CISUTAC Sustainability Forum #1: Engaging citizens in sustainable consumption of textiles and textiles waste separation

Webinar 13th May, 11 – 12:30 CET

The CISUTAC Sustainability Forum’s new webinar series is designed to inspire dialogue and share practical knowledge for a more sustainable textile sector. Sessions will bring together experts, innovators, and changemakers to explore actionable strategies for closing the loop and promoting circularity across the textile value chain. Professor Ingun Grimstad Klepp will participate in the first edition, taking place on 13 May and hosted by ACR+ (Association of Cities and Regions for Sustainable Resource Management). This session will focus on key findings related to textile waste collection. Also explored will be real-world case studies from across Europe and examining how citizen behaviour can directly impact waste prevention.

Agenda

  • 11:00-11:05- Welcome & Introduction | Serena Lisai, ACR+

PART 1: ENGAGING CITIZENS IN TEXTILE WASTE SEPARATION

  • 11:05-11:15 – The role of Local and Regional Authorities in engaging citizens to sort textile | Jean-Benoît Bel, ACR+ 
  • 11:15-11:25 – Engaging inhabitants in high-rise building in textile waste separation: the experience of Gothenburg | Sandra Alm, City of Gothenburg 
  • 11:25-11:35 – Discussion and Q&A

PART 2: ENGAGING CITIZENS IN SUSTAINABLE CONSUMPTION

  • 11:35-11:45 – Understanding consumer behaviour to drive change | Ingun Grimstad Klepp, clothing research group at Consumption Research Norway (SIFO)
  • 11:45-11:55 – Redirecting communication towards circular alternatives: UNEP principles for sustainable fashion communication | Minori Lee, UNEP 
  • 11:55-12:05 – How to influence citizens’ textile behaviours | Martyn Lowder, WRAP 
  • 12:05-12:20 – Discussion and Q&A
  • 12:20-12:30 – Closing remarks

Click here to register.

The environmental impact of product lifetime extension: a literature review and research agenda

Authors: Irene Maldini, Ingun Grimstad Klepp & Kirsi Laitala

Abstract

Consumer goods environmental policy is increasingly focusing on product durability and product lifetime extension (PLE) to reduce their impact. Given the growing societal relevance of PLE, this review investigates the discourse about its environmental effects, and the empirical knowledge that substantiates this discourse. One hundred and nine relevant articles were selected from 388 distinctive records identified in two databases, Scopus and Web of Science. The statements about the environmental effects of PLE in these publications were extracted and analysed, and a detailed process of backward citation tracking was followed to identify the empirical base substantiating these statements, leading to 85 additional publications that were included in further analyses.

The findings show that the main environmental benefits expected from PLE are related to reductions in the volume of goods produced, which result from expected reductions in demand due to delayed product replacement. However, this reasoning is based on two under-researched assumptions about consumer and industry behaviours: that the demand for new products is driven by replacement, and that decisions on production volumes in the industry are driven by consumer demand. The empirical base in the field is dominated by quantitative assessments that reproduce these assumptions rather than studying them. The findings from a handful of field studies that investigate the presumed behaviour, question that it applies. Therefore, a research agenda is proposed to better understand the relations between product lifetimes and material flows and the influence of consumer and industry behaviour over them. Moreover, given the current gap between the durability discourse and the empirical knowledge that would be needed to substantiate it, recommendations are made for academics, policy makers, advocacy groups, and businesses environmental strategists to moderate their expectations from product longevity measures.

Click here to read the full article (elsevier.com).

Clothing Research scores at SCORAI 2025

The 2025 SCORAI Europe Conference took place at Lund University in Sweden on April 8-10. SCORAI (Sustainable Consumption Research and Action Initiative) is an international network of researchers and practitioners focused on sustainable consumption. This year’s theme, Mainstreaming Sustainable Consumption, brought together a community of thinkers and doers – including several researchers from SIFO.

