Landbrukets bærekraftskonferanse 

18. november kl. 08.30-16.00
Nationaltheatret konferansesenter
Haakon VIIs gate 9

Hele programmet finner du her.

kl. 13.15-14.00: Presentasjon av forsknings- og utviklingsprosjekter 

Er norsk ull bærekraftig? Ingun G. Klepp, forsker ved OsloMet og Tone S.Tobiasson, grunnlegger av NICE Fashion
Det spørs hvem du spør. Norske forbrukere sier klart JA. Men målemetodene som EU har lansert i Green Deal sier det motsatte, slik det fremkom da Devolds Svanemerkede 100 prosent norske ullgenser fikk bryne seg på en kinesisk-produsert polyestergenser. Likevel bør vi utnytte landbruksressursene bedre i norske tekstiler.

KarbonAgro
Else Villadsen, rådgiver i NLR
Økt matproduksjonen uten å gå på bekostning av miljø, samtidig som metoden må redusere klimagassutslippene og være tilpasset endringer i klimaet fremover. Det skal gi en bærekraftig og klimavennlig matproduksjon
.

Bakterier kan bidra til betydelig reduserte lystgassutslipp fra jordbruk.
Elisabeth Gautefall Hiis, postdoktor ved NMBUNitrogengjødsel er en forutsetning for å kunne produsere nok mat til en stadig voksende verdensbefolkning, men det fører også til utslipp av lystgass. Denne klimagassen dannes av jordbakterier som omdanner nitrogen, og nåværende avbøtende tiltak er ikke tilstrekkelige. Forskning viser at det er mulig å redusere lystgassutslippene betydelig ved å tilføre nøye utvalgte bakterier til jorda.

Bærekraftig grøntproduksjon
Elisabeth Morthen, rådgiver i Gartnerhallen
Norsk grøntnæring er konkurranseutsatt mot import. Et høykostland som Norge, med produksjon langt nord, kan ikke konkurrere på pris alene. Prosjektet skal sørge for at bærekraft blir konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon. Det 3-årlige prosjektet er nå inne i sitt siste år. Hvor står vi, og hvilke resultater har vi skapt så langt?

Kan vi nytte bærekraftsindikator for valg av framtidige potetsorter?
Borghild Glorvigen, fagkoordinator i NLR
Prosjektet skal identifisere og vurdere ulike indikatorer som påvirker bærekraft for potet knyttet til miljø og klima, primært med tanke på bruk i sortsforedling og sortsprøving før sortene når forbrukeren. Målet med prosjektet er å utarbeide et grunnlag for å ta i bruk bærekraftsindikatorer ved valg av framtidige potetsorter. 

Påmelding innen 14. november her.

Rogaland rundt: Finnes bærekraftige klær?

Ingun Grimstad Klepp og undertegnede har vært på turné og det var så vellykket at vi gjerne vil dele med våre lesere. Ikke for å tromme på egne brystkasser, men fordi det muligens kan inspirere andre – når det gjelder hvordan vi diskuterer bærekraft og tekstiler.

Det er lenge siden sist vi var på Sør-Vestlandet, og det var med stor spenning vi dro av sted til Rogaland, som jo er nærmest selve arnestedet for norsk ullindustri. Her er det flest sauer og her er Norges desidert største spinneri. Og ikke minst har Fatland to store anlegg her, på Jæren og i Ølen. Det var Rogaland Husflidslag som hadde invitert oss, og maken til gjestmildhet og organisasjon av en sømløs turné-plan skal man lete lenge etter. I tillegg viste Rogaland seg fra sin beste side, værmessig, etter en regnfylt første dag med en spektakulær regnbue som bonus.

Tema for turnéen var ‘Bærekraftige klær, finnes de?’ og det engasjerte tydeligvis – for husflidslagene klarte å fylle både bibliotek og kulturhus. Men før vi barker løs på arrangementene, så hadde vi blitt booket med en gjesteforelesning for søm og tekstil/kjole og draktsyerfaget på Godalen VG1, VG2 og VG3, så cirka 40-50 elever. Det var rett og slett et lykketreff, da Kristel Erga som underviser der, var med i et SIFO prosjekt (Textile Waste) for mange, mange år siden og fikk være med på lanseringen av Campaign for Wool i London i vårt sted.

