Kari Stefansen og Elisiv Bakketeig i NOVAs Voldsforskningsprogram er redaktører for en ny bok om den nordiske barnehusmodellen.
De to andre redaktørene er Susanna Johansson fra Lunds Universitet og Anna Kaldal fra Stockholms Universitet. Boka er gitt ut som open access på forlaget Palgrave MacMillan.
Boken er den første samlede engelskspråklige fremstillingen av nordisk barnehusforskning.
Innføringen av barnehus er blitt omtalt som en av de viktigste reformene i senere år for barn som er utsatt for vold og overgrep og skjedde som et resultat av en omfattende bekymring for hvordan slike saker ble håndtert i rettsapparatet.
– Boken vår samler forskning fra alle de nordiske landene om barnehusmodellen, og illustrerer hvordan den bidrar til at barn blir møtt på en bedre måte når de har vært utsatt for vold og overgrep. Samtidig drøfter den også spørsmål rundt modellens potensielt problematiske sider, forteller Stefansen.
– Dette har vært et viktig prosjekt. Mye av forskningen om barnehus er skrevet på nasjonale språk og for myndighetenes arbeid med modellen, legger Bakketeig til.
I boken er forskningen presentert på engelsk og for et internasjonalt publikum. Sentrale målgrupper er myndigheter og interessegrupper i land utenfor Norden som tenker å innføre barnehusmodellen eller lignende modeller.
– Dette er viktig, da modellen er i ferd med å spre seg til stadig flere land i og utenfor Europa, forklarer Stefansen.
Kunnskap om både tenkningen bak modellen, hvordan den er blitt formet av de lokale kontekstene, og hvilke effekter modellen har, er av stor betydning.
Det siste omfatter også uintenderte effekter. Et spørsmål som belyses i boka er om modellen har en slagside mot det strafferettslige sporet, og om dette kan gå ut over hjelpen til barnet og familien.
Hva skjer videre med barnehusene?
Redaktørene forteller at de kommer til å følge utviklingen av den norske barnehusmodellen videre. Lotte Cathrin Andersen som er stipendiat i Voldsprogrammet, har nylig startet på et prosjekt om hvordan barnehusene følger opp barn og familier under og etter avhøret.
De har også midler gjennom Nordisk samarbeidsråd for kriminologi for å diskutere muligheter for komparative forskningsprosjekter med forskere fra de andre nordiske landene.
– Vi har også merket oss at Barnevoldsutvalget foreslår at den norske barnehusmodellen bør evalueres. Det tenker vi er viktig, framhever Bakketeig.
– Da vi gjorde den første evalueringen publisert i 2012, var modellen helt ny. Mye har også skjedd med saksomfanget siden den tid og virksomheten til barnehusene er regulert på en annen måte enn den var da.
Johansson, S., Stefansen, K., Bakketeig, E. & Kaldal, A. (Eds.) (2017). Collaborating Against Child Abuse. Exploring the Nordic Barnahus Model (link.springer.com). Palgrave MacMillan
For mer informasjon kontakt Kari Stefansen (oslomet.no) eller Elisiv Bakketeig (oslomet.no).
Fakta om boken
Boken har 15 kapitler og er inndelt i fire hoveddeler. Den første delen handler om hvordan barnevennlighet kan forstås innenfor rammen av barnehusmodellen og belyser også en behandlingsmetode som retter seg mot både barn og foreldre i voldssaker. Den andre delen handler om avhør av barn. Kapitlene diskuterer opplæringen av politiet og ulike avhørsmodeller i lys av internasjonal forskning.
Den tredje delen handler om rettslige rammer for barnehusene, inkludert hvordan barnehusene ivaretar statenes forpliktelser gjennom internasjonale konvensjoner. Den fjerde delen belyser det tverrfaglige samarbeidet, og retter særlig fokus mot møtet mellom den strafferettslige logikken som politiets arbeid er en del av, og behandlingslogikken som de barnehusansatte utgår fra. Redaktørene har skrevet et innledningskapittel og et avslutningskapittel.
Fakta om barnehusmodellen
Barnehusmodellen ble innført på Island i 1998 og har siden spredt seg i resten av Norden. I Norge kom det første barnehuset i 2007. I 2017 finnes det 11 barnehus rundt om i landet. Barnehusene er beskrevet som en tverrfaglig modell basert på prinsippet om én dør inn i saker om vold og overgrep mot barn som er meldt til politiet. Fra 2015 ble bruk av barnehus i slike saker gjort til en hovedregel for politiet. Barnet kommer til barnehuset og møter alle relevante profesjoner der.
Oppgavene til barnehusene er å koordinere arbeidet til de instansene som skal være involvert. Arbeidet skal skje i en barnevennlig ramme. Kjerneaktiviteten på barnehuset er politiets avhør av barn. I tillegg gjennomføres rettsmedisinsk/medisinsk undersøkelse og barnet og familien kan få oppfølging, herunder korttidsbehandling eller hjelp til kontakt med det lokale hjelpeapparatet. I 2016 ble det gjennomført 5 867 førstegangs avhør i de norske barnehusene. Antallet avhør i barnehusene har økt hvert år siden de ble innført.