By Anna Schytte Sigaard

Kirsi Laitala presented a paper from the CHANGE project, co-authored with Irene Maldini, titled “Access to Clothing in a Context of Material Abundance: The Role of Income.” The presentation was part of the session on “Consumption Corridors: Guaranteeing Human Wellbeing Through Upper and Lower Limits to Consumption.” Based on consumer surveys conducted in Norway, Germany, Japan, the UK, and the USA, the study highlighted the need to reduce clothing consumption in affluent societies to achieve social justice and environmental sustainability, noting that clothing consumption continues to grow despite its significant environmental impact.

By examining the relationship between household income and clothing consumption, the research reveals that income does not significantly affect the total number of clothing acquisitions, likely due to decreases in the relative price of clothing and access to second-hand clothing. However, higher income does correlate with increased expenditure, purchases of new clothing, and product prices. The findings suggest that future policies aimed at reducing consumption volume in affluent nations should be combined with others that preserve equitable consumption levels in different income groups, involving stakeholders such as clothing companies, resellers, and municipalities.

PhD Research Contributions

SIFO researchers Vilde Haugrønning and Anna Schytte Sigaard also took stage in the “Practice Theory & Sociology” session. Vilde presented her work titled “The feminization of clothing consumption: Exploring drivers behind garment accumulation from a practice-oriented perspective”. Drawing on fieldwork with 15 Norwegian couples, her research allowed for a gendered comparison between couples that take part in many of the same practices and share the everyday life. Findings showed that acquisition is driven by everyday occasions, emphasizing the habitual nature of clothing consumption. In addition, women’s wardrobes were typically larger and growing faster, particularly among younger participants. While many participants, especially women, expressed a desire to reduce their clothing consumption, structural barriers made this difficult. The findings highlight that clothing acquisition is not simply a matter of personal choice or need, but rather a complex process influenced by gendered expectations around appearance, dress, and social practices.

Vilde talked about “The feminization of clothing consumption: Exploring drivers behind garment accumulation from a practice-oriented perspective”.

Anna’s presentation, “Cultural Conventions and the Contradictions of Sustainable Clothing Consumption”, shared early findings from in-depth interviews with 28 Norwegian households about textile disposal. Combining theories of social practice with convention theory, the analysis identified a variety of underlying justification people draw on, ranging from market to civic to environmental reasoning. Interestingly, while many participants referenced sustainability, these justifications often clashed with other cultural norms that still promote acquisition and disposal. The study highlights the tension consumers face when navigating the ideals and realities of sustainable consumption.

Anna’s theme was “Cultural Conventions and the Contradictions of Sustainable Clothing Consumption”.

SIFO researchers Kirsi Laitala, Harald Throne-Holst, and Ingrid Haugsrud were co-authors in two presentations from the Horizon Europe project CARE. Harald presented “Sustainable Interventions in Clothing Consumption and Food Waste: A Systematic Literature Review,” which was part of the “Interventions Toward Circular Consumption” session. Nina Mesiranta from Tampere University presented “Circular Consumption Behaviour Change from a Practice Theoretical Lens: A Systematic Literature Review,” in the session on “Practice Theory & Sociology.” Both presentations were based on a systematic literature review conducted in the CARE project.

The reviews focused on interventions and their effectiveness in shifting consumer behavior toward more circular and sustainable practices, particularly in food waste and clothing consumption. From a theoretical standpoint, our research aimed to assess the extent to which interventions with practice theory or practice theory-based elements have been applied. We found that the most effective interventions combined multiple strategies or adopted a systems approach. The results of these studies are crucial for guiding future efforts to shift consumer behavior and practices toward greater sustainability, as they highlight effective intervention strategies and provide valuable empirical evidence to inform policy development, helping to design more impactful programs and initiatives.

Harald on stage.

SIFO also presented two posters:

  • “The Impact of Shopping Practices on Reusable Bag Consumption: A Nationally Representative Study from Norway” by Hanna Seglem Tangen and Live Bøyum, and
  • “Invasive Products – The Case of Disposable Gloves in Norwegian Everyday Life” by Atle Wehn Hegnes, Kirsi Laitala, and Nina Heidenstrøm.

