Halden Strikkeforening inviterer til festival 27. til 28. september. Ingun Grimstad Klepp vil holde et foredrag kl. 13:00 lørdag 28. september.
Nedenfor finner du både program og ordliste som forklarer aktivitetene på festivalen. Les mer om festivalen og kjøp billett her: https://event.checkin.no/67544/halden-strikkefestival-2024
Messe, 14.-15. september 2024.
Foredrag søndag 15. september 2024 kl. 12:50
Vikingskipet, Hamar
Fæbrikstad er en festival som samler moteentusiaster, hobbysyere, strikkere og gjenbrukselskere fra hele landet. Gjengen bak fenomenet FÆBRIK inviterte til en helg med workshops, foredrag, brukthandel-bonanza og mer. Festivalen gikk av stabelen i september 2024 på Vikingskipet i Hamar med et ønske om å gjenta fjorårets suksess. Her er det mulig å både handle inn til prosjekter, få inspirasjon men også tilbringe tid på en lærerik måte. Årets foredrag handlet om en rekke temaer fra størrelser, kropp og passform til plantefarging, klesreparasjon, gjenvinning.
Klesgruppen på SIFO deltar på arrangementet med Lisbeth Løvbak Berg i spissen- Hun holderet foredrag om plast i klær og presenterer forskningen vi gjør på denne fronten. For publikum presenterer hun et vesentlig spørsmål; hvis fiber utgjør bare en liten del av miljøpåvirkningen, hvorfor snakker vi da så mye om plastfibrene?
Torsdag 15. august 2024 arrangerte Fibershed Norge møte under Arendalsuka med denne overskriften.
Tematikken for arrangementet var underutnyttede tekstile materialer innen norsk landbruk og hvordan vi kan begynne å verdsette mer og nyttiggjøre oss bedre av slike norske ressurser. Målet med arrangementet var gjennom innlegg og samtaler fra deltakerne å informere om behov og utfordringer fra forskjellige deler av verdikjeden, og se på muligheter for innovasjon og videre samarbeid. Deltakerne delte sine ulike tanker, erfaringer og kunnskap om både muligheter og utfordringer. Innleggene var ærlige og nedpå, noe som gjorde at det ble en god kommunikasjon også med fremmøtte publikum under samtaledelen av arrangementet.
Nina Alsborn, styreleder og en av grunnleggerne av Fibershed Norge, åpnet arrangementet med en presentasjon av organisasjonen. Hun delte innsikt om Fibershed, ikke bare i Norge, men også som en del av et globalt nettverk. Det ble lagt vekt på hvordan organisasjonen legger til rette for samarbeid mellom bønder, spinnerier, veverier, designere og norsk industri, med mål om å styrke verdikjeden og støtte lokalsamfunn.
Ingvild Helliesen Steinsland, daglig leder av Kleiven Alpakka og medlem av Norsk Alpakkaforening, fortalte om alpakkaen i norsk landbruk, både som produksjonsdyr av kjøtt og tekstilfiber. Ingvild viste til allsidige bruksmuligheter av alpakkadyr, fortalte om hvordan det var å være bonde og drive en alpakkafarm, samt løftet frem betydningen av avl for å oppnå optimal kvalitet på fiberen
Karen Boye, nestleder i Fibershed Norge og daglig leder og gründer av SYD Interiør, fortalte om reisen som gründer fra idé til utvikling av et helnorsk tekstil laget av den mest nedklassifiserte ullen og farget med planter fra norsk flora. Karen hadde også stilt ut et mangfold av sine tekstiler i lokalet
Trude Ertresvåg, CSO i Devold, er svært engasjert i bruken av norsk ull i klesproduksjon og tar også en aktiv rolle i å belyse de politiske utfordringene vi står overfor. Hun mener det er essensielt at vi samarbeider for å finne løsninger og fortsette arbeidet med å fremme norsk ull. Trude delte sin innsikt om utviklingen innen norsk ullnæring og hvordan tekstilbransjen i dag i større grad verdsetter bruken av norsk ull. Samtidig har antallet sauer og bønder vist en nedadgående trend. Heldigvis tyder signaler på at denne utviklingen kan være i ferd med å snu.
Marius Næss, direktør for innkjøp og forretningsutvikling i Norden fra Snøhetta, fortalte om et ønske om å bruke mer norske, naturlige og fornybare ressurser inn i bygg og interiør, og hva som hindrer dette. For Snøhetta innebærer bærekraft også å bruke lokale ressurser i det landet bygget oppføres, både med tanke på transport og for å styrke stedets identitet.
