Human olfaction sense is one of the highly underestimated senses since historical times. Fortunately, this has changed in recent times, as the perception of odour or scent by people has received increasing attention through several research works from different scientific disciplines. Our sense of smell and scent affects our lives more than previously assumed, influencing how we think, act, and behave. Odours both evoke and create memories. The perception of odours is also culturally and situationally dependent. However, there is still a lot that we don’t know about the influence of odour or scent on an individual’s characteristics and odour studies are hindered by the lack of vocabulary. The effect of pleasant odour on the shopping behaviours of customers is one highly researched area, while very few studies have focused on body odour perception. Most of the time body odour is related to self-hygiene and cleanliness, but understanding about the complete social aspects behind odour perception by humans is still at an infant stage. This chapter reviews the current status of consumer research on body odour and environmental odour or scent perception. The chapter also addresses the role of textile materials on body odour perception.
Authors: Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp and Vilde Haugrønning
Consumers’ textile care practices today are characterized by frequent laundering. The importance of the removal of odours has increased, especially the smell of sweat. This chapter summarizes knowledge about removing odour from textiles. It provides information on suitable cleaning methods for different textile fibres and types of soils. The considered cleaning methods include laundering, stain removal, airing, hand wash, and professional cleaning methods. The cleaning result from laundering depends on water, washing temperature, length of washing cycle, types and amounts of laundry chemicals, and mechanical agitation applied. Textile material and type of soil that needs removal will determine the right mix of these factors.
Inherent fibre properties affect the soiling characteristics of garments. Comparisons of odours retained in textiles have shown that wool has the least intensive odour, followed by cotton, and synthetic polyester and polyamide garments have the most intense odour. Most textiles can be washed with water and detergents, which are more efficient in the removal of many odorous soils than dry-cleaning, but low-temperature laundering and/or lack of chemical disinfectants such as bleaches can contribute to odour build-up in textiles and in the washing machine. These aspects contribute to the environmental impacts of textiles.
Det eksisterer en del myter om hvordan ull best kan vaskes. Enkel og riktig klesvask er viktig både for at minst mulig av ullklær ødelegges, og for å belaste klima og miljø minst mulig. Enkel klesvask vil også muliggjøre mer bruk av ull innenfor institusjoner og organisasjoner. Ull er ikke så vanskelig å vaske som mange tror; ull kan kokes, det tåler godt å sentrifugeres og det blir ikke så fort skittent blant annet fordi det lukter lite. SIFOs kunnskap om ull bygger på tester vi selv gjorde frem til 2013, da vårt testlaboratorium ble lagt ned, les mer på denne linken (snl.no). Myndighetene mente da at kunnskap om klær ikke var viktig.. Siden har vi på SIFO fortsatt å studere klesvask gjennom andre metoder, og gjennom laboratorier i andre land.
Ull kan kokes
Det er en utbredt forestilling at ull krymper ved høye temperaturer, og derfor ikke kan kokes. Dette stemmer ikke. For å krympe eller tove ull må ullen utsettes for bevegelse i en eller annen form. Så lenge ullplagg ligger stille vil ikke temperatur ha noen innvirkning på toving eller krymping. For å dokumentere dette gjennomførte vi på SIFO et forsøk med koking av ull. Seks uvaskede ullprøver og en prøve som allerede var vasket ble kokt i 10 minutter. Prøvene ble målt for dimensjonsendring før og etter koking. De samme materialene ble vasket i maskinen og målt etter en og fem gangers vask. Resultatet var at den forvaskede prøven ikke krympet ved koking, mens de uvaskede prøvene krympet omtrent like mye som ved en vanlig ullvask på 30 grader. Koking kan i enkelte tilfeller påvirke fargen. Ønsker du å koke ull er det lurt å tenke som om du koker torsk: ikke røre og ikke fosskoke, poenget er at plagget ligger mest mulig i ro. Utsett heller ikke ullen for unødvendige temperatursjokk.
