Kategori: mastertorg 2021

Bakgrunn for prosjekt:

WATT (Welfare Access Through Technology) er en tverrfaglig forskningsgruppe som forsker på velferdsteknologi rettet mot sosialt isolerte mennesker.  Gruppa er forankret ved Institutt for sosialfag på OsloMet, og inkluderer også tilsatte fra SIFO, TKD og LUI, samt representanter fra gründerselskapet No Isolation og Oslo kommune.   WATT har særlig ekspertise på kvalitative metoder (intervju, deltakende observasjon og dokumentanalyse) og forsker for tiden på følgende case: AV1: en robot for langtidssyke barn som må være borte fra skolen. Roboten kan overføre lyd og bilde og er ment å fungere som barnets øyne, ører og stemme i klasserommet.KOMP: en skjerm med bare én knapp, primært utviklet for eldre som ikke mestrer smarttelefoner og nettbrett. Familie og venner sender bilder, meldinger og har videosamtale med KOMP via en app.Digitaliseringen av NAVs tjenester. NAV er i ferd med å digitalisere alle sine tjenester. Man vet at det er sårbare grupper som ikke mestrer den nye digitale plattformen, men de er ikke godt nok identifisert. Hvem er de og hva slags (teknologisk) støtte er de i behov av?   WATT ønsker studenter som interesserer seg for disse casene, men er også interessert i å utvide forskningsområdene til andre velferdsteknologier (f.eks. robotseler) og til andre som opplever sosial isolasjon og ensomhet (f.eks. innvandrere og flyktninger). Vi er åpne for alle ideer og forslag!

Hensikt med prosjekt:

Gruppas mål er å: -Etablere seg som en ledende gruppe for forskning på velferdsteknologi rettet mot mennesker i sosial isolasjon. -Videreutvikle tverrfaglig kunnskap om dagens velferdsteknologi og belyse viktige momenter som kunnskapstranslasjon, etikk og forholdet mellom menneske og maskin. -Videreutvikle metoder som er egnet til å fange opp teknologierfaringene til barn, unge og eldre mennesker som har nedsatt funksjonsevne og er lite inkludert i samfunnet -Involvere studenter i gruppas arbeid gjennom praksis, bachelor- og masteroppgaver.

Foreslåtte tema for masteroppgave:

Teknologi i skolenTeknologi I barnehagenTeknologiske hjelpemidler for barn med særskilte behov

Teknologi og eldreTeknologi på sykehjem

Teknologi og etniske minoriteterTeknologi og inkludering

Teknologi og politikkInnovasjonspolitikk

Mer konkrete problemstillinger kan være:   -Sosialtjenestenes rolle for AV1 og KOMP -Kvantitative studier av ensomhet og/eller velferdsteknologi -Klasseromsforskning på AV1 -Dokumentstudier av velferdsteknologi slik den omtales i NOU-er o.l. -AV1 og KOMP i helsevesenet (sykehusskoler, sykehjem, o.l)

Det oppfordres til å finne egne problemstillinger. Søknader ønskes velkommen

Foreliggende data:

Det kan finnes foreliggende data, gitt at forskningsspørsmålet passer

Søknad med CV og kort prosjektbeskrivelse sendes til larsem@oslomet.no,  Erik Børve Rasmussen fossan@oslomet.no eller marit.haldar@oslomet.no

Aktuelt for hvilke studier:

Barnevern, sosialt arbeid, familiebehandling, førskolelærer, grunnskole, helseledelse, sykepleie, teknologi og design

Antall masterstudenter som kan få veiledning:

Maks 8

Veiledning vil foregå individuelt og i grupper

Prosjektgruppe:

Veiledere vil være professor Marit Haldar, postdoktor Erik Børve Rasmussen, Julia Køhler-Olsen eller postdoktor Lars E.F. Johannessen

TITTEL PÅ PROSJEKTET: Health-Related Quality of Life in Adults with Skeletal Dysplasia   NAVN PÅ FORSKER, PROSJEKTGRUPPE OG TILHOLDSSTED: Prosjektleder: Overlege Svein Fredwall TRS Kompetansesenter for sjeldne diagnose. www.sunnaas.no/trs Sunnaas Sykehus HF, 1450 Nesodden   Aktuelle veiledere (alle ansatt ved TRS kompetansesenter): Svein Fredwall, overlege, phd-stipendiat Anne-Mette Bredahl, phd, psykolog Anne-Stine Bergquist Rødberg, phd, sykepleier Brede Dammann, sosionom   TLF OG E-POST: Svein Fredwall: Tlf: 924 81 035, epost: svfred@sunnaas.no

STUDIENS HENSIKT/FORMÅL: Undersøke livskvalitet og psykisk helse hos voksne kortvokste med en skjelettdysplasi   FORSLAG TIL PROBLEMSTILLING/FORSKNINGSSPØRSMÅL: 1. Hvilke psykiske og fysiske faktorer bidrar til helserelatert livskvalitet (HRQOL) hos voksne kortvokste med en skjelettdysplasi?   2. Hvilke kliniske faktorer (herunder spesifikk skjelettdiagnose, høyde, kjønn, fysisk funksjonsnedsettelse, psykiatrisk diagnose, smerte) påvirker HRQOL hos voksne med en skjelettdysplasi?

