tillegg vil minst én påstand gjenspeile den vitenskapelig aksepterte ideen, og denne er knyttet til fagstoffet studentene har lest om før oppmøtet. En concept cartoon tydeliggjør dermed hvilket begrepet som skal læres. For å fremme studentenes motivasjon og vise at det aktuelle begrepet er yrkesrelevant, vil påstandene settes inn i en relevant klinisk kontekst. Eksempler på dette er situasjoner som viser helsepersonell som måler blodtrykk eller puls.

Kjernen i denne aktive studentlæringen er strukturerte gruppediskusjoner basert på disse påstandene. Da påstandene ofte representerer feil- og hverdagsforestillinger som tidligere studentkull faktisk har svart på deleksamen i AFB, åpner DUSAD for nyskapende og unike muligheter til å bruke summativ informasjon formativt. DUSAD fremmer dermed presis underveisvurdering og understøtter læring tilpasset studentenes observerte behov. Ved å sette påstandene inn i kliniske kontekster, tydeliggjør vi læringsutbyttets relasjon til praksisfeltet. DUSAD bygger således på erfaringsbasert kunnskap om at relevant undervisning øker studentenes motivasjon for læring.

Gjennom å utvikle digitale concept cartoons på bakgrunn av studentenes forestillinger om ABF-relatert pensumstoff, åpner DUSAD for unike muligheter til å understøtte presis underveisvurdering som treffer studentene, effektiviserer læringen, hever kvaliteten på undervisningen, øker motivasjonen for læring, og gjør undervisningen mer relevant.

Program for forskning på digitalisering og læring søkte med søknadsfrist 20. desember 2018 etter en postdoktor-kandidat som skal forske på aspekter ved digitalisert vurdering i bachelorutdanning underliggende HV. Dette kan være formative vurderingsformer som fremmer læring, eller summativ vurdering som måler studenters læringsutbytte. Vi ønsker deg som behersker og kombinerer kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Primært ønsker vi forskning som videreutvikler kvaliteten på undervisningen og styrker vurderingspraksisen, og som dermed fremmer institusjonens mål om å skape fremragende sykepleierutdanning. Forskning med utgangspunkt i den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi er derfor spesielt aktuelt og vil bli prioritert.

Kandidaten som programmet søkte etter burde ha:

* doktorgrad (ph.d.) innenfor helsefag, naturfagdidaktikk, informatikk, pedagogikk eller andre relevante fagområder; erfaring med utviklingsarbeid for å fremme kvalitet innenfor undervisning og/eller vurdering, fortrinnsvis digitaliseringsprosjekter og gode skriftlige og muntlige engelskkunnskaper Videre var det er ønskelig at kandidaten hadde erfaring fra undervisning i anatomi, fysiologi og biokjemi på sykepleierutdanningen; erfaring med bruk av multidimensjonale Rasch-modeller eller flernivåanalyse (LMM eller GLMM) og eventuell aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk.

Det forventes snarlig tilsetning i løpet av vårsemesteret 2019.

Faglig ledelse ved HV, OsloMet har ytret ønske om å undersøke hvordan sykepleierstudenter best kan tilegne seg kunnskap om anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB). Det har lenge vært kjent at studentene synes emnet AFB er utfordrende å lære seg. «Flipped klasserom» er således introdusert fra høstsemesteret 2018 som en undervisningsmodell som muligens kan bidra til økt studentaktiv læring. En av hovedstrategiene i «flipped classroom» som undervisningsform er at studentene skal studere digitalt tilgjengelige pensumelementer før de møter opp i forelesningsauditoriet. I dette PhD-prosjektet, som ledes av førsteamanuensis Kari Toverud Jensen og førsteamanuensis Unni Knutstad, begge ved HV, OsloMet, skal stipendiat Victoria Berre Oppgård kartlegge uformelle læringssituasjoner som skjer hos sykepleiere i undervisningen av AFB, deriblant undersøke hvordan den digitale undervisningmodellen «flipped classroom» og andre undervisningsmetoder kan skape uformelle læringsaktiviteter. Dette PhD-studiet startet høstsemesteret 2018.

I slutten høstsemesteret 2017 ble det utlyst en stilling som phd i programmet. Det kom inn sju søknader, hvorav tre ble funnet kvalifisert. Disse ble innkalt til intervju. Etter at intervjuene var gjennomført i vårsemesteret 2018, innstilte vurderingskomitèen cand. polit. med hovedfag i pedagogikk,  Nina Bjerketveit Ødegaard.  Den 1. november 2018 ble Nina formelt tatt opp på doktorgradsprogrammet for Helsevitenskap. Tittel på hennes prosjekt er:  «Digitalt læringsdesign i fysioterapiutdanning: studentenes læringstilnærminger- og utbytte, og underviseres holdninger til og erfaringer med digitale læringsdesign».

