To av masterstudentene som i vår ble tildelt stipend fra Voldsprogrammet ved NOVA har nå levert og forsvart oppgavene sine.
De to er jurist Kristin Kvam, som har skrevet oppgaven «Påtalemyndighetenes straffeforfølgingsplikter i familievoldssaker – med særlig fokus på positive plikter etter Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis» og kriminolog Maria Hansen, som har skrevet oppgaven » Vilje og motvilje: Fortellinger bak ikke-anmeldte voldtekter».
Under finner du korte sammendrag av oppgavene, samt lenke til de fullstendige oppgavene på nett.
Påtalemyndighetenes straffeforfølgingsplikter i familievoldssaker – med særlig fokus på positive plikter etter Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis (bora.uib.no)
Kristin Kvam, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, 2018
Oppgaven søker å gi en redegjørelse for påtalemyndighetens forpliktelser under etterforskning av familievoldssaker. Straffeprosessloven, som regulerer påtalemyndighetens forpliktelser under etterforskning, er preget av skjønnsmessige vurderinger og konstaterer derfor få konkrete plikter.
Som en konsekvens av den norske straffeprosesslovens utforming følger de fleste faktiske forpliktelsene av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og interne retningslinjer og rundskriv fra Riksadvokaten.
Oppgavens fokus har vært å statuere hvilke forpliktelser som faktisk foreligger under etterforskning av familievoldssaker, og så langt det går undersøke om norsk praksis er i samsvar med de rettslige regler og interne retningslinjer som foreligger.
Vilje og motvilje: Fortellinger bak ikke-anmeldte voldtekter (duo.uio.no)
Maria Hansen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2018
Denne oppgaven er en narrativ analyse av fortellingene til elleve kvinner som har blitt voldtatt, men som ikke har anmeldt voldtekten.
Voldtekt kan forstås som en handling der offerets vilje overvinnes på en særlig seksuell måte. Hun frarøves muligheten til å handle, og nektes å være aktiv og anerkjent som en fullverdig deltaker i den seksuelle interaksjonen. Hun har ingen kontroll og hun har ingen reelle valg.
Selv om kvinnene, mer eller mindre, begrepsfester sine erfaringer som voldtekt, anmeldte de aldri denne. En måte å forstå dette valget på er at ved å ikke anmelde, eller fortelle om, voldtekten kunne kvinnene gjenskape en følelse av å ha kontroll etter å ha vært i en situasjon der denne følelsen har vært nektet dem.
Å ikke anmelde voldtekt har ofte blitt fremstilt og forstått som et uttrykk for undertrykkelse, analysene i denne oppgaven viser at å ikke anmelde kan forstås som en form for motmakt.