CEDIC: Digitalisation and life-course inequalities

Are you interested in social, ethical, political or legal issues concerning digital citizenship and the digitalization of the public sector?

CEDIC is an Excellent Academic Environment at OsloMet with the mission to produce groundbreaking research, provide training and advancement of mid- and early-stage researchers, and provide a fertile student environment for PhD and MA students. MA students who work on projects for CEDIC will be members of and participate in a multidisciplinary research team.

Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC) – OsloMet

Background

The welfare state is undergoing an unprecedented structural transformation with increasing digitization of public services. These technological transformations have the potential to relocate life chances in ways that are likely to be asymmetrical in terms of who are able to benefit from them, raising concerns of access, de-humanization, effectiveness, equity, service provision and precision.

CEDIC aims to produce new knowledge about how the digitalization of public services impact different groups, such as the elderly, ethnic minority groups, persons with disabilities, and claimants and beneficiaries of means-tested social assistance. We combine sociological, psychological, philosophical, technical, legal and human rights perspectives, and are interested in how the provision of digital social services across the different welfare regimes of Europe.

Project description

Technological change has major implications for social inequality. Most of the research focuses on changes in skill requirements and labour market transformation. Yet, digitalization more than ever before has the potential to impact inequalities across a wide range of life domains and for different groups of societies. We invite MA students to examine how digitalization affects social inequalities.

For instance, students may address one of the following questions: Are gender inequalities intensified or alleviated by technological changes? Do digital technologies foster family relations across generations? What are the implications of changes in skills requirement at work for the reproduction of social inequality? Can elderly benefit from technological advancements or are they left behind? How does digitalization impact ethnic inequalities and segregation (e.g. language barriers, labour market integration)? How does digitalization of welfare state services influence people’s use and take up of their social rights?

Data sources: We have already collected 30 life-course interviews with men and women at risk of poverty and social exclusion in Norway. The data set covers a variety of interviewees between 25 and 75 years old. The data have been collected for the EUROSHIP project. (In Norwegian)

The students will be involved in summarizing and interpreting the data together with senior researchers in the EUROSHIP project, and will be invited to attend workshops with the other national research teams in the EUROSHIP project.

Number of students: 1-2 students (the students should be fluent in Norwegian)

Contact persons:

Professor Rune Halvorsen: rune.halvorsen@oslomet.no

Marit Haldar mariha@oslomet.no

Research assistant Maria Lokna: marialok@oslomet.no

Last ned presentasjon som .pdf her:

CEDIC: Implementation of web accessibility regulations in the EU member states

Are you interested in social, ethical, political or legal issues concerning digital citizenship and the digitalization of the public sector?

CEDIC is an Excellent Academic Environment at OsloMet with the mission to produce groundbreaking research, provide training and advancement of mid- and early-stage researchers, and provide a fertile student environment for PhD and MA students. MA students who work on projects for CEDIC will be members of and participate in a multidisciplinary research team.

Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC) – OsloMet

Background

The welfare state is undergoing an unprecedented structural transformation with increasing digitization of public services. These technological transformations have the potential to relocate life chances in ways that are likely to be asymmetrical in terms of who are able to benefit from them, raising concerns of access, de-humanization, effectiveness, equity, service provision and precision.

CEDIC aims to produce new knowledge about how the digitalization of public services impact different groups, such as the elderly, ethnic minority groups, persons with disabilities, and claimants and beneficiaries of means-tested social assistance. We combine sociological, psychological, philosophical, technical, legal and human rights perspectives, and are interested in how the provision of digital social services across the different welfare regimes of Europe.

Project description

The Web Accessibility Directive was adopted by the European Union in 2016.  The directive provides persons with disabilities with better access to websites and mobile apps of public services. How has the directive been implemented in Norway (or a different European country)? What have been the issues at stake? Which mechanisms and processes (“factors”) have influences on how the directive has been implemented? What do we know about the output or outcomes of the directive? Which enforcement mechanisms are in place? How effective has the directive been in promoting web accessibility in Norway (or a different European country)?