BAKGRUNN: TIDLIGERE FORSKNING OG / ELLER STUDIENS PERSPEKTIV Det er få studier som har undersøkt livskvalitet (QOL) og psykisk helse hos voksne med en skjelettdysplasi.   Det finnes over 450 ulike sjeldne skjelettdysplasier, de fleste av dem genetiske. De kjennetegnes ved redusert benvekst og modning, og både de lange rørknoklene, ansiktsskjelettet og ryggsøylen kan være påvirket i ulik grad avhengig av undertypen skjelettdysplasi. Mange er kortvokste, der slutthøyden hos voksne kan variere fra rundt 110 cm til 150cm.   Feilstillinger i ryggsøyle, over- og underarmer er vanlig. Komplikasjoner som søvnapne (pustestopp om natten), hyppige øvre luftveisinfeksjoner, og påvirkning av syn og hørsel er også vanlig i de tilfellene der ansiktsskjelettet er påvirket. Mange har også nevrologiske komplikasjoner. Selv om den motoriske utviklingen ofte er forsinket, er de fleste gående, og har normale kognitive funksjoner. De går i barnehage, på skole og er i jobb som alle andre, men noen har behov for tilrettelegging og hjelpemidler pga kortvokstheten og nedsatt rekkevidde. Noen bruker også rullestol. Mange har behov for gjentatte operasjoner og regelmessig medisinsk oppfølging både i barne-, ungdoms- og voksenalder.   Mens det finnes mye forskning på medisinske komplikasjoner hos voksne med en skjelettdysplasi, inkludert kirurgiske tiltak, er det få studier som har undersøkt livskvalitet og psykisk helse. En pilotstudie nylig gjennomført i USA på 25 voksne med diagnosen akondroplasi (den vanligste formen for kortvoksthet), viste høy forekomst (over 50%) av psykiske helseplager (Yonko et al., 2020). Angst, depresjon og lavt selvbilde, ofte i kombinasjon, var de vanligste.   I 2007 gjorde vi en studie ved vårt senter (TRS) på 44 deltagere med en skjelettdysplasi, der vi brukte kartleggingsverktøyet SF-36. Deltakerne skåret lavt både på fysisk og psykisk helse. Den fysiske skåren var på linje med personer med leddgikt, mens den psykiske helsen var dårligere (Johansen et al, 2007). SF-36 er et nokså generelt kartleggingsverktøy, og det finnes svært få studier som har brukt mer spesifikke instrumenter for kartlegging av psykisk helse, inkludert angst og depresjon.   Det er derfor behov for primærstudier som undersøker HRQOL og psykisk helse hos voksne kortvokste med en skjelettdysplasi.

STUDIENS DESIGN: Design: Kvantitativ tverrsnittstudie, gjennomført som en digital/nettbasert spørreundersøkelse. Mulighet for å gjøre kvalitative intervjuer i tillegg   Populasjon: Voksne (18 år og eldre) med en skjelettdysplasi, registrert i databasen til TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser. TRS har ca 150 registrerte voksne i den aktuelle målgruppen, og har et nært og godt samarbeid med brukerorganisasjonen NiK (Norsk Interesseforening for Kortvokste). NiK er orientert om og stiller seg positivt til studien, og vil gjerne bidra til markedsføring av studien og rekruttering av deltagere.   Det vil også være mulig for masterstudenten å gjøre kvalitative dybdeintervjuer av noen av deltagerne om ønskelig. Dette vil kunne gjennomføres digitalt på sikre plattformer som i dag brukes til digitale konsultasjoner med pasientene.   Foreløpige planlagte instrumenter/kartleggingsverktøy PROMIS 29 RAND 36/SF-36GAD-7 (Generalized Anxiety Disorder 7)PHQ8 (Personal Health Questionnaire Depression Scale)General Self Efficacy Scale (GSE)Skjema for bakgrunnsinformasjon (utdanning, arbeid, med mer)Mulighet for kvalitative dybdeintervjuer av noen av deltakerne om ønskelig.

