I sammenheng med gjennomgang av status for alle arbeidspakkene i Wasted Textiles prosjektet, ble det rom for å diskutere hvordan prosjektet best kan få en god avslutning om litt over et år.
Firerbanden undersøker om det er noe lokalt tekstilavfall.
Framdriften er bra i Anna Schytte Sigaards PhD, og her ligger det mye innsamlet data som kan brukes i andre sammenhenger; noe som kan være aktuelt både for deltagere i prosjektet og for andre med behov for mer kunnskap om hvorfor klær og tekstiler går ut av bruk, hvor lenge de har vært i bruk og i hvilken tilstand de er når de avhendiges.
Det viser seg også at flere nye søknader er under oppseiling som utspringer fra Wasted Textiles, og det vil bli viktig å få en oversikt over dette for å vise hvordan prosjektet har hatt en påvirkning på hva som faktisk skal forskes på fremover. I denne sammenhengen ble det også diskutert i hvilken grad «hvor enkelt det er å levere tekstilavfall» kan påvirke mengdene som avhendiges og i tillegg hvor mye mer plass folk da får til å kjøpe nytt. Her er absolutt et tema som bør forskes mer på!
I andre enden har diskusjonene innad i den norske bransjen beveget seg dithen at det nå diskuteres (etter det siste Wasted Textiles seminaret arrangert av NF&TA) hvordan bransjen kan faktisk jobbe med å redusere volumene og bruken av plast. Dette blir spennende å følge med på, og første sjanse for mer rundt dette, blir NF&TA konferansen i november.
Arbeidspakken som ser på forskjellige mulige scenarioer, ærlig knyttet opp mot utvidet produsentansvarsordninger, vil bli særlig spennende å følge utover høsten, og Wasted Textiles vil ha et eget møte rundt dette for å bedre forstå premissene.
4. september planlegge Framtiden i Våre Hender og Wasted Textiles Er det innafor å gå i plast-seminar på Klimahuset ved Naturhistorisk museum. Mer informasjon følger over sommeren! Resten av møtet ble viet hvordan vi kan utnytte tiden best som gjenstår. Flere gode forslag ble fremmet, og det ble nedsatt en gruppe til å jobbe videre med dette.
En hyggelig avslutning på møtet.
Det pågående politiske arbeidet ble diskutert både før og etter møtet fordi «Firer-banden» var lenger på hytta. Vi forsøkte både å oppsummere hvor vi var og finne en god måte å fortsette på. Det var vanskelig å stake ut en helt klar strategi, både fordi budskapet blir stadig bredere og fordi vi også samarbeider med andre aktører om det politiske arbeidet, slik som nå sist med Tanja Gotthardsen og brevet til EU rådet. Det kan leses mer om her.
Foto øverst i saken: Wasted Textiles partnere samlet rundt arbeidsbordet på hytta til Jens Måge. Online var flere med.
Bilde: Ingrid Hodne Valaker. På bildet: Marianne Rudi (venstre), Sunniva Nyhamar (høyre)
Å ta vare på ressurser og finne god bruk for gode naturlige råvarer er et viktig perspektiv I Wasted Textiles. Derfor er det svært gledelig at studentene Marianne Rudi og Sunniva Nyhamar har tatt for seg hår. Vi mennesker er jo også fiberprodusenter og bruk av hår har en lang historie. Kjent for mange er Njåls saga der hans kone Hallgerd nektet å gi Gunnar litt hår til buestreng selv om det sto om livet. Selv om hår er lett tilgjengelig er det ikke nødvendigvis enkelt å ta i bruk som de to studentene skiver godt om:
Vi har opplevd at mange sliter med fordommer mot avklipt og løse hår. Mange var skeptiske og negative, men også interesserte i prosjektet som helhet.
Gjennom prosjektet har vi lært mye om både hår som materiale og produktutvikling. Vi har også lært om folk sine holdninger rundt å bruke avklipt hår. Prosjektet har bydd på mange utfordringer, det har vært vanskelig å se på en så vanlig ting som hår til nye formål.
Studenten ønsker at prosjektet vekker interesse og debatt, og vi stemmer i! Det er spennende å diskutere tekstile ressurser som både er oss så nær – og likevel for mange nettopp fjert å ta i bruk.
Arbeidet er gjort som en semesteroppgave i Design på NTNU og mottatt veiledning fra Ingun Grimstad Klepp som del av Wasted Textiles ønske om å bidra til nytenkning rundt bruk av naturlige fiberressurser.
En global tekstiltsunami er varslet.Hvordan kan norske kommuner og IKS-er se på nye krav til innsamling av tekstiler som en mulighet til å bidra i utviklingen av bærekraftige forretningsmodeller for ombruk av tekstiler?
