I alt 22 forskere ved OsloMet er på Stanford universitetets prestisjetunge liste over de to prosent mest siterte i verden, og blant dem finner vi Klesforsknings Kirsi Laitala.
Prorektor Tanja Storsul var raskt ute med å gratulere samtlige 22, og SIFO sørget for å spre det glade budskap om Kirsi blant annet på LinkedIn hvor gratulasjonene strømmet inn.
– Å være blant de to prosent mest siterte i global sammenheng vitner om at de driver svært relevant forskning, og at de har stor innflytelse i det internasjonale fagmiljøet på sine felt, sa Tanja Storsul, og vi må si oss enige.
Kirsi Laitala er forsker II hos SIFO og har jobbet med tekstilforskning siden 2001. Hun har sivilingeniørutdanning fra Tammerfors Tekniske Universitet i Finland innen tekstil, fiber og konfeksjonsteknikk og PhD fra institutt for produktdesign ved NTNU fra 2014. Hun har forsket og publisert på områder knyttet til kleskvalitet, vedlikehold, sikkerhet, miljø, design, samt passform og størrelsesspørsmål. Vi finner hennes navn i flere av de dokumentene og studiene som EU har lagt til grunn for i Tekstilstrategien, og vi finner illustrasjonen fra Review of clothing disposal reasons med tredeling av avhendingsgrunner igjen i en Joint Research Center underlagsrapport for EUs politikk uten at den er kreditert!
Flittig brukt illustrasjon fra Kirsi Laitalas forskning, også av EU.
Rangeringen er et samarbeid mellom Stanford University og analyseselskapet Elsevier, og er basert på data hentet fra den globale databasen Scopus, hvor de har plukket ut de to prosentene av forskere i verden som har publisert mest og blitt sitert flest ganger.
– Det er jo en god følelse å vite at forskningen vi har publisert blir lest og brukt av andre forskere videre. Det er en bekreftelse at det vi holder på er relevant også for andre, og det er motiverende, sier Kirsi. – Klassifiseringssystemet gjør at det er ikke så lett å finne andre på sitt eget felt, så det er vanskelig å vite hvor mange andre klesforskere er på listen. Jeg var kategorisert innen tre kategorier: Energi, Markedsføring og «Enabling & Strategic Technologies», som jo ikke treffer så godt. Det finnes ingen egen kategori for klesforskning, men jeg spottet noen kjente navn, for eksempel Kirsi Niinimäki, og innen produktlevetid så fantes Tim Cooper. I tillegg er det en del samarbeidspartnere fra NTNU der.
Det er syvende gang listen er publisert. Den kan sees ved å følge denne lenken.
I sammenheng med gjennomgang av status for alle arbeidspakkene i Wasted Textiles prosjektet, ble det rom for å diskutere hvordan prosjektet best kan få en god avslutning om litt over et år.
Firerbanden undersøker om det er noe lokalt tekstilavfall.
Framdriften er bra i Anna Schytte Sigaards PhD, og her ligger det mye innsamlet data som kan brukes i andre sammenhenger; noe som kan være aktuelt både for deltagere i prosjektet og for andre med behov for mer kunnskap om hvorfor klær og tekstiler går ut av bruk, hvor lenge de har vært i bruk og i hvilken tilstand de er når de avhendiges.
Det viser seg også at flere nye søknader er under oppseiling som utspringer fra Wasted Textiles, og det vil bli viktig å få en oversikt over dette for å vise hvordan prosjektet har hatt en påvirkning på hva som faktisk skal forskes på fremover. I denne sammenhengen ble det også diskutert i hvilken grad «hvor enkelt det er å levere tekstilavfall» kan påvirke mengdene som avhendiges og i tillegg hvor mye mer plass folk da får til å kjøpe nytt. Her er absolutt et tema som bør forskes mer på!
I andre enden har diskusjonene innad i den norske bransjen beveget seg dithen at det nå diskuteres (etter det siste Wasted Textiles seminaret arrangert av NF&TA) hvordan bransjen kan faktisk jobbe med å redusere volumene og bruken av plast. Dette blir spennende å følge med på, og første sjanse for mer rundt dette, blir NF&TA konferansen i november.
Arbeidspakken som ser på forskjellige mulige scenarioer, ærlig knyttet opp mot utvidet produsentansvarsordninger, vil bli særlig spennende å følge utover høsten, og Wasted Textiles vil ha et eget møte rundt dette for å bedre forstå premissene.