Possible data sources: policy documents and position papers from national public authorities, the parliament, and stakeholders (e.g. Digitaliseringsdirektoratet, LDO, NHO and organisations persons with disabilities in Norway). Expert or stakeholder interviews are also relevant data sources. 1-2 students (the student studying the case of Norway should be fluent in Norwegian)

Number of students: 1-2 students (the student studying the case of Norway should be fluent in Norwegian)

Contact persons:

Research assistant Maria Lokna: marialok@oslomet.no

Professor Rune Halvorsen: rune.halvorsen@oslomet.no

Last ned presentasjon som .pdf her:

CEDIC: Social regulation of web accessibility in the EU

Are you interested in social, ethical, political or legal issues concerning digital citizenship and the digitalization of the public sector?

CEDIC is an Excellent Academic Environment at OsloMet with the mission to produce groundbreaking research, provide training and advancement of mid- and early-stage researchers, and provide a fertile student environment for PhD and MA students. MA students who work on projects for CEDIC will be members of and participate in a multidisciplinary research team.

Background

The welfare state is undergoing an unprecedented structural transformation with increasing digitization of public services. These technological transformations have the potential to relocate life chances in ways that are likely to be asymmetrical in terms of who are able to benefit from them, raising concerns of access, de-humanization, effectiveness, equity, service provision and precision.

CEDIC aims to produce new knowledge about how the digitalization of public services impact different groups, such as the elderly, ethnic minority groups, persons with disabilities, and claimants and beneficiaries of means-tested social assistance. We combine sociological, psychological, philosophical, technical, legal and human rights perspectives, and are interested in how the provision of digital social services across the different welfare regimes of Europe.

Project description

The Web Accessibility Directive was adopted by the European Union in 2016.  The directive provides persons with disabilities with better access to websites and mobile apps of public services. It took more than a decade to negotiate the content of the directive. What was the original position of the Commission and how did the negotiations influence on the final directive?

Possible data sources

Policy documents and position papers from the Commission services, the European Parliament, stakeholders such as Business Europe and the European Disability Forum, and the member states. Expert or stakeholder interviews are also relevant data sources.

Number of students: 1 student

Contact person: Professor Rune Halvorsen: rune.halvorsen@oslomet.no

Last ned presentasjon som pdf her:

Frelsesarmeen: Seks aktuelle masterprosjekter hos Frelsesarmeens barne- og familievern

Frelsesarmeens barne- og familievern har ikke kapasitet til å si ja til samtlige prosjekt. Vi vil ha kapasitet til å følge opp maks 2-3 av de ovenstående forslag til prosjekter, og vil vurdere ut fra innkomne søknader hvilke dette blir. Se kontaktinfo nederst for mer informasjon.

PROSJEKT 1: Psykisk helse hos barn i barneverninstitusjoner – får barna hjelpen de har behov for?

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 7 barneverninstitusjoner og 3 fosterhjemstjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene, §§ 4-4, 6.ledd & 4-12. Vi arbeider etter modellen barnets behov i sentrum, hvor barnets behov er omdreiningspunktet for den omsorgen som gis. Det er viktig å samarbeide med tjenester og samarbeidspartnere rundt barnet, som kan bidra til god helse og utvikling.

Aktuelle problemstilling og forskningsspørsmål:

På hvilke måter sikrer man/ jobber ansatte for å sikre barnet psykisk helsehjelp når de bor på institusjonen?

Hvordan fungerer samarbeidet med psykisk helsevern? Hvordan kan samarbeidet bli bedre og hvordan kan vi sikre best hjelp til riktig tid?

Metode

Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også ev. benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere. Informanter rekrutteres via våre ansatte.

Antall masterstudenter: 2

Aktuelt for sosialt arbeid/barnevern/ familiebehandling.

PROSJEKT 2: Kartlegging av barn/ungdom i våre tiltak – barneverninstitusjoner og fosterhjem

I vår virksomhet har vi utviklet en del kartleggingsverktøy i tråd med vårt kunnskapsgrunnlag. Vi tenker det vil være interessant å se på hvordan vi kartlegger barns behov i våre tiltak og hvordan vi benytter denne informasjonen til å hjelpe barna. Det er interessant å se om verktøyene er formålstjenlig og om de sikrer god medvirkning.

Aktuell problemstillinger

Hvilke metoder har vi for kartlegging av barn/ungdom i våre tiltak og hvordan bidrar kartleggingsverktøyene til å gi en retning for målrettet arbeid med barn/ungdom i det miljøterapeutiske arbeidet?

Hvordan kan kartlegging bidra til bedre miljøterapeutisk endringsarbeid i samarbeid med barna og ungdommene?

