Grønt Blod
Avkle friluftsliv og et hierarkisk forhold til natur gjennom inspirasjon fra skogfinsk kultur
I prosjektet vil vi forske på landbaserte og gjensidige perspektiver og praksiser for å finne ny forståelse for hvordan vi kan redusere press på naturen. Dette vil vi gjøre gjennom en interdisiplinær og urfolk/minoritetsorientert tilnærming. Vi vil bidra til et skifte i perspektiver i miljødebatten ved å skape bånd til skogen og landjorda gjennom kropp, klær og sko.
Klær og sko former måten vi beveger oss på og opplever våre omgivelser, hvordan vi forholder oss til andre og til og med hvordan vi tenker og handler – inkludert i forhold til naturen. Dette er de viktigste utgangspunktene for Grønt Blod, som vil utforske om det er mulig å redusere presset som moderne levemåter utøver på naturen. Et hovedelement i dette arbeidet er å lære om og av skogfinsk kultur og tradisjoner og arbeid med å få frem urfolks
perspektiver på klima- og naturkrisen.
Friluftsliv står sterkt i Norge, samtidig er det et paradoks at klærne som brukes i friluftslivet både er mer giftige og inneholder mer plast enn andre klær. Ikke bare det, men disse klærne som brukes når vi søker å komme i kontakt med naturen fungerer som fysiske barrierer mot vann, vind og kulde og skaper derfor en avstand mellom oss og våre omgivelser. I Grønt blod vil vi utforske hvordan det å være ute med ulike klær kan bidra til at vi opplever naturen annerledes og fremheve slektskapet mellom oss og alt annet i den.
Skogfinsk kultur er den minst kjente minoriteten i Norge. En hardhendt fornorskning har ført til tap av kunnskap om mange sider ved kulturen. Skogfinnene var en svedjebrukskultur, det vil si de hadde en annen måte å leve av og i naturen. Mindre er kjent om den skogfinske identiteten i dag og hvordan det påvirker forholdet til natur. Grønt Blod vil bidra til mer kunnskap om skogfinsk kultur, og til å løfte frem alternativer i måten å forstå og være i natur i dag.
Deltagerne i prosjektet kommer fra Norge, England og Canada, og har kunnskap om klær, design, natur, føtter, sko, dans, kulturhistorie og pedagogikk. Målet vårt er å bidra til nye tanker om hvordan vi kan arbeide med å redusere presset på naturen gjennom endringer i klær og sko slik at vi ikke setter oss over og utenfor naturen, men i og med
den.
Prosjektet varer fra 1. februar 2026 til 30. september 2029 og er skrevet og ledes av trespannet Ingun Grimstad Klepp, Kate Fletcher og Lisbeth Løvbak Berg.
Prosjektdeltakere ved SIFO
- Ingun Grimstad Klepp
- Lisbeth Løvbak Berg
- Anna Schytte Sigaard
Samarbeidspartnere
- Kate Fletcher, Manchester Metropolitan University
- Louise St Pierre, Emily Carr University
- Sean Blenkinsop, Simon Fraser University
- Kris D’Aout, University of Liverpool
- Gunn Engelsrud, Høgskulen på Vestlandet
- Rebekke Sæter, NOBA/Vitenparken Campus Ås
- Marit Vestvik, Riksantikvaren
- Annette Bischof, Universitetet i Sør-Øst Norge
- Norsk Skogfinsk Museum
- ULU of Norway
- VivoBarefoot