4. september planlegge Framtiden i Våre Hender og Wasted Textiles Er det innafor å gå i plast-seminar på Klimahuset ved Naturhistorisk museum. Mer informasjon følger over sommeren! Resten av møtet ble viet hvordan vi kan utnytte tiden best som gjenstår. Flere gode forslag ble fremmet, og det ble nedsatt en gruppe til å jobbe videre med dette.
En hyggelig avslutning på møtet.
Det pågående politiske arbeidet ble diskutert både før og etter møtet fordi «Firer-banden» var lenger på hytta. Vi forsøkte både å oppsummere hvor vi var og finne en god måte å fortsette på. Det var vanskelig å stake ut en helt klar strategi, både fordi budskapet blir stadig bredere og fordi vi også samarbeider med andre aktører om det politiske arbeidet, slik som nå sist med Tanja Gotthardsen og brevet til EU rådet. Det kan leses mer om her.
Foto øverst i saken: Wasted Textiles partnere samlet rundt arbeidsbordet på hytta til Jens Måge. Online var flere med.
Det ble et smørblidt besøk fra Designskolen i Kolding (DK) på SIFO en forsommer ettermiddag med tid til litt sightseeing og sosialt samvær i Oslos forskjellige nabolag.
Besøket var lenge planlagt for å få rom til en ordentlig diskusjon omkring hvordan de to institusjoner kan samarbeide om felles søknader og prosjekter. Møtet handlet først og fremst om å få en god oversikt over de to institusjonenes pågående aktiviteter, særlig på prosjektsiden og også handlingsrommet for internasjonalt eller europeisk samarbeid.
Vi har overlappende interesser og kompetanse, selv om SIFO står støtt på forbruksforskning og DK på design, er vi begge opptatte av garderobestudier, klespraksiser og sammenhengen mellom det materielle og det sosiale. Vi har også overlapp i personale, med Kate Fletcher og Irene Maldini engasjert på begge institusjoner og PhD kandidaten Iryna Kuchers utvekslingsopphold på SIFO.
Diskusjonene handlet både om finansieringskilder, overlappende faglige interesser – og mulige konflikter. Diskusjonen rundt det som stadig gjentas av EUs byråkrater at 80 prosent av produkters miljøavtrykk avgjøres i designfasen, ble både interessant og oppklarende, da det er tydelig at DK ønsker å bevege seg bort fra ren produktdesign og mot mer systemendringer som fokuserer mye mer på å løse samfunnsoppgaver eller reelle behov, enn å ‘pushe produkter’.
Diskusjonen dreide derfor også mot EUs tekstilstrategi og handlingsrommet her.
DK var ellers opptatt av formidling, og ikke minst hvor vellykket SIFOs Klesforskning har vært på dette området – med å tilgjengeliggjøre og spre forskning, høringsuttalelser og andre innspill. De ønsket å vite mer om hvordan dette brukes i sosiale medier, fleksibiliteten nettsidene gir og ikke minst hvordan å faktisk få oppmerksomhet.
Det ble også snakket mye om optimisme eller håp for fremtiden, og hvordan det tenkes rundt dette, og ikke minst hva som motiverer for å fortsette arbeidet med tekstiler og bærekraft.
Vi gleder oss til videre samtaler!
På bildet øverst, fra venstre: Vibeke Riisberg, Kirsi Laitala, Ulla Ræbild, Lisbeth Løvbak Berg, Ingun Grimstad Klepp, Tone S. Tobiasson, Vilde Rydal Haugrønning, Ingrid Haugsrud, Anna Schytte Sigaard og Iryna Kucher.
12. mars åpnet utstillingen Beyond fast fashion på Naturhistorisk museum, i et bittelite rom, men med et stort budskap: Volumene av tekstiler må ned og det mest bærekraftige plagget, er det du allerede har i skapet. Utstillingen vil stå ett år.
Utstillingen er en leveranse i Lasting-prosjektet, og Kirsi Laitala, som leder dette prosjektet for Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, er glad og stolt over at Naturhistorisk museum tok kontakt og så poenget med å fokusere på akkurat dette med overproduksjon og mengder. For Naturhistorisk museum var dette også en viktig satsing.