Lokalet hadde plass til 30 personer og alle plasser ble fylt, selv om vi konkurrerte med mange andre store arrangementer denne dagen. Fremmøtet var bredt representert fra hele den tekstile verdikjeden. Deltakerne kom fra ulike områder som tekstilindustrien, design, arkitektur, resirkulering, husflid, produksjonsbedrifter som jobber med norsk ull, politiske partier, landbruksavdelinger, samt interesserte i vev og plantefarging. I tillegg var det også studenter og flere andre aktører til stede, som NF&TA.
Carrie Pretorius, koordinator for Fibershed i Region-Sør, gjorde en fantastisk innsats ved å ordne med lokaler i Torvgaten 1, Det Rosa Hus, som Fibershed Norge fikk låne kostnadsfritt. Hun sørget også for at lokalet ble fylt med både mat og drikke. Arendal Husflidslag bidro generøst med utlån av stoler. Nina Alsborn og Karen Boye hadde ansvar for programmet, hvor de rekrutterte foredragsholdere, markedsførte arrangementet, inviterte gjester og håndterte tekstilutstillingen og oppsett i lokalene. Dette samarbeidet fungerte utmerket, og hele arrangementet forløp strålende. Vi har mottatt svært positive tilbakemeldinger fra deltakerne, og vi kan med stolthet si at det ble akkurat så vellykket som vi hadde håpet.
Vi sees neste år til et enda mer inspirerende arrangement hvor vi får synliggjort Tekstilbonden for et enda bredere publikum!
Forfattere: Lisbeth Løvbak Berg, Marie Hebrok
Increasing product longevity is seen as an effective way to reduce consumption within the circular economy. This paper explores narratives of product longevity, focusing on textiles, household appliances, and furniture as expressed by Norwegian business representatives and consumers. The study reveals dominant narratives of physical and emotional durability among businesses. Conversely, consumers emphasise managing consumption volumes and their relationship with products based on use contexts and life events. While both groups recognise the importance of physical durability, there’s a disconnect regarding how emotional attachment can be created between user and product, and the significance of production volumes. The study suggests that narratives of product longevity, shift focus from production to consumption, distancing from questions of volume and growth and that efforts should take ‘life durability’ of products into account when designing strategies and interventions aimed at extending product lifespans, including business models and policy directly targeting lower production volumes.
For å lese eller laste ned hele artikkelen, klikk her (sciencedirect.com).
Studien handler om å utvinne fortiden for bedre å forstå hvordan vi forestiller oss og former fremtiden. Prosjektnotatet er en leveranse fra arbeidspakke 1: «Mine» i forskningsprosjektet IMAGINE: Contested Futures of Sustainability. Arbeidspakkens formål er å konstruere et konseptuelt rammeverk basert på Paul Ricoeurs studie av forestillinger, og å samle data om fortidens imaginære forestillinger. For å identifisere dominerende fremtidsforestillinger fremhevet WP1 det diakrone aspektet til det imaginære som både hjelper å bedre forstå hvordan tidligere, nåværende og fremtidige tider henger sammen og samtidig begrenser eller muliggjør måter å tenke på fremtiden. Ricoeuriansk tilnærming til det imaginære er Ariadnes tråd i den konseptuelle delen, mens empirien følger den tredelte forbrukstilnærmingen til IMAGINE fokusert på å spise, kle seg og bevege seg. Ved å kombinere teoretiske og empiriske perspektiver utviklet vi et rammeverk for analyse av datamaterialet, der selvrefleksjon, gjensidighet, dialog og re-figurasjon spiller en sentral rolle.
Studien presenterer det imaginære funnet i minst 10 kjente filmer, 10 anerkjente romaner og tegneserier og 10 reklamer fra de siste 30 år, som eksplisitt omhandler den bærekraftige fremtiden (30 totalt). Videre gir notatet en analog analyse av policydokumenter (white papers, strategipapirer, policy-rapporter) og forretningsstrategidokumenter fra tre tidsperioder (1980-2000-2020) for hver av våre tre tilnærminger det vil si spising, påkledning og flytting (30 totalt).
I samarbeid med Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet inviterer SIFO til et seminar og panelsamtale om plast i klær. Arrangementet tar sted på Klimahuset i Oslo den 4. september kl. 16:30, og strømmes også på nett.
Seminaret er en del av forskningsprosjektet «Wasted Textiles» som handler om å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden som kommer på avveie.
