Summary: The main aim of this thesis was to investigate various solutions for energy supply, as well as possibilities for storage and optimization of the electricity supply to Ørfiske farm in Nittedal. The farm has an unstable grid, where the longest power failure has lasted for 36 hours. The thesis deals with theory and various methods for storing and producing energy for use in the event of a power failure. Furthermore, the thesis deals with designing of various cases with environmentally friendly and renewable sources, as well as how these energy sources can contribute to extra savings through peak-shaving. The following three cases where designed:
• Case 1 : Solar power plants for consumption and battery storage system to cover power outages.
• Case 2 : Solar power plants for consumption, battery storage system for peak-shaving and bottled hydrogen to cover power outages.
• Case 3: Solar power plants for consumption and local production of hydrogen to cover power outages and peak-shaving.
The most suitable solution was chosen according to economic and environmental considerations. Based on this, case 3 was chosen, as the entire system is designed with renewable energy sources. This solution can cover up to 36 hours of power failure with hydrogen as an energy carrier to reduce greenhouse gas emissions. The technology used in case 3 to produce hydrogen is a zero-emission technology, where the only emission is oxygen.
Norsk sammendrag: Hovedmål for oppgaven var å undersøke ulike løsninger for energiforsyning, samt muligheter for lagring og optimalisering av strømtilførselen til Ørfiske gård i Nittedal. Gården har en ustabil nettlinje, hvor det lengste strømbruddet har vart i 36 timer. Rapporten tar for seg teori og ulike metoder for lagring og produksjon av energi til bruk ved strømbrudd. Videre gjennomgår rapporten prosjektering av ulike caser med miljøvennlige og fornybare kilder, samt hvordan disse energikildene kan bidra til ekstra besparelser gjennom peak-shaving. Det ble prosjektert følgende tre caser:
• Case 1: Solcelleanlegg til forbruk og batterilagringssystem til å dekke strømbrudd.
• Case 2: Solcelleanlegg til forbruk, batterilagringssystem til peak-shaving og hydrogen på flasker til å dekke strømbrudd.
• Case 3: Solcelleanlegg til forbruk og lokal produksjon av hydrogen til å dekke strømbrudd og peak-shaving.
Best egnede løsning ble vektet etter økonomiske vurderinger og miljøhensyn. På grunnlag av dette falt avgjørelsen på case 3, hvor hele energisystemet er prosjektert med fornybare kilder. Denne løsningen kan dekke et strømbrudd på opptil 36 timer med hydrogen som energibærer for å redusere klimagassutslipp. I case 3 er teknologien benyttet til hydrogenproduksjon en nullutslippsteknologi, der eneste utslipp er oksygen.
Supervisor(s): Heidi LIAVÅG (OsloMet).
Acknowledgements: AFRY Norge (Trond Schjerven, Wenche Fadnes, Toril Kleven).

Summary: In recent times, there has been an increasing focus on renewable energy and sustainable buildings, and technological advances in the extraction of solar, wind and hydropower make it possible for more and more people to use this. The purpose of this report has been to investigate whether it is possible to supply an off-grid facility only with renewable energy. Our task began as a collaboration with DNT department Drammen, which has initiated a project to make Rauhelleren tourist cabin “the world’s most environmentally friendly tourist cabin”. Rauhelleren is located on the Hardangervidda plateau, and is operated at Easter and in June, July and August. Before DNT’s project started, the tourist cabin was supplied with propane, oil boilers and diesel generators for energy production during these months. When our collaboration with DNT started, plans for the installation of solar cells, batteries, solar collectors and an accumulation tank were already underway. Our contribution was to look at opportunities to increase energy production beyond this. Due to the outbreak of COVID-19, the collaboration was terminated, and after that we also included these solar cell and solar collector calculations in this thesis. To help with the calculations, we developed a calculation program in Excel, called Kalkylen, alongside this report. Since the information regarding Rauhelleren that we had received from DNT before the collaboration was terminated was somewhat incomplete, we had to assume more values ​​and simplify some calculations. We still believe that Kalkylen is something DNT, and others who work with off-grid systems, will be able to benefit from. The results Kalkylen provides are somewhat rough, but give a good indication.
Some results the calculation gave us: • By installing solar cells, the use of diesel generators decreases significantly. • Solar collectors will reduce the use of incinerators. • Installing a heat exchanger will further reduce the need for incinerators.
With the solar cell system DNT has planned to install, they will be able to produce 50% of their electricity needs from renewable energy. The desire is of course to get this electricity production up to 100%, but it is uncertain whether this is possible with today’s technology. The solar collector system and the accumulation tank will be able to supply most of the tourist cabin’s hot water needs, but there will still be a need for other heating. One possibility here is to install a larger tank, if there is space available to store it.
Some suggestions for improvements that can increase electricity production, or reduce electricity needs: • Install a heat exchanger. • Look into the possibility of installing additional solar cell and solar collector panels. • Renovate and insulate external walls, roof, floor, windows and doors.
Norsk sammendrag: I nyere tid er det blitt stadig mer fokus på fornybar energi og bærekraftige bygg, og teknologiske fremskritt innen utvinning av sol-, vind- og vannkraft gjør det mulig for stadig flere mennesker å benytte seg av dette. Hensikten med denne rapporten har vært å undersøke hvorvidt det er mulig å forsyne et off-grid anlegg kun med fornybar energi. Vår oppgave startet som et samarbeid med DNT avd. Drammen, som har satt i gang et prosjekt for å gjøre Rauhelleren turisthytte til «verdens mest miljøvennlige turisthytte». Rauhelleren ligger på Hardangervidda, og er betjent i påsken og i juni, juli, og august. Før DNTs prosjekt startet, ble turisthytta forsynt med propan, oljefyr, og dieselaggregat for energiproduksjon disse månedene. Da vårt samarbeid med DNT startet var planene for installering av solceller, batterier, solfangere, og akkumuleringstank allerede i gang. Vårt bidrag var å se på muligheter for å øke energiproduksjon utover dette. På grunn av utbruddet av COVID-19 ble samarbeidet avsluttet, og etter det inkluderte vi også dette solcelle- og solfangerberegninger i denne oppgaven. For hjelp til beregningene utviklet vi et beregningsprogram i Excel, kalt Kalkylen, ved siden av denne rapporten. Da informasjonen angående Rauhelleren vi hadde mottatt fra DNT før samarbeidet ble avsluttet var noe mangelfull, ble vi nødt til å anta flere verdier og forenkle en del beregninger. Vi mener fremdeles at Kalkylen er noe DNT, og andre som jobber med off-grid anlegg, vil kunne ha nytte av. Resultatene Kalkylen gir er noe grove, men gir en god pekepinn.
