KRUS final report: Enhancing local value chains in Norway

Ingun Grimstad Klepp, Tone Skårdal Tobiasson, Vilde Haugrønning, Gunnar Vittersø, Lise Grøva, Torhild Kvingedal, Ingvild Espelien & Elin Kubberød

From its initiation in 2015 to the end in 2019, KRUS had two goals: to improve the market for and the value of Norwegian wool, and survey the opportunities for local production in a move towards a goal of sustainability in the fashion sector. On a larger scale, KRUS has looked at how we can re-establish an understanding of the connection between the raw material and the finished product within the textile industry and among consumers. It is critical to understand this connection, both to ensure quality products and to reach the market potential for Norwegian wool.

To restore the understanding of “where clothes come from” is also at the heart of challenges currently facing the textile industry. The consumption and production of textiles faces major challenges and changes in the future. Today the industry is characterized by low control and little knowledge, while growth in quantity, environmental impact, as well as stress on animals and humans is high. KRUS has contributed to the debate on sustainable clothing by focusing on local value-chains and locally produced apparel.

The focus on Norwegian wool and the specific qualities of the different breeds has played an essential role for Norwegian textile tradition and dress culture, and a better understanding of this has been essential to the project. An important challenge for Norwegian wool is that it has not been marketed with any kind of label of origin. Private actors have thus entered the field and developed their own private labels for Norwegian wool. In addition, there are few products on the market containing Norwegian wool beyond hand-knitting yarn, which means that availability has been limited.

Throughout the project, we have seen a shift, especially for older sheep breeds, which have posed a special challenge. Their wool is central in keeping Norwegian handicrafts alive, but the quality on some of the wool types has been declining. For others, the challenge is that much of the wool is not taken care of, and constitutes a waste problem. Through breeding-projects, work collaboration, looking closely at labelling systems and business models, KRUS has addressed these challenges.

Click here to read the full report (oda.oslomet.no)

Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer

Vilde Haugrønning, Ingun Grimstad Klepp, Pål Strandbakken, Kirsi Laitala og Harald Throne-Holst

Sammendrag

Rapporten undersøker reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer og aktørenes synspunkter på barrierer og muligheter for utvikling av tjenestene. Det er viktig å få en bredere forståelse for hvilke muligheter og barrierer de opplever i sitt arbeid med reparasjon, fordi dette kan være en viktig del av sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. De aller fleste reparasjoner foregår privat, og forbrukernes holdninger er også viktige for bransjen. Derfor har vi trukket forbrukernes oppfatninger inn i analysen basert på en spørreundersøkelse. Rapporten diskuterer dermed ikke bare hva som kan styrke en bransje, men også hva som kan bidra til at flere produkter blir reparert og dermed brukes lenger.

Den første delen av rapporten er en litteraturgjennomgang. Vi presenterer tidligere studier av bransjen i Norge, samt svenske erfaringer med redusert merverdiavgift. Videre følger en analyse av 15 kvalitative intervjuer med aktører i reparasjonsbransjen, 10 innen klær og 5 innen hvitevarer. I analysen har vi også inkludert datamateriale fra spørreundersøkelsen med forbrukere. Reparasjonsbransjen er svært sammensatt og består delvis av store bedrifter hvor reparasjon er en forsvinnende liten del av deres virksomhet, og av små enmanns bedrifter hvor reparasjon kan være, men ikke alltid er en viktig del av virksomheten. Likevel er det flere likhetstrekk for hva som er barrierer og muligheter for bransjen. Blant barrierer finner vi at den gjennomgående lave prisen på produkter og lav kvalitet bidrar til liten lønnsomhet for reparasjoner, og det er svært liten betalingsvilje blant forbrukere for reparasjonstjenester. Videre er tilgangen på kompetent personale en stor utfordring, som forventes å bli større i årene fremover.