Both poster presentations aimed to reduce plastics consumption by examining single products such as plastic bags and disposable gloves, to better understand the conditions of their use practices.

Other Conference Contributions on Clothing and Textiles

Two dedicated sessions focused on clothing and textile research.

«Sufficiency business models: Fashion sector case studies” highlighted production-side strategies for a more sustainable fashion industry. Topic included reuse and recycling, marketing approaches to reduced consumption, circular strategies among designers, circular fashion business models, and the “Wellbeing Wardrobe” as a tool for just transitions in the industry.

“Fashion and Textiles”, chaired by Lars Fogh Mortensen (European Environmental Agency), opened with findings from the EEA’s latest report “Circularity of the EU textiles value chain in numbers[1].

  • Arjan de Koning (Leiden University) presented findings based on an examination of the post-consumer textile management chain in the Netherlands including a mapping of stakeholders. They found that tension existed between actors in this network when interests became competing. In addition, they discussed the problems with the legal definition of textile waste as “intention to dispose” as this creates heterogenous perspectives on what waste is and is not.
  • Frida Eggert (Lund University) presented findings from her PhD project about secondhand shopping on digital platforms. She has explored the Swedish platform Sellpy enables different modes of shopping. Findings showed that the platform made slow and fast shopping, two opposed models of secondhand clothes shopping, possible at the same time.
  • Nicole Berggren (Lund University) explored the repair intention-behavior gap through a case study of Nudie Jeans.
  • Mariko Takedomi Karlsson (Lund University) initiated her presentation with a reference to the SIFO publication “The Plastic Elephant”[2]. They carried out a policy document analysis on plastic and textiles investigating the coherence across and between relevant European Commission’s strategies anchored in the Circular Economy Action Plan (CEAP) as well as subsidiary instruments such as directives and regulations. Tentative results indicated a limited coherence between the plastic and textile strategies regarding problem definition and scope, e.g. plastics are mainly discussed in the textiles strategy in relation to microplastic pollution, but not in relation to how integrated plastics and textiles truly are regarding issues of (eco)toxicological risks, fossil fuel use, and climate impacts of production. In addition, the textile strategy differed from other strategies which largely focused on protecting the consumer (for example from hazardous chemicals) whereas the textile strategy focused on consumer responsibility.
  • Jason Graham-Nye (University of Technology Sydney) presented their project on sustainable nappy alternatives. They carried out a qualitative field trial of compostable nappies with a collection system in Sydney and presented findings related to the complexities of implementing this sustainable alternative. Among other things, they found that the busy everyday life of parents allowed little room for adoption of new practices. However, their efforts had eventually been successful in Samoa where different systems of waste management had allowed for implementation.

[1] https://www.eea.europa.eu/en/analysis/publications/circularity-of-the-eu-textiles-value-chain-in-numbers

[2] https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3086387

Ull, kløe og eksem

Det sies mye rart om ull og allergi. Her vil vi oppsummere forskningen som finnes på feltet og gi råd på grunnlag av dette.

Tekst: Ingun Grimstad Klepp og Kinga Zablocka

Det har blitt gjort studier om både ull og allergi (Zallmann et al., 2017) og ull og atopisk eksem (Fenton & Al-Salama, 2021; Fowler et al., 2019; Jaros et al., 2020; Skodova et al., 2020). En allergisk reaksjon finner sted når immunsystemet reager på et stoff fra miljøet utenfor kroppen. Dette stoffet kalles et allergen. Det finnes forskjellige typer allergier og kroppens respons mot et allergen kan også variere. Ull er ikke et allergen (Zallmann et al., 2017). Det er altså ikke kjent at ull forårsaker en allergisk reaksjon. Derimot er det kjent at lanolin (ullfett) samt kjemikaler som brukes i fargestoffer, ikke bare av ull, men av alle tekstil fibere, kan være det.