Tentativ tidsplan: Våren 2021: Ferdigstille studieprotokoll og søke godkjenning fra REKSommeren 2021: Presentere studien på NiKs sommersamling (slutten av juni?)September – desember 2021: Datainnsamling/ ev dybdeintervjuerVåren 2022: analysere data og skrive   Mulighet for internasjonalt samarbeid og publisering Studien inngår i et samarbeid mellom skjelettklinikkene ved Hospital for Special Surgery i New York og Newcastle, UK, og TRS kompetansesenter. Planen er å samle og sammenligne data fra disse tre studiestedene til en felles internasjonal publikasjon. Dette vil gi mulighet til å se hvilke forhold som er felles og diagnosebetinget, på tvers av land og kulturer, og hvilke forhold som er mer kulturelt betinget.   Uavhengig av dette samarbeidet vil hele eller deler av det innsamlede datasettet kunne brukes som grunnlag for å skrive en masteroppgave (på norsk eller engelsk), eventuelt med tillegg av de kvalitative intervjuene.   TRS Kompetansesenter for sjeldne diagnoser tilbyr: En spennende og engasjert pasient/brukergruppeEt forskningstema der det finnes lite litteratur og forskning fra førTilgang til et hyggelig og tverrfaglig forskermiljø, erfarne kolleger med høyt faglig nivå, bred forskerkompetanse, og stor faglig og vitenskapelig produksjon.Erfarne og engasjerte veiledere som kjenner brukergruppen godt, og som har erfaring med både kvantitativ og kvalitativ forskningTett og nært samarbeid med brukerforeningen i alle faser av prosjektetMulighet for internasjonalt samarbeidMulighet for medforfatterskap på internasjonal publikasjon og til å kunne presentere funnene på fremtidig nasjonale og internasjonale konferanser.   Høres dette interessant ut? Send en epost eller ring om du ønsker mer informasjon eller har spørsmål om prosjektet.   Svein Fredwall: Tlf: 924 81 035, epost: svfred@sunnaas.no

Persons who sell sex have been disproportionately affected by the strict measures implemented by authorities in order to curb the COVID-19 infection rate. Due to the clandestine nature of sex work, very few persons who sell sex were included in in the aid packages authorities launched in order to mitigate the negative economic impact of the measures. In addition, the demand for sexual services has gone down dramatically.

In Norway, as well as in other Northern and Western European countries, migrants now make up the majority of persons who sell sex. Many are transient, i.e. travel from home countries to Norway, or between several European countries.

For non-residents, few welfare services are accessible in Norway, especially since many lacks a European health insurance card. Further, due to travel restrictions during the pandemic, travel both to and from Norway was and are severely restricted.

Pro Sentret invites students of International social welfare and health policy to conduct a study on the topic of the impact of COVID-19 on migrants who sell sex. Suggestions for interesting research topics include, but are not limited to:

• Financial strategies
• Travel strategies
• Mitigating risk of infection of COVID-19

Data gathering: Social- and health workers at Pro Sentret will available for shorter and longer interviews.

Due to the ongoing pandemic, the student must be aware that situation may change rapidly, and that interviews may need to be conducted on digital platforms.

Pro Sentret can only accept one student, or two students working together. Students interested in pursuing this project must be aware that candidates will need to be interviewed by staff before reaching an agreement with Pro Sentret.

We also advise all students interested in this project to read Pro Sentret’s report The exclusion of persons who sell sexual services in the handling of the COVID-19 pandemic: Experiences from the field in Norway, Finland, Sweden and Denmark (download: https://prosentret.no/ny-rapport-fra-pro-sentret-new-report-from-pro-sentret/).

Pro Sentret er Oslo kommunes tjenestetilbud for personer som har erfaring med salg og bytte av sex og et nasjonalt kompetansesenter på prostitusjonsfeltet.  Et av våre mandat som nasjonalt kompetansesenter er å jobbe med forebyggende arbeid gjennom undervisning og opplæring av personer som jobber med barn og unge. For å få til dette er vi avhengig av ny og oppdatert kunnskap om unges erfaringer med å bytte sex.

Både Pro Sentrets egne rapporter fra 2017 om unge og en masteroppgave i barnevern fra Oslo Met 2020 dokumenterer manglende kunnskap om tematikken, både i forskning og blant personer som jobber med ungdom.

Etter mange år uten ble det i 2018 inkluderte Ung i Oslo (https://www.ungdata.no/hva-er-ungdata/)spørsmål om elever på videregående sine erfaringer med å bytte seksuelle handlinger mot goder. Det vil etter Pro Sentrets kjennskap stilles spørsmål om dette i 2021 undersøkelsen også.