Full aktivitet i avdelingen for søm og tekstil/kjole og draktsyerfaget på Godalen VGS.

Før foredraget fikk vi innblikk i studiet, og fikk se noen veldig fine bluser under arbeid, samt forklær som personalet i skolens kantine skal bruke. For oss ble det en fin øvingsarena med foredraget, særlig siden et mye yngre publikum trengte at vi forklarte ting ekstra nøye. Og vi fikk selvsagt kjørt oss i spørsmålene som kom etterpå – intelligente og velreflekterte som de var.

Særs blide fabrikknerder på besøk hos Woodling, Siv Elise Seland til venstre.

Så sto en tur til Woodling fabrikken på programmet, nøye planlagt da vi først var på de kanter! Det ble en opplevelse for fabrikknerdene. Med syv Shima Seiki ‘whole garment’ strikkemaskiner installert på låven i Undheim, syd for Sandnes, med sauer rundt på alle vollene, fikk vi se Siv Elise Selands eventyrlige moteeventyr ta form. Hun bruker noe norsk ull fra Sandnes Garn (som har investert i bedriften), og én av maskinene har grov nok ‘gage’ for den norske ullen. Vi fikk også slått av en prat med mor Seland, som vi møtte forrige gang vi var på gården og som er aktiv i familiebedriften, og vi kunne jo ikke annet enn være imponert over hva som har skjedd siden den gang.

Og så: turné! Vi fikk skikkelig hakaslepp av hvor mange som dukket opp på biblioteket i Sandnes, og stoler måtte stadig settes opp i lokalet fordi det strømmet på. Utfordringen var da å få en god forståelse for at ‘bærekraft’ er noe det ikke noe det er enighet om. I Norge er vi ganske enige om at ull og naturfibre er bærekraftige, i EUs ‘tellesystem’ PEFCR er de ikke enige med dette. Der vinner syntetiske materialer. Samtidig er den store ironien at Devolds svanemerkede norske ullgenser målt opp mot en ‘kinesisk’ (Temu?) polyestergenser scorer 92 prosent bedre enn Devold. Tygg på den pastillen. Det siste var jo da ‘bomben’ i foredraget og det avstedkom ivrig diskusjon.

Her snakker vi om Multifiberavtalen.

Etter Sandnes bibliotek, gikk turen (med hurtigbåt) til Suldal kulturhus, og en mindre forsamling, og så til Haugesund for avslutningen med stort oppmøte i det utrolig koselige biblioteket. Her følte vi at foredraget endelig ‘satt’, selv om diskusjonen var mer utfordrende. Var ikke reparasjon/gjenbruk mm veien til frelse? Det ble utfordrende å få frem balansen: Ja, vi heier på, men så lenge overproduksjon dominerer, monner det for lite. Det å få en forståelse for dynamikken – hva som påvirker hva – er stadig en utfordring, slik vi har opplevd med EUs politiske apparat og med forskere med klokketro på at ‘more durable, repairable and recyclable’ fører til lavere miljøbelastninger, uten at denne sammenhengen stemmer med det vi vet om klesforbruk.

Fra Unn Søiland Dale utstillingen i Haugesund

På en liten vandring rundt i Haugesund, tok vi en tur innom Unn Søiland Dale utstillingen i gågaten. Det var et herlig gjensyn med fransk couture og norskeikoniske strikkemønstre som vi tidligere hadde opplevd i en bakgård på Grünerløkka, og som nå hadde fått en hedersplass i Unn Søiland Dales hjemby. Takket være datteren Vigdis Yran Dales iherdige jobbing.

Foredraget og tematikken reiser videre denne høsten, og følger du med på sidene her så dukker det kanskje opp i nærheten av nettopp deg.

Tema i foredraget: Er resirkulert polyester det som skal redde oss? Tydeligvis, siden vi fant dette i en butikk i Haugesund.

Prosjektene som bidro til turnéens innhold: Amazing Grazing, Tekstilbønder og motelandbruk, CHANGE og Wasted Textiles.