Dersom du mistenker allergiske reaksjoner på ull vil vi derfor anbefale å velge bort farget ull. I og med at tekstiler ikke selges med opplysninger om innhold av kjemikalier er det ikke enkelt å finne ut hvilke fargestoffer som er problematiske og det å unngå alle, er derfor enklest. Det er også mulig å unngå ull der lanolin er tilsatt eller ikke vasket ut. Dette omtales gjerne som «ubehandlet ull». Vi vil understreke at det ikke er noen grunn til å tro at slik allergi er vanlig. Både å vaske undertøy før bruk og velge produkter med miljømerkene Svanen, EU Blomsten eller Oeko-tex vil også gi mindre kjemikalier mot huden.

Tykkelse på fiberen er avgjørende

Noen opplever at ull klør, andre opplever at merkelapper i polyester klør. Hvor sensitive vi er og hva vi reagerer på varierer. Oppmerksomheten mot at klær klør synes å øke. Det er god grunn til å tro at mye av årsaken til kløe er våre vaskevaner, med mye bruk av varmt vann og såpe. En viktig årsak til at fiber forårsaker kløe, er deres tykkelse.

Fibre blir målt i mikrometer (um). Ullfibre kan måle alt fra 10 til 50 um. Fiber tynnere enn 15,5 um regnes som ekstra fint. Menneskehår har bortimot 50 um og bomullsfibre et sted mellom 16 og 20 um (Jaros et al., 2020). Tykkelsen på fibrene til sauer varierer med både rase, alder og hvor på dyret ullen er fra. Lam har mykere ull enn voksen dyr. Den rasen som brukes mest i barneklær og undertøy, merino, har finfibret ull. Det har vært avlet for å få frem ekstra fin ull på denne rasen.

Studier som undersøkte hvorvidt ull klør eller ikke sammenligner ofte ullklær med klær i bomull eller polyester. Konklusjonen i disse er at det ikke er ullen i seg selv som klør, men at tykke fibre i klær kan gi kløe uansett type fiber (Skodova et al., 2020). Heller enn å si at «all ull klør», er det mer korrekt å si at «tykke fiber kan gi kløe». Fine ullfibre (rundt 15,5 um) kan irritere huden mindre enn en t-skjorte i bomull med tykkere fiber.  Det har blitt påvist at fibre mellom 11.5 og 18.5 um ikke produserer nok friksjon til å aktivere reseptorer i huden som responderer med en følelse av kløe (Fenton & Al-Salama, 2021; Jaros et al., 2020; Zallmann et al., 2017). Denne følelsen kan derimot forekomme ved bruk av fibre tykkere enn 30-32 um mot huden.

 Vi har ikke storskala industriell merinoullproduksjon i Norge, men mange andre raser. De vanligste er Norsk kvit sau, en blandet rase (crossbredtype). Den ullen er mellom 26 og 30 um. De gamle rasene, som spelsau, har en fin underull og lengre tykkere dekkhår.

Opplever du, eller ditt, barn at ull klør pass på at du har klær med finfibret ull. Sjekk også om kløen kan ha andre årsaker, slik som merkelapper eller overdreven vasking. Ønsker du norsk ull til en følsom person, velg lammeull. Dersom du ikke opplever at ull klør, velg like gjerne noe tykkere fiber. Disse er både mer slitesterke og enklere å produsere.

Foreldrene med barn med eksem bør velge tynne ullfiber for barneklær. Gitt tynne nok fibre, burde ikke ull gi noe mer klø enn klær i andre fiber.

Finfibret ull reduserer plager av eksem

Flere kliniske studier har undersøkt om pasienter med eksem har blitt bedre gjennom å bruke ull. Su et al. (2017) i British Journal of Dermatology, testet superfine merinoullplagg på spedbarn med eksem. Etter seks uker hadde barna som brukte ull mindre eksem enn barn som brukte bomull. Klærne brukt i denne studien kom blant annet fra det norske merket Devold. Spelman et al. (2018) gjennomførte en klinisk studie med barn i alderen 6-25 år. Etter at de hadde bruk ullundertøy i superfin merino i 15 uker, opplevde de reduksjoner i kløe, rødhet og mindre utslett. Fowler et al. (2019) gjennomførte en studie på voksne pasienter med atopisk dermatitt, også denne studien brukte superfin merinoull og rapporterte om redusert kløe og redusert behov for medisinering.