Noen resultater kalkylen ga oss: • Ved å installere solceller går bruken av dieselaggregat kraftig ned. • Solfangere vil redusere bruk av forbrenningsovn. • Installering av en varmeveksler vil redusere behov for forbrenningsovn ytterligere.
Med solcelleanlegget DNT har planlagt å installere vil de kunne produsere 50% av strømbehovet fra fornybar energi. Ønsket er selvfølgelig å få denne strømproduksjonen opp til 100%, men det er usikkert om dette er mulig med dagens teknologi. Solfanger-anlegget og akkumuleringstanken vil klare å forsyne det meste av turisthyttas varmtvannsbehov, men det vil fortsatt være behov for annen fyring. En mulighet her er å installere en større tank, dersom det er tilgjengelig plass til å oppbevare den.
Noen forslag til forbedringer som kan øke strømproduksjon, eller redusere strømbehovet: • Installere en varmeveksler. • Se på muligheten for installering av ytterlige solcelle- og solfangerpaneler. • Renovere og isolere yttervegger, tak, gulv, vinduer og dører.
Supervisor(s): Heidi LIAVÅG (OsloMet).
Acknowledgements: DNT – Den Norske Turistforening avd. Drammen (Simon Torgersen).

Summary: This study provides a general description of the composition and properties of green systems, followed by an investigation into the thermal behavior of green walls. Some of the general properties that will be discussed are drainage, conservation and increase of biodiversity in urban areas, reduction of the Urban Heat Island effect, and energy efficiency. Multiple mathematical models that describe the thermal behavior of green walls are described and analyzed. In order to simulate the transient heat transfer through a bare- and green facade, a mathematical model from a previous study was implemented and combined with the modified heat transfer coefficients presented in a recent study about convection. The simulations were conducted with MATLAB by using the finite-difference method and gathered weather data for Chicago, Rome and Oslo. The model was verified by comparing simulation results for Chicago with experimental results from a previous study. The effects of climate and seasons were further investigated by simulating both summer and winter situations with weather data from Oslo and Rome. From the simulations it was found that green walls can passively cool the wall temperature during the summer in an effective manner, while there is little benefit from using green walls during the winter in terms of reducing the heating demand. The results point towards green walls as energy saving measures working most effectively in warm areas with high levels of solar radiation, as most of the cooling effect is credited to the vegetation blocking solar radiation. In cooler climates like in Norway, this cooling effect is a bit less prominent, but still benefitial. More research into the topic of the energy saving capabilities of green systems are encouraged, as there are multiple advantages to green systems that can be used to improve urban climates.
Norsk sammendrag: Denne rapporten gir først en generell beskrivelse av oppbygningen og egenskapene til grønne tak og vegger, der vanlige systemer og de mest aktuelle egenskapene forklares og beskrives. Noen egenskaper som kommer fram i denne delen er drenering, bevaring og økning av det biologiske mangfoldet i byområder, reduksjon av Urban Heat Island effekten og energieffektivisering. Videre snevres temaet inn og fokuset rettes mot grønne vegger sine termiske egenskaper. Flere tidligere matematiske modeller for grønne vegger sine termiske egenskaper undersøkes og beskrives. For å simulere den transiente varmegjennomgangen til en bar- og grønn vegg ble en matematisk modell fra en tidligere studie anvendt. Simuleringene ble gjennomført numerisk i MATLAB ved bruk av finite-difference metoden og innhentet værdata fra Oslo, Roma og Chicago. I Oslo og Roma ble det gjennomført simuleringer for vinter- og sommersituasjoner. Simuleringen i Chicago ble utført for å verifisere anvendelsen av modellen. Videre ble modellen kombinert med utregningsmetoder beskrevet i en tidligere studie om konveksjon for å undersøke hvordan de ulike metodene påvirker simuleringsresultatene. Det konkluderes avslutningsvis med at grønne vegger kan være et effektivt passivt kjøletiltak i sommerhalvåret, men fungerer mindre effektivt som oppvarmingstiltak i vinterhalvåret. Resultatene peker mot at grønne vegger som energisparingstiltak fungerer best i områder med mye sol og varmt klima, som for eksempel i Italia. Det har også en effekt i kaldere klima, som for eksempel i Norge, men effekten der er litt lavere. Videre oppfordres det til mer fokus og forskning på dette fagområdet, der det er mange fordeler med grønne tak og vegger som gjør disse systemene aktuelle.
Supervisor(s): Arnab CHAUDHURI (OsloMet).
Acknowledgements: COWI (Oda Kristine Grifftun).

Summary: The purpose of this thesis is to estimate combined savings in energy use and greenhouse gas emissions related to energy optimization and retrofitting of an existing office building, compared to a representative reference building, built in the 1990s. This is done by considering various retrofitting measures using the energy calculation program IDA ICE and the greenhouse gas calculation tool OneClick LCA. The thesis carried out a greenhouse gas calculation of an office building, built to the TEK87 standard, in Oslo climate. The greenhouse calculation is done in accordance with NS3720, where greenhouse gas emissions related to energy consumption in operation and materials are assessed. The assignment considers four different retrofitting scenarios with different U-values and energy consumption. An assessment has also been made of various systems and material choices and the consequences this will have for the total greenhouse gas accounts. The analysis period for the assessment is 60 years, according to NS 3720. The basis for the assessment is based on IDA-ICE models described in the article “Minimizing delivered energy and life cycle cost using graphical script: An office building retrofitting case”. The results show that when new regulations and stricter requirements for energy requirements are introduced, there is a shift in the distribution between greenhouse gas emissions associated with materials and energy consumption in operation. In the reference building, greenhouse gas emissions related to energy consumption accounted for 52% of the total greenhouse gas emissions, compared with a percentage down to 22% when optimized. The optimized model is based on the retrofitting measures that have been investigated and which are shown to be the best solutions for approaching a nZEB building. The thesis shows that by improving the reference building envelope and updating building-integrated technical installations, it is possible to achieve a total reduction in greenhouse gas emissions of 43%.