Tekstilbonden på tur

Vi har vært på tur og det skaper merverdi, gitt. Enten vi snakker til etterkommere etter industriarbeidere eller vordende tekstilbønder.

I løpet av en ukes tid dukket Tekstilbønder og motelanbruk opp både utenfor Halden og på Dyrsku’n i Seljord, dog med litt forskjellig inngangstråder. I lokalene til nedlagte Haldens Bomuldspinderi & Væveri var temaet hvorfor mye av den norske tekstilindustrien ikke lenger finnes og mulighetene for at den kan gjenoppstå. I Møt landbruket teltet var temaet hvordan vi skal få bøndene til å omfavne at de også er produsenter av tekstiler. Og dermed bli en stolt del av den lokale, tekstile verdikjeden.

Nina Alsborn stilte i Tekstilbonde-antrekket begge steder, og i tillegg til paneldebatten på Dyrsku’n, sto hun på stand med Norsk mohairlag, Den norske alpakkaforeningen og Tingvoll Ull, som solgte kortreiste landbruks-tekstiler og dermed synliggjorde hva tekstilbønder bidrar med. Vårt nye tekstilkartotek fikk også være med på tur.

‘Dette skal vi jobbe med fremover!’ var klar tale fra leder i Bonde og småbrukarlaget, Tor Jacob Solberg, som denne gangen satt i salen og heiet på ‘ulldamene’. ‘Dette’ er nettopp Tekstilbøndenes rammevilkår. At det ikke finnes noe importvern kontor for ull, som et eksempel. På scenen var nestleder i Telemark Bondelag, Anders Stensrød, Tingvoll Ulls Rose Bergslid, designer Veronika Glitsch, som har designet Tekstilbonde-antrekkene, og som tegnet og forklarte mens Nina og hennes mann gjennomførte en liten motevisning.

Hvordan hun hadde latt seg inspirere av norske folkedrakter, men også tenkt gjennom de røffe detaljene, imponerte tilhørerne.

Ellers fylte panelet de tilmålte 50 minuttene på minuttet, og fikk diskutert utfordringer som subsidier, bærekraft, mangesysleri, rovdyr, politiske virkemidler og stolthet i å bidra til selvforsyning også av tekstiler og kulturarv.

Flere av disse temaene dukket også opp helga før i Halden, hvor om fortiden kan sitte på nøklene til en mer bærekraftig fremtid.

Fabrikken som huset både presentasjonen og en spennende utstilling av samtidstekstiler med blant annet Franz P. Schmidt, Julie Skarland, Kristina Müntzing, Andrea Galiazzo, Karen Aurora Lindell, Anne Knutsen, Gidsken Braadlie og Lisa Pacinistilling som kunstnerne, flere av dem med atelier i den nedlagte fabrikken.

Fra utstillingen Echoes of the Past – Voices of the Future: Rekonstruksjon av dresstoffer fra Sjølingstad Uldvarefabrik, Franz P. Schmidt

En av Norges første tekstile industribedrift, ble etablert i Tistafossen av Mads Wiel

i 1813 som Mads Wiels Bomuldsfabrique. På sitt største, rundt 1960, var bedriften et bredt

tekstilforetak som spant, farget, vevet og etterbehandlet bomull, ull og kunstfiber. Fabrikken

eide 7 bygg, hadde 41 spinnerimaskiner, 157 vevstoler og 420 ansatte. I 1971 var det slutt,

konkurransen fra import tok knekken på norsk tekstilindustri. Dette var nettopp tema i vårt foredrag. Hva som ledet opp til dette, om industrien som har overlevd, og om lokal produksjon og lokale råvarer kan være nettopp det som skal til.

Fabrikkbygningene ligger idyllisk til og huser flere kunst atelier

Og akkurat som på Dyrsku’n fikk vi vist frem kartoteket vi har laget med de norske materialprøvene – og Tekstilbondeantrekket, som også her vekket stor interesse. Og akkurat som på Dyrsku’n vekket det forargelse at Devolds svanemerkede 100 prosent norske ullgenser med EUs klima- og miljøverktøy scorer kjempedårlig opp mot en kina-produsert polyestergenser.  En karamell verdt å suge på.

Tekstilkartoteket på utstilling

Grønne klær, finns de?