Årsaken til at ull har positiv virkning på eksem er ikke helt forklart. Trolig er det evnen til å absorbere og holde på fuktighet og samtidig holde jevn temperatur mot huden som virker positivt. Dette er de samme egenskapene som får mange til å velge ull nærmest huden. Studier viser at bruk av ekstrafin ull mot huden kan forbedre fuktigheten i huden sammenlignet med bruk av klær som ikke er laget i ull (Fowler et al., 2019; Jaros et al., 2020).

Den forskningen vi her viser til, tilsier at superfin merinoull kan ha positiv virkning på voksne og barn med eksem.

Litteratur:

Fenton, C., & Al-Salama, Z. T. (2021). Fabrics can greatly improve or exacerbate atopic dermatitis. Drugs & Therapy Perspectives, 37(4), 157-161. https://doi.org/10.1007/s40267-021-00822-5

Fowler, J. F., Fowler, L. M., & Lorenz, D. (2019). Effects of merino wool on atopic dermatitis using clinical, quality of life, and physiological outcome measures. Dermatitis, 30(3), 198-206.

Jaros, J., Wilson, C., & Shi, V. Y. (2020). Fabric Selection in Atopic Dermatitis: An Evidence-Based Review. American Journal of Clinical Dermatology, 21(4), 467-482. https://doi.org/10.1007/s40257-020-00516-0

Skodova, M., Glombikova, V., Komarkova, P., & Havelka, A. (2020). Performance of textile materials for the needs of children with skin problems. Vlakna a Text, 27(4), 96-101.

Su, J., Dailey, R., Zallmann, M., Leins, E., Taresch, L., Donath, S., Heah, S., & Lowe, A. (2017). Determining Effects of Superfine Sheep wool in INfantile Eczema (DESSINE): a randomized paediatric crossover study. British Journal of Dermatology, 177(1), 125-133.

Zallmann, M., Smith, P. K., Tang, M. L. K., Spelman, L. J., Cahill, J. L., Wortmann, G., Katelaris, C. H., Allen, K. J., & Su, J. C. (2017). Debunking the Myth of Wool Allergy: Reviewing the Evidence for Immune and Non-immune Cutaneous Reactions. Acta Derm Venereol, 97(8), 906-915. https://doi.org/10.2340/00015555-2655

Les mer om saueraser og ull på snl.no

En seier for norsk ull

«Det er langt fra beite til butikk,» påpekte administrerende direktør Cathrine Pia Lund i Miljømerket Norge da Devold Originals høytidelig ble overrakt Svane-lisensen i flaggskipbutikken på Sørenga i Oslo. Men med over 100 miljø og sosiale krav innfridd kunne norsk ull innkassere en viktig seier.

Omkring ett år med intensivt arbeid, hovedsakelig gjennom bærekraftsansvarlig Trude Ertresvågs brennende engasjement og at Norilia allerede hadde tatt jobben for flere år siden å svanemerke norsk ull, kunne Devold få det til, fra beite og til butikk for sin ikoniske islender og svalbardgenser.

«Vi måtte også få med Fatland ull på laget, som også vasker sin ull i England, vise at den norske ullen ikke inneholder insektmidler, og at alle fargestoffene og kjemiske behandlingene er trygge for miljøet,» forklarte Ertresvåg midt i Oslos urbane jungel, vegg i vegg med kafeer, kunst, kultur og motebutikker. At dette er mulig, handler i stor grad om at Devold eier sin egen produksjons bedrift og fargeri.

Det er ironisk, sa Ecolabel Norge sjefen Lund seg enig i, norske ullprodukter har nådd høyeste og tøffeste miljø-sertifiseringen som er mulig, mens i EUs Product Environmental Footprint vil samme genser få en miljøversting-vurdering. Sunt bondevett gjelder tydeligvis ikke alle steder…

Devold arbeider for øvrig med å miljø-sertifisere arbeidstøy og merinoullen, så det kan hende EUs flaggskip PEF får seg et norsk-avfyrt skudd for baugen.