Metode: Intervjue ansatte

Antall masterstudenter: 2

Aktuelt for sosialt arbeid/barnevern/ familiebehandling.

PROSJEKT 3: Familie og nettverksarbeid i våre barneverntiltak

Vi legger stor vekt på å samarbeide med familie og nettverk da vi tenker det er en forutsetning for gode plasseringer. Vi har utviklet rutiner og verktøy for å involvere familie og nettverk. Det er interessant å belyse hvordan dette arbeidet opp mot familie og nettverk fungerer i praksis, og om det fungerer til barnas beste.  

Aktuelle problemstillinger

Hvilke metoder har vi for samarbeid med familie og nettverk, og hvordan fungerer det i praksis? Hvordan kan det praktiske samarbeidet med familie og nettverk sies å fungere til «barnets beste?«

Hvordan kan familierådsmodellen som en metode bidra til godt samarbeid og god involvering fra familien?

Er det behov for veiledningsmateriale og verktøy for bedre systematikk i dette samarbeidet?

Metode: Intervju av ansatte ved institusjonene

Antall masterstudenter: 2

Aktuelt for sosialt arbeid/barnevern/ familiebehandling.

PROSJEKT 4: Akutt behov for et sted å bo, men hvilke andre behov? Familienes utfordringer utover behov for et sted å bo på Grefsen korttidsboliger for barnefamilier

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 7 barneverninstitusjoner, 3 fosterhjemstjenester, forebyggende tjenester og en korttidsbolig for barnefamilier på Grefsen i Oslo. Korttidsboligen for barnefamilier på Grefsen i Oslo, har vært et tilbud over flere år for familier som trenger akutt behov for et sted å bo. Dette skal være et bedre alternativ andre tilbud for familier i en akutt, vanskelig livssituasjon. Det er bydelene i Oslo som hovedsakelig henviser familier. Vi ser at familiene har sammensatte problemer og at det ikke bare er bolig alene som er problemet for flertallet. Vi ser også dessverre at familien kommer i denne situasjonen flere ganger. Vi er interessert i å få kartlagt litt mer rundt familiene, hvilke behov de har, hvem er de sentrale hjelperne rundt familiene, hvordan kan eventuelt hjelpen de trenger koordineres bedre og man kan få til gode, langsiktige løsninger som kan bidra til å forebygge at de kommer i en tilsvarende situasjon igjen.

Aktuelle forskningsspørsmål og problemstillinger:

  • Hvilke utfordringer har familiene som bor ved Grefsen korttidsboliger? Hvilke utfordringer utover det å ikke ha noe sted å bo er fremtredende? Hvordan kunne det eventuelt vært arbeidet forebyggende, for at familien ikke hadde kommet i den situasjonen de har kommet i? Hvilken hjelp opplever familiene å ha fått til sine utfordringer?

Metode- dataressurser/informanter

  • Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte, familier som bor på Grefsen og eller samarbeidspartnere.

Antall masterstudenter: 2

Aktuelt for sosialt arbeid/barnevern/ familiebehandling.

PROSJEKT 5: Rollen som miljøterapeut i våre barnevernsinstitusjoner

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 7 barneverninstitusjoner og 3 fosterhjemstjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene, §§ 4-4, 6.ledd & 4-12. Vi har mange ansatte i våre institusjoner og rollen som miljøarbeider/miljøterapeut er en viktig rolle i det miljøterapeutiske arbeidet med barna og ungdommene. Denne rollen krever mye, det er mange arbeidsoppgaver som ligger til rollen og det er store krav til jobbutførelse.

Aktuelle forskningsspørsmål og problemstilling:

Hva innebærer rollen som miljøterapeut/miljøarbeider på våre barneverninstitusjoner? Hva er de viktigste oppgavene og hva er innholdet i stillingen? Hvordan opplever miljøarbeidere/miljøterapeuter mestring i jobben? Hva er de viktigste kvalitetene en miljøarbeider/miljøterapeut har? Hvor viktig er formelle kvalifikasjoner for å være en god miljøterapeut og hvor viktig anses personlig egnethet å være?

Metode: Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også ev. benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

Antall masterstudenter: 2

Aktuelt for sosialt arbeid/barnevern/ familiebehandling.