PROGRAM
16:30 Velkommen og presentasjon av forskningsprosjektet «Wasted Textiles» ved Ingun Grimstad Klepp (SIFO)
16:45 Innlegg:
– Leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise om rapporten «Moteindustriens plastproblem».
– Forsker Elisabeth Rødland fra NIVA om mikroplastutslipp.
– Sjur Kvifte Nesheim fra Handelens Miljøfond om tekstilers andel av plastproblematikken.
– Audrun Utskarpen fra Svanemerket/Miljømerking Norge om plastbaserte klær og miljømerking.
17:45-18:00 Pause og sjanse til å bevege seg rundt inne i Klimahuset
18:00-18:30 Debatt:
Med utgangspunkt i foredragene før pausen, blir det debatt om det er innafor å gå med plast og hva som kan gjøres for å stoppe plastifiseringen av klær. Moderator er Ingun Grimstad Klepp. Det blir også en materiale-quiz der vi spør: hvilke er plast?
18:30 Avslutning og oppsummering ved Ingun Grimstad Klepp.
Arrangementet vil også bli streamet her.
I sammenheng med gjennomgang av status for alle arbeidspakkene i Wasted Textiles prosjektet, ble det rom for å diskutere hvordan prosjektet best kan få en god avslutning om litt over et år.
Framdriften er bra i Anna Schytte Sigaards PhD, og her ligger det mye innsamlet data som kan brukes i andre sammenhenger; noe som kan være aktuelt både for deltagere i prosjektet og for andre med behov for mer kunnskap om hvorfor klær og tekstiler går ut av bruk, hvor lenge de har vært i bruk og i hvilken tilstand de er når de avhendiges.
Det viser seg også at flere nye søknader er under oppseiling som utspringer fra Wasted Textiles, og det vil bli viktig å få en oversikt over dette for å vise hvordan prosjektet har hatt en påvirkning på hva som faktisk skal forskes på fremover. I denne sammenhengen ble det også diskutert i hvilken grad «hvor enkelt det er å levere tekstilavfall» kan påvirke mengdene som avhendiges og i tillegg hvor mye mer plass folk da får til å kjøpe nytt. Her er absolutt et tema som bør forskes mer på!
I andre enden har diskusjonene innad i den norske bransjen beveget seg dithen at det nå diskuteres (etter det siste Wasted Textiles seminaret arrangert av NF&TA) hvordan bransjen kan faktisk jobbe med å redusere volumene og bruken av plast. Dette blir spennende å følge med på, og første sjanse for mer rundt dette, blir NF&TA konferansen i november.
Arbeidspakken som ser på forskjellige mulige scenarioer, ærlig knyttet opp mot utvidet produsentansvarsordninger, vil bli særlig spennende å følge utover høsten, og Wasted Textiles vil ha et eget møte rundt dette for å bedre forstå premissene.
4. september planlegge Framtiden i Våre Hender og Wasted Textiles Er det innafor å gå i plast-seminar på Klimahuset ved Naturhistorisk museum. Mer informasjon følger over sommeren! Resten av møtet ble viet hvordan vi kan utnytte tiden best som gjenstår. Flere gode forslag ble fremmet, og det ble nedsatt en gruppe til å jobbe videre med dette.
Det pågående politiske arbeidet ble diskutert både før og etter møtet fordi «Firer-banden» var lenger på hytta. Vi forsøkte både å oppsummere hvor vi var og finne en god måte å fortsette på. Det var vanskelig å stake ut en helt klar strategi, både fordi budskapet blir stadig bredere og fordi vi også samarbeider med andre aktører om det politiske arbeidet, slik som nå sist med Tanja Gotthardsen og brevet til EU rådet. Det kan leses mer om her.
Foto øverst i saken: Wasted Textiles partnere samlet rundt arbeidsbordet på hytta til Jens Måge. Online var flere med.
Bilde: Ingrid Hodne Valaker. På bildet: Marianne Rudi (venstre), Sunniva Nyhamar (høyre)
Å ta vare på ressurser og finne god bruk for gode naturlige råvarer er et viktig perspektiv I Wasted Textiles. Derfor er det svært gledelig at studentene Marianne Rudi og Sunniva Nyhamar har tatt for seg hår. Vi mennesker er jo også fiberprodusenter og bruk av hår har en lang historie. Kjent for mange er Njåls saga der hans kone Hallgerd nektet å gi Gunnar litt hår til buestreng selv om det sto om livet. Selv om hår er lett tilgjengelig er det ikke nødvendigvis enkelt å ta i bruk som de to studentene skiver godt om:
Vi har opplevd at mange sliter med fordommer mot avklipt og løse hår. Mange var skeptiske og negative, men også interesserte i prosjektet som helhet.