Les mer her.

Joda, herr statsråd, det finnes ’quick fix’er

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sa nylig til Aftenposten at det ikke finnes noen ‘quick fix’ på ‘problemet’ Temu og Shein, og de billige varene som renner inn fra Kina.

Forfattere: Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson

Produktene er ‘fulle av gift’ og det er ikke ’bærekraftig å kjøpe produkter av lav kvalitet fra andre siden av kloden’, skriver avisen. For klær, som utgjør 41 prosent av varene ifølge bransjeorganisasjonen VIRKE, er det ikke funnet ulovlige kjemikalier i disse produktene, men i smykker og leker. ‘Den som leter, finner’ skrev vi i en kronikk om dette i Aftenposten for noen år siden.

Mest kommer fra fjerne Østen

Det aller meste som importeres til land som Norge kommer fra det fjerne Østen med Kina som definitivt størst i klassen, omkring 1/3 av klær og tekstiler eksporteres fra Kina (UNEP 2020).

I komi-serien Javel, herr statsråd, prøvde ministeren, Jim Hacker, seg stadig på ‘quick fixes’, som alltid viste seg å ha helt andre effekter enn de som var tilsiktet. EUs kommisjonær for miljø, Jessika Roswall, forteller at ‘mye er på vei som ennå ikke har trått i kraft’ og nevner utvidet produsentansvar som løsningen på problemet. Det er bare et par haker ved denne ‘fixen’, det ene er at EPR slik det er implementert i en del land, og slik planene er både i EU og Norge, ikke vil gjøre noe med produksjonsvolumer, rett og slett fordi avgiften er for lav. Videre at det er vanskelig å se for seg hvordan den faktisk skal inkludere selskaper som Temu og Shein, hvor importen er direkte til kunden. Vi har tidligere foreslått en reell ‘quick fix’, et utvidet produsentansvar der de firmaene som selger ‘bruk-og-kast’ varer med presisjon kan rammes, altså de som bidrar med overproduksjon. En ny SINTEF rapport ser på dette forslaget som et av flere scenarier og vurderer mulig økonomiske implikasjoner av flere ulike EPR løsninger.

Trump metoden?

En annen ‘quick fix’ er Trump-metoden, med høye tollsatser, fra første krone. I tillegg kan man sette import-tak, slik vi hadde frem til 1990-tallet gjennom Multifiberavtalen. Kina kan også strykes fra listen over land som har gratis post-frakt, en ordning som er beregnet for utviklingsland.  

Frankrike har planer om å legge på en høy toll på det de definerer som ‘fast fashion’, definert blant annet på grunnlag av hvordan de markedsfører og hvor lenge de selger produktene. Prosessen har imidlertid stoppet opp i det franske senatet. Det er to grunner til å stoppe denne galopperende hesten. Den ene er proteksjonisme, trolig grunnen til at Frankrike ligger foran med sin sterke motebransje. Den finnes også i Norge, klart uttrykt av Erna Solberg i samme Aftenposten utgave: kjøp europeisk.

I den storstilte tekstil-strategien fra EU er ikke lokal produksjon nevnt med ett ord. Heller ikke i Norge har det politisk vært villighet til å heie frem lokal produksjon av klær. Er det på tide? Her kunne Norge gå foran.

Olve-genseren produsert av Tingvoll Ull fra lokal saueull, er muligens fremtiden?

Den andre grunnen er miljø. Vi har mer enn nok klær fra før og disse havner på toppen av et allerede voksende berg av klær som ingen kan få brukt (opp).

Dette er et mengde problem.  Det kan reguleres dersom politikken ble rettet mot nettopp mengde. Så langt har vi ikke sett villighet til det og EU strategien for tekstiler inneholder ingenting med potensiale til å redusere mengdene som importeres.

