Norges Husflidslag inviterte til Holdbartfest på Sentralen i Oslo, og her fikk Tekstilbønder og motelandbruk presentert seg med en helt fersk rapport fra kartlegging av Norges landbruksbaserte tekstile verdikjede og bekvinnet en stand.
Til utstillingen hadde vi fått laget kartotekkort med prøvelapper på, med firma, hvor fiberen kommer fra (ned på sauerase-nivå), hvor ullen er vasket, spunnet, farget (om den er) og hvor strikking eller veving foregår. Her det alt fra Gudbrandsdalens Uldvarefabriks bunadsstoffer til Tingvoll Ulls Olve-genser, et bredt spekter spekket med info, som vakte stor begeistring hos publikum som fotograferte sine favoritter for å undersøke nærmere de forskjellige lokale alternativene.
Tone og Nina på post.
Nina Alsborn, som er styreleder i Fibershed Norge, fikk også anledningen til å presentere prosjektet Tekstilbønder og motelanbruk i Hvelvet og det var interessant å observere reaksjonene til to ting. Det ene var at Devold har fått Svanemerket på sine produkter i norsk ull, men i EUs Product Environmental Footprint måling scorer en polyester genser fra Kina 91 prosent bedre, salen var i sjokk. Det andre var funnene fra rapporten om hvor lite ‘resilient’ det er økonomisk for småskala oppstartsbedriftene.
Dette vil bli tema fremover, på Arendalsuka og Dyrsku’n, den resliente faktoren.
Uansett var dette et utrolig bra arrangement, med engasjerte besøkende fra museumssektoren, virkemiddelapparatet, og folk som nerder på temaet. Rapportens betydning for aktører i Norges Husflidslags økosystem vil vi tro er et viktig innspill. Mer på politikk-siden følger.
Authors: Ingrid Haugsrud, Ingun Grimstad Klepp & Clara Julia Reich
Clothes are an important part of everyday life. Having the right clothes for the occasion and weather is a strong norm that is crucial to fitting in. Based on wardrobe studies with 9 12-year-old boys and girls, as well as interviews with 22 parents, we have investigated the children’s wardrobe and their efforts to appear properly dressed in their own, peers’ and parents’ eyes. Uniforms are an alternative to current school dress practices that both adults and children are familiar with. Children perceive it as a way to play with other styles, or as a way to create equality. Adults highlight the potential of school uniforms to mitigate commercial pressure. The children emphasized the value of being similarly dressed and showed inventive and fun ways to develop competence around creating equality. To be oneself is to be like one’s peers. Children take active responsibility for creating equality.
I dette notatet legger vi frem resultatene fra en kartleggingsundersøkelse gjennomført i prosjektet Tekstilbønder og motelandbruk: Ny giv for lokal utnyttelse av alle landbrukets ressurser, ledet av Fibershed Norge. Ut ifra svar fra 124 små og 8 større aktører ser vi at grasrota i den norske tekstile verdikjeden er mangfoldig, med hovedvekt på strikkere/vevere og/eller produsenter av dyrefiber fra både sau og andre fiberdyr. Respondenter fra alle deler av den tekstile verdikjeden er representert, også noe dyrking av fiberplanter. Salg og rammevilkår er de største flaskehalsene. Svarene bærer preg av mangesysleri og stor samarbeidsvilje i en verdikjede preget av dårlig lønnsomhet og lite politisk støtte.
De 30-talls norske kommunene som har inngått avtale med Norwegian Re:Textile om sortering og videresalg av brukte tekstiler som de har samlet inn har uttrykt til gründer Knut Skinnes at de er overrasket over hvor mye de får inn. Straks skal han sende den første forsendelsen for salg av ombruk utenfor Norge til Ukraina, mens gjenbruk i Norge skjer i mindre skala.
– Vi har faktisk kjørt lagersalg her tre ganger allerede, forteller Knut, som peker på de forskjellige fraksjonene som er vurdert og sortert i den store hallen han leier, med et moderne bygg for selve sorteringen, som er laget utelukkende av ombrukte materialer. I sorteringsrommet gjennomgås sekkene som er levert til kommunene av kvalifisert personale. – 70 prosent går til gjenbruk, 20 prosent til materialgjenvinning og 10 prosent til forbrenning, er den foreløpige løypemeldingen, på det som er sortert til nå.