PROSJEKT 6: Etikk og etiske dilemmaer ansatte står i

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 7 barneverninstitusjoner og 3 fosterhjemstjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene, §§ 4-4, 6.ledd & 4-12. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming og løsningsfokusert tilnærming. Vi ønsker å se på hvordan de ansatte har en forståelse av etiske dilemmaer og hvordan de kan reflektere over disse i sin arbeidshverdag.

Aktuelle problemstillinger: Hvilke etiske dilemmaer står ansatte i? Hvordan håndterer den enkelte ansatte dilemmaer som han/hun står i? Hvilke arenaer finnes for å reflektere over etiske dilemmaer? Hvordan kan etisk refleksjon og modeller gå sammen og gjennomføres i større grad i virksomheten?

 Metode:

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner.

Antall masterstudenter: 2

Aktuelt for sosialt arbeid/barnevern/ familiebehandling.

NB!

Frelsesarmeens barne- og familievern har ikke kapasitet til å si ja til samtlige prosjekt. Vi vil ha kapasitet til å følge opp maks 2-3 av de ovenstående forslag til prosjekter.

  • Vi forbeholder oss retten til å velge det tema/den problemstilling vi tror mest på og som har mest praktisk nytteverdi for vår virksomhet. Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.
  • Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Last ned full presentasjon her:

Har du spørsmål, ta kontakt med:

Sissel.saether@frelsesarmeen.no

bfv@frelsesarmeen.no

www.frelsesarmeen.no

CEDIC: Digitale familieliv / Digital Family Life

English description below

En av flere overordnede satsninger ved Institutt for sosialfag er området digitalisering av velferdstjenester. Miljøet CEDIC (Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship) har i dag mange prosjekter på gang, og flere tema i arbeid. Et av de brede områdene vi jobber med å utvikle problemstillinger på, er digitalisering og familie. Foreløpig er paraplyen av prosjekter på dette feltet ganske stor og dekker mange spørsmål. Så her kan en student bidra med å stake ut kursen for videre forskning på digitale familieliv med en god masteroppgave.

Randi Wærdahl, er professor ved Institutt for sosialfag, med interesse for mellom annet familie og oppvekst, foreldreskap, kjønn, sosial ulikhet, migrasjon og velferd.  Randi er først og fremst interessert i noen som kan utvikle en problemstilling innenfor en forståelse av familie som praksis, for eksempel framsyning (display: Finch 2009) og representasjoner av familier i sosiale medier, digitale foreldrepraksiser og forhandling om foreldreskap online (i blogger, diskusjonsforum e.l.). Andre problemstillinger innenfor nye digitale intimiteter (se f.eks. Jamieson 1998) eller nye familiekonfigurasjoner, overganger og transformasjoner (se f.eks. Widmer 2010) gjennom det digitale, er også aktuelt.

Jeg er også åpen for å diskutere problemstillinger knyttet til pågående diskusjoner om å publisere eller ikke publisere bilder av barn på sosiale medier. 

Studenten må selv samle sammen empiri og søke NSD om bruken av denne, men med god støtte fra veileder. I et slikt prosjekt kan det brukes datamateriale tilgjengelig fra nettet, og vil sammen ha grundige diskusjoner rundt hva som kan brukes som empiri og hvordan studenten får tilgang til foreliggende data på en forskningsmessig forsvarlig måte.

Prosjektet er aktuelt for alle studieretningene: Sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling eller ‘international social welfare and health policy’, men problemstillingene vil sannsynligvis være litt ulike gitt den studieretning en har valgt. Det beste ville være om 2-3 studenter var interessert i denne type problemstillinger, slik at de kunne utgjøre en liten forskergruppe sammen, ledet av meg, men med støtte i hverandre.

Her finner du mer om Randi Wærdahl:  https://www.oslomet.no/om/ansatt/randwa/

Og her finner du CEDIC:  https://www.oslomet.no/en/cedic

Kontaktperson: Randi Wærdahl randwa@oslomet.no

——————————-

One of the areas that our department has paid special attention to over the last years, is digitalisation of welfare services. CEDIC is an umbrella for many projects in the field. Now we are trying to strengthen the research portfolio with projects in the area of digitalisation and the family- As this is still a broad area, a student can here have a chance to influence the ways we will narrow down the field for research in our group through a good master thesis. 

My name is Randi Wærdahl, and I am a professor at the department, with an interest in families, parenting, childhood, gender, social inequalities, migration and social welfare among other things. I also have a particular interest in innovative methods.