Pro Sentret ønsker nå at det skrives en masteroppgave i barnevern ved Oslo Met som bruker kvantitative data fra Ung i Oslo til å belyse unge som har byttet seksuelle handlinger mot goder sine erfaringer med bruk av rusmidler samt utsatthet for vold, uønsket seksuell oppmerksomhet og/eller seksuelle overgrep. Spørsmål som kan utforskes i en slik masteroppgave vil for eksempel være:

Har Osloungdom som bytter sex mer erfaring med drikke alkohol, enn Osloungdom som ikke har byttet sex?  
Bruker Osloungdom som bytter sex mer illegale rusmidler, enn ungdom som ikke har erfaring med å bytte sex?
Utsettes Osloungdom som bytter sex hyppigere for vold enn Osloungdom som ikke bytter sex? Har Osloungdom som har byttet sex mer erfaring med uønsket seksuell oppmerksomhet enn Oslounge som ikke har byttet sex?
Er det en høyere forekomst av seksuelle overgrep blant Osloungdom som har byttet sex seksuelle enn blant andre Osloungdom?

Pro Sentret kan tilby en samtale i forbindelse med utarbeidelse av prosjektskisse, forslå relevant litteratur og diskutere funnene oppgaven gjør i to omganger underveis i prosessen i arbeidet. Vi kan kun tilby oppfølging til en masteroppgave, men har ingen innsigelser mot at to studenter skriver oppgaven sammen. Det vil skrives en samarbeidsavtalene med studenten(e) som skriver oppgaven. For å inngå et samarbeid må aktuelle studenter intervjues av Pro Sentret før vi kan inngå en avtale.

REACH utforsker barnehagen som oppvekstarena og et møtested for barn og familier i det flerkulturelle Oslo. Institutt for sosialfag ved OsloMet er tilsluttet prosjektet. Sammen med instanser i bydel Søndre Nordstrand er målet blant annet å utforske hvordan barnehager og andre kommunale tjenester legger til rette for inkluderende og relevante tjenester rettet mot barn og familier. Forskningen gjennomføres i tett samarbeid med praksisfeltet og deres ønsker og behov for økt kunnskap om sine tjenester.

Det er to temaer/tjenester det etterspørres mer forskning om, og som vi derfor inviterer masterstudenter til å skrive sin masteroppgave om: «BTI-modellen» (Bedre Tverrfaglig Innsats) eller «Barnevernøvelser i barnehage».

1. BTI-modellen

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) skal bidra til at barn, unge og familiene deres får nødvendig hjelp så tidlig som mulig. Dette gjelder særlig for familier det er knyttet bekymringer til fra en eller flere tjenester. Målgruppen for BTI-modellen er barn og unge (0-23 år) som har behov for hjelp, støtte og oppmerksomhet i korte eller lengre perioder i livet.

BTI er en organisasjonsmodell. Den er laget for å bedre samhandlingen mellom de ulike kommunale tjenestene som jobber med utsatte barn og unge, og for å gjøre det offentlige tjenestetilbudet mer effektivt for utsatte barn, unge og familier. Formålene med BTI er: Tidlig identifisering og intervensjon, Bedre samordning av kommunalt (og statlig) tjenestetilbud, Medvirkning.

Foreslåtte tema for masteroppgave om BTI:

• Kartlegging av tverrfaglige samarbeidsmøter (observasjon av møter, intervjue deltakerne om møtene)
• Analyse av dokumenter og verktøy (hvordan tematiseres medvirkning, tverrfaglig samarbeid og syn på barn-/foreldrerolle?)
• BTI i praksis/implementering: Følge et antall barnehager i bruken av BTI (observasjon, deltakelse, intervju etc.)
• Juridiske implikasjoner av BTI        
  
  
• Barnevernøvelser:

Byrådet i Oslo kommune har gjennom prosjektet «Barnehjernevernet» som mål å forebygge, oppdage og tilby hjelp til barn og unge som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Forskningsstiftelsen Fafo evaluerer satsningen. Evalueringen retter seg mot resultater og effekter av strategien for Barnehjernevernet, og vil inneholde en konkret kartlegging av bydelenes arbeid i lys av strategien. Rapporten er forsinket, men er forventet å foreligge medio januar 2021.

Som en del av prosjektet «Barnehjernevernet» er det utviklet en mal for «barnevernøvelser» i barnehagene – på samme måte som det jevnlig gjennomføres brannvernøvelser. Barneverntjenesten i bydelen har fått ansvar for å trene barnehageansatte i å gjennomføre slike barnevernøvelser.