Sandnes bibliotek kl 17:30 mandag 22.9
Suldal kulturhus kl 19 tirsdag 23.9
Haugesund folkebibliotek onsdag kl 19 24.9

Rogaland Husflidslag inviterer til tre foredrag fordelt over tre dager.

Professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp og journalist og forfatter, Tone Skårdal Tobiasson, vil snakke om tekstiler, bærekraft, EUs misvisende måleinstrumenter og svare på spørsmål man måtte ha rundt klær – vask, stell eller hva det måtte være av myter vi kan slå hull på.

Tekstilbønder på Arendalsuka: IKKE på jordet!

Prosjektet Tekstilbønder og motelandbruk arrangerte en panelsamtale med spørsmålet ‘helt på jordet?’ under Arendalsuka foran en fullsatt sal.

I panelet var Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, Nina Alsborn, styreleder og medgrunnlegger, Fibershed Norge, Tor Jacob Solberg, leder Norsk Bonde- og Småbrukerlag, Bodhild Fjelltveit, sauebonde i Bergen og Hordaland og nestleder Norges Bondelag og Vegard G. Wennesland statssekretær Næringsdepartementet.

Panelet i full mundur, fra høyre (sittende): Nina Alsborn, Ingun Grimstad Klepp, Tor Jacob Solberg, Bodhild Fjelltveit og Vegard G. Wennesland 

Før vi kastet oss over temaer som «Hvor flinke er myndigheter og landbruket til å se at å fokusere ensidig på jord til bord, og ikke på mangesysleriet, er helt på jordet?» måtte vi selvsagt ta for oss antrekkene til panelet, for i invitasjonen hadde vi oppfordret til kortreist og norsk antrekk. Vegard Wennesland mumlet noe om at kanskje var å anse som ulven i fåreklær i denne forsamlingen, men ulldressen var iallfall på.

Til evenementet hadde Veronika Glitsch designet tekstilbondens nye antrekk med VikingGull stoffet, som flere kjente igjen fra Symesterskapet og som Nina hadde på seg. I designet ønsket Glitsch å ta med elementer fra vår kultur og koble plagget til vår drakthistorie. Dette kan blant annet sees i snittet på ryggen av jakkene, som er inspirert av folkedraktsnitt. Akkurat som lokalmat skaper en følelse av tilhørighet til et område, kan klær som reflekterer klestradisjoner gi en tilsvarende opplevelse av kulturell tilknytning. Dette tilfører en ekstra verdi til plaggene, og oppmuntrer brukeren til å ta godt vare på dem – og bruke dem lenge, til de er utslitt.

Nina i tekstilbondens nye antrekk i spælsauull designet av Veronika Glitsch og Kastel grå trønder ullsko

Tor Jacob la inn bestilling der og da, dog blir dressen laget opp i SYD Interiørs stoffer (som også var utstilt) i fremtiden. I lokalene var det også en glitrende utstilling av muligheter for norske, kortreiste tekstiler, mens Ingun strålte i en kjole strikket av Sjølingstad garn – mer kortreist blir det ikke – mens undertegnede hadde Telespinn topp. Vi som hadde Kastel trønderfår sko fikk også oppmerksomhet. Statssekretæren noterte flittig under hele seansen og var svært interessert i å lære mer om lokale klær.

Tor Jacob likte det han så

Dermed fikk vi synliggjort helt klart hvordan landbruket kan bidra til en bærekraftig, lokal og sunn tekstilindustri med utgangspunkt i bønders rolle som leverandør til mote og tekstilproduksjon, men vi måtte også snakke om mørke skyer på horisonten. Det er drastisk nedgang i beitedyr over hele Europa. Motstand mot rødt kjøtt er en ting, mer industrielt landbruk en annen – og så er det måleinstrumenter som PEF. Statssekretæren forsøkte å bagatellisere det siste, og at KLD helt sikkert hadde kontroll på det, men da fikk forskeren vann på mølla og holdt en tordentale om moteindustriens ‘hesten og havresekken’ posisjon.

Forbruksforskningsinstituttet SIFOs Ingun: «slik går det når ulven blir bedt å passe på bestemor» mens statssekretærens lurte på om han var den som var satt til å spise bestemor.