Hennes forskningsprosjekt har som mål å få kunnskap om hvilken «posisjon» og effekt digitalisering og digitale læringsdesign i emneplaner har for fysioterapeutstudenters læring. Med digitalt læringsdesign vises det her til en strukturell beskrivelse av de planlagte læringsaktivitetene hvor det integreres ulike digitale verktøy med mål om oppnåelse av forventet læringsutbytte. Følgende problemstillinger vil bli forsøkt besvart:

• Hvilken effekt har digitale læringsdesign i fysioterapiutdanning?
• Hvilke faktorer påvirker og forklarer studentenes læringstilnærminger for læringsutbytte, og hvordan innvirker et digitalt læringsdesign som flipped classroom-modellen på disse to?
• Hvilke erfaringer og holdninger har undervisere til digital læringsteknologi i undervisningen, og hvilke konsekvenser mener de digitalisering har for undervisning og studentenes læring?

Hovedveileder for phd-prosjektet er professor Kjell Sverre Pettersen, HV, OsloMet, mens biveiledere er førsteamanuensis Yngve Røe og førsteamanuensis Tone Dahl-Michelsen, begge ansatt ved fysioterapeututdanningen, HV, OsloMet.

Den 4. juni 2018 avholdt Senter for Profesjonsstudier (SPS), OsloMet, i samarbeid med Program for forskning på digitalisering og læring et seminar ved OsloMet for alle interesserte om temaet: «IKT og læring i høyere utdanning – hva sier forskningen?» Professor Jens-Christian Smeby ved SPS, ledet seminaret. Det var tre inviterte foredragsholdere, hvorav den ene var avdelingsdirektør ved Norges Forskningsråd, professor Sølvi LiIlejord. Rapporten som det ble tatt utgangspunkt i var: «Learning and teaching with technology in higher education – A systematic review», utgitt av Kunnskapssenteret for utdanning (se lenke til rapporten under). De øvrige som presenterte  i lag med Lillejord var to av medforfatterne, Kristin Børte og Erik Ruud.

Se lenke til programmet for seminaret

Se også lenke til samme sak publisert i forskning.no 

Her er lenke til hele rapporten det refereres til

Erfaringene fra dette seminaret kan oppsummeres slik:

God digital undervisning krever bedre pedagogikk. Lærere på universiteter og høgskoler mangler trolig nødvendig pedagogisk kompetanse til å få til god digital undervisning for aktiv og målrettet læring. Det trengs imidlertid mer forskningsbasert kunnskap om måten vi driver undervisning for studenters læring innen høyere utdanning. Dette gjelder generelt, men for bruken av IKT spesielt. Ny teknologi gir mange muligheter, men det er viktig å ha et kritisk blikk på hvordan den virker og om den faktisk bedrer studentenes læringsutbytte. Den foreliggende rapporten fra Kunnskapssenteret er således et viktig bidrag i så måte. Den viser at teknologien i seg selv i liten grad bidrar til bedre utdanningskvalitet, det står mer og faller på hvordan og hvilken kompetanse mange har til å benytte seg av den.

Programmet deltok med oralt innlegg på Læringsfestivalen 2018 ved NTNU, Trondheim, 3.-4. mai 2018.

Se lenke til Læringsfestivalen 2018

Professor Jens-Christian Smeby, SPS, OsloMet og professor Kjell Sverre Pettersen, HV, Oslo delte på presentasjonen. Denne hadde følgende punktvise innhold som både viste til avholdt og pågående aktivitet i programmet, samt ønsker for framtiden:

–En hjemmeside for programmet finnes

–En «idèmyldringsworkshop» for vitenskapelige ansatte innen helsefag er arrangert

–En systematic review er startet

–En blogg for programmet er etablert

–Nå foreligger innstillingen til stipendiatstillingen

–Ønsker å etablere et forskernettverk med tilknytning til programmet på tvers av helsefagene ved OsloMet

–I senere faser bør forskning på digitalisering og læring involvere hele OsloMet

–Inviterer her og nå til nasjonalt forskersamarbeid om digitalisering og læring

Se lenke for inivitasjon til Læringsfestivalen 2019   

Som et viktig foretak innen programmet ble det i løpet av vårsemesteret 2018 opprettet et emnebibliotek ved HV, OsloMet som inneholder oppsummert forskning om hvordan ulike former for digitalisering av helsefagutdanning eventuelt bidrar til studenters læring. Databasen består av relevante forskningsartikler som systematisk oppsummer den internasjonale kunnskapen på feltet. Oppsummeringen vil foregå kontinuerlig. Ambisjonen er å utvide biblioteket til å også gjelde andre fagområder enn helsefagene ved OsloMet. Ansvarlige for dette læringsbiblioteket er professor Jens-Christian Smeby ved Senter for profesjonsstudier (SPS), OsloMet og universitetsbibliotekar Malene Wøhlk Gundersen, OsloMet.

Se lenke til laeringsbiblioteket.no her: