Forfattere: Frode Syversen, Ingun Grimstad Klepp, Olav Skogesal, Kristiane Rabben, Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Kirsi Laitala
Sammendrag
Ved å analysere tre ulike materialstrømmer besvares FoU-prosjektet Wasted Textiles’ spørsmål «Hvor mye tekstiler, spesielt syntetiske, kvitter norske forbrukere seg med». I perioden 2021-2023 har prosjektet analysert prøver av tekstiler fra tekstil- og avfallsstrømmer fra Oslo, Vestfold og Romerike. Basert på resultater fra Wasted Textiles’ analyser, Mepex’ lukkanalysedatabase for husholdningsavfall, statistikk over mengder restavfall og tekstiler samlet inn av ideelle organisasjoner, er det beregnet nasjonale tall for mengde tekstiler, av tekstilprodukter, tilstand og andel syntetiske fibre i de tre strømmene.
Authors: Irene Maldini, Vilde Haugrønning and Lucrecia de León
Abstract
This paper introduces the relevance of volume-centric research in studies of clothing use. The global production of garments has grown dramatically in recent decades, bringing along significant environmental challenges. However, knowledge is lacking about why people deal with clothing quantities in such varied ways, and what leads some of them to overconsumption. A review of wardrobe research methods shows that there are various approaches to studying garments going in, around, and out of wardrobes. Gathering qualitative insights about specific garments, such as favorite garments, has been quite common. However, in order to advance knowledge about clothing consumption volumes, it is important to look at the wardrobe as a whole and include quantitative aspects. This paper reflects on what approaches and techniques can be used to that end. The reflections are combined with lessons learned from a pilot wardrobe study conducted in Uruguay, Portugal and Norway in 2022 with 20 respondents, concluding with recommendations for volume-centric methods in future wardrobe studies. Rigorous accounts of all garments owned should be combined with registration of items going in and out of the wardrobe over time in order to link accumulation to production and waste volumes. Methods connecting garment quantities with practices of daily use are particularly valuable. One example that has proven successful is piling exercises, a technique where participants are invited to categorize garments in groups according to specific criteria.
This project note presents preliminary findings from a PhD project looking into textile waste from Norwegian households. 28 households collected textiles that they would have otherwise discarded for a period of six months. The textiles were collected by the PhD candidate during visits to the households where qualitative interviews were carried out. Then, all textiles were registered along with information from the interviews. The findings indicate that most of the discarded textiles are clothes and shoes. However, when broken down into textile categories, household textiles represent the largest group of discarded textiles. In addition, findings show that about one third of the collected textiles were in a very good condition, either like new or with only minor changes. The fiber content of the textiles corresponded with the preliminary findings from work package 2 in Wasted Textiles, as there was an equal distribution between 100% synthetic textiles, 100% non-synthetic textiles and textiles containing a mix of these. It was also found that the largest group of users were adult women, especially when looking at number of textiles discarded. If weight was applied instead, the difference between the genders evened out more. As these findings are preliminary, it is too early to provide any hard conclusions. Instead, the project note is meant to grant insights into the kind of data that will eventually be available and shared with the project group.
Lisbeth Løvbak Berg, Ingun Grimstad Klepp, Anna Schytte Sigaard, Jan Broda, Monika Rom and Katarzyna Kobiela-Mendrek.
Abstract
Production and use of plastic products have drastically increased during the past decades and their environmental impacts are increasingly spotlighted. At the same time, coarse wool, a by-product of meat and dairy production, goes largely unexploited in the EU. This paper asks why more coarse wool is not used in consumer goods, such as acoustic and sound-absorbing products, garden products, and sanitary products. This is answered through a SWOT analysis of results from a desktop study and interviews with producers of these products made from wool, as well as policy documents relating to wool, waste, textiles, and plastic. Findings show that on a product level, the many inherent properties of wool create opportunities for product development and sustainability improvements and that using the coarser wool represents an opportunity for replacing plastics in many applications as well as for innovation. This is, however, dependent on local infrastructure and small-scale enterprises, but as such, it creates opportunities for local value chains, value creation, and safeguarding of local heritage. The shift to small-scale and local resource utilization requires systemic change on several levels: Here the findings show that policy can incentivize material usage transitions, but that these tools are little employed currently.
Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Kristiane Rabben
Innen 2025 skal tekstiler ut av restavfallet i Norge, som i resten av EU og EØS-området. Derfor haster det med kunnskap om hva tekstilavfallet består av og hvor det i dag havner. I prosjektet Wasted Textile har Mepex AS og SIFO gjennomført plukkanalyser av kasserte og donerte tekstiler. Rapport om dette kommer først i 2023, men foreløpige resultater viser at plukkanalyser er egnet for å gi kunnskaper om tekstilene og kan være nyttige i det viktige arbeidet som må gjøres for å redusere miljøbelastninger fra tekstilforbruket.
Kasserte tekstiler
Høsten 2021 og våren 2022 ble det gjennomført plukkanalyser i Vestfold, Viken, Romerike og Oslo fra tre strømmer med innhold av kasserte tekstiler: restavfall fra husholdningen, det de fleste kaller søppel eller boss, restavfall levert til kontainer for brennbart restavfall på gjenvinningsstasjon og donerte tekstiler til UFF og Fretex. Tekstilene ble sortert etter type, fiberinnhold og tilstand, og deretter veid og telt.
Wasted Textiles, er finansiert av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond og handler om å redusere mengden fossile tekstiler og utnytte tekstilavfall bedre. Fordi vi i dag vet lite om hvor mye og hva slags tekstiler som blir kastet både i Norge og i andre land, har vi utviklet nye metoder. Bedre oversikt er nødvendig for å planlegge både for gjenbruk og gjenvinning av tekstilene. Metoden kan brukes i utvikling av virkemidler slik som utvidet produsentansvar (EPR), slik vi tidligere har vist i denne kronikken (forskersonen.no).
Tekstilene omfatter både avfall og det som på ulike måter gis til gjenbruk og derfor kaller vi det «kasserte tekstiler».
Vi sorterte totalt 3745 kg kasserte tekstiler fordelt slikt: 2181 kg hentet ut av restavfallskontainer ved tre ulike gjenvinningsstasjoner, 1182 kg donerte tekstiler og 382 kg husholdningsavfall (søppel). Tekstiler fra husholdningsavfallet er kraftig underrepresentert i analysene så langt. Derfor er tallene vi legger frem her vektet. Det er planlagt flere plukkanalyser av husholdningsavfall høsten 2022. Størstedelen av de utsorterte tekstilene var “Klær og tilbehør”. Den neststørste kategorien var “Tekstil – ikke klær”, som består av bæreprodukter, tekstiler til hjem og interiør, leker, hygienetekstiler, oppbevaring/emballasje og utstyr.
Mye klær og mest til barn
I den største kategorien «Klær og tilbehør» fant vi mest barneklær – hele 332 kg, nesten 18% av klærne. Det meste kom fra tekstiltårnene og var donert til UFF og Fretex med tanke på gjenbruk, men hele 126 kg var kastet i restavfallet enten i hjemmet eller på gjenvinningsstasjon. De andre store kategoriene var underdeler (bukser, shorts, skjørt), tynne overdeler (t-skjorter, topper) og tykke overdeler (gensere, cardigans). Igjen var mesteparten donert til UFF og Fretex, men nesten halvparten av de tynne overdelene og en tredjedel av de tykke overdelene og underdelene var blitt kastet og ville i dag endt opp i forbrenning. Andelen sko var størst i tekstilstrømmen fra restavfall på gjenvinningsstasjon. Hele 75% av alle skoene kom derifra.
65% av de kasserte tekstilene er helt eller delvis plast
Det var ikke store forskjeller i fiberinnhold mellom klær og andre tekstiler. Litt under halvparten av alle fibrene var syntetiske, rundt 5% var ull og ca. halvparten var andre, naturlige fibre. I dagens globale tekstilproduksjon er to tredjedeler (69%) av alle materialer som brukes til tekstiler syntetiske og under 1% ull. (se Changing Markets Foundation). Vi vet ikke nøyaktig hvordan norsk klesforbruk ser ut, men forventer mer ull enn globale gjennomsnitt. De kasserte tekstilene viser ikke sammensettingen av forbruket i dag, fordi mye av tekstilene er produsert for flere år siden da andelen av syntetiske materialer var mindre. Derfor er det sannsynlig at det syntetiske innholdet på tekstiler som går ut av bruk øke raskt de neste årene. I våre analyser var det bare 35% av tekstilene som ikke delvis var laget av plast (syntetiske tekstiler).
