Den årlige politiske festivalen Arendalsuka arrangeres 11.–15. august og samler politikere, fagpersoner, organisasjoner og offentlige aktører til stands, seminarer og debatter. By- og regionforskningsinstituttet NIBR deltar både med egne arrangementer og som bidragsyter i andres, med særlig fokus på temaer knyttet til ukrainske flyktninger i Norge.
Arendalsuka 2025 byr på flere arrangementer med relevans for forskere som jobber med Ukraina. Det settes søkelys på temaer som demokrati, sivilsamfunn og internasjonal bistand – med bidrag fra norske og internasjonale eksperter og organisasjoner. Sjekk hele programmet for flere Ukraina-relaterte arrangementer under Arendalsuka.
Hva må til for å inkludere innvandrere bedre i arbeidsmarkedet?
Sted: Studio Spornes Tyholmen
Tid: Mandag 11. august 2025, kl. 16:00–16:45
Tema: Arbeidsliv og by- og stedsutvikling
Arrangør: By- og regionforskningsinstituttet NIBR
De siste årene har innvandringen til Norge vært rekordhøy. Utviklingen både bekymrer og begeistrer. Begeistrer fordi det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. Vi trenger folk i arbeidsdyktig alder som kan avhjelpe eldrebølgen. Bekymrer fordi mange flyktninger og innvandrere allikevel står utenfor arbeidslivet.
Ifølge SSB hadde 1 av 3 ukrainske flyktninger mellom 20 – 66 år jobb i februar i år. 2 av 3 hadde det ikke. Til tross for at introduksjonsprogrammet de må igjennom er mer arbeidsrettet enn noen gang tidligere. Flyktninger står overfor flere utfordringer når de skal ut i jobb etter endt introduksjonsprogram:
- De har fortsatt begrensede norskkunnskaper
- Arbeidsgivere er skeptiske til å ansette personer med en midlertidig oppholdstillatelse
- Kompetanse som ikke er tilpasset det norske arbeidsmarkedet
- Manglende nettverk
- Kjennetegn ved det kommunale arbeidsmarkedet
- Manglende fleksibilitet i det kommunale arbeidsmarkedet
Men det gjelder ikke bare flyktninger. Også andre innvandrere, og til og med etterkommere av innvandrere, opplever utfordringer i møte med arbeidsmarkedet – til tross for at de har gode norskkunnskaper og høyere utdanning. Mange opplever at de blir diskriminert på grunn av innvandrerbakgrunnen. Så, hvis ikke norskferdigheter og en tilpasset utdanning er nok for å få folk i jobb: Hva må til? Hvordan kan vi lykkes bedre med å få flere innvandrere og flyktninger i jobb? By- og regionforskningsinstituttet NIBR inviterer til faglig oppspill med fersk forskning og debatt under Arendalsuka.
Medvirkende
- Trine Myrvold – forsker, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
- Åsne Ø. Danielsen – forsker, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
- Kristian R. Tronstad – forskningssjef, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
Er det staten, kommunene eller flyktningene selv som bør bestemme hvor flyktninger får bo?
Sted: Studio Spornes Tyholmen
Tid: Mandag 11. august 2025, kl. 17:00 – 17:45
Tema: By- og stedsutvikling, Inkludering
Arrangør: By- og regionforskningsinstituttet NIBR
Norge, Sverige og Danmark har tre helt forskjellige måter å bosette flyktninger på. Mens staten i Danmark bestemmer hvor den enkelte flyktning skal bo, har flyktningene i Sverige i større grad fått bestemme selv. I Norge skjer bosettingen tradisjonelt som et samarbeid mellom staten og kommunene.
Staten ber kommunene bosette et gitt antall, men kommunene avgjør selv hvor mange de kan ta imot. Samtidig har flyktningene selv lite herredømme over hvor i landet de får bo, med mindre de kan forsørge seg selv. Norge har de siste årene hatt rekordhøy innvandring, primært på grunn av ukrainske flyktninger, med over 80.000 bosatt fra mars 2022. Det har skapt et betydelig press på norske kommuner.