For this project I am interested in someone who can develop a research question within a framework of understanding family as a practice, e.g. as family display (Janet Finch) representations of family life on social media, digital parenting practices and negotiation of parenting online through parenting fora, blogs etc.  I will also welcome project that draw on theories of new digital intimacies (see e.g. Jamieson 1998) in forming and sustaining families and family relations, from dating and mating, to digital childcare. Last, but not least, projects that explore new family configurations (see e.g. Widmer), transitions and transformations of the family through digital practices, is welcomed. Or, if you have a project cutting across all the above ideas. Your academic fantasy is the limit, so if you can argue that your project relates to digital family life, I will take it into consideration.

There is no collected or limited material present for this project (yet), but lots of it is available online. We will indeed discuss what can be used as data, how to access them in an ethical and researchable way. The students will decide on their own data and apply NSD for the use of them, with support from the supervisor. I supervise on all master specialisations in the Department, including ‘international social welfare and health policy’. Ideally 2-3 students with similar interest could form a research group, supported by me, and with access to recourses such as meetings and lectures on the CEDIC platform. But individual students are welcome, if a group is not possible.

This is me:  https://www.oslomet.no/om/ansatt/randwa/

This is CEDIC:  https://www.oslomet.no/en/cedic

Contact person: Randi Wærdahl randwa@oslomet.no

Arbeidsinkludering for personer som selger/har solgt seksuelle tjenester i Oslo

Samarbeidsprosjekt mellom Kirkens bymisjon, Nadheim og UNIKUM, arbeidsinkluderingsbedrift

Supported Employment (SE) er en anerkjent metodikk for arbeidsinkludering som Unikum har lang erfaring med.  SE er en metodikk hvor deltakerne går igjennom 5 faser som skal lede til varig arbeid. Nadheim og Unikum ønsker å ta i bruk metodikken med tilpasninger rettet mot målgruppen ved Nadheim sine behov for å skape varig tilknytning til arbeidslivet.  

Oppstart er 1. mai/ 15. august 2022 med varighet til 30. april 2023. Ønsket er at det skal være mellom 10-12 deltakere i prosjektet.

Nadheim og Unikum ønsker å evaluere hvordan metodikken brukes i prosjektet og vil gjennomføre en underveisevaluering som er aktuelt for en masterstudent. Det vil si, evaluere noen av fasene i metodikken ut ifra hvor langt det er kommet.

Aktuell problemstilling er: Hva er erfaringene med bruk av SE- metodikk og hvilke tilpasninger er det blitt gjort overfor den aktuelle målgruppa?

Metode: å intervjue 5 jobbveiledere i prosjektet. Det kan også bli aktuelt å intervjue deltagere (etter samtykke) og arbeidsgivere.

Det vil trolig bli tilgang til avidentifisert data om «time-lines og aktiviteter» av de ulike deltagere.

Antall masterstudenter: 1

For mer informasjon ta kontakt med prosjektleder Laura Treacy: 92025977 / Laura.Treacy@bymisjon.no

eller fagansvarlig SE Ane Marte Stemland: 45638545 / ane-marte@unikum.no

CEDIC: Understanding the rollout of digital social services

Are you interested in social, ethical, political or legal issues concerning digital citizenship and the digitalization of the public sector?

CEDIC is an Excellent Academic Environment at OsloMet with the mission to produce groundbreaking research, provide training and advancement of mid- and early-stage researchers, and provide a fertile student environment for PhD and MA students. MA students who work on projects for CEDIC will be members of and participate in a multidisciplinary research team.

Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC) – OsloMet

Background

The welfare state is undergoing an unprecedented structural transformation with increasing digitization of public services. These technological transformations have the potential to relocate life chances in ways that are likely to be asymmetrical in terms of who are able to benefit from them, raising concerns of access, de-humanization, effectiveness, equity, service provision and precision.

CEDIC aims to produce new knowledge about how the digitalization of public services impact different groups, such as the elderly, ethnic minority groups, persons with disabilities, and claimants and beneficiaries of means-tested social assistance. We combine sociological, psychological, philosophical, technical, legal and human rights perspectives, and are interested in how the provision of digital social services across the different welfare regimes of Europe.