Det er behov for følgeforskning knyttet til gjennomføringen av barnevernøvelser i barnehagene. Det er i første omgang bydelens tjenester og ansatte som er målgruppe for følgeforskningen, men på sikt er det aktuelt å også undersøke hvordan foreldre og barn opplever innsatsen. Hensikten med følgeforskningen er å få kunnskap om hvilken mening dette definerte programmet/manualen har for de som skal gjennomføre det.

Foreslåtte tema for masteroppgave om barnevernøvelser:

• Hvordan opplever de ansatte i barnehagene «Barnehjernevernet» og barnevernøvelsene (intervju, observasjon av opplæring)?
• Hva slags forståelse av f.eks. barn, kulturell ulikhet, vold og omsorgssvikt kommer til uttrykk i manualen til barnevernøvelsene (dokumentanalyser)?
• Hvordan opplever foreldre «Barnehjernevernet» og barnevernøvelsene (intervju)?

Studentene oppfordres til å finne egne problemstillinger innenfor de temaene som er skissert her. Søknader på ca. 1 side ønskes velkommen. Disse søknadene sendes kontaktperson (se under) så fort som mulig etter mastertorget er avviklet og innen 15. mars. De søknadene som innvilges vil få tilbakemeldinger så en videreutviklet prosjektskisse/arbeidskrav til avsparkseminaret kan utarbeides.

Antall masterstudenter som kan rekrutteres til prosjektet:
Maks 8 studenter. Veiledning vil foregå individuelt og i grupper.

Veiledere:
Veiledere vil/kan være Jorunn Vindegg, Sidsel Natland, Ingunn Alvik, Erik Børve Rasmussen,Marit Haldar og Lars E. F. Johannessen. Vi arrangerer også seminarer i den tverrfaglige forskningsgruppa WATT (Welfare Access Through Technology) og i den tverrfakultære faggruppen REACH.  Begge steder får de masterstudenter som får sine søknader innvilget delta.

Kontaktperson

Sidsel Natland: sidsna@oslomet.no

OsloHjelpa bydel Sagene har satt i gang en foreldreskole for somaliske mødre i bydelen som har barn som står i fare for å falle ut av videregående skole. I bydelen er andelen drop-out fra skolen svært høy målt mot landsgjennomsnittet og snittet i Oslo. Samtidig er det sosiale utfordringer i form av vold- og kriminalitetsproblematikk på steder der ungdom i bydelen ferdes. Det fortelles om høyt konfliktnivå innad i det somaliske miljøet og mange somaliske mødre har vansker med å hjelpe sine barn med skolearbeidet. Prosjektet handler om myndiggjøring av mødre for å gjøre dem bedre i stand til å ta grep rundt barnas hverdag og OsloHjelpa arrangerer ulike aktiviteter for å fremme dette mål. Prosjektet er myntet på medforskerdeltakelse fra mødrene og lokalmiljøet og anlegger et bredt brukerperspektiv – mødrenes egen kunnskap og behov blir toneangivende i prosjektets fremgangsmåter og målretning.

OsloMet er allerede involvert med to-tre forskere i prosjektet og ønsker å rekruttere inntil tre masterstudenter som kan delta i datainnsamlingen gjennom samtaler/intervjuer og deltakende observasjon i aktiviteter i regi av OsloHjelpa og foreldreskolen, konflikthåndteringsaktivteter, dialogseminar, leksehjelp til mødre, intervjuer av fagpersoner i bydelen og i biblioteket (hvor ungdom samles) og andre kvalitative kilder. Prosjektet har problemstillinger som tilstøter barnevernsarbeid, sosialt arbeid og familiedynamiske problemstillinger og vil kunne rekruttere masterstudenter fra alle tre mastere.

Ta kontakt med Kjetil Wathne for mer informasjon: kjetwa@oslomet.no

OsloHjelpa bydel Sagene har satt i gang en foreldreskole for somaliske mødre i bydelen som har barn som står i fare for å falle ut av videregående skole. I bydelen er andelen drop-out fra skolen svært høy målt mot landsgjennomsnittet og snittet i Oslo. Samtidig er det sosiale utfordringer i form av vold- og kriminalitetsproblematikk på steder der ungdom i bydelen ferdes. Det fortelles om høyt konfliktnivå innad i det somaliske miljøet og mange somaliske mødre har vansker med å hjelpe sine barn med skolearbeidet. Prosjektet handler om myndiggjøring av mødre for å gjøre dem bedre i stand til å ta grep rundt barnas hverdag og OsloHjelpa arrangerer ulike aktiviteter for å fremme dette mål. Prosjektet er myntet på medforskerdeltakelse fra mødrene og lokalmiljøet og anlegger et bredt brukerperspektiv – mødrenes egen kunnskap og behov blir toneangivende i prosjektets fremgangsmåter og målretning.