Med eksempler som Tingvoll Ulls Olve-genser (som Tor Jacob stolt viste oss) og Devolds svanemerkede norske ullgenser i deres ‘Classic’ kolleksjon, som samtidig taper i de verktøyene som ‘liksom’ skal måle bærekraft – en polyester genser fra Kina er 92 prosent mer bærekraftig, i følge EU. Da våknet Tor Jacob, som så for seg en gigantisk kampanje som ville diskreditere PEF.

Interessert statssekretær lærer om norske tekstiler direkte knyttet til landbruket

Et av høydepunktene var begge bondelags invitasjon til Fibershed Norge om å bidra inn i forforhandlingen av landbruksoppgjøret i 2026. Dette er en anerkjennelse og tillit fra de to landbruksorganisasjonene, noe som lover godt for tettere samarbeid og konkret framdrift for våre medlemmers interesser og harde arbeid.

Muligheter og utfordringer for en «farm to fashion» tilnærming ble også diskutert gjennom en oppsummering av funn i kartleggingen fra prosjektet. Den gir et grunnlag for vridning fra konkurranse-basert grønn vekst logikk til lokale, kooperative, motstandsdyktige økosystemer som vokser i sum og bidrar til lokal stolthet, velvære og tilhørighet.  

Video (på YouTube) for hele arrangementet finner du her.

Foran utstillingen, kledd i ull fra Sjølingstad, Telespinn og Selbu spinneri (skotøy

Tekstilbønder og motelandskap: Helt på jordet?

Tid: Lørdag 13. september kl 13:00  
Sted: ‘Møt landbruket’-teltet, Dyrskun, Seljord

Paneldebatt

Hvordan landbruket kan bidra til en bærekraftig, lokal tekstilindustri med utgangspunkt i rammevilkår, nedgang i sauebønder og kommende EU politikk.

Arrangør: Tekstilbønder og motelandbruk prosjektet.

Tone Tobiasson NICE Fashion

Rose Bergslid Tingvoll Ull

Jan Torsen Telemark Bondelag

Nina Alsborn Fibershed Norge

Finansiert av Landbruksmidlene for jordbruk og matindustri

Tekstilbønder i motens mekka

Vårens internasjonale moteuker er over, men likevel var det noen ‘bønder’ som dro til Motebyen med stor M: Paris. I bagasjen: Norsk ull og et foredrag om tingenes tilstand.

Anledningen var en europeisk rundbords konferanse i sammenheng med Collectif Tricolors årsmøte, som Tone ble invitert til å lede sammen med den franske ullorganisasjonens leder Pascal Gautrand. Men tittel ‘European wool: A bright future?’ var meningen å få innblikk i et knippe ullprosjekter på det europeiske kartet. Settingen var ellers et gammelt verksted for kunstvev rett ved Place d’Italie.

I salen satt også representanter for fransk landbruksdirektorat, som fortalte at problemene tårner seg opp for fransk landbruk, men å få opp bruken av lokal fransk ull var noe de hadde tro på. De var dermed svært nysgjerrige på det norske systemet med ullsubsidier, ullstasjoner og klassifisering.

Tone og Pascal ledet rundbordsdebatten.

De hadde tidligere forsøkt å kontakte EU-landenes ambassader for informasjon rundt ull-håndtering, men med lite hell, så de var svært glade for den hjelpen vi kunne tilby. I Frankrike er det or tiden full krise i landbruket, og landet er ikke lenger selvforsynt på matsiden. Frankrike bruker lite egen ull, men Collectif Tricolor har ambisjoner på kort sikt om 50 prosent lokal bruk.

Ved siden av vår presentasjon av Norges ullne status, med ferske resultater fra Amazing Grazing og Tekstilbønder og Motelandbruk, fikk vi høre om InterReg prosjektene Alptextyles, Marlaine og Woolshed, samt om British Wool Marketing Board. Hvorfor de to norske fikk litt fnatt av den siste (som viste Viking Wool of Norway merket) vakte undring, men vi fikk forklart hvorfor vi får utslett hver gang vi ser merket.

AlpTextyles presenterte ideer på hvordan lokale produkter kan markedsføres bedre.