Les hele Marianne og Sunnivas oppgave her.
Gjennom prosjektet har vi lært mye om både hår som materiale og produktutvikling. Vi har også lært om folk sine holdninger rundt å bruke avklipt hår. Prosjektet har bydd på mange utfordringer, det har vært vanskelig å se på en så vanlig ting som hår til nye formål.
Studenten ønsker at prosjektet vekker interesse og debatt, og vi stemmer i! Det er spennende å diskutere tekstile ressurser som både er oss så nær – og likevel for mange nettopp fjert å ta i bruk.
Arbeidet er gjort som en semesteroppgave i Design på NTNU og mottatt veiledning fra Ingun Grimstad Klepp som del av Wasted Textiles ønske om å bidra til nytenkning rundt bruk av naturlige fiberressurser.
Det er ikke måte på hvor frekk tittel dette er, og særlig i sammenheng med forskning, men fristelsen er for stor til et ordspill. Vi kommer tilbake til hvorfor.
I den senere tiden har det tettet seg til rundt med EUs tekstilstrategi og hva som skal med og ikke. Et av de elementene vi vokter på om PEFCR inkluderes i de forskjellige tiltakene. Det betyr at vi har argusørene på stilk hver gang noe nytt dukker opp i denne sammenhengen. Det gjorde det da vi fikk vite at EU-rådet skulle behandle Green Claims direktivet 17. juni og at PEF hadde sneket seg inn igjen i lovteksten, etter å ha vært utelatt.
Forslaget på tekst-endring går blant annet ut på at man innlemmer EUs «fotavtrykkmetoder, inkludert PEFCR’er» og at «bruken av dem skal antas å oppfylle kravene til bevisførsel (…), når metoden er egnet for det eksplisitte miljøkravet». Hvordan det siste skal tolkes er litt vanskelig å vite, for spørsmålet er jo om PEF er egnet for noe som helst, og iallfall for tekstiler.
Men hvordan kan dette forhindres? Det kan hende det ligger en nøkkel i den videre teksten: «når det gjelder tekstiler, bør PEFCR for eksempel gjenspeile spredningen av mikroplast før bruk av PEFCR kan vurderes». Det er ikke med i PEFCR i dag, fordi parameterne og kategoriene er rigide, og selv om EU har pålagt den tekniske komiteen å ta dette inn, er det ikke gjort fordi livssyklusanalysene ikke åpner for det, hvis man tolker hvordan disse skal brukes, når man er mer katolsk enn Paven. Og det er her den franske åpningen kommer inn, fordi det katolske landet Frankrike har bestemt seg til å kaste deler av hva man måler på båten.
Ecobalyse, som er franskmennenes versjon av EUs PEF (Product Environmental Footprint), som i tillegg til å være et utregningsverktøy skal bli en merkeordning for klær og tekstiler innen kort tid, har hatt en åpen høring som Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet har svart på. I den sammenheng var det at vi oppdaget noe ingen andre hadde skjønt: En reell fransk åpning for å velte PEF.
Dette var også et tema i paneldebatten på Klimahuset da Lasting prosjektet holdt seminaret Beyond Fast Fashion. Ingun Grimstad Klepp fortalte de fremmøtte og panelet (som også besto av Fretex, Framtiden i Våre Hender og Voice Norge) om hvordan Ecobalyse vil straffe «fast fashion» med en egen miljøavgift, basert blant annet på å definere «fast fashion» ut i fra kriterier som pris på nye produkter opp mot hva det koster å reparere en tilsvarende vare og hvor lenge produktet markedsføres. I tillegg skal det innføres et forbud mot å reklamere for «fast fashion» (derav behov for definisjon) og om det er mer enn 50 prosent plast (syntetisk) i tekstilene skal dette merkes med en advarsel om at de flasser mikroplast.
Men det som det tar en smule detektivvirksomhet for å oppdage, er at i Ecobalyses verktøy som gir en score til produktene, er «durability» tatt ut, altså hvor «holdbart» et produkt er ut i fra fysiske krav som fargeekthet, hvor mye materialene nupper, hva fiberne tåler i strekk-tester osv., krav hvor polyester alltid vinner over naturfibre.