Vi gir deg gode eksempler på hvordan endringer i regelverket kan skape nye forretningsmuligheter, redusere klimagassutslippene og øke ombruk og materialgjenvinningen av brukte tekstiler.
Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, deltar i den innledende samtalen. Moderator er Kathrine Kirkevaag / MEPEX.
«Få på plass en bransjeavtale, så kan de samme spillereglene gjelde for alle!» Forslaget kom på bordet under Wasted Textiles konferansen om design og innkjøp, og hvordan disse funksjonene kan påvirke bærekraft. Vi måtte gni oss litt i øynene og renske litt i øregangene, men nå er hansken kastet!
Med bokbransjens avtale som et slags utgangspunkt (at bøker må selges til fullpris ett år før de kan gå på mammutsalg), er det mulig at klesbransjen kunne tenke helt nytt? Spørsmålet dukket opp og selv om det ble hengende litt i luften, så kunne det avstedkomme et tiltak som faktisk nytter?
Sirkulærøkonomi diskusjoner, og særlig de som handler om tekstiler, har en tendens til å gå i ring. Så da er det befriende når en debatt faktisk beveger seg og får frem tiltak som kan monne. Det skjedde altså under konferansen på OsloMet med tema Hvordan må design- og innkjøpsprosesser i tekstilnæringen endres for å bidra til å nå bærekraftsmålene? NF&TA, i samarbeid med OsloMet Institutt for Estetiske fag, Institutt for Produktdesign og Institutt for forbruksforskning SIFO satte to rapporter på dagsordenen, begge er leveranser fra Wasted Textiles prosjektet, som er støttet av Norges Forskningsråd og Handelens miljøfond.
Hva er det som kan monne?
Prosjektet er ledet av professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, og målet til prosjektet er å bidra til å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden tekstiler som kommer på avveie. Hun åpnet også «ballet» med å snakke om plastifiseringen av tekstilbransjen og at vi ikke «bruker opp» klærne våre. Mangelen på politiske tiltak som tar fatt i dette, er påtagelig, forklarte Klepp. «Ingen av de forslagene som er lagt på bordet, som handler om hvordan design og sirkulære forretningsmodeller skal få oss ut av dette uføret, har vi forskning på om virker.»
Ingun Klepp innledet Wasted Textiles konferansen.
Det ble også en liten håndsopprekningsrunde, da det ble snakk om EUs mål om å forlenge produkters levetid gjennom å sørge for at alle plagg med knapper, får med ekstra knapper på kjøpet. Konsensus i salen var at om en knapp falt ut, så ville man uansett sy i en ny knapp, enten den var der eller ikke.
To rapporter presentert
Før de to rapportene ble presentert, snakket hun også om de seneste konkursene som har rammet både utleiefirmaet Vibrent (tidligere Fjong) og resirkuleringsbedriften Renewcell: «De som er best i klassen er dømt til å mislykkes når rammebetingelsene er som de er, nemlig at markedet flommer over av nye produkter.»
Og dermed slapp Kjersti Kviseth til med en gjennomgang av rapporten “Design Tools – and how they relate to designing out waste”. Som i det store og hele handlet om forskjellige designverktøy og andre typer verktøy som Higg MSI, tar for seg reduksjon av volumer og plastbruken. Rapporten er nå flere år gammel, så Kviseth sa selv at mye «vann har rent i havet siden den ble skrevet». Så mulig den har gått litt ut på dato.
Designer og innkjøpsansvarlig har lite de skal ha sagt
Rapporten viser i hovedsak at designere og innkjøpsansvarlige får føringer fra lenger opp i systemet, og dermed må forholde seg til de rammene som firmaene har. Særlig var dette med MOQ – Minimum Order Quantities – et interessant poeng som små aktører prøver å komme rundt med forskjellige tiltak.
Kristiane Rabben fra Mepex presenterte en rykende fersk rapport.
Gisle Mardal fra NF&TA ledet diskusjonen etter pausen, hvor han hadde invitert opp et spennende panel på scenen, bestående av Jo Cramer, Institutt for estetiske fag, Jo Egil Tobiassen, Northern Playground, Sigrid Søvik, Active Brands, Børre Myklebust fra Sverre W. Monsen, Elisabeth Sandnes, divisjon for offentlige anskaffelser, avdeling for bærekraft og innovasjon, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Espen Haugland, Manufacture Oslo.
Problemskaper fremfor problemløser?
Med mange studenter i salen, fikk Jo Cramer ordet først, etter at Mardal hadde slått fast at designere i dag er i en «locked in situasjon» så lenge spillereglene ikke endres. Hun beskrev en utdannelse i endring, som må spå frem i tid for å møte morgendagens behov, og dermed var viktigheten av prosjekter som Wasted Textiles understreket. Hvorpå konklusjonen var at dagens motedesigner antagelig er mer en problemskaper enn en problemløser; i andre designfag er det jo nettopp problemløsing som kjernevirksomhet.
Jo Egil Tobiassen, tok den stafettpinnen videre, og stilte tusen-kroners spørsmålet om hvordan denne bransjen, som baserer seg på planlagt foreldelse, skal tjene penger på å forlenge livet til produkter. Northern Playground begynner nå å selge sine tynne ull-t-skjorter med innsydd ekstra tråd «så den ikke skal bli borte». Ingen håndsopprekning på om det vil medføre reparasjon, men Tobiassen var klokkeklar på at om kunden selv reparerer fremfor at de må, så sparer Northern Playground penger. Å tilby reparasjon som en tjeneste er dyrt.
Bransjeavtale?
Og her omtrent var det magiens skjedde. For mens hotell og sykehus markedet har skjønt at med bedre data på hvor lenge tekstilene faktisk brukes og kan brukes, så tjener de mer – rett og slett fordi de ikke må byttes ut for tidlig – hadde DFØ tanker om hvordan de kan få inn «rett til reparasjon» som del av offentlig innkjøp. Men det var da berøringsangsten ble borte, i det deltagerne i panelet turte å ta i en så radikal tanke som at noe må standardiseres eller begrenses, at tanken om en bransjeavtale ble lansert. Noe som sørger for at handlingsrommet blir det samme, for alle.
Fra venstre: Børre Myklebust fra Sverre W. Monsen; Jo Egil Tobiassen, Northern Playground; Espen Haugland, Manufacture Oslo, Sigrid Søvik, Active Brands, Elisabeth Sandnes, divisjon for offentlige anskaffelser, avdeling for bærekraft og innovasjon, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Jo Cramer, Institutt for estetiske fag, OsloMet. Gisle Mardal står til høyre.
Målrettet produsentansvar ble også nevnt, men da mikrofonene var slått av, ble bokbransjens fastprisavtale trukket frem som et eksempel til etterfølgelse. Den går ut på at nye bøker må selges til full pris et helt år før de går på mammutsalg. Og siden Mepex nye rapport viser at akkurat det å selge på salg prematurt er en av de tingene bransjen sliter med, kan en nøkkel til overproduksjonen, plastifiseringen og hvordan å gi de små «førsteklasses» aktørene en mulighet til å overleve være nettopp en slik bransjeavtale. At klærne ikke kan selges på salg før det har gått ett år.
Så slipper kanskje de nye forretningsmodellene og de som er «best på bærekraft» å gå konkurs på første klasse.
NF&TA i samarbeid med Forbrukerforskningsinstituttet SIFO, Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag, OsloMet, ønsker velkommen til frokostseminar tirsdag 12. mars i Pilestredet 52, Studenthuset. Kart
09.30 – 09.40: Ingun Grimstad Klepp om Wasted Textiles prosjektet
09.40 – 10.15: Presentasjon av funn i rapportene: «Design Tools – and how they relate to designing out waste” av Kjersti Kviseth og «Designer og innkjøpers mulighet til å påvirke valg av fiber og produksjonsvolum i norske tekstilbedrifter» av Mepex
10.30-11.00 Panelsamtale
Dr. Jo Cramer, Associate Professor in Fashion, Department of Art, Design & Drama OsloMet University
Jo Egil Tobiassen, Gründer Northern Playground
Sigrid Søvik, Product Creation and Development Director, Active Brands
Børre Myklebust, Business Developer, Sverre W. Monsen
Moderator: Gisle Mardal, NF&TA
Rapportene og arrangementet er resultat fra Wasted Textiles, som er et samarbeidsprosjekt med mål om å bidra til å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden tekstiler som kommer på avveie. Prosjektet blir ledet av Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet og er støttet av Norges Forskningsråd og Handelens miljøfond.
Dagens klesindustri er i stor grad basert på overproduksjon og overforbruk, og det er enorme klimagassutslipp i alle ledd av næringen. I tillegg fører produksjonen av tekstiler og plagg med seg miljøgiftige kjemikalier, mikroplast og forurensning, og krever store mengder vann. For å kutte utslippene må vi både produsere og forbruke mindre, og bruke klesplaggene våre lengre.
Her i vesten har vi et overforbruk som mange aktører nå vil ta et oppgjør med. Det fremstår også som at forbrukere flest ønsker tiltak og strengere regulering, spesielt når fenomener som «klesørkener» kommer for en dag. «Alle» er enige om at noe må gjøres, men skjer det egentlig noe?