Project description

The rollout of digital social services differs widely across Europe. Some countries with more fragile social infrastructure, for example Spain, or Estonia, are the leaders in this rollout, whereas other countries that have previously been held in high esteem for their coordinated form of capitalism, such as Germany, are lagging behind.

Why do we find these variations across Europe? How have the digital social services been rolled out in Norway (or a different country you are more familiar with)? Who are the political actors involved in the rollout of digital services? Who are the actors implementing these changes? How do different communities respond?

We are looking for MA students with an interest in understanding the purpose and effects of the digital transformation of welfare state services, e.g. for socio-economic, generational or regional inequalities. We welcome MA theses analyzing these developments at the EU, national or local (municipality) level. Analysis of policy developments in non-European countries are also welcome

Possible data sources: policy documents, expert interviews, The Digital Economy and Society Index (DESI), UK Consumer Digital Index 2021

Number of students: 1-2 students

Contact persons:

Research assistant Maria Lokna: marialok@oslomet.no

Professor Rune Halvorsen: rune.halvorsen@oslomet.no

Last ned presentasjon som .pdf her:

Afrikanske barn i norske familier

Det er godt kjent at minoritetsfamilier frykter kontakt med barnevernet. Samtidig er det få afrikanske familier som ønsker å være fosterhjem. Afrikanske minoritetsbarn havner derfor primært i norske hjem. Dette prosjektet undersøker inter-generasjonelle og integreringsmessige forhold i kjølvannet av at barn isoleres fra sine biologiske foreldre og minoritetsmiljø. Hvordan påvirker dette barnets forhold til sine foreldres kultur? Hvordan påvirker dette barnets forhold til egen identitet og forhold til det norske? Hvordan påvirker dette hvordan familiene evner å integrere seg i det norske samfunn?

Vi gjennomfører intervjuer med fosterhjemsbarn, biologiske foreldre og fosterforeldre, og i støtte til dette flerperspektivmaterialet ønsker vi en masterstudent som kan gjennomføre intervjuer med ansatte i barnevernet rundt barns rett til egen kultur og identitet. Hvordan arbeider barnevernet med å opprettholde barns rett til kulturell tilhørighet? Hvordan arbeider barnevernet for å forberede norske fosterforeldre for å ta imot afrikanske barn i sine hjem? Hvordan problematiseres begrepet ‘kultur’ i barnevernets arbeid mot afrikanske/minoritetsfamilier?

Søknader på ca. 1 side ønskes velkommen. Disse søknadene sendes kontaktperson (se under) gjerne så fort som mulig etter Mastertorget er avviklet, og senest innen 15. mars. De(n) søknaden(e) som innvilges, vil få tilbakemeldinger slik at en videreutviklet prosjektskisse/arbeidskrav til Avsparkseminaret kan utarbeides.


Antall masterstudenter som kan rekrutteres til prosjektet: 1-2 studenter. Veiledning vil foregå individuelt og sammen med prosjektgruppen.

Prosjektgruppe: Kjetil Wathne, John David Kisuule, Ugaaso Barre

Kontaktperson: kjetwa@oslomet.no

Last ned presentasjon som pdf her:

Helhetlig oppfølging i Bydel Sagene: Et følgeforskingsprosjekt

Sagene er en bydel med utfordringer knyttet til svært høyt skolefrafall fra videregående skole. NAV Sagene gjennomfører et større organisasjons- og tjenesteutviklingsprosjekt for å oppnå bedre tilpasset og målrettet oppfølging av bydelens mest levekårsutsatte familier. Denne målrettede oppfølgingen skal bidra til å redusere sosialbudsjettet og samtidig halvere frafallsraten. NAV Sagene organiserer seg nå etter denne målsettingen. Forskningsgruppen er invitert med av enhetsleder for å følge dette utviklingsprosjektet, for å kartlegge implementeringen av nye arbeidsformer, hvordan de ansatte tar disse i bruk og i ytterste konsekvens kommer brukerne til gode i form av styrkede familier og lavere skolefrafall. Brukerperspektivet er sentralt.