Norsk sammendrag: I denne oppgaven er formålet å estimere aggregerte besparelser i energibruk og klimagassutslipp knyttet til energieffektivisering og ettermontering av et eksisterende kontorbygg sammenliknet med et representativt referansebygg, bygget på 1990 tallet. Dette gjøres ved å vurdere ulike ettermonteringstiltak ved bruk av energiberegningsprogrammet IDA ICE og klimagassberegningsverktøyet OneClick LCA. Det er i oppgaven gjennomført en klimagassberegning for et kontorbygg, bygget etter TEK87 standard, i Oslo-klima. Klimagassberegningen er gjort i henhold til NS3720 hvor klimagassutslipp knyttet til energiforbruk i drift og materialer er vurdert. Oppgaven vurderer fire ulike ettermonteringsscenarioer med ulike U-verdier og energiforbruk. Det er også gjort en vurdering av ulike systemer og materialvalg og hvilke konsekvenser det får for det totale klimagassregnskapet. Analyseperioden for vurderingen er 60 år, i henhold til NS3720. Underlaget for vurderingen baserer seg på IDA-ICE modeller beskrevet i artikkelen “Minimizing delivered energy and life cycle cost using graphical script: An office building retrofitting case”. Resultatene viser at ved innføring av nye forskrifter og strengere krav til energibehov skjer det et skifte i fordelingen mellom klimagassutslipp knyttet materialer og energiforbruk i drift. I referansebygget utgjorde klimagassutslipp knyttet til energiforbruk 52% av det totale klimagassutslippet, dette sammenlignet med prosentandel ned mot 22% ved optimalisering. Den optimaliserte modellen blir basert på ettermonteringstiltakene som er undersøkt og som det blir vist at er de beste løsningene for å nærme seg et nullutslippsbygg. Oppgaven viser at ved å forbedre referansebyggets klimaskjerm og oppdatere bygningsintegrerte tekniske installasjoner, er det mulig å oppnå en total reduksjon i utslipp av klimagasser på 43% ved ettermontering.
Supervisor(s): Habtamu B. MADESSA & Mehrdad RABANI (OsloMet).

Summary: The thesis deals with the input that DiBK received in connection with the preparation of the guidance to §14-4 (second paragraph) for new energy requirements. 10 relevant HVAC communities came together to create a common agreed document that was to be a proposal for pre-accepted performance. The pre-accepted performance states: “Low-temperature energy-flexible heating solutions must have a flow temperature of 60 °C or lower at design conditions. […]”, but is this pre-accepted performance economically advantageous? This forms the basis for the thesis. The bachelor’s thesis is an analysis of how economically profitable this pre-accepted performance is in practice. To test the problem, five scenarios with different flow and return temperatures (80/60, 70/50, 60/40, 50/40, 40/30) in a heating system have been designed. The heating systems are designed in a fictitious building in Revit, where the building is designed according to the minimum requirements in TEK17. The purpose is to create an overview of the differences in the systems, and the difference it makes in life cycle costs. In order to dimension the components in the heating system, the heat output requirement has been calculated. The heat output requirement at the DUT has later been calculated to be 50.4 kW. After the systems had been dimensioned according to the heat output requirement, the prices of the components were found. This forms the basis for the investment costs for the different scenarios. An interesting observation is that the temperature difference between the supply and return temperatures appears to be a critical factor. The heating systems with the same temperature difference have identical dimensions for the pipe system, valves and heating center. This means that the only thing that varies from scenario to scenario is the radiators. The radiators for the 80/60 system are 29% cheaper than the 60/40 system (VTEK), but only account for 10% and 13% of the total investment cost, respectively. To assess the energy consumption of the different systems, dynamic energy calculations were made in SIMIEN, with input data from the Revit model. Furthermore, hourly values ​​from the annual simulation were used in Excel for manual energy calculations. This was done to find the heat pump’s COP at different flow temperatures and electric boiler/heat pump ratio. The results of the manual energy calculations show that the energy delivered to the heat pump is reduced, the lower the flow temperature of the heating system. This occurs on the basis that the heat pump has a better COP at lower flow temperatures, so that it requires less energy to deliver the necessary effect. Other energy requirements in the task were for circulation pumps, which were stated by the supplier. Interesting results from the energy calculation show that the 80/60 system has an energy consumption that is 32% higher than the 60/40 system. Furthermore, the results also show that the 40/30 system has an energy consumption that is 21% lower than the 60/40 system. Once all costs for components and power consumption had been found, LCC calculations were performed to compare the scenarios. The results showed that the 80/60 system is only 0.37% cheaper than the 60/40 system. Interestingly, the life cycle costs for the 70/50 system were lower by 0.71%. The results also show that there will be a drastic reduction in profitability at lower flow temperatures than 60°C, where the 40/30 system is 14.9% more expensive than the 60/40 system. The paper can finally conclude that there are no notable savings with the 80/60 system over the 60/40. This is based on minimal differences in LCC and relatively large uncertainties. Uncertain variables in the sensitivity analysis also highlight this conclusion. The report shows that there are no economic benefits to reducing the flow temperature to below 60°C, but it is difficult to conclude whether this is due to reduced flow temperature or reduced temperature difference between flow and return temperature. For the same reason, it cannot be concluded that there are benefits to increasing the flow temperature to above 60°C.