«Lasting har sett på politiske virkemidler, på hva bransjen kan implementere og på hva forbrukere mener om produkter,» forklarte Laitala. Det er da særlig resultatene fra det som handler om klær og tekstiler som er blitt fremhevet i utstillingen, de andre produktområdene (møbler og hvitevarer/kjøkkenvarer) er fraværende i akkurat denne utstillingen.
Fra foråpningen av utstillingen… husker alle når ‘toppen’ de har på seg er kjøpt inn? Og vet vi egentlig hvor gammel den er (om den er «second hand»?
I det utstillingen skal stå i et år, har Naturhistorisk museum, SIFO, Framtiden i Våre Hender og andre gode samarbeidspartnere planer om flere arrangementer og foredrag. Det første er satt opp 13. mai og mer informasjon følger.
Selve utstillingen er fokusert på at de som ser den skal tenke igjennom egne valg og hvor gamle de plagene de har på seg er. Utstillingen er lavterskel interaktiv, og et ønske fra Laitala er at alle som ser den emnetagger #beyondfastfashion om de poster på sosiale medier. DET hadde de glemt i sammenheng med tekstene!
Foredrag og panel diskusjon om byer og kommuners rolle i å fremme sirkularitet og mer bærekraftige forbruksmønstre i motesektoren. Arrangementet vil være på engelsk.
Sustainable fashion is often regarded as an issue of international trade and global issues, disregarding the role of local municipalities in the phenomena of overproduction and overconsumption and their trickle-down effects. Yet many cities around the world have started to think of this challenge and develop innovative mechanisms to reduce the volume of production and overconsumption and support their city’s fashion sector’s transition to sustainability. How can municipalities reduce waste, induce sustainable consumption behaviours in their citizens and promote sustainable choices, and circular business services? Do municipalities that are at the receiving end of fast fashion initiate policies and initiatives to re-address the phenomenon? Can cities impact the fashion industry by changing consumption patterns of their citizens?
Opening remarks Simone Cipriani, Chairperson, UN Alliance for Sustainable Fashion & Chief Technical Advisor, Ethical Fashion Initiative (EFI/ITC) Introduction Katia Dayan Vladimirova, PhD, Senior lecturer and researcher, University of Geneva
City Cases (10 min each) AMSTERDAM: Dieuwertje de Wagenaar, Senior Policy Officer Circular Textiles, City of Amsterdam. Fashion and textiles in the “Amsterdam Doughnut”: How policy can boost local circular ecosystems. OSLO: Kirsi Laitala, Senior researcher, Oslo Metropolitan University. Key challenges of textile waste and city-level solutions: Case of Oslo. ACCRA: Elizabeth Rickett, Co-founder, The Or Foundation. Textile overwhelm: How Accra City is managing the growing volumes of imported second hand garments and the resulting textile waste through circular practices. GENEVA: Katia Dayan Vladimirova, PhD, Senior lecturer and researcher, University of Geneva. Opportunities to support responsible local fashion consumption: Case of the City of Geneva. CAPE TOWN: Alison Evans, Head: Waste Markets, City of Cape Town. Moving towards circular textiles through Cape Town partnerships. The case of the city of NEW YORK will also be featured.
Discussants (5 min each) Felicity Lammas, Sustainability Manager, Global Fashion Agenda Mohammad Awale, Founder, Rummage Josephine Philips, Founder and CEO, Sojo Matt Dwyer, Product Impact and Innovation Leader, Patagonia Enrica Arena, CEO, Orange Fiber Åsa Degerman, Manager, Once More Q&A
Conclusions ● Gulnara Roll, Head of the Cities Unit, UNEP Moderation ● Paola Deda, Director, Forests, Land and Housing Division, UNECE
This is an event of the UN Alliance for Sustainable Fashion; organized by ITC Ethical Fashion Initiative, UNECE, UNEP, ICLEI and the University of Geneva.
UN ALLIANCE WEBINAR February 5th, 2024 14:00 – 17:00 CET
Velkommen til lansering av ny rapport om fremtidens tekstilinnsamling!
Gjennom nasjonalt prøveprosjekt for separat innsamling og sortering av tekstiler har vi testet ut ulike måter å samle inn brukte tekstiler fra husholdningene på, i seks ulike områder i Norge. Hvilke løsninger gir de beste resultatene? NF&TA inviterer til seminar, som del av Wasted Textiles prosjektet.