Lagersalg på torsdager
De har gjort avtale om eksport av det som ikke selges i Norge, i første rekke til en aktør i Ukraina. Første lass på om lag 30 tonn var klar til utkjøring ganske snart. – Vi deler inntektene fra salget vårt med kommunene, forklarer han, i tillegg betaler kommunene for å levere til sortering. Dess mer som kan selges, dess mer tjener alle på dette. Det som skal selges i Norge er kremen, som går til bruktbutikker, til fotografering om det skal i den planlagte nettbutikk, og noe utsorteres også for to som har bedt om særplukk av tekstiler og materialer for quilting. Noe som er ødelagt, som ansees som verdifullt nok at det likevel kan reddes, er tatt ut og ligger på systua. Her er også restene etter siste lagersalg, med priser. Torsdag er lagersalg dag.
– Vi ser på tidsbruken, prising er jo tidkrevende, det samme er fotograferingen, men jeg tror ikke KI løser dette bedre enn mennesker, i dag er det fem ansatte, selv om det kan bidra til mye bra. I tillegg sorterer vi på fiber, som det er marked for, ull, bomull og polyester, og leverer disse til aktører som gjør resirkulering, sier Knut og viser frem de to scannerne som de ser hva fiberinnholdet er. Disse aktørene er utenfor Norge, og spinner ny tråd av materialene. Prisene på jomfruelig råstoff må opp, og det må etterspørres resirkulert materiale om det skal bli skikkelig fart på dette markedet, understreker han.
Scanneren sjekker fiberinnholdet.
På spørsmål om noe burde vært utsortert i de tusen hjem, som sokker, boxere og nylonstrømper, mener Knut ‘nei’, og begrunner det med at en gang i fremtiden vil det være en nedstrømsløsning også for disse plaggene. Det kan dog hende at å gjøre det enkelt for folk, bidrar til å usynligjøre avfall og dermed har mer enn en side. Hvorvidt det bidrar negativt, fordi andre modeller ville ha vært mer avfallsgenerende, er jo noe som kan og kanskje burde vært studert.
Finansiering har Knut fått av Handelens Miljøfond, Innovasjon Norge og Varner-gruppen. Noe kommer også fra egen lomme. Det burde bli flere tilsvarende anlegg rundt i landet for å håndtere mest mulig lokalt, alle behøver ikke gjøre alt; jeg kan håndtere videresalget, for eksempel, mener gründeren. Han har tro på lønnsomhet, selv uten EPR penger. Kommunene betaler et sorteringsdepositum på 5.000 kroner per tonn. Inntekter fra salget av alt de sorterer deles, slik at kommunene, eller øvrige kunder, får 75 prosent av denne inntekten, og Re:Textile 25 prosent.
Her ligger store mengder innsamlede tekstiler fra i underkant av 30 kommuner.
– Vi tar imot tekstiler fra i underkant av 30 kommuner i dag. Det er også forventet at kommunene vil være vår største kilde til råstoff, men vi er også åpne for å ta imot fra innsamlere, merkevarer med flere – som ønsker å avhende sine tekstiler, sa Knut til Dagsavisen, da de nylig besøkte ham. Han viser oss eksempler på merch t-skjorter og arbeidstøy, som får nytt liv, med overklistret nye logoer.
Løser ikke tekstilfloken
Knut mener mer må styres politisk, som pålagt resirkulert innhold og pålagt gjenbrukssalg, noe vi ikke er helt enige i, med tanke på noen merkevarer hvor dette er helt uaktuelt, som Vera & William. Luksus undertøy i ull og silke må unntas.
Knut er ærlig på at Re:Textile ikke løser tekstilfloken, hans ambisjon er å gjøre systemet ørlitegrann bedre. – Kommunene er overrasket over hvor mye de får inn, de hadde ikke trodd det var så mange tonn.
Og da er det godt at hallen er stor, og at første lass til Ukraina snart hentes.
Sharing experiences of trying and failing to transform EU legislation in setting an upper production/import limit in rich countries – drawing on the case of clothing and textiles.
Chair of session Kate Fletcher
Organised as an interactive session of mutual learning and exchange about attempts to transform policy around setting upper limits to production/import of goods in rich countries, this session will invite dialogue between activists, community organisations, academics and more. The session will begin with a presentation about the experiences of clothing and textiles researchers and their dialogues with policy makers in the EU to limit production/import volumes. The session will then open to the floor, with discussion not limited to the case of clothing and textiles, to share the experiences of others’ policy dialogues in different contexts. Discussion may include: the type of language and terminology used, different ways of framing discussions, the channels that have proved effective, preferred approaches, among others.
This session links to the conference theme by sharing practices and actively linking degrowth theory and priorities to action for transformed futures.