Norsk sammendrag: Oppgaven omhandler det innspillet som DiBK mottok i forbindelse med utarbeidingen av veiledningen til §14-4 (annet ledd) til nye energikrav. 10 relevante VVS-miljøer gikk sammen for å skape et felles omforent dokument som skulle være et forslag til preakseptert ytelse. Den preaksepterte ytelsen sier: «Lavtemperatur energifleksible varmeløsninger må ha turtemperatur på 60 °C eller lavere ved dimensjonerende forhold. […]», men er denne preaksepterte ytelsen økonomisk sett gunstig? Dette danner grunnlaget for oppgaven. Bacheloroppgaven er en analyse av hvor økonomisk lønnsom denne preaksepterte ytelsen er i praksis. For å teste problemstillingen er det prosjektert fem scenarier med ulike tur- og returtemperaturer (80/60, 70/50, 60/40, 50/40, 40/30) i et varmeanlegg. Varmeanleggene er prosjektert i et fiktivt bygg i Revit, der bygget er prosjektert etter minimumskravene i TEK17. Formålet er å lage en oversikt over ulikhetene i anleggene, og forskjellen det utgjør ved livssykluskostnader. For å dimensjonere komponentene i varmeanlegget er varmeeffektbehovet beregnet. Varmeeffektbehovet ved DUT er senere beregnet til 50,4 kW. Etter at anleggene var dimensjonert etter varmeffektbehovet, ble prisene på komponentene funnet. Dette danner grunnlaget til investeringskostnadene for de forskjellige scenarioene. En interessant bemerkning er at temperaturdifferansen mellom tur- og returtemperaturen ser ut til å være en kritisk faktor. Varmeanleggene med lik temperaturdifferanse får identiske dimensjoner på rør-anlegg, ventiler og varmesentral. Dette fører til at det eneste som varierer fra scenario til scenario er radiatorer. Radiatorene for 80/60-anlegget er 29% billigere enn 60/40-anlegget (VTEK), men utgjør bare hhv. 10% og 13% av den totale investeringskostnaden. For å vurdere energiforbruket til de forskjellige anleggene ble det gjort dynamiske energiberegninger i SIMIEN, med inndata fra Revit-modellen. Videre ble timesverdier fra årssimuleringen benyttet i Excel for manuelle energiberegninger. Dette ble gjort for å finne varmepumpens COP ved forskjellige turtemperaturer og andel el-kjel/varmepumpe. Resultatene til de manuelle energiberegningene viser at den leverte energien til varmepumpen reduseres, desto lavere turtemperatur varmeanlegget har. Dette forekommer på bakgrunn av at varmepumpen har bedre COP på lavere turtemperaturer, slik at den krever mindre energi for å levere nødvendig effekt. Andre energibehov i oppgaven var til sirkulasjonspumper, som ble oppgitt av leverandør. Interessante resultater ved energiberegningen viser at 80/60-anlegget har et energiforbruk som er 32% høyere enn 60/40-anlegget. Videre viser resultatene også at 40/30-anlegget har et energiforbruk som er 21% lavere enn 60/40-anlegget. Når alle kostnader til komponenter og strømforbruk var funnet, ble det utført LCC-beregninger for å sammenligne scenarioene. Resultatene viste da at 80/60-anlegget kun er 0,37% billigere enn 60/40-anlegget. Interessant nok var livssykluskostnadene for 70/50-anlegget lavere med 0,71%. Resultatene viser også at det vil medføre drastisk reduksjon i lønnsomhet ved lavere turtemperatur enn 60°C, der hvor 40/30-anlegget er 14,9% dyrere enn 60/40-anlegget. Oppgaven kan til slutt konkluderes med at det ikke er noen bemerkelsesverdige besparelser ved 80/60-anlegget fremfor 60/40. Dette på bakgrunn av minimale forskjeller i LCC og relativt store usikkerheter. Usikre variabler i sensitivitetsanalysen fremhever også denne konklusjonen. Rapporten viser at det ikke er økonomiske fordeler å redusere turtemperaturen til under 60°C, men det er vanskelig å konkludere om dette er pga. redusert turtemperatur eller av redusert temperaturdifferanse mellom tur- og returtemperatur. Av samme årsak kan det derfor heller ikke konkluderes med at det er fordeler ved å øke turtemperaturen til over 60°C.
Supervisor(s): Tor Arvid VIK (OsloMet); Trond Thorgeir HARSEM (OsloMet & Norconsult).

Summary: The project is a study of ventilation as the only heating source for classrooms. The focus is on air volumes and supply air temperatures, as well as ensuring that thermal and atmospheric conditions are satisfactory in accordance with regulations and requirements. Simulations have been carried out in IDA-ICE, as well as physical measurements of one classroom using the solution. An assessment has also been made of whether it is cost-effective to move away from the traditional heating system in favor of only ventilation as heating. The buildings examined in this study are Bjørvika School and Gjennestad Upper Secondary School. At the time of writing, Bjørvika School is being designed by Multiconsult, and will not use the solution in question. Simulations have been carried out here to see how the school would function if the solution were used. The cost assessments have been made based on Bjørvika School, and are mainly based on experience figures from Multiconsult, as well as figures taken from the Norwegian Price Book. At Bjørvika School, it has also been examined whether there is a difference if the air volumes are in accordance with the building regulations (TEK17) or the standard requirement specification for school facilities in the municipality of Oslo (SKOK). Gjennestad Upper Secondary School is built with ventilation as the only heating source, and physical measurements have been carried out, as well as simulations to substantiate the functionality of the solution. The simulations have been carried out under summer and winter conditions, with different supply air temperatures and internal loads. The results from the winter simulations at Bjørvika School showed that supply air temperatures between 20-24°C will satisfy the requirement for operational temperature. The supply air temperature will largely depend on the internal loads. In summer conditions, the results showed that there can be high room temperatures during operation even with a supply air temperature of 16°C, which does not satisfy the requirement for operational temperature, if there are 100% internal loads. The measurements at Gjennestad Upper Secondary School showed consistently satisfactory results according to TEK17. The corresponding simulations under critical winter conditions also satisfied the requirement for operational temperature from TEK17, with supply air temperatures between 21-23°C. Ventilation as the sole heating source provides a satisfactory thermal and atmospheric indoor climate according to both TEK17 and SKOK. The conclusion assumes that the building body is designed in such a way that the building has a low room heating requirement. The choice of control strategy will also be an important factor in covering the heating requirement, as large variations in internal loads will cause a conflict between classrooms connected to the same ventilation unit. In order to cover the variations, it is concluded that zone batteries are a favorable solution to such a problem. Compared to a traditional radiator system, ventilation as the sole heating source is cost-saving. Furthermore, further simulations of the indoor climate should be carried out, as well as measurements over a longer period of time at lower outdoor temperatures.