Mye bruksverdi igjen i klærne som kastes
Tekstilene fra gjenvinningsstasjon og tekstiltårn ble vurdert etter tilstand ut ifra om tekstilene var ødelagte eller ikke før de ble kastet. Mest brukbart er det i tekstiltårnene, men likevel ble bare rundt en tredjedel fra gjenvinningsstasjonene og litt over en femtedel fra tekstiltårnene ble vurdert som ødelagt. Det betyr ikke nødvendigvis at tekstilene har en gjenbruksverdi. Det må finnes noen som har ønsker om å bruke tekstilene for at de kan komme i bruk på nytt. For eksempel kan en jakke være hel og fin, men hvis den har påtrykt logo fra en bedrift, sportsklubb eller navn på tidligere eier så kan det være vanskeligere å finne noen som ønsker å bruke den. Vi vurderte ikke om de ødelagte tekstilene kunne fikses. Hvis for eksempel en glidelås var ødelagt i en bukse så ble buksen vurdert som ødelagt. Hvis en genser hadde en stor flekk så ble den også vurdert som ødelagt. Dermed kan flere av tekstilene som ble vurdert som ødelagte potensielt være fortsatt brukbare med enkel reparasjon eller vask og flekkfjerning.
Klær og tilbehør er mindre ødelagt enn andre tekstiler. I kategorien med tekstiler som ikke er klær er det ganske jevnt blant underkategoriene, litt over en tredjedel er ødelagt. Blant Klærne derimot er det større forskjeller. Sokker er oftest ødelagte mens “Tilbehør og Sport, fritid og arbeid” ligger på rundt en tredjedel ødelagt og resten har under en fjerdedel ødelagt. Dette har sammenheng med hvordan klær anskaffes. Sokker kjøpes oftere når det er tomt i skuffen, mens mye annet anskaffes fordi man har lyst på noe nytt og ikke fordi noe er slitt eller mangler.
Disse resultatene er foreløpige. Flere detaljer og sikrere tall vil komme i 2023. Vi ønsker også å gjennomføre flere analyser for å fange opp geografiske og sesongavhengige variasjoner bedre, samt sjekke fibermerkingen mot fiberinnhold. Vi mener plukkanalyser av kasserte tekstiler er viktige i oppbygging av kunnskap og politikk rund klær og andre tekstiler for å få ned miljøbelastninger og ønsker samarbeid med alle som kan bidra til at flere analyser kan gjennomføres.
Ingun Grimstad Klepp (project leader) Kirsi Laitala, Michael Schragger, Andreas Follér, Elin Paulander, Tone Skårdal Tobiasson, Jonas Eder-Hansen, David Palm, Maria Elander, Tomas Rydberg, David Watson and Nikola Kiørboe.
Summary
This report aims to chart a plan for a coordinated Nordic effort towards sustainable development in textiles and identify ongoing initiatives in the area. The aim was an ambitious plan with a potential for significant reductions in environmental pressures, but also green growth. To reach these goals, we staked out four regions a Nordic plan should include.
Replace fast fashion The key to achieving an environmentally significant effect is to reduce the amount of textiles in circulation. This will reduce the production of waste and the use of chemicals.
Reduce resource input The perspective is all about reducing inputs in textiles value chain. This includes various forms of circulatory thinking, material efficiency, as well as commercial forms of recycling and waste management.
Redirect global vs local Locally produced textiles, with emphasis on ingredients, traditions, uniqueness and innovation, is a new and positive measure that can easily get attention outside environmentally conscious circles. A greater appreciation for good ingredients, and why quality costs, are required to compete with “fast fashion” and shift towards lasting value. Local production has the potential to create green growth and jobs in the region.
Rethink for whom Nordic countries are at their best an example of inclusive and democratic societies. The fashion industry however, has marketed itself towards the young and thin. An ethical approach to fashion encompasses not only how clothing is produced, but also who they are produced for and how clothing affects the ability for selfexpression and participation in an open society.