OsloMet er allerede involvert med to-tre forskere i prosjektet og ønsker å rekruttere inntil tre masterstudenter som kan delta i datainnsamlingen gjennom samtaler/intervjuer og deltakende observasjon i aktiviteter i regi av OsloHjelpa og foreldreskolen, konflikthåndteringsaktivteter, dialogseminar, leksehjelp til mødre, intervjuer av fagpersoner i bydelen og i biblioteket (hvor ungdom samles) og andre kvalitative kilder. Prosjektet har problemstillinger som tilstøter barnevernsarbeid, sosialt arbeid og familiedynamiske problemstillinger og vil kunne rekruttere masterstudenter fra alle tre mastere.

Ta kontakt med Kjetil Wathne for mer informasjon: kjetwa@oslomet.no

Prosjektet er igangsatt som et samarbeid mellom OsloMet, Mental Helse Norge, Ex-Pol og politiske krefter i Groruddalen for å få bukt med ungdomsvold og kriminalitet i bydel Grorud.

Prosjektet går ut på at ansvarlige voksne, eks-politifolk og frivillige følger opp et knippe ungdommer som står for en stor del av uroen i ungdomsmiljøet, gjennom en mentorordning. Ungdommene oppsøkes i miljøet og fem ungdommer er rekruttert gjennom barnevernet for å delta i ulike aktiviteter som skal dempe konflikt- og voldsproblematikken og fremme tilhørighet og integrasjon mellom generasjonene. Dette er basert på konseptet Blå Mandag fra Drammen hvor man har oppnådd gode resultater blant ungdom som faller utenfor gjennom en slik mentorordning. Det er flere komponenter i prosjektet med delprosjekt i Bølgebryter, som skal gi støtte til ungdommenes enslige mødre. Prosjektet ønsker kvalitative data på symbolverdiene barnevernet, Ex-pol og ungdommene tilskriver voldsproblematikken i bydelen, og kvantitative data på de endringene som oppnås.

Prosjektet har allerede en masterstudent involvert og en forsker tilknyttet, samt at prosjektet ledes av forsker med veiledererfaring.

Vi er ute etter en bred tilnærming til problemstillingen.  

Prosjektet ser for seg å rekruttere inntil tre masterstudenter som kan innhente data gjennom intervjuer, observasjoner, tekst- og dokumentanalyse, samt via ulike registre som UngData, etc. Problemstillingen spenner over tema innen barnevern, sosialt arbeid og familiebehandling (foruten bibliotekstudier).

Ta kontakt med Kjetil Wathne for mer informasjon: kjetwa@oslomet.no

Oslo kommune, politiet, og Velferdsetaten. 

SaLTo-modellen er en desentralisert samarbeidsmodell for Oslo politidistrikt og Oslo kommune om rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge. «SaLTo» står for «Sammen Lager vi et Trygt Oslo» og er Oslo sitt SLTarbeid. Gjennom modellen blir ressursene samordnet. I Oslo kommune koordineres det styrende arbeidet av oss i SaLTo-sekretariatet.

Målgruppene for SaLTo-arbeidet:

• Barn og unge i alderen 12 år til og med 22 år, med hovedvekt på barn og unge under 18 år med sårbarhet knyttet til rus og kriminalitet.
• Ansatte i Oslo kommune, Oslo politidistrikt og i andre statlige etater som jobber med barn og unge. 
• Innenfor hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme jobber vi aldersuavhengig.

Dette innebærer:

• Forebygging av hatkriminalitet
• Arbeid med personer som er i risiko for radikalisering eller er i en radikaliseringsprosess
• Arbeid med personer som er involvert i ekstreme miljøer og/eller er i risikoen for å begå voldelig ekstremisme.

I vårt arbeid har vi nå søkt prosjektmidler for å jobbe mer med temaet «voksnes ytringer i sosiale medier». Den foreløpige arbeidstittelen er:

Hvordan kan kommunen og sivilsamfunnet være en tydelig stemme i arbeidet med ytringskultur på nett?

Hva er målet med prosjektet?

Motargumenter og motstand er viktige prinsipper i et demokratisk samfunn og det som driver refleksjoner, dialog og diskusjoner videre. Gjennom sosiale medier har vi fått en mulighet vi ikke hadde tidligere. Gjennom dette forarbeidet fremkommer det at vi har en ytringskultur på nett som kan beskrives som utfordrende.

I dette arbeidet ønsker vi å se nærmere på temaet «voksne sine ytringer på nett».