Norsk sammendrag: Prosjektet er en studie av ventilasjon som eneste oppvarmingskilde for klasserom. Det settes fokus på luftmengder og tilluftstemperaturer, samt at termiske- og atmosfæriske forhold er tilfredsstillende i henhold til forskrifter og krav. Det er gjennomført simuleringer i IDA-ICE, samt fysiske målinger av ett klasserom som benytter løsningen. Det er også gjort en vurdering på om det er kostnadsbesparende å gå vekk fra det tradisjonelle varmeanlegget til fordel for kun ventilasjon som oppvarming. Byggene som er undersøkt i denne studien er Bjørvika skole og Gjennestad videregående skole. I skrivende stund er Bjørvika skole under prosjektering av Multiconsult, og skal ikke benytte omtalt løsning. Her er det gjennomført simuleringer for å se hvordan skolen ville fungert dersom løsningen ble anvendt. Kostnadsvurderingene er gjort med utgangspunkt i Bjørvika skole, og grunnlaget er hovedsakelig erfaringstall fra Multiconsult, samt tall hentet fra Norsk Prisbok. På Bjørvika skole er det i tillegg sett på hvorvidt det er en forskjell dersom luftmengdene er i henhold til byggteknisk forskrift (TEK17) eller standard kravspesifikasjon for skoleanlegg i Oslo kommune (SKOK). Gjennestad videregående skole er bygget med ventilasjon som eneste oppvarmingskilde, og det er utført fysiske målinger, samt simuleringer for å underbygge løsningens funksjonalitet. Simuleringene er gjennomført ved sommer- og vinterforhold, med forskjellige tilluftstemperaturer og internlaster. Resultatene fra vintersimuleringene på Bjørvika skole viste at tilluftstemperaturer mellom 20-24°C vil tilfredsstille kravet til operativ temperatur. Tilluftstemperaturen vil i stor grad avhenge av internlastene. Ved sommerforhold viste resultatene at det kan bli høye romtemperaturer i driftstiden selv med en tilluftstemperatur på 16°C, noe som ikke tilfredsstiller kravet til operativ temperatur, dersom det er 100% internlaster. Målingene på Gjennestad videregående skole viste gjennomgående tilfredsstillende resultater i henhold til TEK 17. De tilsvarende simuleringene ved kritiske vinterforhold tilfredsstilte også kravet om operativ temperatur fra TEK17, med tilluftstemperaturer mellom 21-23°C. Ventilasjon som eneste oppvarmingskilde gir et tilfredsstillende termisk- og atmosfærisk inneklima i henhold til både TEK17 og SKOK. Konklusjonen forutsetter at bygningskroppen er utformet på en slik måte at bygget har et lavt romoppvarmingsbehov. Valg av styringsstrategi vil også være en viktig faktor for å dekke oppvarmingsbehovet, da store variasjoner i internlaster vil forårsake en konflikt mellom klasserom koblet til samme ventilasjonsaggregat. For å dekke variasjonene konkluderes det med at sonebatterier er en gunstig løsning på et slikt problem. Sammenlignet med et tradisjonelt radiatoranlegg er ventilasjon som eneste oppvarmingskilde kostnadsbesparende. Videre bør det gjennomføres ytterligere simuleringer av inneklima, samt målinger over en lenger tidsperiode ved lavere utetemperaturer.
Supervisor(s): Rebecca ALLEN (OsloMet); Ørnulf KRISTIANSEN (Multiconsult).
Acknowledgements: Multiconsult (Ørnulf Kristiansen); Gjennestad VGS.

Summary: The purpose with this report is to implement and look at the effect of building optimization, by coupling and running a simulation with the generic algorithm tool MOBO and IDA ICE. The report charts the ease of use, the results this method provides and whether it is an expedient tool in an industry which is in great demand of energy-efficient buildings. The coupling of IDA ICE and MOBO as a simulation program is not well documented and explored in Norway. This report will therefore work as an instruction on how the programs are coupled together and how to use them. The problem statement, beyond coupling the programs, is to examine if it is appropriate to optimize buildings with regard on the CO₂ footprint which an optimization like this involves. It is known that the energy consumption of a building will decrease when upgrades are done, but how big is the carbon footprint this causes. The report will also examine how long it will possibly take to offset the carbon emissions from the building’s upgrades over an estimated life span of 60 years. In an optimization situation, it is not always realistic to consider the building’s life span for 60 years, therefor an annual analysis has also been performed to see the short-term effect the optimization entails. The report deals with four optimization areas; external wall, roof, window and shading. By implementing x numbers of parameters for the building components, MOBO investigates all combinations to find the best in terms of the CO₂ and energy. The report examines the effect this has in relation to emissions from embodied CO₂ in the building components and the CO₂ emission from current energy consumption. The optimal solution’s energy consumption and CO₂ imprints from the simulations were compared with the reference building. Simulations and calculations indicated a reduced CO₂ emission of approximately 500 tonnes of CO₂ over the building’s estimated life cycle of 60 years. The annual analysis gives slightly different picture where embodied CO₂ from the components of the optimization is only taken into the account of the first year.
Norsk sammendrag: Formålet med denne rapporten er å gjennomføre og se på effekten av bygningsoptimalisering ved å koble sammen og benytte det generiske algoritmeprogrammet MOBO sammen med IDA ICE. Rapporten kartlegger brukervennligheten, resultatene denne metoden gir, og om det er et hensiktsmessig verktøy i en bransje som i stor grad etterspør energieffektive bygg. Å bruke IDA ICE sammen med MOBO som et felles simuleringsprogram er lite dokumentert og utforsket i Norge. Derfor vil deler av rapporten fungere som en instruksjon på hvordan programmene kobles sammen og benyttes. Oppgavens problemstilling, utover å få programmene til å fungere sammen, er å undersøke om det er hensiktsmessig å optimalisere bygninger med tanke på CO₂ avtrykket en slik oppgradering medfører. Det er kjent at byggets energiforbruk reduseres når det foretas oppgraderinger, men spørsmålet er hvor stort CO₂ avtrykk dette medfører. Oppgaven undersøker hvor mange år det vil ta å tjene inn «CO2 investeringene» fra byggets oppgraderinger over et antatt livsspenn på 60 år. I en optimaliseringssituasjon er det ikke alltid realistisk å betrakte byggets gjenværende livsspenn til 60 år, derfor er det også utført en årsanalyse for å se den kortvarige effekten optimaliseringen medfører. Rapporten tar for seg fire optimaliseringsområder på et referansebygg: yttervegg, tak, vindu og solavskjerming. Ved å implementere x antall parametere for bygningskomponentene undersøker MOBO samtlige kombinasjoner for å finne de beste med tanke på CO₂ og energi. Rapporten undersøker effekten dette har i forhold til avtrykket fra embodied CO₂ i bygningskomponentene samt CO₂ emisjoner fra det løpende energiforbruket. Den optimale løsningens energiforbruk og CO₂ avtrykk fra simuleringene ble sammenlignet med referansebygget. Simuleringer og utregninger indikerte et redusert CO₂ utslipp på omlag 500 tonn CO₂ over byggets estimerte livsløp på 60 år. Årsanalysen gir et litt annet bilde hvor embodied CO₂ fra komponentene i optimaliseringen regnes kun inn i det første år.
Supervisor(s): Habtamu B. MADESSA & Mehrdad RABANI (OsloMet).

