Ingun Grimstad Klepp & Vilde Haugrønning Sammendrag Rapporten tar utgangspunkt i naturgarveriet Jutulskinn (nå ULU) og deres utvikling av en ny kolleksjon i form av friluftslivsklær i skinn og pels. Rapporten er en leveranse i… Naturgarvet skinn i et miljøperspektiv
Sport and fitness are increasing in popularity, and so is awareness of body odor. Both are aspects people wish to gain control over, as promised by the marketing of sportswear with odor-controlling properties. This article discusses how the heightened awareness of body odor has developed, and how unpleasant odor varies between textiles made of different materials. A sensory analysis by a consumer panel was used to evaluate the odor intensity of 13 different fabric samples taken mainly from sportswear.
The so-called odor-control textiles smelled less intense than similar polyester samples without such treatment. Wool and cotton smelled significantly less intense than both odor-control and polyester when the samples were sweaty or aired. After washing, the odor-control textiles had a level of odor intensity that was in between that of the cotton and woolen samples. The odor-control treatment reduced the smell, but not enough to make a difference on laundering frequency, and the textiles smelled still more strongly than wool.
SIFO samler årlig inn store mengde data om ulike sider ved forbruket og forbrukernes situasjon i markedet. Målsettingen er å fremskaffe kunnskap om forbrukerne og hvordan forbrukermarkedene fungerer sett fra forbrukernes side. En stor del av datamaterialet er knyttet til områder der SIFO ønsker å følge utviklingen over tid. I denne rapporten har vi samlet opplysninger om forbrukstrender fra ulike SIFO-surveyer presentert av ulike forskere ved SIFO. Temaene er kroppsrelatert matforbruk og helse, forbrukernes forhold til reklame, holdninger til søndagsåpne butikker, mobilitet i tjenestemarkedet, arv og deling av klær, sko og sportsutstyr, miljø og forbruk, den økonomiske situasjonen for norske husholdninger og deres betalingsproblemer, mobil betaling.
In Norway, there is a broad consensus that experiencing nature and performing physical activities outdoors is healthy, important and typical Norwegian. The Norwegian explorer Fridtjof Nansen’s expression ‘simple outdoor life’ is a great national symbol. In recent years we have seen a rapid technological development of outdoor recreational outfits and a massive increase of the quantity of different clothing and equipment for these activities on the market. This is due to both a specialisation of clothing for different activities and a fast turn over of these kinds of products.
In this paper we will discuss what the drivers for objectification of outdoor leisure are, as seen from the consumers’ point of view. In addressing this question, focus was on how the ‘standard-package,’ that is what is considered as ordinary and necessary, has changed and what consumers tell us about their motivations for buying new equipment and how they explain the necessity and need for new equipment. Technological innovations within clothing and fabric for optimal performance in skiing, running and biking are welcomed by many people, especially high income families. However, this development consists of a dilemma because the consumption growth takes place within activities regarded as simple and in a contrast to modern excess consumption and environmental strains.
The article presents the results of two succeeding Norwegian studies on the environmental impacts of leisure consumption. The first study presents data on the total consumption of leisure products and services by Norwegians, showing that leisure consumption increases more than everyday consumption, the most energy-intensive leisure activities increase the most, leisure activities have become more dependent on transportation and that leisure activities are to an increasing extent based on more material consumption. The second study consists of case studies from four leisure activities in Norway that have experienced the greatest increases in consumption over the last two decades: outdoor recreation clothing, cabins, leisure boating and leisure transportation.
The case studies show that the problems connected with reducing the environmental impacts of leisure consumption are numerous and complex, and cannot be solved alone by technological improvements in leisure products and services. We conclude that new policies have to be developed which can on a short-term basis promote changes of leisure consumer habits in a more environmentally friendly direction, and on a long-term basis alter the existing strong links between economic growth and leisure consumption.
Den tiden vi i Norge bruker på friluftsliv har holdt seg stabil de siste årene, samtidig som forbruket av utstyr til denne typen fritid har vokst raskt. Dette var en av konklusjonene i en rapport Vestlandsforskning og SIFO publiserte i 2007(Hille et al). Rapporten bruker bred pensel for å få en oversikt over miljøkonsekvensene av Norsk fritidsforbruk. Miljøkonsekvenser blir regnet i form av energiforbruk. Rapporten omhandler forbruket av energi i forhold til bruk av tid og penger på fritid. Importen av sportsutstyr til Norge økte ifølge SSBs Utenrikshandelsstatistikk fra 12.200 tonn i 2001 til 25.085 tonn i 2005, altså vel en dobling på fire år. I og med at den norske produksjonen i dag er svært liten gir dette et godt bilde av forbruksutviklingen. I samme periode var det nesten en tredobling av importen av fritidsbåter, målt i vekt.
For første gang er det internasjonalt gjort en identifisering av og sammenstilling av det samlede nasjonale fritidsforbruket. Omfanget av fritidsforbruk er målt i form av antall ”hendelser”, forbruk av tid og forbruk av kroner. Videre er det gjort beregninger av samlet direkte og indirekte energiforbruk, som igjen gjør det mulig å vurdere energiintensitet; dvs energiforbruk per time og per krone for de ulike kategoriene av fritidsforbruk. Det er gjort beregninger for i alt 35 kategorier av fritidsforbruk (Feriereiser; Besøk slekt/venner; Bibliotek; Museum; Teater/opera; Kino; Konserter; Kunstutstillinger; Temaparker o.l.; Badeland; Sirkus og tivoli; Restaurant/kafé; Friluftsliv; Lystkjøring / motorisert friluftsliv; Hytteturer; Treningssentre; Handarbeid og sløyd; Samleraktiviteter; Kjæledyr; Årstidsfester; Musikkutøvelse; Fotografering; Alle uspesifiserte ; Lesing; Tradisjonelle spill; Fjernsyn og radio; Lyd- og bildeapparat; Datamaskin/internett; Religiøse organisasjoner; Annen organisasjonsvirksomhet; Idrett som deltaker; Idrett som tilskuer). De tre kategorier fritidsaktiviteter med samlet sett størst energiforbruk er (1) feriereiser, (2) besøke slekt og venner, og (3) moderne hjemmeunderholdning (PC, DVD, fjernsyn osv).