Program:
Velkommen og bakteppe v/Gro Haram, NF&TA
Presentasjon av funn fra prosjektet v / Frode Syversen, Mepex
Arbeid med innbyggerkommunikasjon v/ Kathrine Kirkvaag, Mepex
Anbefalinger v /Linda Refvik, NF&TA
Handelens Miljøfonds arbeid med tekstiler v/ Sjur Kvifte Nesheim, HMF
Panelsamtale:
Sjur Kvifte Nesheim, HMF (leder samtalen)
Ingun Grimstad Klepp, SIFO Oslo Met
Marianne Haugland, Samfunnsbedriftene
Frode Syversen, Mepex
Anja Bakken Riise, FiVH
Arrangementet er fysisk, men det vil bli streamet, påmelding kreves for begge.
Vi har stappfulle klesskap, men hvorfor det? Hva kan man egentlig gjøre for å bremse overproduksjonen?
Tid og sted: 25. nov. 2023 11:30 – 12:15, Domus Bibliotheca, UiO.
Visste du at nordmenn i gjennomsnitt har 359 plagg liggende i klesskapet?
Overproduksjon av klær har lenge vært en problemstilling når det kommer til klima og bærekraft. Tall fra Verdensbanken viser at det globalt produseres 100 milliarder klesplagg årlig. I Norge produserer vi lite selv, men importerer store mengder klær hvert år. I 2022 importerte vi nesten 75 000 tonn klær til Norge, noe som tilsvarer ca. 60 plagg per person. Samtidig blir lite av klærne man kvitter seg med gjenbrukt.
Hva kan vi egentlig gjøre for å bremse overproduksjonen og overforbruket av klær? Er shoppestopp svaret eller må større, strukturelle endringer til?
Dette diskuteres i panelsamtale mellom: – Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft, Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet – Irmeline de Sadeleer, Forskningsleder, Norsk institutt for bærekraftsforskning – Reidunn Horgen, Norges Husflidslag
Samtalen ledes av Sofie Frøysaa.
Arrangementet er gratis og åpent for alle. Se mer her. Velkommen! Se også Facebook her.
På Universitetsplassen i Oslo sentrum ligger det tre, vakre, gamle bygninger, og Domus Bibliotheca er bygget til venstre. Domus Bibliotheca er Universitetets i Oslos dialog- og formidlingsarena. Her kan du delta på debatter, samtaler og høre spennende foredrag.
«Hvordan gjorde de det?» var et av nøkkelspørsmålene da Norsk Folkemuseum åpnet sine dører og hemmelige bakrom, og ikke minst hentet frem klenodier fra magasinene, for at interesserte kunne fordype seg i hva som har gitt klær verdi i fortiden. Og hvordan vi kan lære av dette…
Hvor mye en ullstakk og en silkekjole veier, om du i blindtest klarer å skille ull, lin, viskose, bomull og polyester, var noe av det som engasjerte de rundt 100 påmeldte til Klær og klima kvelden på Norsk Folkemuseum, som ble arrangert som del av den historiske arbeidspakken i prosjektet CHANGE. Men så kunne de fremmøtte også vinne premier, om de gjettet riktig i «sanselabben» som Anna-Maria Østlund og Else Skjold presiderte over.
Hvilket materiale kjenner jeg på nå, mon tro? Er det silke? Eller viskose?
Forskerne fikk dele av sin kunnskap: Marie Ulväng, Stockholm universitet, og Pernilla Rasmussen, Lund universitet, ble overfalt av nysgjerrige som ville vite mer om mannsgarderoben Bjørn Sverre Hol Haugen, kurator ved Folkemuseet, hadde hentet fra magasinene – basert på henholdsvis forskning om klær fra bønder i Herjedalen på 1800-tallet og embetsstanden og borgerskapets forhold til gjenbruk på 17- og 1800-tallet. Her lå også silkekjolen som skulle gjettes på hva den veide, men som hadde en utrolig historie tilbake til 1700-tallet, gjenbrukt på 1800-tallet som brudekjole og reinkarnert som brudekjole igjen i 1944.
Åse Roes garderobe ble nøye studert, ikke minst ble ullstakkens vekt vurdert.