Flere bærekraftige løsninger har blitt lansert de siste årene, men i Norge har likevel lovverket lenge stukket kjepper i hjulene for gjenbrukssalg og andre bærekraftige tiltak. Vi har invitert en klesforsker, en gjenbruksgründer og klesmerket som «ikke vil selge klær» til å diskutere hvordan ståa egentlig er i Norge, og hva som gjør at ikke alle klærne våre er «grønne» allerede. Sammen med næringsminister Jan Christian Vestre (AP) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) skal de diskutere om det finnes politisk vilje til å møte utfordringene. Hvilke politiske tiltak mener de må til for at også klærne våre kan gå en grønn fremtid i møte?
I februar er tekstilfloken tema i Avfallsforsks fredagswebinarer. Under de tre foregående webinarene har vi fokusert på utfordringer knyttet til eksport, løsninger for innsamling og teknologiske nyvinninger innen sortering og gjenvinning. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at det enorme forbruket er den store stygge ulven. Hvordan skal vi redusere forbruket og sikre avfallsreduksjon? Er nye forretningsmodeller veien å gå? Dette webinaret arrangeres i samarbeid med forskningsprosjektet Wasted Textiles.
Program:
8:30-8:35 Anna Fagerheim Rådgiver, Avfall Norge, ønsker velkommen
8:35-8:50 The present and future of circular business models in fashion Foredragsholder: Kerli Kant Hvass, Sustainability and circular economic advisor, developer and lecturer, Aalborg university and Revaluate. (Foredraget vil være på engelsk)
8:50-9:05 Hvordan ser innsamlerne for seg et fremtidig avfallssystem for tekstiler Foredragsholder: Kristin Hareide, direktør miljø, FRETEX Miljø as
9:05-9:20 Lys in tunnelen? Foredragsholder: Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft, Forebrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
8:30 – 8:50 Jens Måge fagrådgiver Avfall Norge Introduksjon til temaet og hva er status i Norge?
8:50 – 9:05 Elizabeth (Liz) Ricketts Co-founder & Director, The Or Foundation Ghana Hvordan ser konsekvensene av tekstilforbruket ut i Ghana? The Or foundation er en veldedig organisasjon som jobber systematisk med å belyse utfordringene rundt tekstilbransjen. De rydder blant annet tekstilavfall fra strendene i Ghana og fører statistikk på hvem som har produsert, når det er produsert osv. Hvordan påvirker vårt tekstilforbruk utviklingsland i Afrika? Innlegget holdes på engelsk.
9:05 – 9:20 Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft, Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet Utfordringene fremover Basert på prognoser fra Tecnon OrbiChem vil den årlige tekstilproduksjonen fortsette å øke kraftig frem mot 2030. Grimstad Klepp, forsker ved SIFO og prosjektleder for Wasted Textiles, vil gi oss innsikt i forskningen på hvordan tekstilbransjen vil utvikle seg fremover og hvilke konsekvenser dette vil kunne få. Hun vil også komme inn på hvordan dagens bruktmarked faktisk fungerer, og hva som er de største utfordringene vi har i dag.
To rapporter ble lansert med en dags mellomrom, og med fokus på tekstilene som blir samlet inn fra husholdningene. I den første rapporten, som er del av Wasted Textiles prosjektet, har Mepex beregnet at nordmenn kvitter seg med 79 000 tonn tekstiler i året, og av disse er målet at veldig mye mer skal gjenbrukes.
I rapporten Dypdykk i materialstrømmene for tekstiler fra husholdninger i Norge (rapporten kan lastes ned her) blir de enorme mengdene med tekstiler som nordmenn kvitter seg med hvert år presentert. I tillegg til at langt over halvparten av disse tekstilene ender i restavfallet og – som om ikke det skulle være nok – så er Mepex’ beregninger at 65% av dette igjen er fullt brukbare ting (altså 32 000 tonn).
Dette fikk stort fokus i NRKs reportasje om rapporten, som kan leses her.
Hvordan blir fremtidens tekstilinnsamling? Resultat fra nasjonalt prøveprosjekt 2023, ble lansert samme dag som NRK kom med sin reportasje og det er NF&TA som er prosjekteier, men også her sto Mepex bak rapporten. Den kan lastes ned her. Med i dette prosjektet, som i likhet med Wasted Textiles har fått finansiering fra Handelens Miljøfond, var Bergensområdet, Lørenskog, Trondheim, Drammensregionen, Fredrikstad og Stavanger; samt innsamlere. Innsamlerne kom for øvrig med en dissens til konklusjonene i denne rapporten.
EU pålegger landene å utsortere tekstiler fra restavfallet fra 1. januar 2025, og dette inkluderer selvsagt også Norge som EØS-medlem, og det haster å få på plass en plan om hva som skal skje med alle tekstilene. Eksport til det globale syd er en løsning som blir mindre realistisk i fremtiden, av flere grunner. Vil nordmenn gjenbruke mer i fremtiden? Flere av disse aspektene ble diskutert og i denne saken (lenke her) i Tekstilforum kan du lese mer om lanseringene og debatten i etterkant.