Format of the session: Presentation: 25 minutes – Professor Ingun Grimstad Klepp, SIFO, OsloMet and Tone Tobiasson, reflecting on the work with policy as part of the research project CHANGE
Facilitated discussion open to all attendees: 45 minutes
Vårens internasjonale moteuker er over, men likevel var det noen ‘bønder’ som dro til Motebyen med stor M: Paris. I bagasjen: Norsk ull og et foredrag om tingenes tilstand.
Anledningen var en europeisk rundbords konferanse i sammenheng med Collectif Tricolors årsmøte, som Tone ble invitert til å lede sammen med den franske ullorganisasjonens leder Pascal Gautrand. Men tittel ‘European wool: A bright future?’ var meningen å få innblikk i et knippe ullprosjekter på det europeiske kartet. Settingen var ellers et gammelt verksted for kunstvev rett ved Place d’Italie.
I salen satt også representanter for fransk landbruksdirektorat, som fortalte at problemene tårner seg opp for fransk landbruk, men å få opp bruken av lokal fransk ull var noe de hadde tro på. De var dermed svært nysgjerrige på det norske systemet med ullsubsidier, ullstasjoner og klassifisering.
Tone og Pascal ledet rundbordsdebatten.
De hadde tidligere forsøkt å kontakte EU-landenes ambassader for informasjon rundt ull-håndtering, men med lite hell, så de var svært glade for den hjelpen vi kunne tilby. I Frankrike er det or tiden full krise i landbruket, og landet er ikke lenger selvforsynt på matsiden. Frankrike bruker lite egen ull, men Collectif Tricolor har ambisjoner på kort sikt om 50 prosent lokal bruk.
Ved siden av vår presentasjon av Norges ullne status, med ferske resultater fra Amazing Grazing og Tekstilbønder og Motelandbruk, fikk vi høre om InterReg prosjektene Alptextyles, Marlaine og Woolshed, samt om British Wool Marketing Board. Hvorfor de to norske fikk litt fnatt av den siste (som viste Viking Wool of Norway merket) vakte undring, men vi fikk forklart hvorfor vi får utslett hver gang vi ser merket.
AlpTextyles presenterte ideer på hvordan lokale produkter kan markedsføres bedre.
Et annet tema var ullvasking, da en av de til stede skulle starte et ullvaskeri i Frankrike, basert på mye mindre vann, strøm og kjemikaliebruk. Vår venninne fra det portugisiske ullmuseet var svært interessert i denne diskusjonen da Portugal er ferd med å miste sitt ullvaskeri. I tillegg har Collectif Tricolor en idé om mobile vaskerier, så her kan mye skje. Ikke minst fordi det Nortura-eide vaskeriet i Bradford går svært dårlig for tiden, ble vi fortalt av samme herre.
Fredag 6. juni, 08.30-10.00 på Litteraturhuset, Oslo
Prosjektet Belong går mot slutten, og vi markerer avslutningen med lansering av bok med resultater fra prosjektet. Til lanseringen har vi invitert de to internasjonalt anerkjente sosiologene Allison Pugh og Vanessa May til å innlede om tilhørighet. Deretter vil bidragsyterne gi smakebiter fra boken.
Prosjektet Belong er finansiert av Norges Forskningsråd. Anita Borch ved SIFO er prosjektleder.
Om boken
For barn og unge er tilhørighet avgjørende, da den former deres identitet, relasjoner og opplevelse av fellesskap i hverdagen. Men behovet for fellesskap og trygghet kan også føre til grensedragning mellom oss og dem og dermed utløse prosesser av inkludering og ekskludering, makt og avmakt, kontinuitet og endring.
Gjennom levende eksempler utforsker denne boken hvordan barn skaper og opplever tilhørighet til jevnaldrende, steder og ting. Første del undersøker hvordan materielle goder påvirker barns sosiale tilhørighet, med eksempler som mat, klær og digitale spill. Andre del ser på hvordan tilhørighet tar form i ulike sosiale arenaer, fra barnebursdager og fotballbanen til mer utfordrende sammenhenger som kriminell aktivitet. Tredje del tar for seg barns tilhørighet fra et profesjonsperspektiv, med innsikter fra sosialarbeidere, helsesykepleiere, lærere og andre yrkesgrupper som spiller en sentral rolle i barns liv.
Boken retter seg primært mot masterstudenter, undervisere og forskere innen barne- og ungdomsfeltet, men vil også være relevant for fagpersoner innen politikk og sivilsamfunn.
De aller fleste vil tenke at varer som varer lenge er en god ting for miljøet. Det er på et vis så selvsagt at det ikke blir stilt spørsmål ved. Men vitenskap er å stille spørsmål, også de vi tror vi vet svaret på og så finne bevis (empiri) som kan bekrefte eller avkrefte.