Likevel var det en helt unik garderobe som fikk mest oppmerksomhet. Den har tilhørt en kvinne som levde på slutten av 1800-tallet, fra Tinn i Telemark, Åse Roe, og ble donert til Folkemuseet. Den lå fremme i sin helhet, også denne hentet fra magasinet, og ullstakken som vekten skulle gjettes på er del av dette. Ingen klarte den nøyaktige vekten, men et sted mellom to og tre kilo viste seg å være fasit. Silkekjolen var betraktelig lettere.
Ironisk nok, vil jo EU måle bærekraft relatert til vekt. Silkekjolens letthet vil dermed spille på lag, den tunge ullstakken taper derimot.
Bjørn Sverre hadde stilt sine hullete ullsokker til disposisjon.
Hull i kunnskap, var derimot et stort tema tidligere på dagen, da museet og Forbrukerforskningsinstituttet SIFO inviterte til hybrid seminar under prosjektet CHANGEs paraply. For hvorfor er historie til de grader fraværende når vi diskuterer løsninger på floken om å få ned klima og miljøbelastningen? «Det er et stort mysterie,» mente Ingun Grimstad Klepp som leder prosjektet, finansiert av Forskningsrådets frie midler. Hele seansen kan sees og høres på YouTube, klikk her.
Ingrid Haugsrud foredrar om hva vi kan lære av forventninger i kvinneblader.
Ingrid Haugsruds foredrag som ga en analyse av Kvinner og klær, tilbake til Nordisk Mønstertidning, og hvordan anledning og diskurs rundt klær har satt premissene for hvordan vi tenker om hva vi må eller burde ha, var et høydepunkt. Vi gleder oss til paperet. Det samme gjelder det andre i arbeidspakken, som gir oss både nøkler og verktøy til en mer bærekraftig fremtid. I opptakten til hybrid-seminaret, publiserte forskerne en kronikk som pekte på politikk og lover. Ser vi på dette med etterpåklokskapens briller, så virket det den gang. Kan det virke igjen?
En liten debatt avsluttet seminaret, med de svenske, norske og danske forskerne.
Så var det den gang noe som gikk utover de lavere klasser, men det gikk neppe ut over de som var i verdikjeden på samme måte det gjør i dag, hvor alt skal være billigst mulig. «På 1800-tallet utgjorde klær og tekstiler en fjerdedel av hele husholdningens budsjett,» fortalte Maria Ulväng deltagerne. I dag utgjør det en brøkdel.
Dermed zoomer vi innpå hovedproblemet. Hva kan gi klærne våre fornyet verdi? Kan det være så enkelt at om vi har færre av dem, at vi vil ta bedre vare på dem og bruke dem «opp»? Er det dette historien forteller oss?
Retrolykkes Tonje Fagerheim svinset rundt i en Peter Pan kjole som fanget manges oppmerksomhet, og noen av de fremmøtte gikk selvsagt på en shoppingsmell i møte med Retrolykkes skatter. Men så handlet det om skatter og ikke «røverkjøp». Verdifulle skatter som søkte nye eiere som vil gi dem et langt liv.
Peter Pan kjole møter en silkekreasjon fra 1700-tallet på Norsk Folkemuseum.
Åpningsseansen på Natural Fiber Connect konferansen i Biella, Italia helt i slutten av september, satte den stadig oftere omtalte elefanten i rommet på programmet, nemlig overproduksjon og plastifiseringen som kjennetegner tekstilbransjen.
At den italienske miljøvernministeren åpnet konferansen med en videohilsen, vitner om hvor viktig tekstilbransjen er for italienerne, og ikke minst hvor alvorlig de tar miljøproblemene den samme bransjen står for. Men til motsetning til industrien som helhet, har de stor forståelse for at produksjonen, og da særlig av syntetiske materialer, må reduseres betraktelig – noe som betyr dyrere tekstiler og mer fokus på naturfibre. Dette er musikk i den italienske industriens ører, men også for naturfiber-representanter som hadde samlet seg i Biella: kasjmir-, alpakka-, ull-, bomull- og silke-produsenter fra gårdsnivå og opp til spinnerier, veverier og annen industri.
«Det var en gledens dag,” fortalte to damer som arbeider for italienske luksustekstilprodusenten Zegna i lunsjpausen om da det norske Forbrukertilsynet kom med sin avgjørelse om at Higg forbrukermerking er grønnvasking. «Det har vært utrolig vanskelig for bransjen å forstå hvorfor dette verktøyet favoriserer syntetiske materialer, og det at det nå ikke kan brukes for å grønnvaske plast er en stor lettelse for oss.»