Det er synd fordi de store mengdene klær står i veien for å redusere miljø (inkludert klima) belastningene fra kles-produksjonen, og står også i veien for EUs strategi om lønnsomme sirkulære forretningsmodeller (reparasjon, gjenbruk, osv.). Den stadig økende strømmen av mer eller mindre brukte klær som havner i verdens fattigste land og utgjør et enormt helse- og miljøproblem der, er en av flere uakseptable følger av overproduksjonen. 

Bukken og havresekken

I slutten av juni arrangeres den internasjonale nedvekst konferansen i Oslo, og her skal vi diskutere nettopp hvilke politiske tiltak som kan stoppe overproduksjonen og hvordan få det politiske apparatet i EU og Norge har vært til å lytte til forskernes ‘quick fix’ råd.

I stedet er det den globale mote- og sports-industrien som utvikler virkemidlene på vegne av EU. Dette er ‘fast’ og ‘ultrafast’ fashion, som derfor selvsagt passer godt på at «fixen» ikke kommer til å slanke en overproduserende industri. Det er høyst uvanlig å sette bukken til å vokte havresekken, men altså i dette tilfellet har myndighetene tydeligvis fått det for seg at det er en god idé.

Derfor blir produsentansvarsavgiften minimal og derfor er det selvsagt ikke snakk om tiltak som kan begrense mengdene. En ‘quick fix’ vil medføre betraktelig dyrere produkter som ikke er populært blant velgere.

Men det er mulig å stoppe den galopperende hesten, om man virkelig vil.

(Denne teksten er opprinnelig skrevet som en kronikk, som ikke fant et hjem.)

Utskiftninger på CHANGE

Klesgruppa ønsker hjertelig velkommen til Rita Dominici som har kommet på et intership til SIFO.

Rita Dominici er andreårsstudent i masterprogrammet i «Sosiologi og Samfunnsforskning» ved University of Trento. Hun tok en bachelorgrad i sosiologi ved Universitetet i Bologna med en avhandling med tittelen «Fashion as a Social Phenomenon and Consumption Field: The Rise of Fast Fashion and New Paths Towards Sustainability» hvor hun forsket på trender for forbruk av klær, med fokus på aktuelle fenomener innen produksjon og forbruk i tekstilindustrien. Hun kommer til å jobbe i CHANGE-prosjektet i sitt intership.

Kinga, som har vært med oss siden september, er nå på vei videre i sin karriere og skal starte som produktutvikler i Tufte Wear. Vi ønsker henne lykke til videre!

(Re)fashioning the future IV

Tid: Torsdag 24.04.2025
Sted: Tekstilindustrimuseet, Salhusvegen 201, Bergen

Føredragshaldere:

– Ingun Grimstad Klepp, professor i klede og berekraft ved OsloMet
– Haruna Inagaki, vitskapleg assistent ved KMD/UiB
– Johannes Daun, historikar ved Textilmuseet i Borås, Sverige
– Ingrid Haugrønning, kulturvitar og nestleiar på Tekstilindustrimuseet

I tillegg får vi innlegg frå Ingrid Stensnes ved Bergen bibliotek om redesignkonkurransen Redis og frå Tora de Zwart Rørholt frå Syvmil om sirkulær kulturproduksjon og SHIFTIT. Professor ved Faktultet for kunst, musikk og design Tim Parry-Williams er konfransier for programmet.

Seminaret er i samarbeid med Universitetet i Bergen og er støttet av Fritt Ord.