Et annet tema var ullvasking, da en av de til stede skulle starte et ullvaskeri i Frankrike, basert på mye mindre vann, strøm og kjemikaliebruk. Vår venninne fra det portugisiske ullmuseet var svært interessert i denne diskusjonen da Portugal er ferd med å miste sitt ullvaskeri. I tillegg har Collectif Tricolor en idé om mobile vaskerier, så her kan mye skje. Ikke minst fordi det Nortura-eide vaskeriet i Bradford går svært dårlig for tiden, ble vi fortalt av samme herre.

En seier for norsk ull

«Det er langt fra beite til butikk,» påpekte administrerende direktør Cathrine Pia Lund i Miljømerket Norge da Devold Originals høytidelig ble overrakt Svane-lisensen i flaggskipbutikken på Sørenga i Oslo. Men med over 100 miljø og sosiale krav innfridd kunne norsk ull innkassere en viktig seier.

Omkring ett år med intensivt arbeid, hovedsakelig gjennom bærekraftsansvarlig Trude Ertresvågs brennende engasjement og at Norilia allerede hadde tatt jobben for flere år siden å svanemerke norsk ull, kunne Devold få det til, fra beite og til butikk for sin ikoniske islender og svalbardgenser.

«Vi måtte også få med Fatland ull på laget, som også vasker sin ull i England, vise at den norske ullen ikke inneholder insektmidler, og at alle fargestoffene og kjemiske behandlingene er trygge for miljøet,» forklarte Ertresvåg midt i Oslos urbane jungel, vegg i vegg med kafeer, kunst, kultur og motebutikker. At dette er mulig, handler i stor grad om at Devold eier sin egen produksjons bedrift og fargeri.

Det er ironisk, sa Ecolabel Norge sjefen Lund seg enig i, norske ullprodukter har nådd høyeste og tøffeste miljø-sertifiseringen som er mulig, mens i EUs Product Environmental Footprint vil samme genser få en miljøversting-vurdering. Sunt bondevett gjelder tydeligvis ikke alle steder…

Devold arbeider for øvrig med å miljø-sertifisere arbeidstøy og merinoullen, så det kan hende EUs flaggskip PEF får seg et norsk-avfyrt skudd for baugen.

Les mer her.

Textile challenge: Hva er fremtidens fiber?

Ull og andre lokale fibre var på agendaen da Textile Fashion 2030 konferansen Textiles for prosperity i Borås gikk av stabelen. Workshopen på ettermiddagen diskuterte også tidvis at det ikke er prosperity i form av vekst, men prosperity for kloden og naturen som har presedens. Og at fremtidens fiber rett og slett er de vi velger å bruke.

Tekstilhøgskolan og deres Science Lab i Borås er alltid morsomt å besøke, dessverre var besøket litt kort og muligheten til å utforske deres Science Lab og ikke minst tekstilmuseet var begrenset, men interaksjonen med deltagerne ga en mulighet til å utforske fremtidige samarbeid. For Amazing Grazing var det et vindu ut i verden, for en bedre forståelse av regenerativt landbruk, da Nudie Jeans gikk inn i det samme landskapet, med sitt arbeid rundt bomull. Prosjektet Tekstilbonden fikk også et lite ‘fønster’ ut mot verden.

EUs tekstilstrategi var selvsagt på alles lepper, og svenske TEKO og ikke minst Naturskyddvärket hadde to presentasjoner som på hver sin måte åpnet noen nye perspektiver. Blant annet ble det som handler om mikroplast sett fra to forskjellige ståsteder. På den ene siden syntes TEKOs Ulrika Simonsson å forfekte at dette er løst innenfor PEFCR eller vil bli løst, på den annen siden presenterte Naturskyddvärket selve grunnen for hvorfor dette IKKE er løst i PEFCR.

Mikroplast og kompliserte verktøy

Slik vi forsto det, handler det om at mikroplast kommer inn i ‘end-point’ data, mens PEFCRs baseres på mid-point data, det er derfor mikroplast kun kan komme med i ‘tilleggsinformasjonen’, slik som biodiversitet. Derimot var Naturskyddvärkets Bjørn Spak sikker på at det seneste arbeidet med biogent karbon, som i regenerativt landbruk, vil på et eller annet tidspunkt snu opp ned på dataene som inngår i LCAene.