Summary: Improper calculation of heating and cooling installations is a widespread problem in the construction industry. Oversizing of the heating plant components lead to high investment costs, unnecessary environmental impact through the production of components and poor economic efficiency as a result of energy inefficient operation. Errors in calculation may stem from lacking specifications from the client, attempts to prevent low calculations, lack of necessary time in the design phase and imprecise standard values and calculation methods. This thesis examines how power needs are calculated in the industry, and whether Erichsen and Horgen’s newly developed method is a good answer to the need for a better calculation method in the building industry. An assessment is also made of how the new method is to be applied in practice compared to the usual method with regard to data collection, skill requirements, time use and calculation results. To answer the questions a search was carried out for existing literature, interviews with industry actors in HVAC design and heat/cooling load calculations using both existing and new methods. The interviews show that calculation methodology based on NS 12831-1 is the standard in the industry today. Internal heat gains are rarely taken into account unless specific requirements are made by the client. The calculations performed in this assignment show that taking usage patterns into account, especially the variation of internal heat gains, has a major impact on the design heat load of the building. The Erichsen & Horgen method requires data that can be difficult to predict during the design phase. It is possible to achieve similar calculation results with existing calculation methodology which includes internal heat supplements, but the Erichsen & Horgen method may have the potential to provide accurate calculations for buildings with complex usage patterns and heating installations. To conclude further about the potential for use of the Erichsen & Horgen method, systematic investigations of several building categories and comparisons with values from real buildings must be performed.
Norsk sammendrag: Feildimensjonering av varme- og kjøleinstallasjoner er et utbredt problem i byggenæringen. Overdimensjonerte installasjoner i varmesentralen fører til høye investeringskostnader, unødvendig miljøbelastning ved produksjon av komponenter og dårlig driftsøkonomi som følge av energiineffektiv drift. Feildimensjonering kan skyldes manglende krav fra oppdragsgiver, forsøk på å forhindre underdimensjonering, tidspress i prosjekteringsfase og upresise normverdier og beregningsmetoder. I denne oppgaven undersøkes det hvordan beregning av effektbehov utføres i bransjen, og om Erichsen og Horgens nyutviklede metode er et godt svar på bransjens behov for en bedre beregningsmetode. Det gjøres også en vurdering om hvordan den nye metoden er å anvende i praksis sammenlignet med vanlig metode, med hensyn til innhenting av data, kompetansebehov, tidsbruk og beregningsresultater. For å besvare spørsmålene ble det utført et søk i eksisterende litteratur, intervjuer med aktører innenfor VVS-prosjektering og effektberegninger med både eksisterende og ny metode. Intervjuene viser at beregningsmetodikk basert på NS 12831-1 er normen i bransjen i dag. Interne varmetilskudd tas sjelden hensyn til med mindre det stilles spesifikke krav til dette fra oppdragsgiver. Beregningene som ble utført i denne oppgaven viser at det å ta hensyn til bruksmønster, da spesielt variasjon i interne varmetilskudd, har en stor innvirkning på byggets dimensjonerende varmeeffektbehov. Erichsen & Horgen-metoden krever derimot data som kan være vanskelig å forutsi i prosjekteringsfasen. Det viser seg mulig å oppnå tilsvarende beregningsresultater med eksisterende beregningsmetodikk der man inkluderer interne varmetilskudd, men Erichsen & Horgen-metoden kan ha potensiale til å gi nøyaktige beregninger for bygninger med komplekse bruksmønstre og varmeinstallasjoner. For å konkludere ytterligere rundt metodens brukspotensiale må det utføres systematiske undersøkelser av flere bygningskategorier og sammenligninger med verdier fra reelle bygg.
Supervisor(s): Tor Arvid VIK (OsloMet).
Acknowledgements: Erichsen & Horgen AS.

Summary: What would have happened if all the heat extracted from a heated room by ventilation was sent straight out into the surrounding open air instead of being reused? This is one of several questions this thesis will answer. The purpose of this thesis is to give those who wish an overview of how, why and how well a heat recovery unit in a ventilation system works. There are many ways to calculate the output of a heat recovery unit, and several of these will be introduced to you during the thesis. We have performed calculations and simulations to put numbers on the output of a heat recovery unit, and we have also tried to develop a formula that finds savings time when investing in a ventilation unit with a heat recovery unit. During the thesis, we have used a fictitious zone in a fictitious building to perform calculations and simulations, as Covid-19 led to challenges related to obtaining data. Given given assumptions, we have concluded that it is possible to achieve significant savings. The results of simulation, calculation and self-developed formula, arrived at savings time of investment in the unit of 4.1 years, 3.3 years and 3.2 years respectively. Where the reason for the difference between the number of years, which is approximately 20%, is that the simulation takes into account operation of the unit outside of operating hours, where the ventilation volume is significantly lower, and that the formulas used ignore several variables.
Norsk sammendrag: Hva hadde skjedd om all varmen ventilasjon trekker ut av et oppvarmet rom ble sendt rett ut i friluften rundt i stedet for å bli brukt på nytt? Dette er et av flere spørsmål denne oppgaven vil besvare. Hensikten med denne oppgaven er å gi de som ønsker det en oversikt over hvordan, hvorfor og hvor bra en varmegjenvinner i et ventilasjonssystem fungerer. Det finnes mange måter å beregne utslaget til en varmegjenvinner på, og flere av disse vil du bli introdusert til i løpet av oppgaven. Vi har utført beregninger og simuleringer for å sette tall på utslaget av en varmegjenvinner, og vi har også prøvd å utvikle en formel som finner innsparingstid ved investering i et ventilasjonsaggregat med varmegjenvinner. Under oppgaven har vi benyttet en fiktiv sone i et fiktivt bygg for å utføre beregninger og simuleringer, da Covid-19 førte til utfordringer knyttet til innhenting av data. Ved gitte forutsetninger har vi kommet frem til at det er mulig å oppnå betydelige besparelser. Resultatene av simulering, beregning og egenutviklet formel, kom frem til innsparingstid av investering i aggregat på henholdsvis 4.1 år, 3.3 år og 3.2 år. Hvor grunnen til differansen mellom antall år, som er på omtrent 20%, er at i simuleringen blir det tatt hensyn til drift av aggregat utenom driftstid, hvor ventilasjonsmengden er betydelig lavere, og at formlene som er benyttet ser bort ifra flere variabler.
Supervisor(s): Heidi LIAVÅG (OsloMet).
Acknowledgements: Caverion.