Mulighetene ligger i potensielle samarbeid mellom tilretteleggere og tilbydere for reparasjoner, og spre kunnskapom reklamasjon og rettigheter ved kjøp av varer. Både bransjen og forbrukerne er enige om at bedre kvalitet på produkter er et utgangspunkt for økt produktlevetid, og dette vil også øke antall lønnsomme reparasjoner. I tillegg ser vi også et behov for at mindre bedrifter som tilbyr tilpassede produkter og ulike tjenester som forlenger produktlevetiden, får økonomiske tilskudd slik at de blir mer rustet til å bidra i overgangen til et mer miljøvennlig forbruk.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report explores repairs services for clothing and white goods by looking at financial aspects and drivers and barriers for service development. It is important to gain a broader understanding of the drivers and barriers experienced by actors in repair work, as this can be an important part of the circular economy and more sustainable consumption. The vast majority of repairs are private, and consumer attitudes are important to this industry. Therefore, we included consumer perceptions in the analysis based on a national representative survey in Norway. The report discusses not only what can strengthen the repair industry, but also how more products can be repaired and used longer.

The first part of the report is a literature review. We present previous studies of the industry in Norway, as well as Swedish experiences with reduced value added tax. Furthermore, an analysis of 15 qualitative interviews with actors in the repair industry follows, 10 in clothing and 5 in white goods. In the analysis, we also included data from the consumer survey. The repair industry is very complex and partly consists of large companies where repair is a small part of their business, and of small one-man businesses where repair can be, but is not always, an important part of the business. Nevertheless, the barriers and facilitators for the industry are often similar. Among barriers, we find that the consistently low price of products, and low quality, contribute to low profitability in repair work, and there is very little willingness to pay among consumers for repair services. Furthermore, access to competent staff is a major challenge, which is expected to increase in the years ahead.

The drivers lie in potential collaboration between repairers and providers of repair, and dissemination about complaint and warranty rights when purchasing goods. Both the industry and consumers agree that better quality of products is a starting point for increased product lifespans, and this will also increase the number of profitable repairs. In addition, we also see a need for smaller companies that offer customized products and various services that extend their product life to receive financial grants so that they are more equipped to contribute to the transition towards more sustainable consumption.

Kartlegging av ekstrautgifter

Gun Roos, Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp, Marthe Hårvik Austgulen og Elling Borgeraas

Sammendrag

På oppdrag fra Arbeids-og sosialdepartementet har SIFO gjennomført en kartlegging av ekstrautgifter knyttet til grunnstønadsordningen. Prosjektet består av to delprosjekter. Formålet med det første delprosjektet er å undersøke hvorvidt matutgiftene ved et kosthold for personer med cøliaki eller andre diagnosegrupper som fordrer at de lever på en glutenfri diett er høyere enn utgiftene til mat-og drikkevarer i SIFOs referansebudsjett, og eventuelt hvor mye høyere.

Formålet med det andre delprosjektet er å undersøke hvorvidt utgiftene knyttet til klær, sko og sengetøy for personer med spesifikke varige sykdommer eller lidelser er høyere enn utgiftene til klær, sko og sengetøy i SIFOs referansebudsjett, og eventuelt hvor mye høyere. Beregningene for delprosjekt 1 viser at ekstrautgifter ved diett som følge av cøliaki og andre diagnosegrupperutgjør ca. 655 kr i snitt for kvinner og menn i aldersgruppen 18-30 år per måned.

I delprosjekt 2 om ekstrautgifter som følge av ekstraordinær slitasje på klær eller sengetøy har vi gjort beregninger for tre ulike diagnosegrupper. Resultatene viser at ekstrautgiftene forbundet med psoriasis eller atopisk eksem (voksne) utgjør i snitt ca. 1,015kr, at ekstrautgiftene forbundet med ADHD (barn 10-13 år) i snitt utgjør ca. 710kr, og at ekstrautgiftene forbundet med stomi (voksne) i snitt utgjør ca. 800kr permåned. Det må presiseres at det hefter usikkerhet om alle beregningene, og det kan være nødvendig å ha et litt distansert holdning til beregningenes presisjonsnivå.