Ull tåler godt å sentrifugeres
Det praktiseres mange fantasifulle – og arbeidskrevende måter å tørke ull på, slik som å rulle plaggene inn i håndklær, for deretter å tørke dem på gulvet. Enkel og rask tørk er avhengig av lite fuktighet i plaggene. Vi har derfor sett på hvorvidt ull krymper ved 400, 900 og 1400 omdreininger per minutt. Krympingen var så målt på to ulike materialer, superwash-behandlet ullundertøy og spesiallagde lapper for testing av krymp i ubehandlet ull. Lappene ble målt før og etter tre vask i en vaskemaskin. Resultatene viser at ingen av ullmaterialene krympet mer når sentrifugeringshastigheten økte.
Det er med andre ord ingen grunn til å la være å sentrifugere ull, eller sentrifugere på lav hastighet. Testen viste også at sentrifugeringshastigheten hadde stor betydning for hvor mye vann som er igjen i plaggene. Lite vann gjør at plaggene er renere og raske å tørke, og lettere slik at de ikke blir dratt ut av form selv om de henges opp til tørk.
Ull blir ikke så fort skittent, men flekker sitter godt fast
For å sammenligne hvor lett ulike plagg ble skitne, og ikke minst rene igjen, ble 19 ulike tekstiler påført flekker for så å vaskes. Flekken besto av rødvin, kaffe, olivenolje, varm sjokolade, tomatsaus og banan-mango smoothie. Dette er flekker vi vet kan være vanskelig å vaske. Etter én og fem vask i vaskemaskin med ullprogram, ble flekkene vurdert. Ren, ubehandlet ull hadde den beste motstanden mot å få flekker, men det var også ullprøver som viste dårlig motstand mot flekker. De syntetiske materialene fikk lett flekker, men ble også lett rene i vask. Bomull får lett flekker som ikke lar seg fjerne så lett på ullprogram med ullvaskemiddel, men siden bomull kan vaskes med andre midler og høyere temperatur vil mange av dem kunne vaskes rene i praksis. Ønsker du å unngå flekker på ull er det viktig å tørke bort sølet umiddelbart og så fjerne flekkene før eller i stedet for vask.
Mindre energi og mindre arbeid
Vask av ull krever mindre energi og mindre arbeid, fordi vi vasker ullklær sjeldnere og på lavere temperaturer. Gjennomsnittlig vasketemperatur for ull er 30 grader, mens bomull vaskes oftest på 40 eller 60 grader. Økt temperatur har mye å si for hvor mye energi vasken tar, og dermed for miljøbelastningen.
Et viktig bidrag til at ull sparer både energi og arbeid, er at det vaskes sjeldnere enn andre plagg. Resultatene viser at t-skjorter i ull brukes omtrent en dag lenger enn en tilsvarende i bomull. Ullgensere brukes i 6-10 dager, mens bomullsgensere bare brukes 2-4 dager. Vi arbeider for tiden med å dokumentere bedre hvor lenge kroppsnær ull kan brukes før det vaskes, og kunnskap om dette vil bli oppdatert i år. Denne studien utføres på New Zealand og er basert på eksperimenter der både måten man opplever lukten av egne bruke klær, og den måten andre oppfatter lukter inngår. Vi vil dette året publisere flere vitenskapelige artikler om lukt i klær.
Ull kan brukes i institusjoner
I artikkelen Potential of Woolen Materials in Health Care har vi sett på mulighetene for vask av ull der kravene til hygiene er høye. Dette er viktig for bruk av ull i institusjoner, og i enkelte tilfeller også for arv og gjenbruk. Ull kan steriliseres kjemisk eller gjennom varme slik vi beskrev under koking. Fordelen med det siste er at det ikke krever mer utstyr enn koketopp og gryte.
Superwash og “ubehandlet ull”
Det fremsettes for tiden flere myter om superwash-ull. Den ene er at ullen blir ødelagt, er mindre varm, lukter mer osv. Vi har ikke funnet dokumentasjon på disse påstandene. Den forskningen som er gjort på lukt er som regel gjort nettopp på superwash-behandlet ull. Den andre myten er at superwash bidrar til spredning av mikroplast. Det er heller ikke riktig. Men etterbehandlinger er ofte miljøbelastende, ikke minst gjelder dette farging. Vi bør derfor bestrebe oss på å ikke velge produkter med flere etterbehandlinger enn nødvendig. Ønsker du å redusere spredning av mikroplast er reduksjon av bruken av syntetisk klær viktig. Det er selvsagt også en myte at ull som ikke har superwash-behandling er «ubehandlet». All ull gjennomgår flere kjemiske og mekaniske prosesser på vegen fra dyrets fell til ferdig plagg.
