Mari Bjerck og Ingun Grimstad Klepp
Innledning
Den tiden vi i Norge bruker på friluftsliv har holdt seg stabil de siste årene, samtidig som forbruket av utstyr til denne typen fritid har vokst raskt. Dette var en av konklusjonene i en rapport Vestlandsforskning og SIFO publiserte i 2007(Hille et al). Rapporten bruker bred pensel for å få en oversikt over miljøkonsekvensene av Norsk fritidsforbruk. Miljøkonsekvenser blir regnet i form av energiforbruk. Rapporten omhandler forbruket av energi i forhold til bruk av tid og penger på fritid. Importen av sportsutstyr til Norge økte ifølge SSBs Utenrikshandelsstatistikk fra 12.200 tonn i 2001 til 25.085 tonn i 2005, altså vel en dobling på fire år. I og med at den norske produksjonen i dag er svært liten gir dette et godt bilde av forbruksutviklingen. I samme periode var det nesten en tredobling av importen av fritidsbåter, målt i vekt.
Dette var en av grunnene til at SIFO ønsket å fokusere på klær og utstyr for friluftsliv og fritidsbåter når vi i 2008, igjen sammen med VF gikk i gang med et nytt prosjekt Leisure and Sustainable Development: part of the problem or part of the solution? I dette prosjektet, også finansiert av NFRs miljøprogram ønsker vi å studere denne veksten nærmere. Med spørsmål som hva veksten består og hvorfor den skjer? Hva slags debatter om miljø dette forbruket reiser? Eller om veksten i fritidsforbruk foregår uten at den miljøbelastningen den fører til blir tema?
Vi ønsket også å forstå mer om forholdet mellom denne forbruksveksten og endringer i friluftslivet. Hva betyr flere, og eller større båter for båtlivet både som ideologi og praksis, og hva betyr mer og eller dyrere utstyr for friluftslivet generelt. Dette kan dreie seg om endringer i selve aktivitetene, og om rekruttering og utestengelse fra dem. Økt utstyr krever kunnskap, plass og penger. Et foreldrepar i Geilos alpinanlegg fortalte at familien hadde kuttet ut langrenn fordi de mente det var så mye utstyr som måte kjøpes og holde seg oppdaterte på. I slalåmbakken kunne de i større utstrekning bruke det utstyret de hadde. En spesialisering av utstyr kan slik dette eksemplet viser føre til en spesialisering i forhold til deltagelse i aktivitetene.
Jeg vil gjerne understreke at dette prosjektet ikke er ferdig, og at mange av spørsmålene – som dette om spesialisering og rekruttering ikke kan besvares nå. Og heller ikke kan komme til å bli besvart utførlig tatt prosjektets økonomiske rammer i betraktning. I dette fordaget vil jeg begrense meg til å diskutere et spørsmål: Hva er en anledning, og hva er forholdet mellom anledning og spesialisering?
Denne foredragsteksten er en del av papporten fra konferansen Forskning i friluft 2009 og utgitt av FRIFO, Friluftslivets fellesorganisasjon. Hvis du har behov for å lese den i sin helhet, ta gjerne kontakt med oss.