Tekst Ingun Grimstad Klepp
Hvordan vil lenger levetid spare miljøet? Hva slags empirisk forskning er det som viser det? Materialet for å besvare spørsmålet er tidligere forskning. Mange påstår at lengre levetid er det beste for miljøet, problemet er bare at de ikke vet det.
109 publikasjoner om produktlevetid innenfor alle typer forbruksvarer er gjennomgått. Dette er forskning om ting som elektronikk, hvitevarer, biler, klær og så videre. Disse påstår at lenger levetid sparer miljø. Vi har forfulgt påstandene for å se om de er belagt med empiri eller med referanser til andre. I dette arbeidet fant vi 85 publikasjoner til, slik at det analyserte materiale til sammen er 194 vitenskapelige tekster.
Overraskende
Det overraskende, ja nær sagt sjokkerende, er at i disse fant vi kun 8 studiene som faktisk bygde på empiri. Og de var langt mer beskjedne i sine konklusjoner. I motsetning til de antatte produksjonsbesparelsene som følge av produktlevetid i de aller fleste av publikasjonene inkludert LCA-ene, stiller resultatene fra disse publikasjonene enten spørsmål ved om slike besparelser forekommer, eller de fremhever at besparelsene er begrensede.
Diskusjonen om levetid har eksplodert i både forskning og politikk. Det haster derfor med å utvikle kunnskap som ikke bygger på tro. Vi er derfor stolte av våre to nye artikler. Den ene som viser hva vi vet – og fremfor alt ikke vet – om sammenhengen mellom levetid og miljøbelastninger, og den andre om hvordan levetid brukes politisk i EUs tekstilstrategi. Begge artiklene har Irene Maldini som førsteforfatter og hun har jobbet som en helt med de to, sammen med Ingun og Kirsi.
Avslørende
Vi kan ikke huske å ha publiserte noe noen gang som er så avslørende og som så grunnleggende er på kollisjonskurs med alt fra sunn fornuft, gode forskningskolleger og dessverre også deler av våre tidligere arbeider. Vi som andre forskere bør vite hva vi sier, og nettopp ikke skrive ting fordi det høres ut som om det stemmer. All ære til Irene for hennes mot og klarsyn.
Nå håper vi på debatt! Både om hvordan levetidsforskningen – og kanskje miljøforskningen – kan komme over i et bedre spor. Også hvordan det er mulig at forskning er blitt så upresis, uetterrettelig og ja… blind. Det gjelder også om det politiske, hvordan alle forsøk på å utvikle politikk som omhandler mengder effektivt knebles, gjennom å oversettes til at det er produkters levetid som skal forlenges, og ikke deres antall som må reduseres.
På Holdbartfest ønsker Norges Husflidslag å heve statusen til husflid og tradisjonshåndverk og vise hvordan praktisk kunnskap henger sammen med en mer bærekraftig livsstil. Velkommen til alle dere med interesse for en «grønnere» livsstil, reparasjon og vedlikehold og som ønsker mer praktisk kunnskap om disse temaene. Arrangementet skal inspirere til bærekraftige valg gjennom foredrag, gi praktisk kunnskap gjennom workshops og kurs, og salgsboder med bærekraftige produkter basert på tradisjonelle håndverksteknikker.
12.00 – 12.45 Fast Fashion – prisen BAK de billige klærne, Lisa Blom
13.00 – 13.45 Øvre Brekkebakkdn – En gjenbrukshistorie, Tor-Evert Grøndal
14.00 – 14.20 Økt verdi og bevissthet om lokale tekstilressurser og småskalaprodusenter, Nina Alsborn Fibershed Norge og Tekstilbønder og motelandbruk
14.30 – 14.50 Håndverk for fremtiden, Ingeborg Malterud
2. juni kl 10:00-14:00. Arrangementet vil holdes på OsloMet, Pilestredet 46, Clara Holsts hus (rom Q101).
Forskningsprosjektet «Se min (brukte) kjole» inviterer til sluttkonferanse for å presentere og diskutere resultater fra to års tverrfaglig arbeid med tekstilgjenbruk.
Vi tar utgangspunkt i spørsmålet: Hvorfor er det fortsatt så lavt gjenbruk av klær i Oslo og Norge – og hvordan kan vi øke gjenbruket på en måte som gir størst mulig positiv miljøeffekt?
Gjennom dagen får du innsikt fra både akademia og næringslivet, samt konkrete eksempler og erfaringer fra aktører i bransjen.
