Krisesentertilbudet har blitt bedre

Illustrasjonsfoto. Mor kler på gutt. colourbox

Krisesentertilbudene i kommunene har blitt bedre etter at krisesenterloven ble innført i 2010, men tilbudet til menn, funksjonshemmede og voldsutsatte med rus- og/eller psykiske problemer er ikke godt nok.

I 2010 ble krisesenterloven innført i Norge, og krisesentertilbudet ble et ansvar for den enkelte kommune. NOVA har evaluert hvor langt kommunene har kommet i å oppfylle loven. Studien er gjennomført av et team av NOVA-forskere med Elisiv Bakketeig som prosjektleder.

– Vi finner at kommunene er godt i gang med implementeringen av loven, forteller Bakketeig, men vi ser at arbeidet fremdeles er i en tidlig fase, og enkan ikke forvente at alt er på plass. Dette er en prosess som tar tid og der tilbudet må utvikles videre i samarbeid med krisesentrene.

Tilbudet til barn er styrket, brukerne er godt fornøyd med tilbudet de mottar, og sentrene har fått økt kompetanse. Samtidig er det noen områder der kommunene ikke oppfyller loven.

– Tilbudet til menn er ikke optimalt, og gruppen av brukere med tilleggsproblemer som funksjonshemming og rus er ikke godt nok ivaretatt, framhever Bakketeig.

– Vi finner også mangler når det gjelder ansvaret for et helhetlig kommunalt tilbud for voldsutsatte. Kommunene har fremdeles en lang vei å gå når det gjelder å utarbeide handlingsplaner for arbeid mot vold i nære relasjoner, og å informere befolkningen om krisesentertilbudene.

Voldsutsatte med særlige behov mangler et godt tilbud

– Lovens krav blir ikke oppfylt bare ved å finansiere et eksisterende krisesenter, understreker Bakketeig. -Kommunene må ta et helhetlig ansvar, og de må sørge for at det gis tilbud til voldsutsatte som krisesentrene ikke har mulighet til å ivareta, for eksempel personer med rusproblemer.

Forsker Elisiv Bakketeig. Foto: StudioVest/NOVA
Elisiv Bakketeig Foto: StudioVest/NOVA

Personer med tilleggsbelastninger som rus, funksjonshemming og psykiske lidelser har en forhøyet risiko for å oppleve vold i nære relasjoner. Disse gruppene får i liten grad et tilbud ved krisesentrene, og undersøkelsen viser at kommunene i liten grad har oversikt over eller har utviklet tilbud for disse gruppene.

En rapport fra NOVA forfattet av Tonje Gundersen i 2014 har dokumentert at det er store mangler i kommunenes tilbud til funksjonshemmede som er utsatt for vold i nære relasjoner.

– Hvis du ikke kan få med deg informasjonen på krisesenterets nettside fordi den ikke er tilrettelagt for blinde, eller hvis du ikke kan bruke rullestolen din inne på krisesenteret på grunn av huset ikke er tilrettelagt, får du ikke et godt nok tilbud, og i verste fall kan dette hindre personer i å ta kontakt når de trenger hjelp, understreket Gundersen da rapporten ble overlevert.

– Dette viser hvor viktig det er at krisesentrene får ressurser til og pålegg om å tilrettelegge bedre, mener Bakketeig. – Byggene må legges til rette for rullestolbrukere der dette mangler, det må gis tilgang til døvetolk, og de som trenger det, må få benytte seg av assistenter.

For mer informasjon kontakt Elisiv Bakketeig (oslomet.no), e-post: elisiv.bakketeig@oslomet.no

Les mer, last ned gratis eller bestill rapporten (fagarkivet.oslomet.no)  

Krisesentertilbudet i kommunene
Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven
Elisiv Bakketeig, Elisabeth Gording Stang, Christian Madsen, Ingrid Smette, Kari Stefansen