Klær i andre fiber kan fylle opp ullvasken
Det lave antallet ullvask tilsier at mange kan ha problemer med å fylle maskinen, og ha «nok» å vaske sammen med noe som det haster med å få rent. Vi undersøkte derfor hvordan andre tekstiler påvirker ullvasken. Resultatene her tilsier at det å ta med tekstiler i bomull eller syntetiske tekstiler ikke påvirker hvor ren ullen blir. Hvorvidt disse tekstilene blir rene, avhenger selvsagt av hvor skitne de er. Men for lett brukte klær vil dette være en tilstrekkelig vask. Et annet viktig spørsmål er hvorvidt plaggene i ull påvirkes av at andre fibre vaskes i samme maskin. Vi testet om dette får noen påvirkning i form av krymping og nupping. Testen av krymping viser ikke signifikante forskjeller, men likevel en liten tendens; 0.5% av ullen krympet i vask hvor ull var vasket sammen med andre materialer. Vi fant ingen forskjeller i nupping og overflate om ull var vasket alene eller sammen med andre fibre. Dette tilser at skal du vaske et plagg du er spesielt redd for, kan det være lurt å ikke fylle maskinen med annen vask.
Overstrekking av ull er avhengig av balsam eller spesialpreparater
I våt tilstand kan plagg i ull gis en varig ny form. Det er derfor lurt å regelmessig strekke barneklær i ull slik at de vokser med barnet. For andre klær er det lurt å vurdere plagget før vask, om justeringer av plaggets størrelser er ønskelig. Det er en myte at denne egenskaper er avhengig av bruk av spesialpreparater eller skyllemiddel. Disse vil ikke påvirke størrelsen i seg selv, men kan eventuelt brukes sammen med strekking. SIFO har ikke testet hvorvidt det er enklere eller bedre å overstrekke kombinert med kjemikalier slik som skyllemiddel. Ved all strekking er det viktig å passe på at hele plagget strekkes jevnt og bestemt. Strikkede plagg i litt tykkere kvaliteter er de som kan strekkes mest. Dersom plagget har sydde sidesømmer kan de ryke dersom plagget strekkes lenger enn det var opprinnelig. Overstrekking brukes mest for å forhindre at plagg krymper, altså blir mindre enn de opprinnelig var.
Lett eller vanskelig
Hva som er lett eller vanskelig er som oftest et spørsmål om hva vi gjør ofte, og derfor er noe vi gjør “uten å tenke”. Ull er lett å holde ren fordi den ikke blir så lett skitten. Vask av ull er heller ikke vanskelig, men krever god sortering slik at ullplaggene ikke havner på feil program. Ikke minst krever det at vi har ullvaskemiddel, fordi vaskemidler med enzymer «spiser» ull. Fjerning av flekker på ull kan derimot være vanskelig.
Gode råd for vask av ull:
Bruk alltid spesialmiddel for ull, eller ull og silke
Sentrifuger til slutt – også om du velger å vaske for hånd
Fjern søl før de har rukket å lage flekker
Ikke vask for ofte – prøv heller med lufting
Dersom plaggene er for små eller i feil fasong: strekk etter vask med jevne og bestemte bevegelser til riktig fasong/størrelse.
Ikke fyll maskinen for full (lavere belastning på ullprogram), men fyll gjerne opp med andre tekstiler dersom du ikke har nok ull til en vask. Ikke gjør dette ved særlig ømfintlige plagg.
Har du behov for ullvask med høyere krav til hygiene: småkok eller trekk plaggene i 10 minutter på plate i rent vann. Pass på at plagget ligger stille.
Ønsker du en god innføring i klesvask anbefaler vi
Husk at du høyst sannsynlig skal vaske klær resten av livet, og at du kan både spare deg selv for mye arbeid og spare på å gjøre jobben litt bedre og litt enklere!