Til å understøtte den bredere tematiske tilnærmingen og datainnsamlingen, ønsker prosjektet å sysselsette masterstudenter i ulike aspekter knyttet til sosialt arbeid i NAV, oppfølging av ungdom, og innen familiearbeid:

  1. Følge opp bydelens «Ungdomsteam» og ungdom som har fått jobb som resultat av deltakelse og støtte fra dette teamet
  2. Følge opp bydelens nyoppstartede «Familietelefon», organisasjonsmessig (hvilke saker det generer inn i NAV og ut til samarbeidspartnere).
  3. Familieteamet i bydelen, hvordan arbeider de med hjemmebesøksaker og hvordan ivaretas det familiefaglige fokuset?
    Andre problemstillinger knyttet opp mot prosjektets tilnærming kan også vurderes.

Søknader på ca. 1 side ønskes velkommen. Disse søknadene sendes kontaktperson (se under) gjerne så fort som mulig etter Mastertorget er avviklet, og senest innen 15. mars. De søknadene som innvilges, vil få tilbakemeldinger slik at en videreutviklet prosjektskisse/arbeidskrav til Avsparkseminaret kan utarbeides.


Antall masterstudenter som kan rekrutteres til prosjektet: Maks 3 studenter. Veiledning vil foregå individuelt og i grupper og studenter vil kunne ta del i prosjektgruppens samarbeid.

Prosjektgruppe: Kjetil Wathne, Ragnhild Hansen, Sidsel Natland

Kontaktpersoner
Prosjektleder Kjetil Wathne: kjetwa@oslomet.no
Sidsel Natland: sidsna@oslomet.no

Last ned presentasjon som pdf her:

Arts therapies for chronic pain: a systematic review and meta-analysis

Considering that arts therapies are used in a diverse range of types, for different age and gender groups, and settings (individual, family, group, society), and the fact that chronic pain is a multidimensional disease with physical, mental, and societal aspects, this master project is relevant for students with interests in mental health work, social work, and family therapy.

Background and purpose:

Chronic pain is a prevalent, complex, and distressing health problem that affects 20% of the population and is ranked among the top 10 causes of disability. Chronic pain not only influences the patient’s daily personal and professional activities and quality of life, but also the family and social circle. Lack of productivity and sick leave due to chronic pain is common and result in excessive economic burden. Chronic pain is often comorbid with mental health issues such as depression and anxiety, draining health care resources.

Treatment of chronic pain is challenging and remains an unmet medical need. This has been partly explained by a lack of understanding of chronic pain mechanisms and the fact that it is influenced by numerous factors, such as biological, psychological, and societal factors. Current treatments for chronic pain include strategies using pharmacological and non-pharmacological approaches. A trend of growing interest is seen towards the use of latter methods, including art therapies that can deliver individually, in a group format, together with family, in private or public.

Several types of arts therapies exist, for example, visual art therapy, dance-movement therapy, drama therapy, music therapy, and bibliotherapy. The literature presents the effects of arts therapies in the improvement of physical, psychosocial, and societal aspects of chronic pain. However, some studies fail to present beneficial effects. Controversies may stem from different methods applied for investigation (qualitative, quantitative), type of intervention (active, passive), study population (children, adults, elderly), and specific pain conditions (dominant in females or males). In addition, underlying mechanisms for effect or lack of effect remain poorly understood.

Some studies have only included patients, and families, while others have taken into account the role of therapists and researchers’ perspectives. Our group is interested in initiating new research in arts therapies for chronic pain. However, to justify and design proper evidence-based research, the first step is to gain an existing overview. Therefore, the purpose of this master project is to perform a systematic review, followed by a meta-analysis to be published later.

Methods:

Students who join this project will attain a deep methodological insight. To fulfill the aim of this master project these steps are followed: 1) a study protocol will be formulated to guide the execution of the systematic review and meta-analysis. The protocol will be registered at PROSPERO. 2) the Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses (PRISMA) guidelines will be used to conduct the systematic review. 3) Data extraction will be performed and summary tables of the primary and secondary outcomes will be presented. A meta-analysis will be completed and results will be discussed. Person and sensitive data will not be used at any stage of data collection, analysis, or presentation process, hence, this study does not require ethical approval.

Maximum number of students: 2

Contact information: Parisa Gazerani, Pharm D, Ph.D., Associate Professor, Department of Life Sciences and Health, Faculty of Health Sciences, Oslo Metropolitan University https://www.oslomet.no/en/about/employee/parisaga/ and https://vbn.aau.dk/en/persons/106148

Please also note the project team: Kristin Benedicte Svendsen, Kåre Rønn Richardsen, Mimmu Rankanen, Hans Lund, Parisa Gazerani.