Klikk here for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

On behalf of the Ministry of Labour and Social Affairs, SIFO has carried out a mapping of additional expenses related to the basic benefits scheme. The project consists of two subprojects. The purpose of the first subproject is to investigate whether the dietary expenses of people with celiac disease or other diagnosis groups requiring them to live on a gluten-free diet are higher than the cost of food and beverages in SIFO’s reference budget, and possibly, how much higher.

The purpose of the second subproject is to investigate whether the expenses associated with clothes, shoes and bedding for persons with specific permanent illnesses or disorders are higher than the cost of clothes, shoes and bedding in SIFO’s reference budget, and possibly, how much higher. The calculations for subproject 1 show that additional dietary expenses due to celiac disease and other diagnosis groups amount to approximately 655 NOK in average for women and men in the age group 18-30 years per month. In subproject 2 on extra costs due to extraordinary wear on clothes or bedding, we have made calculations for three different diagnostic groups.

The results show that the extra expenses associated with psoriasis or atopic eczema (adults) amount to approximately 1,015NOK, that the extra expenses associated with ADHD (children 10-13 years) on average amount to approximately 710NOK, and that the extra expenses associated with stoma (adult) on average amount to approximately 800NOK per month. It must be emphasized that uncertainty is connected with all of the calculations, and it may be necessary to have a slightly distanced attitude towards the calculation’s precision level.

This report is only available in Norwegian.

Use phase of apparel: A Literature review for Life Cycle Assessment with focus on wool.

Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp & Beverley Henry

Summary

This report presents a literature review of clothing use phase. The purpose is to support improved methodological development for accounting for the use phase in Life Cycle Assessment (LCA) of apparel. All relevant textile fibres are included in the review. However, the main focus is on wool. We ask whether the use of wool has different environmental impacts than clothes in other fibres. The report builds on a review of literature from the past 20 years. The review showed that clothing made from different materials are used, and reused in different ways. Wool is washed differently as it has about ten degrees lower washing temperature than the average laundry in Europe. Wool is also more likely to be either dry-cleaned or washed by hand than other textiles. Moreover, when dried, it is less likely to be tumble-dried.

When comparing the number of days between the washes of different types of clothes, we found that respondents were likely to use their woollen products about twice as long between washes compared to their equivalent cotton products. We also found that woollen products had a longer average lifespan and were more likely to be reused or recycled. There is a lot of research-based information available concerning the use and re-use of clothing, and we believe there are sufficient results available on which to base LCA studies. Furthermore, we believe that environmental tools that compare different fibres but exclude use phase provide misleading results. Including the use phase in fibre ranking benchmark tools will improve the rigour and accuracy of these tools for all fibres, compared to reporting results for fibre production only. However, we have also shown that there are several methodological, conceptual and empirical knowledge gaps in existing literature.

Click here to read the full report (researchgate.net)

Opprinnelsesmerking av norsk ull

Gunnar Vittersø, Ingun Grimstad Klepp, Tone Skårdal Tobiasson og Kjersti Kviseth

Sammendrag

Hensikten med denne rapporten er å undersøke mulighetene for en opprinnelsesmerking av norsk ull. Et slikt merke kan bidra til økt bevissthet og oppmerksomhet om norsk ull både blant produsenter og forbrukere, og dermed styrke produksjon og salg av lokal ull. Rapporten diskuterer en rekke argumenter for en merkeordning. Blant annet at et offisielt merke kan være et hjelpemiddel mot en til dels uryddig markedsføring av ull som vi ser i dag. Dessuten kan det fremme ulike kvaliteter ved norsk ull.