Nina Heidenstrøm, Pål Strandbakken, Vilde Haugrønning og Kirsi Laitala
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan produktlevetid har blitt posisjonert i politikken de siste tjue årene. Ved bruk av dokumentanalyse undersøker vi forekomsten og kontekstualiseringen av produktlevetid i EUs sirkulærøkonomipolitikk, norske partiprogrammer og offisielle dokumenter, dokumenter fra norske miljøorganisasjoner, forbrukerorganisasjoners politikk og produktpolitikk. Samlet finner vi at det er lite fokus på produktlevetid mellom 2000-2015, menat det har vært en stor økning i fokus de siste fem årene. Imidlertid er det fremdeles lang vei å gå i arbeidet med å utvikle tiltak som faktisk adresserer produktlevetid.
Consumers play an essential role in efforts to extend product lifetimes (PL) and consumers’ practices can determine how long and active lives products get. Applying the framework of Social Practice Theory, this paper argues that in order to suggest changes to how consumers can contribute to longer product lifespans, research needs to focus on consumer practices. The data material consists of 4 focus group interviews with 38 participants about household goods and 29 semi-structured interviews about clothing.
Previous research shows that consumers’ expectations of product lifetime has decreased, while satisfaction with products is relatively high, which may indicate that product break down and/or replacement is more accepted. Therefore, we argue, it is necessary to focus on social lifespans. Our findings show that products such as clothing and sofas often go out of use or are disposed of before their physical lifespan ends, and it is more common to donate or sell old clothing and sofas than buying the products second hand. There are a number of routinised practices, such as disposal of functional items, that are considered normal, which leads to less reflexivity of seemingly unsustainable practices.
The material in products, or the expectation to the material, is highly influential for practices that can extend the social lifespan, such as maintenance. We conclude that by understanding practices as integrated and influenced by elements of the material, social and cultural, policy interventions may have a greater impact on the social lifespan of products.
Stephen G. Wiedemann, Leo Briggs, Quan V. Nguyen, Simon J. Clarke, Kirsi Laitala and Ingun G. Klepp
Abstract
Purpose
Garment production and use generate substantial environmental impacts, and the care and use are key determinants of cradle-to-grave impacts. The present study investigated the potential to reduce environmental impacts by applying best practices for garment care combined with increased garment use. A wool sweater is used as an example because wool garments have particular attributes that favour reduced environmental impacts in the use phase.
Methods
A cradle-to-grave life cycle assessment (LCA) was used to compare six plausible best and worst-case practice scenarios for use and care of a wool sweater, relative to current practices. These focussed on options available to consumers to reduce impacts, including reduced washing frequency, use of more efficient washing machines, reduced use of machine clothing dryers, garment reuse by multiple users, and increasing number of garment wears before disposal. A sixth scenario combined all options. Worst practices took the worst plausible alternative for each option investigated. Impacts were reported per wear in Western Europe for climate change, fossil energy demand, water stress and freshwater consumption.
Results and discussion
Washing less frequently reduced impacts by between 4 and 20%, while using more efficient washing machines at capacity reduced impacts by 1 to 6%, depending on the impact category. Reduced use of machine dryer reduced impacts by < 5% across all indicators. Reusing garments by multiple users increased life span and reduced impacts by 25–28% across all indicators. Increasing wears from 109 to 400 per garment lifespan had the largest effect, decreasing impacts by 60% to 68% depending on the impact category. Best practice care, where garment use was maximised and care practices focussed on the minimum practical requirements, resulted in a ~ 75% reduction in impacts across all indicators. Unsurprisingly, worst-case scenarios increased impacts dramatically: using the garment once before disposal increased GHG impacts over 100 times.
Conclusions
Wool sweaters have potential for long life and low environmental impact in use, but there are substantial differences between the best, current and worst-case scenarios. Detailed information about garment care and lifespans is needed to understand and reduce environmental impacts. Opportunities exist for consumers to rapidly and dramatically reduce these impacts. The fashion industry can facilitate this through garment design and marketing that promotes and enables long wear life and minimal care.