Summary: Indoor climate in indoor football halls is a relatively new concept that will constantly learn new things about and improve all the time. Indoor football halls are practical in that you have summer conditions 365 days a year and that you don’t have to shovel snow. There are not only positive things about this type of hall. In the wake of the case about artificial turf and its role in the environment, questions were also asked about the use of artificial turf indoors in terms of the emissions the granules emit. If there is not enough ventilation, these substances will be absorbed by us humans and this can have a negative effect on our health. There are no requirements for this type of building related to indoor climate, so it will be interesting to carry out measurements and interpret the data we get and come up with different solutions to improve the indoor climate if needed. There will be a case study where we use Vallhall. We had sent out a survey, but we did not receive any responses. The survey is included as an attachment, but we were able to do so much with it since we did not receive any responses. Particulate matter, humidity and CO₂ levels were measured in Vallhall. Measurements were made indoors and outdoors, as well as two measurements on different days. The measurements that are worth noting are the levels of particulate matter and CO₂ levels. The particulate matter is far above the recommended values ​​in terms of indoor climate in general, and almost the same can be said about the CO₂ level. The CO₂ level depends on how many people are inside the hall and how many of them are active. The first day we measured, there was a soccer school with lots of children. We started the measurements at the start of the day and then the values ​​were a little above what is recommended. At the end of the day, we decided to measure again since we noticed that the temperature had become higher and that the air had become heavier. This matched what we felt and the CO₂ values ​​had become far more than what we measured at the start of the day. We can conclude that a new system is needed where there is much more frequent air exchange. The ventilation system that is best suited in Vallhall is reverse displacement ventilation. The bacteria and fungi that were found can be removed with the help of a better ventilation system. Continuous supply of fresh air means that the conditions for bacteria and fungi to thrive are neglected. There is limited information related to indoor halls with artificial turf, but we found a study where they concluded that halls with SBR (the oldest type of artificial turf) need a ventilation system that exchanges air regularly. Natural supply air is not sufficient. When it comes to the uneven lighting, it is suggested to tint the glass so that there is less light transmission and instead go for only artificial lighting. Lillestrøm hall is a good example of this measure being good. The hall is not exposed to any natural lighting. The floodlights that are installed there are sufficient enough and evenly distributed over the entire field. Vallhall has such lighting so one can imagine that it will work at Vallhall too.
Norsk sammendrag: Inneklima i innendørs fotballhaller er et relativt nytt konsept som vil lærer stadig nye ting om og forbedrer hele tiden. Innendørshall fotballhaller er praktiske med tanke på at man har sommerforhold 365 dager i året og at man slipper å måke snø. Det er ikke bare positive ting med denne typer haller. I kjølvannet av saken om kunstgress og dens rolle i miljøet så ble det også stilt spørsmål om bruken av kunstgress inne med tanke på emisjonen granulatet avgir. Om det ikke er tilstrekkelig med ventilasjon så vil disse stoffene bli tatt opp av oss mennesker og det kan ha en negativ effekt på vår helse. Det er ingen krav til denne typen bygninger knyttet til inneklima så det vil være interessant å utføre målinger og tolke dataene vi får og komme med ulike løsninger til bedre inneklimaet om det trengs. Det blir en case studie hvor vi bruker Vallhall. Vi hadde sendt ut en spørreundersøkelse, men vi fikk ingen svar. Undersøkelse er med som vedlegg men vi fikk gjort så mye med den siden vi ikke fikk in noen svar. Det ble målt svevestøv, luftfuktighet og CO₂ nivå i Vallhall. Det ble gjort inne og ute målinger samt to målinger på forskjellige dager. De målingene som er verdt å merke seg er nivået på svevestøvet og CO₂ nivået. Svevestøvet er langt over de anbefalte verdiene med tanke på inneklima generelt og nesten det samme kan sies om CO₂ nivået. CO₂ nivået avhenger av hvor mange mennesker det er inne i hallen og hvor mange av dem som er aktive. Den første dagen vi målte så var det en fotballskole med masse barn. Vi startet målingene på starten av dagen og da var verdiene litt over det som anbefales. På slutten av dagen bestemte vi oss for å måle en gang siden vi merket at temperaturen hadde blitt høyere og at luften hadde blitt tyngre. Dette stemte med det vi følte og verdiene på CO₂ hadde blitt langt mer enn det vi målte på starten av dagen. Vi kan konkludere med at det trengs et nytt system hvor det er mye mer hyppigere luftskifte. Ventilasjonssystemet som passer best i Vallhall er omvendt fortrengningsventilasjon. Bakteriene og soppene som ble funnet, kan bli fjernet ved hjelp av et bedre ventilasjonssystem. Kontinuerlig tilføring av frisk luft gjør at forholdene for at bakterier og sopp trives i blir neglisjert. Det er begrenset med informasjon knyttet til innehaller med kunstgress, men vi fant en studie hvor de konkluderte med at haller med SBR (eldste typen kunstgress) trenger et ventilasjonssystem som skifter ut luft regelmessig. Naturlig tilluft er ikke tilstrekkelig. Når det kommer til den ujevne belysningen så foreslås det at sote glasset slik at det blir mindre lysgjennomgang og heller gå for bare kunstig belysning. Lillestrøm hallen er et godt eksempel på at dette tiltaket er godt. Hallen blir ikke eksponert for noe naturlig belysning. Flomlysene som er installert der er tilstrekkelig nok og det jevnt fordelt over hele banen. Vallhall har slik belysning så man kan forestiller seg at det vil fungere på Vallhall også.
Supervisor(s): Arnab CHAUDHURI & Heidi LIAVÅG (OsloMet).
Acknowledgements: NTNU SIAT – Senter for idrettsanlegg og teknologi (Snorre Nordbo Olsen).

Summary: The purpose of this thesis has been to investigate whether the alleged cost effect associated with the heating system solution at Dronninglunden is real, and what implications there will be for the end user. There is a desire to find out what lessons the industry can learn from AF Gruppen’s implementation of the system. The heating system has been developed to challenge direct electric heating as a heat source, and to make it more attractive to choose energy-flexible solutions in the future. Water-based heating in buildings frees up the power requirement in the power grid, which is desirable as Norway’s transport and industry are gradually electrified. AF Gruppen’s solution is water-based heating in the form of a direct three-pipe system connected to a fan coil and underfloor heating in bathrooms. Simplified cost assessments have been made to map out whether the savings provide cost-effectiveness for the developer and end user. The project group has carried out measurements and simulations of selected residential units in the designed building to investigate whether the fan coil provides a good indoor climate for the residents. It has been investigated whether the energy needs and consumption correspond to the dimensions of the heating system, and what degree of energy flexibility has been achieved. Finally, it has been investigated whether the heating system gives an increased risk of legionella growth. It appears that a cost of 67,- per m² is incurred when using AF Gruppen’s combined solution, compared to electric heating. The end user has a surplus of 2,107,- annually. The fan coil operates as expected and only creates uncomfortable air speeds where the building construction sabotages the air flow. The simulations also build up the measurements. Both residential units investigated in Dronninglunden have an energy flexibility of over 90 percent. The group has been in contact with four leading experts in water-based heating and water treatment in connection with the issue of the legionella problem in Dronninglunden. Dronninglunden does not violate the recommendations, but two changes are proposed in the heating center. The proposals involve installing a delay heater and removing or closing the mixing valve. It concludes that AF Gruppen’s combined heating solution in Dronninglunden works as intended and that the solution is a good candidate to challenge common solutions in new buildings.