LCAer er kompliserte, og kompleksitet for SMEer var selvsagt et tema med både sukk og stønn, også i Borås. Heldigvis er dette et tema som begynner å få oppmerksomhet i Brussel: At kompleksiteten er såpass stor og databasen såpass kontroversiell at noe må gjøres. Det at SMEer skal trues av konkurs pga logistikk er noe EU ikke vil at skal bli resultatet av Tekstilstrategien.

Settingen, med de svenske tekstilbedriftsstørrelsene, hvor i det du kjører inn i Borås ser de ikoniske bedriftenes kontorer langs veien, er i seg selv en øyenåpner. Samtidig har svenskene en mer ukuelig optimisme for at teknologi skal redde oss. Heldigvis sa noen også ‘k’ ordet: Kapitalismen. Som en kontekst for det evige vekstparadigmet. På teknologisiden hadde FilippaK kommet langt med sitt The Fiber Traceability Initiative på ull, presentert av Stina Behrens i AxFoundation. Sustainable Fibre Toolkit utgave 3 presentasjonen tok oss inn i lunsjen, en tykk bok som medlemmer av TEKO kan få gratis.

Fortidens fibre i fremtiden

May Kahoushs foredrag handlet om hamp som fortidens fiber som burde få en større plass i fremtiden. Det er funnet bevis for var dyrket og brukt i vikingtider i Sverige, men på samme måte som i WOOLUME prosjektet, hadde de funnet nye anvendelser for hamp, blant annet for lydabsorberende paneler.

Etter lunsj var det workshop med tema ”Hållbara och circuläre materialval”, som – iallfall i den gruppen undertegnede deltok i – heldigvis landet på at det er best å bruke materiale til det de passer best til. Og heller se på de andre prosessene – hvor nødvendige de faktisk er – som innfarging. Tingvoll Ulls Olve genser som Tor Jacob Solberg prydet sluttbildet i min presentasjon, som kun bruker saueullens naturfarger for å lage mønsteret – hadde flere fått sansen for.

Olve-genseren fra Tingvoll Ull som ikke er farget, men bruker saueullens naturlige farger, imponerte i Borås.

Textile Challenge – materials for prosperity

Tid: Onsdag 4.12.2024 kl 9-13.
Sted: DO-tank Center Textile Fashion Center
Skaraborgsvägen 3, Borås, Sverige

Påmelding via denne lenken.

Regeringsuppdraget Textile & Fashion 2030 presenterar stolt Textile Challenge på temat Materials for Prosperity! En unik möjlighet att fördjupa dig i hur textil- och modebranschen kan skapa de rätta förutsättningarna för att möta framtidens materialutmaningar och driva på arbetet mot de globala målen.

Med frågan «Hur kan vi skapa lönsamma affärer samtidigt som vi tar hand om planeten?» leder branschens experter dig genom viktiga begrepp, verktyg och policys som hjälper dig att fatta smartare beslut.

Evenemanget är kostnadsfritt och inkluderar lättare lunch och dryck!

Program

09:00 Välkommen

09:10 Vad blir framtidens textila material?
Mats Johansson, Texpertis

09:30Why is hemp a good fiber? (ges på engelska)
May Kahoush, Textilhögskolan

09:50 Hållbarhetsstrategier för biologisk mångfald och regenerativ bomull
Eliina Brinkberg, Nudie Jeans

10:10 Amazing grazing: Ull sett ur ett regenerativt perspektiv
Tone Skårdal Tobiasson

10:30 Paus

10:40 «The Fiber Traceability Initiative» banar väg för full spårbarhet inom mode
Stina Behrens, Axfoundation

11:00 IKEA textile furnishing towards 2030 (ges på engelska)
Marius Lehadus, IKEA

11:20 Så bäddar Textilstrategin för cirkulär omställning
Ulrika Simosson, TEKO

11:40 Introduktion till Sustainable Fibre Toolkit
Jonars Larsson, Textilhögskolan & Ulrika Simosson, TEKO

11:55 Avrundningoch avslut

12:00 Lunch