Increasing product lifespans is one of the most effective environmental strategies and therefore repair is a part of the circular economy approach that aims to keep products and materials longer in use. This article explores drivers and barriers for repair from consumers’ and commercial repair actors view-points, in order to understand how the repair rates of household appliances, mobile phones and clothing could be increased.
The study is based on a consumer survey of 1196 respondents in Norway, and 15qualitative interviews with actors in the commercial repair industry working with repairs of household consumer goods. A surprisingly high share of repairs was conducted by consumers themselves. The main barrier is the consistently low price of new products, and often of poor quality, which contributes to low profitability in repair work for businesses and low motivation from consumers. Furthermore, access to competent personnel is a major challenge for the repair industry, a need which is expected to increase in the coming years.
Both the industry and consumers agree that better quality of products is a starting point for increased product lifespans, and this will also increase the motivation and the number of profitable repairs. These results have political implications on how to promote longer product lifespans through repair such as increased utilization and knowledge of consumers’ complaint and warranty rights.
Most studies of clothing and related habits are carried out within a country. However, apparel production and sales are a highly globalized industry, with many of the same large chains operating worldwide. It is thus quite possible that the use of the same mass-produced clothing differs between various geographical areas. Based on a practice theoretical approach, we have studied differences in consumption, use and disposal of clothes in different countries that may affect the lifespan of apparel.
The paper is based on an international survey in five countries with large apparel markets: China, Germany, Japan, UK and the USA. 200 respondents from each country answered to a comprehensive web-based survey on their wardrobe content. We found differences in practices that could affect the lifespans of clothing in these five countries. At the same time, we find many similarities. For clothing acquisition, buying new items dominates in all the five markets, and washing machines contribute to the main chore of keeping clothes clean. Home production and second-hand clothes constitute a very small part of clothing consumption in all five countries. Many respondents showed low sewing skills, and repair activities were done irregularly. Thus, many of the challenges to increasing the lifespans of clothing are similar for all the five countries. At the same time, there are significant differences. These differences open up for the possibility to learn «best practice» by studying the countries and transferring knowledge between regions. When defining use phase in LCA and other sustainability tools, it must be taken into account that despite the fact that clothing is a global industry, consumption is part of local practice.
Increasing the length of clothing lifespans is crucial for reducing the total environmental impacts. This article discusses which factors contribute to the length of garment lifespans by studying how long garments are used, how many times they are worn, and by how many users. The analysis is based on quantitative wardrobe survey data from China, Germany, Japan, the UK, and the USA. Variables were divided into four blocks related respectively to the garment, user, garment use, and clothing practices, and used in two hierarchical multiple regressions and two binary logistic regressions.
The models explain between 11% and 43% of the variation in clothing lifespans. The garment use block was most indicative for the number of wears, while garment related properties contribute most to variation in the number of users. For lifespans measured in years, all four aspects were almost equally important. Some aspects that affect the lifespans of clothing cannot be easily changed (e.g., the consumer’s income, nationality, and age) but they can be used to identify where different measures can have the largest benefits. Several of the other conditions that affect lifespans can be changed (e.g., garment price and attitudes towards fashion) through quality management, marketing strategies, information, and improved consumer policies.
Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp, Roy Kettlewell & Stephen Wiedemann
Abstract
Clothing maintenance is necessary for keeping clothing and textiles functional and socially acceptable, but it has environmental consequences due to the use of energy, water and chemicals. This article discusses whether clothes made of different materials are cleaned in different ways and have different environmental impacts. It fills a knowledge gap needed in environmental assessments that evaluate the impacts based on the function of a garment by giving detailed information on the use phase. The article is based on a quantitative wardrobe survey and qualitative laundry diary data from China, Germany, Japan, the UK and the USA.
The largest potential for environmental improvement exists in reducing laundering frequency and in the selection of washing and drying processes, and through a transition to fibres that are washed less frequently, such as wool. Adopting best practice garment care would give larger benefits in countries like the US where the consumption values were the highest, mainly due to extensive use of clothes dryers and less efficient washing machines combined with frequent cleaning. These variations should be considered in environmenta assessments of clothing and when forming sustainability policies. The results indicate the benefits of focusing future environmental work on consumer habits and culture and not only technologies.