Rapporten bygger på ulike data inkludert intervjuer med aktører i verdikjeden og forbrukerundersøkelser. Erfaringer med merkeordninger fra andre land samt ulike mat-og miljømerkeordninger er også diskutert. Rapporten kan fungere som et kunnskapsgrunnlag for en eventuell etablering av en merkeordning, og den utreder ulike alternative ordninger, men uten å ta stilling til hvordan en merkeordning faktisk bør organiseres.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Summary

The purpose of this report is to examine the possibilities of a labelling scheme for origin of Norwegian wool. A label can help to raise awareness about Norwegian wool among both producers and consumers, thus strengthening production and sales of local wool. Norwegian wool has many properties that seen both from a quality and environmental perspective are favorable. A labelling scheme could also contribute to a more trustworthy marketing of wool. The report builds on diverse data such as interviews with stakeholders in the value chain as well as consumer surveys. Experiences with labelling schemes from other countries as well as different food and environmental labelling schemes are also discussed. The report serves as a knowledge base for the potential establishment of a new labelling scheme. It investigates various alternative arrangements without taking a definite stand on how a labelling scheme actually should be organized.

The full report is only available in Norwegian.

Klesforbruk i Norge

Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala

Sammendrag

Denne rapporten gir en samlet gjennomgang av sentrale temaer omkring klesforbruket i Norge. Rapporten er skrevet for å danne grunnlag for en oppdatering av SIFOs Referansebudsjett innen klær og sko og samtidig gjøre kunnskapen om klesforbruk lettere tilgjengelig for alle interesserte. De enkelte kapitlene tar opp ulike sider ved forbruk av klær som har relevans for SIFOs Referansebudsjett. Vi diskuterer den totale mengden klær og klærs levetid, og går gjennom alle forbruksfasene fra anskaffelse, bruk i ulike anledninger, vedlikehold, gjenbruk og til avhending.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report compiles and summarizes the recent clothing and textiles research of SIFOand provides a comprehensive review of the key issues concerning clothing consumption in Norway. The report is written to form the basis for an update of SIFO Reference Budget of clothes and shoes and to make the knowledge of clothing consumption more accessible to all interested parties. The individual chapters address different aspects of clothing consumption which are relevant to SIFOs Reference Budget. We discuss the total amount of clothes and clothing life, and go through all consumption stages including the procurement, use indifferent occasions, maintenance, recycling and disposal.

The full report is only available in Norwegian.

 Woolbed

Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala og Tone Skårdal Tobiasson

Sammendrag


Vi har undersøkt mulighetene for å gjeninnføre ull som sengetekstil. Barrierer for bruk av ull i nattøy og sengetøy blant norske og svenske forbrukere er analysert basert på web survey, intervjuer der informantene også kjente på en rekke ulike stoffer, og en brukertest av sengetøy og nattøy i ull. Muligheten for et sengetøy i ull ble møtt med positiv nysgjerrighet av de aller fleste informanter. Et viktig funn er koblet til hvordan endring finner sted. I Norge er bruken av ull, og da spesielt på mindre barn og i forbindelse med utendørsaktiviteter om vinteren en norm, en standard forbrukeren bevisst må velge bort. I Sverige derimot er valget av ull, nettopp et valg noen gjør og da ofte med en sterkere ideologisk begrunnelse. Markedet for kroppsnær ull vokser i Sverige og forskjellene mellom de to land kan dermed forventes å minke. Barrierer knyttet til hygiene, varmeregulering, struktur og mykhet er viktige i forbrukernes tanker omkring ull som sengetekstil. De har lite erfaringer med tynnere vevde stoffer og vanskeligere for både å gjenkjenne slike stoffer som ull og se for seg hvordan de vil virke i bruk.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk (oslomet.no)

Mapping sustainable textiles initiatives: And a potential roadmap for a Nordic actionplan

Ingun Grimstad Klepp (project leader)
Kirsi Laitala, Michael Schragger, Andreas Follér, Elin Paulander,
Tone Skårdal Tobiasson, Jonas Eder-Hansen, David Palm, Maria
Elander, Tomas Rydberg, David Watson and Nikola Kiørboe.

Summary

This report aims to chart a plan for a coordinated Nordic effort towards sustainable development in textiles and identify ongoing initiatives in the area. The aim was an ambitious plan with a potential for significant reductions in environmental pressures, but also green growth. To reach these goals, we staked out four regions a Nordic plan should include.