Program for (Re)fashioning the future IV 24. april 2025

  • 1030 – 1100 Registrering og kaffe/te i kafé Kronen på Tekstilindustrimuseet (TIM)
  • 1100 – 1115 Velkommen v/Inger Lena Gåsemyr (leiar på Tekstilindustrimuseet) m/introduksjon til Fashion Revolution Week (FRW) og Prof. Tim Parry-Williams fra KMD/UiB, som konferansier og moderator for seminaret
  • 1115 – 1200 Klede for framtida i politikk, produksjon og garderobar Ingun Grimstad Klepp, professor i klede og berekraft ved Oslo Met
  • 1200 – 1245 Kva kan 1900-talets tekstilindustri lære oss om klimatsmart mote? Johannes Daun, historikar og 1.antikvarie v/Textilmuseet i Borås, Sverige – Foredrag basert på ein ny artikkel han skriv på, som m.a. handlar om Rana Plaza
  • 1245 – 1300 Introduksjon til og visning av animasjonsfilmen “New Life Seeker” v/ Haruna Inagaki, vitskapleg assistent ved KMD/UiB. Hennar arbeid er bygd på eit sosialt engasjement og handlar om identitet, verdiar, tekstilar og klede, gjenbruk og ansvarleg forbruk.
  • 1300 – 1345 Lunsj og nettverksbygging i kafé Kronen
  • 1345 – 1400 SHIFTIT – sirkulær kulturproduksjon v/ Tora de Zwart Rørholt, Syvmil
  • 1400 – 1415 Redis – mesterskap i redesign v/ Ingrid Stensnes, Bergen offentlige bibliotek
  • 1415 – 1500 Rett og vrang – ny utstilling på Tekstilindustrimuseet v/ Ingrid Haugrønning, kulturvitar og nestleiar på Tekstilindustrimuseet
  • 1500 – 1515 Frukt og kaffe/te i Kafé Kronen
  • 1515 – 1550 Panelsamtale leia av Prof. Tim Parry-Williams
  • 1550 – 1600 Oppsummering og avslutning v/leiar på Tekstilindustrimuseet Inger Lena Gåsemyr
  • 1600 – 1645 Omvising i Salhus Tricotagefabrik For dei som vil.

Wasted Textiles nominert til motepris

Det ka høres ut som en selvmotsigelse, men forskningsprosjektet Wasted Textiles er nominert til ’tise awards 2025, i klassen for Årets aktivist.

Her fra nominasjons teksten: I 2024 så vi mange inspirerende initiativer som på ulike måter satte fokus på en mer bærekraftig fremtid. Vi ønsker å løfte fram de som inspirerer til endring og bevissthet, både innenfor og utenfor klesindustrien.

Nominerte her er, foruten Wasted Textiles prosjektet: Tinashe Williamson, Anine Olsen, Fremtiden i våre hender, Kornelia Minsaas, Frida Marie Grande, Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen på NRK, Øyafestivalen og Ella Marie Hætta Isaksen.

Hvis du vil stemme, gjør du det ved å trykke her.

Prisen blir delt ut sammen med masse andre priser, som Årets skaper, Årets moteøyeblikk, og Publikums favoritt 23. april på Cosmopolite i Oslo.

Det må vel være først gang et forskningsprosjekt er nominert til en slik pris!

Webinar: Marked og forbrukere for gjenbrukte klær – 2024 update

Tid: Tirsdag 18.03.2025 kl 9-10
Sted: Digitalt

Hva tenker kundene om kjøp av brukte tekstiler?

Hva ønsker de seg, og hva står i veien for å kjøpe brukt?

Og hvordan har dette endret seg siden sist vi spurte?

Kirsi Laitala fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet er en av forskerne i prosjektet. Hun skal fortelle oss om forskningen sin og gi en sniktitt på resultatene fra den store spørreundersøkelsen som ble gjennomført blant over 1000 kunder høsten 2024. Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet «Se min (brukte) kjole», som samler forskere, veldedige organisasjoner, bruktbutikker og merkevarer for å frembringe kunnskap om grunnlaget og potensialet for gjenbruk. Prosjektet skaper data og innsikt om miljø- og klimaeffekten av gjenbruk av tekstiler og undersøker viktige faktorer for forretningsmodeller innen handel og konsum.

NF&TA ønsker velkommen til dette webinaret, hvor vi presenterer ferske resultater fra arbeidspakken som skal finne svar på spørsmål rundt muligheter og barrierer i markedet for gjenbrukstekstiler i Norge

Prosjektet ledes av NF&TA og støttes av RFF Oslo.

Trykk her for påmelding (nfta.my.site.com).