Tekstilbønder på Arendalsuka: IKKE på jordet!

Prosjektet Tekstilbønder og motelandbruk arrangerte en panelsamtale med spørsmålet ‘helt på jordet?’ under Arendalsuka foran en fullsatt sal.

I panelet var Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, Nina Alsborn, styreleder og medgrunnlegger, Fibershed Norge, Tor Jacob Solberg, leder Norsk Bonde- og Småbrukerlag, Bodhild Fjelltveit, sauebonde i Bergen og Hordaland og nestleder Norges Bondelag og Vegard G. Wennesland statssekretær Næringsdepartementet.

Panelet i full mundur, fra høyre (sittende): Nina Alsborn, Ingun Grimstad Klepp, Tor Jacob Solberg, Bodhild Fjelltveit og Vegard G. Wennesland 

Før vi kastet oss over temaer som «Hvor flinke er myndigheter og landbruket til å se at å fokusere ensidig på jord til bord, og ikke på mangesysleriet, er helt på jordet?» måtte vi selvsagt ta for oss antrekkene til panelet, for i invitasjonen hadde vi oppfordret til kortreist og norsk antrekk. Vegard Wennesland mumlet noe om at kanskje var å anse som ulven i fåreklær i denne forsamlingen, men ulldressen var iallfall på.

Til evenementet hadde Veronika Glitsch designet tekstilbondens nye antrekk med VikingGull stoffet, som flere kjente igjen fra Symesterskapet og som Nina hadde på seg. I designet ønsket Glitsch å ta med elementer fra vår kultur og koble plagget til vår drakthistorie. Dette kan blant annet sees i snittet på ryggen av jakkene, som er inspirert av folkedraktsnitt. Akkurat som lokalmat skaper en følelse av tilhørighet til et område, kan klær som reflekterer klestradisjoner gi en tilsvarende opplevelse av kulturell tilknytning. Dette tilfører en ekstra verdi til plaggene, og oppmuntrer brukeren til å ta godt vare på dem – og bruke dem lenge, til de er utslitt.

Nina i tekstilbondens nye antrekk i spælsauull designet av Veronika Glitsch og Kastel grå trønder ullsko

Tor Jacob la inn bestilling der og da, dog blir dressen laget opp i SYD Interiørs stoffer (som også var utstilt) i fremtiden. I lokalene var det også en glitrende utstilling av muligheter for norske, kortreiste tekstiler, mens Ingun strålte i en kjole strikket av Sjølingstad garn – mer kortreist blir det ikke – mens undertegnede hadde Telespinn topp. Vi som hadde Kastel trønderfår sko fikk også oppmerksomhet. Statssekretæren noterte flittig under hele seansen og var svært interessert i å lære mer om lokale klær.

Tor Jacob likte det han så

Dermed fikk vi synliggjort helt klart hvordan landbruket kan bidra til en bærekraftig, lokal og sunn tekstilindustri med utgangspunkt i bønders rolle som leverandør til mote og tekstilproduksjon, men vi måtte også snakke om mørke skyer på horisonten. Det er drastisk nedgang i beitedyr over hele Europa. Motstand mot rødt kjøtt er en ting, mer industrielt landbruk en annen – og så er det måleinstrumenter som PEF. Statssekretæren forsøkte å bagatellisere det siste, og at KLD helt sikkert hadde kontroll på det, men da fikk forskeren vann på mølla og holdt en tordentale om moteindustriens ‘hesten og havresekken’ posisjon.

Forbruksforskningsinstituttet SIFOs Ingun: «slik går det når ulven blir bedt å passe på bestemor» mens statssekretærens lurte på om han var den som var satt til å spise bestemor.

Med eksempler som Tingvoll Ulls Olve-genser (som Tor Jacob stolt viste oss) og Devolds svanemerkede norske ullgenser i deres ‘Classic’ kolleksjon, som samtidig taper i de verktøyene som ‘liksom’ skal måle bærekraft – en polyester genser fra Kina er 92 prosent mer bærekraftig, i følge EU. Da våknet Tor Jacob, som så for seg en gigantisk kampanje som ville diskreditere PEF.

Interessert statssekretær lærer om norske tekstiler direkte knyttet til landbruket

Et av høydepunktene var begge bondelags invitasjon til Fibershed Norge om å bidra inn i forforhandlingen av landbruksoppgjøret i 2026. Dette er en anerkjennelse og tillit fra de to landbruksorganisasjonene, noe som lover godt for tettere samarbeid og konkret framdrift for våre medlemmers interesser og harde arbeid.

Muligheter og utfordringer for en «farm to fashion» tilnærming ble også diskutert gjennom en oppsummering av funn i kartleggingen fra prosjektet. Den gir et grunnlag for vridning fra konkurranse-basert grønn vekst logikk til lokale, kooperative, motstandsdyktige økosystemer som vokser i sum og bidrar til lokal stolthet, velvære og tilhørighet.  

Video (på YouTube) for hele arrangementet finner du her.

Foran utstillingen, kledd i ull fra Sjølingstad, Telespinn og Selbu spinneri (skotøy

Tekstilbønder og motelandskap: Helt på jordet?

Tid: Lørdag 13. september kl 13:00  
Sted: ‘Møt landbruket’-teltet, Dyrskun, Seljord

Paneldebatt

Hvordan landbruket kan bidra til en bærekraftig, lokal tekstilindustri med utgangspunkt i rammevilkår, nedgang i sauebønder og kommende EU politikk.

Arrangør: Tekstilbønder og motelandbruk prosjektet.

Tone Tobiasson NICE Fashion

Rose Bergslid Tingvoll Ull

Jan Torsen Telemark Bondelag

Nina Alsborn Fibershed Norge

Finansiert av Landbruksmidlene for jordbruk og matindustri

Opprinnelsesmerking av norsk ull

Gunnar Vittersø, Ingun Grimstad Klepp, Tone Skårdal Tobiasson og Kjersti Kviseth

Sammendrag

Hensikten med denne rapporten er å undersøke mulighetene for en opprinnelsesmerking av norsk ull. Et slikt merke kan bidra til økt bevissthet og oppmerksomhet om norsk ull både blant produsenter og forbrukere, og dermed styrke produksjon og salg av lokal ull. Rapporten diskuterer en rekke argumenter for en merkeordning. Blant annet at et offisielt merke kan være et hjelpemiddel mot en til dels uryddig markedsføring av ull som vi ser i dag. Dessuten kan det fremme ulike kvaliteter ved norsk ull.

Rapporten bygger på ulike data inkludert intervjuer med aktører i verdikjeden og forbrukerundersøkelser. Erfaringer med merkeordninger fra andre land samt ulike mat-og miljømerkeordninger er også diskutert. Rapporten kan fungere som et kunnskapsgrunnlag for en eventuell etablering av en merkeordning, og den utreder ulike alternative ordninger, men uten å ta stilling til hvordan en merkeordning faktisk bør organiseres.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Summary

The purpose of this report is to examine the possibilities of a labelling scheme for origin of Norwegian wool. A label can help to raise awareness about Norwegian wool among both producers and consumers, thus strengthening production and sales of local wool. Norwegian wool has many properties that seen both from a quality and environmental perspective are favorable. A labelling scheme could also contribute to a more trustworthy marketing of wool. The report builds on diverse data such as interviews with stakeholders in the value chain as well as consumer surveys. Experiences with labelling schemes from other countries as well as different food and environmental labelling schemes are also discussed. The report serves as a knowledge base for the potential establishment of a new labelling scheme. It investigates various alternative arrangements without taking a definite stand on how a labelling scheme actually should be organized.

The full report is only available in Norwegian.