  1. Replace fast fashion
    The key to achieving an environmentally significant effect is to
    reduce the amount of textiles in circulation. This will reduce the
    production of waste and the use of chemicals.
  2. Reduce resource input
    The perspective is all about reducing inputs in textiles value chain. This includes various forms of circulatory thinking, material efficiency, as well as commercial forms of recycling and waste management.
  3. Redirect global vs local
    Locally produced textiles, with emphasis on ingredients, traditions, uniqueness and innovation, is a new and positive measure that can easily get attention outside environmentally conscious circles. A greater appreciation for good ingredients, and why quality costs, are required to compete with “fast fashion” and shift towards lasting value. Local production has the potential to create green growth and jobs in the region.
  4. Rethink for whom
    Nordic countries are at their best an example of inclusive and
    democratic societies. The fashion industry however, has marketed itself towards the young and thin. An ethical approach to fashion encompasses not only how clothing is produced, but also who they are produced for and how clothing affects the ability for selfexpression and participation in an open society.
Ongoing initiatives

The mapping showed that there were many ongoing initiatives in the Nordic. The work has mainly focused on the perspective of so-called “reducing resource use”. The more established an initiative is, the more likely it is to be low on innovation. An important dilemma surfaces when attention is on better utilization of waste, as this may indirectly contribute to increased growth in volume.

Knowledge and further research

We lack most knowledge in areas with the greatest opportunity for reduction in environmental impact. The knowledge follows an inverted waste pyramid, where prevention, longevity, etc. are very important, but with a low knowledge-level. Another important distinction is between the market understood as an exchange of money and what goes on outside these formal markets, and there is in general little knowledge about the latter parts of the value chain. The report contains a list of knowledge gaps and suggestions for further research.

Nordic positions of strength
  • Consumers have little knowledge about textiles in general and the products do not contain information about basic characteristics (durability, quality, etc.) enabling them to make informed choices.
  • The Nordic region’s main strength is an ease of dressing for movement and the outdoor elements.
  • Handicraft traditions are strong, however they may be disappearing.
  • There is some renewal of interest in more local sourcing.
  • Reuse and recycling are the main focus, in spite of lack of a recycling industry and limited market.
  • High standing as ethically and environmentally concerned region.
  • Tradition of cooperating in spite of language and cultural differences.
  • Social networks and electronic tools could be used even more.
  • Inclusion, democracy and participation are important values.
  • There is a lack of common statistics on the sector.
Policy and regulation

The textile industry is international with few global policy regulations. There is a great opportunity for the Nordic region to make a difference.

Suggestions for a Nordic roadmap
  • Avoid symbolic issues and cases, and focus on making a substantial difference environmentally.
  • Contribute to a discussion of the relationship between the global and the local in textiles.
  • Collectively engage the sector in thinking positive and offensively, being inspiring and visionary.
  • The roadmap must work with the whole sector, not just the commercial industry.
  • Engage all the Nordic countries and exploit the strength in our differences.
  • Ensure knowledge exchange through building on the current state of know-how and the enthusiasm nationally and internationally.
  • Acquiring new knowledge where there are obvious blind spots.
  • Set specific, ambitious, and achievable (political) goals.
  • Support the public debate on central themes.

Click here to read the full report (norden.org).

Forbrukstrender 2014

Red.: Randi Lavik og Elling Borgeraas

Sammendrag

SIFO samler årlig inn store mengde data om ulike sider ved forbruket og forbrukernes situasjon i markedet. Målsettingen er å fremskaffe kunnskap om forbrukerne og hvordan forbrukermarkedene fungerer sett fra forbrukernes side. En stor del av datamaterialet er knyttet til områder der SIFO ønsker å følge utviklingen over tid. I denne rapporten har vi samlet opplysninger om forbrukstrender fra ulike SIFO-surveyer presentert av ulike forskere ved SIFO. Temaene er kroppsrelatert matforbruk og helse, forbrukernes forhold til reklame, holdninger til søndagsåpne butikker, mobilitet i tjenestemarkedet, arv og deling av klær, sko og sportsutstyr, miljø og forbruk, den økonomiske situasjonen for norske husholdninger og deres betalingsproblemer, mobil betaling.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Made to fit: Å kle en avvikende kropp- handikap og klær