Ongoing initiatives
The mapping showed that there were many ongoing initiatives in the Nordic. The work has mainly focused on the perspective of so-called “reducing resource use”. The more established an initiative is, the more likely it is to be low on innovation. An important dilemma surfaces when attention is on better utilization of waste, as this may indirectly contribute to increased growth in volume.
Knowledge and further research
We lack most knowledge in areas with the greatest opportunity for reduction in environmental impact. The knowledge follows an inverted waste pyramid, where prevention, longevity, etc. are very important, but with a low knowledge-level. Another important distinction is between the market understood as an exchange of money and what goes on outside these formal markets, and there is in general little knowledge about the latter parts of the value chain. The report contains a list of knowledge gaps and suggestions for further research.
Nordic positions of strength
Consumers have little knowledge about textiles in general and the products do not contain information about basic characteristics (durability, quality, etc.) enabling them to make informed choices.
The Nordic region’s main strength is an ease of dressing for movement and the outdoor elements.
Handicraft traditions are strong, however they may be disappearing.
There is some renewal of interest in more local sourcing.
Reuse and recycling are the main focus, in spite of lack of a recycling industry and limited market.
High standing as ethically and environmentally concerned region.
Tradition of cooperating in spite of language and cultural differences.
Social networks and electronic tools could be used even more.
Inclusion, democracy and participation are important values.
There is a lack of common statistics on the sector.
Policy and regulation
The textile industry is international with few global policy regulations. There is a great opportunity for the Nordic region to make a difference.
Suggestions for a Nordic roadmap
Avoid symbolic issues and cases, and focus on making a substantial difference environmentally.
Contribute to a discussion of the relationship between the global and the local in textiles.
Collectively engage the sector in thinking positive and offensively, being inspiring and visionary.
The roadmap must work with the whole sector, not just the commercial industry.
Engage all the Nordic countries and exploit the strength in our differences.
Ensure knowledge exchange through building on the current state of know-how and the enthusiasm nationally and internationally.
Acquiring new knowledge where there are obvious blind spots.
Set specific, ambitious, and achievable (political) goals.
Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp, Nick Morley, Torill Meistad, Adrian Chapman, Wenting Chen, Marie Hebrok, Johannes Daae & Marthe H. Austgulen
Sammendrag
Rapporten vurderer muligheter for økt materialgjenvinning av tekstilavfall i Norge. Mengden generert tekstilavfall i Norge er 24 kg på innbygger per år som hovedsakelig blir brent med energiutnyttelse. Det finnes lite materialgjenvinning av tekstiler i dag og kunnskapen om de miljømessige konsekvenser er begrenset. Innsamling av tekstiler for gjenbruk er derimot godt etablert og handelen med brukte klær en stor global næring. Produksjonen av tekstiler er svært forurensende, og dermed økt levetid og gjenbruk bidrar positivt gjennom å erstatte nye tekstiler. Forbrenning med energiutnyttelse reduserer energiforbruket med cirka 2-6%, mens gjenbruk reduserer med cirka 20-60% av forbruket gjennom tekstilers hele livsløp. Også for andre miljøparametere er gevinsten ved gjenbruk stor sammenlignet med energiutnyttelse.
I dag blir det eksportert 4,2 kg brukte tekstiler per innbygger samtidig som ca. 1/4 til 1/3 av det som blir kastet i restavfall kunne vært gjenbrukt. Analysen viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å kildesortere tekstiler som en ny avfallsfraksjon og selge dem videre for gjenbruk og materialgjenvinning. Dersom dette gjøres slik at tekstilenes verdi ikke blir forringet av fuktighet eller vond lukt vil utgiftene dekkes av de inntekter salget gir med dagens markedspriser. Dette gjelder selv om vi må regne med lavere kvalitet og dermed lavere andel til gjenbruk som følge av økende innsamlingsgrad. De er også positive miljøeffekter av det foreslåtte tiltak i forhold CO2-utslipp, vannforbruk og kjemikaler. Effekten er først og fremst global. Tiltakene for å øke ombruk og materialgjenvinning er å legge til rette for innsamling av en ny avfallsfraksjon, samtidig som forskning, informasjon og holdningsskapende innen tekstiler og miljø mot forbrukere, store innkjøpere og tekstilbransjen styrkes.