Norsk sammendrag: Denne oppgavens hensikt har vært å undersøke hvorvidt den angivelige kostnadseffekten knyttet til varmesystemløsningen ved Dronninglunden, og hvilke implikasjoner der vil være for sluttbrukeren. Det er et ønske om å finne ut hvilke erfaringer bransjen kan gjøre ut ifra AF Gruppens utførelse av systemet. Varmesystemet er utviklet for å utfordre direkte elektrisk oppvarming som varmekilde, og gjøre det mer attraktivt å velge energifleksible løsninger i fremtiden. Vannbåren varme i bygg frigjør effektbehovet i strømnettet, som er ønskelig ettersom Norges transport og industri gradvis elektrifiseres. AF Gruppens løsning er vannbåren varme i form av et direkte tre-rørssystem tilkoblet viftekonvektor og gulvvarme på baderom. Det er foretatt forenklede kostnadsvurderinger for å kartlegge om besparelsene gir kostnadseffektivitet for utbygger og sluttbruker. Prosjektgruppen har foretatt målinger og simuleringer av utvalgte boenheter i det prosjekterte bygget for å undersøke om viftekonvektoren gir godt inneklima til beboerne. Det har blitt undersøkt om energibehov og -forbruk samsvarer med varmesystemets dimensjoner, og hvilken grad av energifleksibilitet som er oppnådd. Avslutningsvis er det undersøkt om varmesystemet gir økt risiko for vekst av legionella. Det kommer frem at det påløper en kostnad på 67,- per m² ved bruk av AF Gruppens kombinerte løsning, i forhold til elektrisk oppvarming. Sluttbruker sitter med et overskudd på 2 107,- årlig. Viftekonvektoren drifter som forutsatt og skaper kun ubehagelige lufthastigheter hvor den byggtekniske konstruksjonen saboterer luftstrømningen. Simuleringene bygger også opp målingene. Begge boenhetene undersøkt i Dronninglunden har en energifleksibilitet på over 90 prosent. Gruppen har vært i kontakt med fire ledende eksperter innen vannbåren varme og vannbehandling i forbindelse med spørsmålet om legionella-problematikken i Dronninglunden. Dronninglunden bryter ikke med anbefalinger, men det foreslås to endringer i varmesentralen. Forslagene innebærer å installere en fordrøyningsbereder og at blandeventilen fjernes eller stenges. Den konkluderes med at AF Gruppens kombinerte varmeløsning i Dronninglunden fungerer som forutsatt og at løsningen er en god kandidat til å utfordre vanlige løsninger i nybygg.
Supervisor(s): Arnab CHAUDHURI & Heidi LIAVÅG (OsloMet).
Acknowledgements: AF gruppen (Tor Olsen); OsloS Utvikling.

Summary: This thesis deals with photovoltaic systems, discussing their physics, the most used technologies and how to maximize their energy outputs. After a general overview, we focus on the analysis, through mathematical modeling, of the optimum tilt angle for solar panels. This is based on the isotropic model of solar radiation, both in its simplified and full form, which is applied to the study of some specific locations with different latitudes. Comparisons are made with the previous research work appearing in the literature. The calculations are carried out using measurements provided by NOAA, PVGIS and Solcast. Other values are computed or estimated accordingly.
Norsk sammendrag: Denne oppgaven omhandler solcelleanlegg, og diskuterer deres fysikk, de mest brukte teknologiene og hvordan man maksimerer energiproduksjonen. Etter en generell oversikt fokuserer vi på analyse, gjennom matematisk modellering, av den optimale helningsvinkelen for solcellepaneler. Dette er basert på den isotropiske modellen for solstråling, både i sin forenklede og fullstendige form, som brukes til å studere noen spesifikke steder med forskjellige breddegrader. Sammenligninger gjøres med tidligere forskningsarbeid som har blitt publisert i litteraturen. Beregningene utføres ved hjelp av målinger levert av NOAA, PVGIS og Solcast. Andre verdier beregnes eller estimeres deretter.
Supervisor(s): Marco MATASSA & Arnab CHAUDHURI (OsloMet).

Summary: This study deals with risk and vulnerability of cultural heritage due to climatic factors. First the theoretical background of the study is presented. Specifically, a description of materials typically found in cultural heritage sites and the mechanisms of their deterioration are presented. Then, some indices are introduced that can be used in order to quantify the decay risk of the building materials. The research is focused on a specific site, namely the Slottsfjellet museum located in Tønsberg, Norway. Climate data for the period 1960­‐2019 have been collected from two weather stations near to the pilot area. The climate data have been then used in calculations of the Sheffer index, freeze­‐thaw cycles, insect risk, heavy precipitation events, frost days, wet days and dry days. Results revealed a significant increase in the biodeterioration risk for the years 2010 and on. A slight decrease of the frost damage and freeze­‐thaw was also observed.
Norsk sammendrag: Denne studien omhandler risiko og sårbarhet for kulturarv på grunn av klimatiske faktorer. Først presenteres den teoretiske bakgrunnen for studien. Mer spesifikt presenteres en beskrivelse av materialer som vanligvis finnes på kulturarvsteder og mekanismene for deres forringelse. Deretter introduseres noen indekser som kan brukes til å kvantifisere risikoen for forråtnelse av byggematerialene. Forskningen er fokusert på et spesifikt sted, nemlig Slottsfjellet museum i Tønsberg, Norge. Klimadata for perioden 1960–2019 er samlet inn fra to værstasjoner i nærheten av pilotområdet. Klimadataene har deretter blitt brukt i beregninger av Sheffer-indeksen, fryse-tine-sykluser, insektrisiko, kraftig nedbør, frostdager, våte dager og tørre dager. Resultatene viste en betydelig økning i risikoen for biologisk forringelse for årene 2010 og utover. En liten nedgang i frostskader og fryse-tine ble også observert.
Research project: : EU-Horizon project Hyperion.
Supervisor(s): Petros CHOIDIS & Arnab CHAUDHURI (OsloMet).