Mari Bjerck, Ingun Grimstad Klepp og Eli Skoland

Sammendrag

Klær er helt sentralt for menneskers deltakelse i samfunnslivet og for selvfølelse og selvrespekt. Hvor vanskelig det er å kle kroppen avhenger både av den anledningen vi kler oss for og den kroppen som skal kles. I denne rapporten retter vi søkelyset mot klær tilpasset handikappede. Å ha et handikap kan innebære sosiale barrierer og fysiske begrensninger som gjør det vanskelig å finne klær i et marked som i hovedsak tilbyr masseprodusert konfeksjon. For å kartlegge problemet har vi foretatt en litteraturstudie, en brukerundersøkelse og en markedsundersøkelse. Dette er gjort for å finne ut 1) hvilken kunnskap som eksisterer på feltet, 2) hvordan handikappede selv opplever utfordringen med å kle en avvikende kropp og 3) i hvilken grad det finnes et marked for handikapklær og/eller hvorvidt et slikt marked har potensiale som forretningsområde for Fjellrypa.

Rapporten finner at klær er både teknisk og sosialt kompliserte og at i forhold til å kle mennesker med avvikende kropper så blir forholdet mellom de sosiale og tekniske utfordringene konfliktfylte. Brukerundersøkelsen som presenteres i rapporten identifiserer manglende tilpasning av konfeksjonsklær og spesialtilpasset tøy til handikappede. I de daglige valgene som ble tatt vedrørende bekledning oppsto det ofte et dilemma mellom å velge å kle seg pent, varmt, tørt eller å unngå slitasje, i tillegg hadde de aller fleste utfordringer som dreide seg rundt åpne- og lukkemekanismer, og av-og påkledning. Bekledning ble også brukt som strategi for å motivere til bruk av bestemte hjelpemidler eller også som en måte å skjule eller vise handikap. Dette er omtalt både i brukerundersøkelsen og i litteraturstudien. Videre pekte de to kvinnene som sto for innkjøpene av klær i brukerundersøkelsen på en endringsprosess hvor det var viktig å tenke funksjonelt, estetisk og teknisk – samtidig.

Det å kle kroppen estetisk slik at handikappet blir minst mulig synlig vil være viktigere i noen situasjoner, mens det i andre er viktigere med funksjonelle klær enten dette innebærer muligheten for å kle seg selv, eller den måten klærne fungerer i bruk. Dette viser til en viktig ambivalens i bekledningen av handikappede, som blir tydelig både i litteraturstudien og brukerstudien. Flere av de handikappede i studien rapporterte om problemer med å orientere seg i et marked som var så å si ikke-eksisterende og i stor grad preget av få eller uklare støtteordninger, lite eksplisitt og ordnet kunnskapsoverføring, samt få aktører.

Markedsundersøkelsen viser på samme måte til manglende rammebetingelser for handikappedes bekledning, tilgang på hjelpemidler og støtte til ekstrautgifter i forbindelse med klær og utstyr. Den peker også på få etableringer og liten motivasjon for å posisjonere seg innenfor utviklingen av spesialsydd tøy for handikappede. Brukerne på sin side identifiserer stort behov for spesialtilpassede produkter. Å finne gode klær for avvikende kropper kan være en stor utfordring både med hensyn til økonomiske ressurser og evnen til å sette seg inn i de muligheter som eksisterer. Det kan derfor tenkes at det er stor variasjon i hvordan de ulike individene løser bekledning i forhold til sitt handikap. Dette gjelder som sagt ikke bare teknisk-funksjonelle bekledning, men også de sosiokulturelle faktorene som bekledning i forhold til anledning. Slik sett eksisterer det et Made to fit uutnyttet potensial i klær for handikappede, samtidig er det også et behov for mer utførlig forskning og politisk initiativer på feltet.

Har du behov for å lese hele denne rapporten, ta gjerne kontakt med oss.