I samtaler med forskere og fagpersoner blir det tydelig at vi i dette prosjektet har som mål å øke refleksjonen og bevisstgjøringen blant innbyggerne hvor meningene ikke er ideologisk forankret, men heller et resultat av mindre refleksjon rundt betydningen av hva man skriver i kommentarfeltene. De vi ønsker å nå er de voksne som ikke er bevisst sin makt i kommentarfeltene, de som ikke tenker på sin viktige rolle, men heller lar seg lett engasjere. 

Hvem er målgruppen og hvordan har de vært involvert i byggingen av prosjektet?

Målgruppen for dette arbeidet er voksne (50 +). I den norske befolkningen er voksne den aldersgruppen som ofte utpeker seg i rapporter og forskning som «verstinger» på nett når det gjelder hatprat/hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Denne påstanden underbygges blant annet i rapporten om hatkriminalitet fra Oslo politidistrikt (2019) og i samtaler med forskningsmiljøet. I rapporten fra Oslo politidistrikt fremkommer det at 70 % av de identifiserte gjerningspersonene er 30 år eller eldre.

Forskere og fagmiljøer tematiserer også på ulike måter de utfordringene vi står ovenfor der de voksne trår mest feil og deler mest falske nyheter. Med sosiale medier har vi fått en mulighet som vi tidligere ikke hadde. Vi har nå mulighet til å gi en direkte tilbakemelding på det vi leser i sosiale medier. Dette gir et stort ansvar og er samtidig krevende.

Mye av arbeidet knyttet til arbeidet mot hatefulle ytringer fokuserer på «barn og unge». Vi ser viktigheten av å jobbe med den voksne delen av befolkningen og velger å rette fokus mot viktigheten av ytringsfriheten og det ansvaret hver enkelt har for at det som skrives i sosiale medier. Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett. Den er en forutsetning for demokratiet og nedfelt i Norges grunnlov § 100. Ytringsfriheten er en forutsetning for hver enkelt frihet og søken etter opplysning og sannhet. Ytringsfriheten utfordrer oss siden den omfatter uttalelser som kan oppfattes som kontroversielle, støtende eller sjokkerende. Vi må tåle å bli provosert og krenket i et demokratisk samfunn. En åpen og fri samfunnsdebatt er grunnleggende for et fungerende demokrati.

Som et delprosjekt ser vi viktigheten av å jobbe akademisk med denne tematikken og spesielt knyttet til arbeidstittelen: «De voksnes ytringskultur på nett – er det mulig å påvirke?» Masterstudenten står selvfølgelig fritt til å velge innfallsvinkel, men vi ønsker at det skal være en vinkling som er formålstjenlig i vårt prosjekt. Det vi kan bidra med er et fagmiljø, tett kontakt med samarbeidsaktørene, deltakelse i prosjektets utvikling og et tema som er et nybrottsarbeid innen fagfeltet.

Litteratur:

Oslo politidistrikt (2019): «Hatkriminalitet: Anmeldt hatkriminalitet i 2019, Oslo politidistrikt». https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/oslo/rapporter/anmeldt-hatkriminalitet-oslo/Anmeldt-hatkriminalitet-i-Oslo-2019

Samfunnsforskning (2021): «Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter».

https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2724997

Ta gjerne kontakt dersom noe er uklart.

Håper å høre fra dere.

Med vennlig hilsen

Hege Bøhm Ottar
Faglig leder
SaLTo-sekretariatet
Oslo kommune

Et tverretatlig samarbeid mellom Bydel Gamle Oslo, politiet, Utdanningsetaten og Velferdsetaten.

Introduksjon

Bydel Gamle Oslo er en levekårsutsatt bydel og mange ungdommer i alderen 12 til 23 år lever i høy risiko for å falle ut av skolen eller ikke fullføre skolen innenfor normert tid. Konsekvensen av det kan være fremtidig arbeidsledighet, uførepensjonering og lavere inntekt (STAMI). Dette er forhold som bidrar til utenforskap.

Mange av ungdommene oppleves som uromomenter på skolen og i ungdomstilbud, og at de bidrar til et dårlig læringsklima for andre elever. Ungdommene er godt kjent av politiet, men har fortsatt hel eller delvis tilknytning til skole. Flere er fra tidlig alder registrert med alvorlige straffbare forhold og/eller straffereaksjoner, noen har tidligere fengselsdommer eller soner fengselsdom for øyeblikket. Politiet har rapportert om både motivert og umotivert vold og overgrep, og i noen tilfeller har situasjonen vært så alvorlig at det kunne gått med liv.