I EUs PEF forslag er det umulig å fjerne noen av parameterne. Og det er umulig å legge til parametere som ville gagne naturfibre, som om fiberen er biologisk nedbrytbar, fornybar, osv. Og som allerede forklart, heller ikke mikroplast. Det er akkurat her franskmennene har vært så frekke at det er en fryd. Og hvis EU godtar at den måten de måler på, så kan – rent teknisk – Norge velge bort andre parametere og innføre sin egen ordning. For eksempel «land use», som er en skikkelig nøtt for ull. Denne parameteren handler om hvor mange kilo fiber du får per kvadratmeter. Norske sauer som beiter over hele Norge vil jo ha et utrolig dårlig tall her. En fabrikk som produserer polyester tar, som dere allerede har gjettet, liten plass.
Når det er sagt, har franskmennene fått fransk ull til å score bedre enn merino-ull. Hvordan?
Enkelt, ved å igjen bruke pris.
Verdien av fransk ull er nærmest null, og hvis klimabelastningen for sauen skal fordeles på de produktene som sauen bidrar med – så får ullen nærmest ingen betydning – kjøtt og melk (som blir ost) må ta hele kaka. Dette er ikke noe den australske ullindustrien ser på med blide øyne, fordi deres sauer har et helt annet regnestykke: De produserer ull i opp mot 15 år, og så selges sauene som billig kjøtt til Midtøsten når de har gjort jobben. De har derfor presset på for et regnskap som gagner deres ull. Så der er europeisk og internasjonal ull på en kollisjonskurs. Norsk ull mottar subsidier, men kjøtt mottar enda mer subsidier, så vi vil tro at regnskapet (om det brukes økonomisk verdi) er lik det franske. Men sikre er vi ikke. Vi er ikke sikre på om den franske åpningen blir for sterk kost for Brussel, men glir forslaget igjennom, er det fritt fram for flere. Vi skal holde dere underrettet.
Det ble et smørblidt besøk fra Designskolen i Kolding (DK) på SIFO en forsommer ettermiddag med tid til litt sightseeing og sosialt samvær i Oslos forskjellige nabolag.
Besøket var lenge planlagt for å få rom til en ordentlig diskusjon omkring hvordan de to institusjoner kan samarbeide om felles søknader og prosjekter. Møtet handlet først og fremst om å få en god oversikt over de to institusjonenes pågående aktiviteter, særlig på prosjektsiden og også handlingsrommet for internasjonalt eller europeisk samarbeid.
Vi har overlappende interesser og kompetanse, selv om SIFO står støtt på forbruksforskning og DK på design, er vi begge opptatte av garderobestudier, klespraksiser og sammenhengen mellom det materielle og det sosiale. Vi har også overlapp i personale, med Kate Fletcher og Irene Maldini engasjert på begge institusjoner og PhD kandidaten Iryna Kuchers utvekslingsopphold på SIFO.
Diskusjonene handlet både om finansieringskilder, overlappende faglige interesser – og mulige konflikter. Diskusjonen rundt det som stadig gjentas av EUs byråkrater at 80 prosent av produkters miljøavtrykk avgjøres i designfasen, ble både interessant og oppklarende, da det er tydelig at DK ønsker å bevege seg bort fra ren produktdesign og mot mer systemendringer som fokuserer mye mer på å løse samfunnsoppgaver eller reelle behov, enn å ‘pushe produkter’.
Diskusjonen dreide derfor også mot EUs tekstilstrategi og handlingsrommet her.
DK var ellers opptatt av formidling, og ikke minst hvor vellykket SIFOs Klesforskning har vært på dette området – med å tilgjengeliggjøre og spre forskning, høringsuttalelser og andre innspill. De ønsket å vite mer om hvordan dette brukes i sosiale medier, fleksibiliteten nettsidene gir og ikke minst hvordan å faktisk få oppmerksomhet.
Det ble også snakket mye om optimisme eller håp for fremtiden, og hvordan det tenkes rundt dette, og ikke minst hva som motiverer for å fortsette arbeidet med tekstiler og bærekraft.
Vi gleder oss til videre samtaler!
På bildet øverst, fra venstre: Vibeke Riisberg, Kirsi Laitala, Ulla Ræbild, Lisbeth Løvbak Berg, Ingun Grimstad Klepp, Tone S. Tobiasson, Vilde Rydal Haugrønning, Ingrid Haugsrud, Anna Schytte Sigaard og Iryna Kucher.