Utfordringene er store når det gjelder å finne bolig til flyktningene og sikre tilgang til kommunale tjenester som skole, barnehage, helse og omsorg – både for flyktningene og den øvrige befolkningen. Kapasiteten i kommunene oppleves som sprengt. Den store tilstrømningen har imidlertid også avdekket noen dilemmaer og erfaringer ved den norske bosettingsmodellen:
- Styring vs. valgfrihet: Bosettingsmodellen under normale tider, med lave og moderate ankomster, gir flyktningen liten innflytelse over bosettingssted. Men i 2022 og 2023, da det kom mange fordrevne fra Ukraina, bodde mer enn en tredjedel privat. De ble ofte bosatt i den kommunen de kom til på eget initiativ. Dette reiser spørsmålet om det kan være lurt at flyktningene i større grad får påvirke bosettingssted?
- Press på kommunene og mulige gevinster ved flyktningens valg: Det er et reelt press på kommunenes kapasitet. Kan dette systemet, som oppstod delvis spontant under krisen, være mer effektivt eller integrerende på sikt? Eller vil kommunene miste mulighet til å planlegge og dimensjonere offentlige tjenester?
- Dilemmaet om systemets robusthet: Erfaringene fra en pågående flyktningekrise – både presset på kommunene og den praktiske håndteringen med privat innkvartering og lokal bosetting – gir grunnlag for å vurdere hva som må til for å få et mer robust system.
Hva må til for å få et system for bosetting av flyktninger som fungerer optimalt i en normalsituasjon– og ikke minst ved neste store og uforutsette flyktningebølge?
Medvirkende
- Marthe Handå Myhre – forsker, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
- Oleksandra Deineko – forsker, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
- Kristian R. Tronstad – forskningssjef, By- og regionforskningsinstituttet NIBR Ordstyrer
- Halwan Ibrahim – assisterende direktør, IMDI
- Frode Forfang – bokaktuell, tidligere direktør, UDI
- Mari Trommald – avdelingsdirektør for helse og velferd, KS
Vil Norden tvangsreturnere ukrainske flyktninger?
Sted: Nordens Telt
Tid: Tirsdag 12. august 2025, 14:00 – 14:45
Tema: Inkludering, Internasjonalt
Arrangør: NordForsk, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
Siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har tusenvis av ukrainske flyktninger fått midlertidig opphold i de nordiske landene. Mange har blitt godt integrert i arbeidsmarkedet, barna har begynt på skolen, og de har bygget seg opp et helt nytt liv.
Ukrania vil gjerne at flyktningene vender hjem. Men ny forskning viser at bare 10 prosent av de ukrainske flyktningene ønsker å vende tilbake til hjemlandet hvis det blir fred. 50 prosent ønsker å bli i Norden, mens 40 prosent er i tvil.
Forskere Vilde Hernes og Jørn Holm-Hansen fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR presenterer rykende ferske analyser av likheter og ulikheter i de nordiske landenes politikk for ukrainske flyktninger, ukrainernes egne tanker om retur, og Ukrainas tiltak for å få sine borgere hjem.
På dette arrangementet vil vi stille spørsmål om hva som skal skje med de ukrainske flyktningene som har fått opphold i Norden.
Vi kommer blant annet til å diskutere:
- Hvorfor vil så få ukrainere returnere til Ukraina?
- Hva skal de nordiske landene gjøre hvis ukrainske flyktninger ikke ønsker å reise hjem?
- Bør de nordiske landene la visse grupper, for eksempel de som er fra okkuperte områder eller har fått arbeid, få bli?
- Hvordan går det med de som faktisk har returnert og hvilke utfordringer møter de?
- Hva er den ukrainske regjeringens politikk for retur av flyktninger?
Liste over deltakere oppdateres.
Medvirkende
- Vilde Hernes – forsker, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
- Jørn Holm-Hansen – forsker, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
- Tetiana Yemelianova – ukrainsk flyktning, ansatt i integreringsprogrammet ved Flyktningtjenesten i Nordre Follo kommune
- Simon Jernroth, NordForsk (Ordstyrer)