Vekting av miljøavtrykk diskuteres
Vi lovet selvsagt å overbringe dette til norske forbrukermyndigheter. Også fra scenen fikk Tonje Drevland og Forbrukertilsynet oppmerksomhet, da den internasjonale Make The Label Count (MTLC) aksjonen viste hvor mye medieoppmerksomhet denne avgjørelsen har fått. MTLC jobber til daglig med nettopp vektingen i verktøy som Higg og PEF, og hvordan dette kan bli mer rettferdig for naturfibrene.
Key note talen ble holdt av Veronica Bates Kassatly (avbildet over), som var en viktig aktør i sammenheng med Forbrukertilsynets avgjørelse. Men til motsetning til MTLC, som for tiden iherdig argumenterer for at flere parametere må inn i f. eks. PEF, som biologisk nedbrytbarhet, mikroplast og fornybarhet av ressurser; hadde Kassatly tenkt helt motsatt. Hun mener at klimagassutslipp må vektes mye mer (dvs. CO2 utslipp i hennes argumentasjon), og at mange av de 16 parameterne som EUs Joint Research Center har bestemt skal med, bør kuttes ut eller vektes mye svakere: som vannbruk og landområdebruk, to ting som slår uheldig ut for naturfibre, men hvor forskjellene er store på global basis slik at snitt-tall gir veldig liten mening. En norsk sau på utmarksbeite vil for eksempel bruke enorme landområder for å produsere noen kilo ull, og det teller negativt.
Står i fare for å øke plastbruken
En fersk rapport fra SIFO, som vi for enkelthets skyld kan kalle Plastelefanten, fulgte Kassatlys key note og silkebransjens sterke kritikk av datagrunnlaget for Higg og PEF (silke kommer aller dårligst ut). Hovedbudskapet i SIFO-rapporten er at en gjennomgang av politikkinstrumenter, strategier fra industrien og organisasjoner viser at de i veldig liten grad tar for seg hva som kan gjøres for å få ned volumene og ikke minst få ned den store økningen de siste 40 årene i syntetiske materialer og fast fashion. Når EUs Tekstilstrategi går i bresjen for å få “fast fashion out of fashion» er ingen av verktøyene i verktøykassen gode nok og om noe, vil de øke plastifiseringen. Rapporten forklarer hvorfor, og publikum på konferansen nikket megetsigende da begrunnelsene ble presentert.
At de lo høyt og klappet da selve bakgrunnen for Plastelefanten ble presentert i starten, var selvsagt befriende. Det betød å ta publikum tilbake til Copenhagen Fashion Summit i 2017, hvor den ferske Pulse rapporten postulerte at forbruker må overtales til å foretrekke syntetisk fremfor bomull; og hvor EcoAges Livia Firth gikk i strupen på H&Ms Helena Helmersson med spørsmålet: Hvorfor må dere produsere så mye og pushe stadig nye kolleksjoner på forbrukere? Helmersson svarte at de bare gjør det forbrukerne ønsker, hvorpå Firth svarte: «Mine barn vil ha sukker hver eneste dag, men gir jeg dem det? Nei.» Da runget latteren og applausen fulgte.
Sukker ble en snakkis
Resten av konferansen snakket alle om «sukkeret», som noe som er usunt, underforstått de syntetiske materialene. At SIFO-forskning resonnerer på denne måten, er moro å oppleve.
Dag 2 var, for noen av oss, viet europeisk ull, da NFC konferansen hadde invitert flere aktører som ønsker seg bedre utnyttelse av europeisk ull. I EU har vi tidligere anslått at bruken er så lav som muligens 20%, og at 80% kastes eller brennes. Et fransk initiativ, under fanen Collectif Tricolor pour les Laines de France, fortalte at deres ambisjon er å gå fra 4% til 50% utnyttelse innen 2030. De hadde fått midler fra den franske stat, og hadde store aktører som LVMH på lag. Nina Alsborn fra Fibershed Nordfjeldske representerte Fibershed Europa, mens Rebecca Josefsson var tilstede som representant for det svenske store ullinitiativet som er finansiert av Ax Foundation i Sverige.
Hele seansen fra første morgenen, inkludert Kassatlys key note og Tobiassons foredrag om plastelefanten kan sees på LinkedIn (klikk her).