Det er grunn til å tro at alle ungdommene har opplevd store belastninger i sin oppvekst og flere har levd under dårlige levekår med omsorgssvikt og mangel på gode relasjoner. Deres oppvekst kan eksempelvis ha vært preget av barnefattigdom, rus, omsorgspersoner med psykiske lidelser, vold og overgrep eller negativ sosial kontroll. Flere av ungdommene er innenfor barnevernets omsorg eller har vært i kontakt med barnevernet. Med kunnskap om, og forståelse av, hva ungdommene har med seg av opplevelser og erfaringer kan hjelperne møte ungdommene på den måten de har behov for å bli møtt på. Uten god og koordinert innsats, er ungdommene i høy risiko for å fortsette i en marginaliseringsprosess og leve et liv i utenforskap.

Mange av ungdommene har i dag betydelig ressursinnsats rundt seg fra flere tjenester og instanser. Erfaringer fra flere tjenester viser at oppfølgingen er lite koordinert. Å måtte forholde seg til massiv og ukoordinert oppfølging kan være krevende for familier med mange utfordringer og få ressurser. Aktørene benytter mye ressurser totalt, men de finner ikke hverandre, overlapper kanskje hverandre eller jobber ikke mot samme mål. Det er lite formell kunnskapsdeling og systematisk rolleavklaring mellom etater og tjenester. For ungdommene og deres familier kan dette medføre mangel på helhetlige tjenester og fragmentert hjelp i en sårbar situasjon. Konsekvensen er at ungdommene ikke får den hjelpen de trenger og kan «falle mellom flere stoler».

Målgruppen i prosjektet er «ungdom mellom 12 og 23 år fra Bydel Gamle Oslo som oppholder seg i bydelens uteområder, og er i stor risiko for varig utenforskap og kriminalitet.»

Prosjektet skal

1. utvikle et felles tjenesteløp for målgruppa
2. utvikle eller ta i bruk eksisterende digitalt samhandlingsverktøy for tjenester og aktører som samarbeid og koordinering enklere

Ønsket effekt

1. Tjenester som i større grad enn i dag treffer målgruppa
2. Mer strukturert, koordinert og forpliktende tverrfaglig samarbeid
3. Bedre informasjonsflyt og kunnskapsdeling til ungdommens beste
4. Bedre opplevelse av oppfølging for ungdommen
5. Nedgang i kriminaliteten blant ungdom i alderen 12 – 23 år i Bydel Gamle Oslo
6. Bedre livssituasjon for enkeltungdom i målgruppa

Forslag til tema, problemstillinger eller hypoteser

• Hva er målgruppas erfaringer med hjelpeapparatet, politiet, skolene og offentlige tjenester?
• Hvilke behov har målgruppa, hvilken hjelp mener de selv de har behov for?
• Samhandling og koordinering av tjenester på feltet. Gjøres det? Hvorfor ikke? Hva må til?

Data

• Det kan foreligge data fra ulike rapporter om målgruppa, fra politiet, barneverntjenesten, skolene, Oppfølgingstjenesten, NAV osv.
• Prosjektgruppa vil bidra og tilrettelegge for datainnsamling.
• Datainnsamling kan innebære både kvalitativ metode ved for eksempel dybdeintervju, fokusgruppeintervju og dokumentanalyse, og kvantitativ metode ved for eksempel analyse av tall fra registre eller spørreundersøkelser.

Aktuelt for

• Master i sosialt arbeid/barnevern

Antall studenter

• Maksimum 2 studenter

Hvem er vi

Prosjektet er tverretatlig og er et samarbeid mellom Bydel Gamle Oslo, politiet enhet sentrum, Utdanningsetaten og Velferdsetaten.

Prosjekteiere

Navn	Virksomhet
Tore Soldal	Leder, Enhet sentrum, Oslo Politidistrikt
Tore Olsen Pran	Bydelsdirektør, Bydel Gamle Oslo
Marte Gerhardsen	Direktør, Utdanningsetaten
Guri Bergo	Direktør, Velferdsetaten

Styringsgruppe

Navn	Virksomhet
Tore Soldal, leder	Leder, Enhet sentrum, Oslo Politidistrikt
John Johansen	Utdanningsetaten
Guri Bergo	Velferdsetaten
Tore Olsen Pran	Bydel Gamle Oslo
Eira Eline Storstein Nybø	Bydel Gamle Oslo

Prosjektgruppe

Navn	Rolle	Virksomhet
Marie Staven Lundereng	Prosjektleder	Bydel Gamle Oslo
Johannes Benedikt Myckland	Prosjektressurs	Enhet sentrum, Oslo Politidistrikt
Ida K. Engen	Prosjektressurs	Bydel Gamle Oslo
Runa Rogne	Prosjektressurs	Utdanningsetaten
Pål Grav	Prosjektressurs	Velferdsetaten