Nita Bharti’s research focuses on the impact of human movement and behavior on the spread and prevention of infectious diseases. She is particularly interested in the social and environmental factors that increase vulnerability and health inequities around infectious processes. During her time at PANSOC, she will be working to understand the root causes of health inequities in respiratory viruses. She will also be exploring biases and gaps in surveillance data, which obscure health inequities and delay their detection.”
Senterleder Mamelund spør i en ny kronikk “Hvorfor klore oss fast og frenetisk fornye oss gjennom kurs vi ikke utøver lærdommene fra fremfor å innrømme først som sist at det kan butte imot midt og sent i det akademiske arbeidslivet og at samarbeid mellom eldre og yngre krefter kanskje er å foretrekke?”
Sentterleder Mamelund har skrevet et tilsvar til tidligere instituttbstyrer Bjørn T. Asheim som har kommentert mitt første innlegg. For dem som er interessert i å følge hele debatten om geografifaget på UiO ligger de to tidligere innleggene nederst i den vedlagte saken under.
Da senterleder Svenn-Erik Mamelund skrev hovedfagsoppgave om spanskesykens spredning og demografi i Norge i 1998, var kvantitativ geografi gått av moten på UiO og geografifaget var blitt splittet opp. Vil det komme en renessanse som samler faget og åpner for kvantitativ geografi, undrer han i ny kronikk.
Senterleder Mamlund har har skrivekløe i sommer og skrevet kort kronikk hvor han mener at vi bør vise (enda) mer faglig stolthet. Det er lov å være stolt akademiker og å vise det.
Senterleder Mamelund hevder i ny kronikk i Khrono at “Ja, det finnes tildels store utfordringer når pensum, undervisning, publisering, formidling, konferanser og samarbeid alt skjer på engelsk. Internasjonaliseringen har imidlertid kommet for å bli og kan ikke reverseres”.
I en ny kronikk hevder senterleder Mamelund at relevant sommerjobb som forsker stjeler ikke tid fra studier og kan bidra positivt til læring, nettverk og til suksess i utdanning og det akademiske arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere i akademia tjener også på å ha studenter som forskere i sommerjobb. Det er med andre ord en vinn-vinn-situasjon.
Abstract: The 1918-20 influenza pandemic devastated Alaska’s Indigenous populations. We report on quantitative analyses of pandemic deaths due to pneumonia and influenza (P&I) using information from Alaska death certificates dating between 1915 and 1921 (n=7,147). Goals include a reassessment of pandemic death numbers, analysis of P&I deaths beyond 1919, estimates of excess mortality patterns overall and by age using intercensal population estimates based on Alaska’s demographic history, and comparisons between Alaska Native (AN) and non-AN residents. Results indicate that ANs experienced 83% of all P&I deaths and 87% of all-cause excess deaths during the pandemic. AN mortality was 8.1 times higher than non-AN mortality. Analyses also uncovered previously unknown mortality peaks in 1920. Both subpopulations showed characteristically high mortality of young adults, possibly due to imprinting with the 1889-90 pandemic virus, but their age-specific mortality patterns were different: non-AN mortality declined after age 25-29 and stayed relatively low for the elderly, while AN mortality increased after age 25-29, peaked at age 40-44, and remained high up to age 64. This suggests a relative lack of exposure to H1-type viruses pre-1889 among AN persons. In contrast, non-AN persons, often temporary residents, may have gained immunity before moving to Alaska.
Lytt gjerne. Det ble en spennende samtale med Espen Goffeng om historiske pandemier, risikofaktorer og konsekvenser. Hva er egentlig long Covid? Hvor mye Covid er det egentlig i denne tilstanden? Visste du at det fantes en “long spanskesyken” i 1918?
Vi prater også Covidreaksjoner, politisering, Spanskesyken, Russian Flu, Hong Kong-virus og pandemier som sivilisasjoners kanskje uheldigste bivirkning.
